GSI'09. Grunnskole (Gr) veiledning. bokmål



Like dokumenter
GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI 2008 Veiledning Datert Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) skjema. bokmål

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

GSI 2008 Skjema Datert Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

GSI'09. Grunnskole (Gr) rettleiing. nynorsk

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) skjema. nynorsk

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. nynorsk

Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Opplæring i samisk og finsk

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16

Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale

20. mai 2015 Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN

Rundskriv Udir Dato: Udir Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

GSI , endelige tall

Foreløpige GSI-tall 2009

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Grunnskolen. Skjema og veiledning. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra

Felles nasjonalt tilsyn Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Skjemaer og veiledning

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Antall skoler i Nordland

Kommunale vedtekter. Skolefritidsordning i Vennesla

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: /2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Rundskriv. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole. Dato: 16. april 2010 Saksnr.: Saksbehandler:

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

Søknad om: Ny grunnskole etter privatskoleloven

Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole.

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

Veiledning: Føring av fravær i itslearning

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Minfagplan.no. Brukermanual. Veiledning for lærere. Dokumentnummer: BV-001. Revision 1.4. August 25 th

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune Barnehage- og utdanningsavdelingen

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger

Den flerkulturelle skolen

Godkjent av: Kommunalsjef

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Veiledning til utfylling av registrering til flerspråklig assistent for barn i førskolealder

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Særavtalar undervisningspersonale. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2016

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Tilstandsrapport for grunnskolen

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud

SFS 2213: Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Sentral avtale

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

Arbeidsplaner. Døme på informasjonsopplegg frå Utdanningsforbundet v/asbjørn Karlsen

VISMA OPPVEKST SKOLE KOBLING MED VISMA ENTERPRISE HRM (UNIQUE ANSATT)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/220-1 Dato:

FYLKESMANNEN I HEDMARK. GSI-samling 18/9-2014

Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Innhold i IST Skole versjon 1.10

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune

Til elever og foresatte: Praktisk informasjon om tilrettelagt skoleskyss for grunnskole og videregående skole i Troms fylke

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

KSYS brukermanual for skole

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

«Alt er mulig!» Stillingsinstrukser & Tariff. Bjørn Berg-Olstad, Miljøterapeut Grunnskolen Rygge kommune

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Rapport fra tilskuddskontroll. Larvik kommune

Høringsuttalelse - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov - Leksehjelp, skyss og politiattest

GSI'09. Kulturskole (Ku) veiledning. bokmål

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

SFS Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Retningslinjer for gjennomføring

Transkript:

GSI'09 Grunnskole (Gr) veiledning bokmål Datert 01.10.2009

Side 1 av 26 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Grunnskoleskjema Generelt Det er tilstanden ved den enkelte skole eller institusjon per 1. oktober 2009 som skal danne grunnlaget for utfyllingen. Dersom en skole har fått tildelt ressurser fra skoleeieren for skoleåret 2009-10 og skolen har valgt å disponere dem på en annen måte enn forutsatt, er det skolens disponering som skal registreres, ikke tildelingen. Dette gjelder også elever som hører hjemme i en annen kommune enn den skolen de går på: Skolen skal fylle ut data for alle elever som er registrert ved skolen og ressursene som går til dem - ikke bare elever og ressurser knyttet til elever bosatt i egen kommune. Dette innebærer også at det kan forekomme skoler som har ressurser uten elever. Antall elever fra (og i) andre kommuner kommer fram i ramme A "Elever og timer". Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (www.wis.no/nsr) vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB om dette. Det gjør du ved å klikke knappen "Melde endring" i toppen av skjemaet. Da vil det komme opp et skjema der en skriver på endringene og klikker Send. Dermed vil de som er ansvarlig for bedriftsregisteret hos SSB legge inn endringen i enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI. Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted Epost Det er skolens e-post som skal føres opp, og ikke direkte adresse til f.eks. rektor. Det forutsettes at alle skolene kan nås på e-post. Hjemmeside Telefon Telefaks

Side 2 av 26 Leders navn Skoler skal oppgi rektors navn. Kommunen skal oppgi rådmannens navn, mens i skjema for kommunens sentrale ressurser skal navn på skoleansvarlig i kommunen oppgis. Org.nummer GSI-Id Dette er et internt identifikasjonsnummer for hver enhet i GSI. Kommune Fylke Institusjonstype Dette feltet angir hvilken type institusjon dette er, og kan ikke endres. Driftsansvar Målform Målform som er vedtatt for skolen (skolens hovedmålform). Skoler som har en annen undervisningsform enn bokmål, nynorsk og samisk skal her velge "Annet". Hva er normalt laveste årstrinn ved skolen? Laveste og høyeste årstrinn som skolen har, eller normalt har. Dette er uavhengig av om skolen dette året har elever på alle trinn. Hva er normalt høyeste årstrinn ved skolen? Laveste og høyeste årstrinn som skolen har, eller normalt har. Dette er uavhengig av om skolen dette året har elever på alle trinn. SFO Det skal stå Ja i dette både for skoler med SFO og for frittstående SFO. Ansvarlig for utfylling Her skal det føres navn, direkte telefon og direkte e-post til den personen som fyller ut skjemaet. Navn Telefon Epost

Side 3 av 26 Adressedata er kontrollert Enheten skal her bekrefte at de har kontrollert at adressedata i GSI er korrekte. Enheten korrigerer data ved å melde endringer gjennom NSR. Status Dersom enheten ikke er i drift, settes det her. Enheten vil da forsvinne fra de ordinære listene. (I drift, Nedlagt) Merknad Det oppfordres til å bruke merknadsfeltet for å kommentere kort spesielle forhold som ikke kommer godt fram ved utfylling av skjema. A. Elever og timer Alle elever som tilhører skolen skal føres i ramme A selv om undervisningen foregår et annet sted enn på skolen. Elever ved skolen Timer til fysisk aktivitet skal ikke føres her, men i linje 16..18 1-12. Ordinære grunnskoler og spesialskoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober 2009. Elever som har et delt tilbud mellom vanlig skole og spesialskole, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Kommunen oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er også ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført. Endringer i lover og forskrifter er gitt i rundskriv F-12-09 fra Kunnskapsdepartementet. Det er fra dette skoleåret innført 76 timer til fysisk aktivitet på 5. -7. årstrinn. Disse timene skal ikke føres i linjene 1...13, men i linjene 16..18.. Høyre kolonne kalles "skolens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene har rett til på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som klokketimer. Minstetimetallet for skoleåret 2009-10 er uendret i forhold til forrige skoleår. Minstetimtallet for 2008-09 er gitt i brev datert 29.05.08 fra Kunnskapsdepartementet til kommunene og andre grunnskoleeiere. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall skal oppgis, ikke det forskriftsfestede. Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til eleven på 4. årstrinn og til eleven på 5. årstrinn føres opp. Hvis en ren ungdomskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn. Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt: 1-7 trinn 8-10 trinn 5120 timer 2566 timer 13. Grunnskoleopplæring ut over 10. trinn Fylles ut av de skoler som gir grunnskoleopplæring utover de obligatoriske ti år. 14. Ikke fordelt på årstrinn (i bruk før 2007)

Side 4 av 26 15. Alle elever ved skolen (linje 8+12+13+14) Fysisk aktivitet Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5. 7. trinn), jf F-12/09. Timer som føres her skal ikke registreres i linjene 1..13. 16. 5. årstrinn Her føres antall timer til fysisk aktivitet på 5. trinn. 17. 6. årstrinn Her føres antall timer til fysisk aktivitet på 6. trinn. 18. 7. årstrinn Her føres antall timer til fysisk aktivitet på 7. trinn. 19. Sum 5.- 7. årstrinn (linje 16..18) Elever registrert i linje 1-13 som går i faste særskilte undervisningsgrupper og elever med deler av undervisningen utenfor egen skole Her skal det føres elever som har særskilt undervisning som klasse/basisgruppe ihht Opplæringsloven 8-2 20. Elever i egne undervisningsgrupper for språklige minoriteter (grupper for asylsøkere, innføringsgrupper o.l. ref 2-8) Dersom skoler har egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter, skal antall elever i disse gruppene/ avdelingen(e) oppgis i linje 1..13. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje 3..6 i ramme B der timer til tospråklig fagopplæring skal registreres jmf 2-8 i opplæringsloven 21. Elever i spesialundervisningsgrupper ved egen skole (ref 5-1) Her føres antall elever i egne grupper for spesialundervisning. Denne typen grupper kalles ofte forsterkede grupper eller avdelinger, og elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene selv om de kan være integrert i ordinære gruppe i enkelte fag eller tema. Dette gjelder bare elever som er registrert ved skolen. Elever som er registrert ved en annen skole, men som mottar tilbud om spesialundervisning, skal fordeles på barne- og ungdomsskoleelever i linjene 26 og 27. Timeressursene til spesialundervisningsgruppene skal i hovedsak registreres under linje 2 "spesialundervisning til elever i skolepliktig alder etter enkeltvedtak" i ramme B. (Men eventuelle årstimer til tegnspråk, årstimer til morsmålsundervisning, delingstimer til særskilt norskopplæring, delingstimer til tospråklig fagopplæring og delingstimer til samiske språkalternativer skal føres i egne linjer i ramme B.) Henviser til 5-1 i opplæringsloven Elever med deler av opplæringen utenfor egen skole 22. Elever registrert ved skolen som mottar spesialundervisning på annen

Side 5 av 26 skole. Hvis elever ved skolen mottar spesialundervisning ved en annen skole skal de registreres her. 23. Hvor mange andre elever registrert ved skolen er utplassert én eller flere dager utenfor ordinær opplæring. Hvis skolen har elever som tilbringer en dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, og som ikke er registrert i linje 22, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme G.) Elever fra andre skoler som mottar undervisning i regi av skolen Elevene som føres i linje 24..30 kommer i tillegg til elevene registrert i linje 1..23. Elever som gir utslag i skolens ressurser enten i varighet eller omfang registreres her 24. Barneskoleelever Her føres alle barneskoleelever fra andre skoler som mottar undervisning i regi av skolen 25. Ungdomsskoleelever Her føres alle ungdomsskoleelever fra andre skoler som mottar undervisning i regi av skolen 26. Barneskoleelever i spesialundervisningsgrupper Her føres de av elevene i linje 24 som går i spesialundervisningsgrupper 27. Ungdomsskoleelever i spesialundervisningsgrupper Her føres de av elevene i linje 25 som går i spesialundervisningsgrupper 28. Totalt antall i spesialundervisningsgrupper (linje 26+27) 29-30. Formålet med linje 29 og 30 er å belyse ressurser som går til elever fra andre skoler. Her regitreres elever fra andre skoler som mottar fjernundervisning fra skolen Elever ved institusjonens/skolens avdeling for spesialundervisning Fylles ut av institusjoner, skoler med spesialpedagogiske avdelinger og lignende, som har elever til utredning og undervisningsopphold av ulik varighet. Fylles ut av kompetansesentra/institusjoner/skoler med permanent etablerte spesialpedagogiske opplæringsenheter/avdelinger. Elevene kan være til utredning / undersøkelser og ha undervisning av ulik varighet. Disse elevene vil til vanlig være innskrevet ved skolen, men kan også komme fra en annen skole. 31. Sum elever i spesialundervisningsgrupper ved skolen (linje 21 + 28 ) Disse elevene skal fordeles på linjene 32..34 nedenfor 32. Antall langtidselever pr 1.10 (i tiltak som varer 13 uker eller mer) Her registreres antall elever som oppholder seg ved skolen/institusjonen pr. 1.10 og som deltar i opplæringstiltak som varer lengre enn 13 uker 33. Antall korttidselever pr. 1.10 (i tiltak som varer mindre enn 13 uker)

Side 6 av 26 Her registreres antall elever som oppholder seg ved skolen/institusjonen pr. 1.10 og som deltar i opplæringstiltak som varer kortere enn 13 uker 34. Antall elever som er til utredning pr. 1.10 Her registreres antall elever pr. 1.10 som er til utredning, oppsøkende virksomhet og lignende Andre elever/barn 35. Antall elever tilhørende kommunen som får hjemmeundervisning etter Opplæringsloven 2.1 Opplysninger om antall elever som får hjemmeundervisning, skal fylles ut av kommunen sentralt. Kommunen er ansvarlig for å påse at antall som får hjemmeundervisning i kommunen verken blir underrapportert eller opptalt dobbelt i GSI. Hjemmeundervisning gjelder elever som er tatt ut av skolen for å motta sin rettmessige opplæring av foresatte, etter 2-1 i opplæringsloven. Årstimer til tilsyn av denne typen undervisning føres i linje 24 i ramme B. 36. Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 Kommunen sentralt fyller ut opplysning om antall barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. Årstimer til denne hjelpen føres i linje 23 og 35 i ramme B. Asylsøkere 37. Antall asylsøkere Her registreres antall asylsøkere i opplæringspliktig alder som mottar grunnskoleopplæring. Fylles ut av den skolen/institusjonen hvor eleven går. Asylelever skal også registeres i linje 1-15 (dvs at de registeres sammen med alle elever ved skolen) Hvor mange elever ved skolen/institusjonen/kommunen blir finansiert av en annen kommune, jf. Forskrift til Opplæringsloven 18? (gjelder kun offentlige skoler) Skolen/institusjonen/komunen skal registrere hvor mange elever som blir finansiert av en annen kommune. Elevene skal plasseres på den kommunen som er økonomisk ansvarlig i henhold til forskriften. Kommunen er ansvarlig for å påse at antall elever finansiert av en annen kommune verken blir underrapportert eller opptalt dobbelt i GSI. B. Årstimer Her skal det gis opplysninger om årstimer til ulike formål inneværende skoleår, slik planene ser ut per 1. oktober. Regn både med det som er brukt fram til 1. oktober, og det som er planlagt for resten av skoleåret. Ramme B er delt i tre seksjoner: Årstimer til undervisning utført av undervisningspersonale Årstimer som går direkte til undervisning i fag og spesialundervisning Andre årstimer av undervisningspersonale Årstimer til oppgaver utført av undervisningspersonale som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning (leseplikten) Årstimer knyttet til undervisning utført av andre enn undervisningspersonale

Side 7 av 26 Årstimer til undervisning Alle årstimer til undervisning skal føres i 60 minutters enheter. På barnetrinnet er årsrammen for undervisning pr. lærerårsverk 741 timer (60-minutters enheter). På ungdomstrinnet er gjennomsnittlig beregnet årsramme for undervisning pr. lærerårsverk 665 timer (60-minutters enheter). Jfr: vedlegg 1 til SFS2213. Når det gjelder undervisningstimer, skal bare faktisk utførte timer (eller timer som planlegges utført) føres i denne seksjonen. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som ufaglært undervisningspersonell. I ramme B skal timene de da underviser føres på samme måte som for andre lærere. Årsverkene deres skal føres som utført av personer "uten godkjent utdanning for det (de) trinn de underviser på." i linje 7 i ramme C. 1. Hvor mange lærertimer gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår? I linje 1 skal alle årstimer som brukes til undervisning, føres opp. Dersom årstimer gis til elever fra flere årstrinn, skal årstimene føres på det høyeste årstrinnet. Hvis en time går til både 1. og 2. årstrinn, skal den føres i kolonnen for 2.-4. årstrinn. 2. spesialundervisning til elever i skolepliktig alder etter enkeltvedtak Her føres årstimer som går til spesialundervisning, med hjemmel i vedtak etter opplæringslovens par 5-1 om rett til spesialundervisning. Årstimer til spesialundervisningsgrupper som er registrert under linje 21 (samt linjene 31..34) i ramme A, skal også registreres her. Årstimer ved spesial- og institusjonsskoler samt spesialundervisningsgrupper ved vanlige grunnskoler (A21) skal registreres her, med unntak av: eventuelle årstimer til samiske språkalternativer (registreres i linje 8) årstimer til særskilt norskopplæring (registreres i linje 3) delingstimer til tospråklig fagopplæring (registreres i linje 5) årstimer til morsmålsopplæring (registreres i linje 4) årstimer til tegnspråk (registreres i linje 10). Dersom lærertimer er omgjort til assistenttimer, skal disse ikke registreres her, men i linje 34. (Antall assistenter og årsverk utført av assistenter registreres også i linje 20 i ramme C.) Antall elever som får spesialundervisning inneværende skoleår og timeprofil for disse elevene, registreres i ramme D. Barn under opplæringspliktig alder som får spesialpedagogisk hjelp, registreres av kommunen sentralt i linje 23. 3. særskilt norskopplæring etter enkeltvedtak jf. opplæringsloven 2-8 Dersom undervisning gitt etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen medfører ekstra gruppedeling i norsk, skal timene føres her. Elever fra språklige minoriteter som får særskilt norskopplæring, registreres i ramme E. " 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar." 4. morsmålsopplæring, jf. Opplæringsloven 2-8 Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som blir gitt til elever med et annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet. Årstimene til morsmålsopplæringen skal vanligvis føres på den skolen hvor undervisningen gis, Dersom en morsmålslærer underviser ved flere skoler, skal lærerens årstimer deles og føres opp på de enkelte skolene. Dersom morsmålsopplæringen ved flere skoler er samlet ved en enkelt

Side 8 av 26 skole, føres alle årstimene til morsmålsopplæring på denne skolen. Hvis morsmålsundervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser. Antall elever fra språklige minoriteter som får morsmålsopplæring, føres i ramme E. Antall morsmålslærere føres i ramme C. " 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar." 5. tospråklig fagopplæring, jf. Opplæringsloven 2-8 Tospråklig fagopplæring er den opplæring som skjer innenfor det ordinære undervisningstallet og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen, enten alene eller sammen med norsk (for eksempel matematikkundervisning gitt på urdu). Delingstimene fremkommer ved at det benyttes både fag- og morsmålslærer i opplæringen, enten i samme gruppe eller ved at gruppen deles. Antall elever fra språklige minoriteter som får tospråklig fagopplæring registreres i ramme E. Alle undervisningstimer til egne grupper for språklige minoriteter (ramme A, linje 20) føres her. " 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar." 6. tilrettelagt opplæring når kommunen ikke kan tilby morsmålsundervisning, jf. Opplæringsloven 2-8 Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring. Etter opplæringsloven 2-8, 3. ledd : "Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Etter opplæringsloven 2-8, 3. ledd : "Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." 7. oppdeling til målform for de som har ekstra klasse etter 2-5 og 6-2 annet ledd Årstimer som går til undervisning i ekstra elevgrupper som følge av oppdeling etter 2-5 og 6-2 annet ledd føres her. 8. oppdeling til samiske språkalternativer Dersom undervisningen i samisk fører til gruppedeling på grunn av de forskjellige språkalternativene, eller det gis samiskundervisning for øvrig, føres delingstimene her. Elever som får opplæring i samisk, registreres i nedre del av ramme F. 9. finsk som andrespråk Årstimer til "Finsk som andrespråk", som et eget fag i læreplanen, skal registreres her. Antall elever som får opplæring i "finsk som andrespråk?", føres i linje 23 i ramme F. 10. tegnspråk Dette gjelder både opplæring i tegnspråk som fag og annen spesialundervisning for hørselshemmede elever, både dersom vedtak om tegnspråkopplæring og spesialundervisning er fattet i samme eller i hvert sitt enkeltvedtak. 11. Sum (linje 2..10) Summen viser hvor mange lærertimer som er knyttet til enkeltelever. 12. Ordinære undervisningstimer (linje 1 minus 11)

Side 9 av 26 Tallet viser antall timer som brukes til undervisning i ordinære elevgrupper. Tallet som kommer fram her, regnes ut på følgende måte: Det totale antall lærertimer i linje 1 - Antall lærertimer som er knyttet til enkeltelever (linje 11) = Lærertimer til undervisning av ordinære elevgrupper Andre årstimer utført av undervisningspersonale Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning for undervisningspersonalet på grunn av at de utfører andre oppgaver enn undervisning. SFS2213 13. Årstimer til sosialpedagogisk rådgiver Omfatter den tidsressursen som benyttes til rådgiver- og sosiallærertjeneste, i henhold til SFS2213, pkt. 6 c. Rådgiver-/sosiallærertjenesten er ikke avtalefestet på barnetrinnet, men eventuelle årstimer på barnetrinnet skal likevel registreres her. FtO 22-1 og 22-2 14. Årstimer til utdannings- og yrkesrådgiver 15. Årstimer til sosialpedagogisk rådgiver / utdannings- og yrkesrådgiver (linje 13+14) 16. Årstimer til elevrådskontakt Omfatter den tidsressursen som benyttes til elevrådskontakt, i henhold til SFS2213, pkt. 6 g. 17. Årstimer til særlig byrdefull arbeidssituasjon Årstimer til byrdefull arbeidssituasjon til bruk ved den enkelte skole i henhold til SFS2213, pkt. 6 a, som ikke er ført under noen av de andre kategoriene i ramme B, føres her. Her skal kun føres årstimer som er brukt til å redusere årsrammen for undervisning for undervisningspersonalet. Dersom alle eller noen av disse årstimene brukes til å styrke lærertettheten, skal disse timene føres i linje 1 og evt. 2..10. Eksempel: En barnetrinnsskole med 250 elever har følgende tidsressurs til fordeling: 250 x (2x3/4) = 375 årstimer (i 60 min.enheter) Dersom partene på kommunalt nivå har blitt enige om det, kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. 18. Årstimer til kontaktlærere (klassestyrere) Reduksjon av årsrammen for lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevene i henhold til SFS2213, pkt. 6 b, føres her. Eksempel: En skole har 18 kontaktlærere. Ressursen som skal nyttes til redusert årsramme for undervisning er: 18 x (38 x ¾) = 513 årstimer (i 60 min.enheter). 19. Oppfylling av årstimer for leseplikt i følge arbeidsavtale Lærere kan pålegges tilfeldige vikartimer eller annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid. Denne ressursen, antall årstimer, skal oppgis her. 20. Fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler

Side 10 av 26 Her føres årstimer til fjernundervisning som kun retter seg mot elever ved andre skoler. Dersom årstimene også omfatter skolens egne elever, skal timene ikke føres her men i linjene 1..10. 21. Årstimer til vikar som er del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen og som ikke er regnet med ovenfor (beredskapsressurs) Timer til personer som er tilsatt ved skolen og som er pålagt å være vikar i deler av, eller hele stillingen. Timene her omfatter kun de årstimene som er en del av vedkommendes stilling, men som ikke er registrert i linje 1..20. 22. Årstimer til pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid m.v. Totalt antall årstimer, som er en del av pedagogenes stillinger og som er satt av til pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, pedagogiske styrkingstiltak, samråding, plan- og utviklingstimer mv. 23. Årstimer til spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 - pedagoger Kommunen sentralt oppgir antall klokketimer som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. 24. Årstimer til tilsyn av elever som får hjemmeundervisning Hjemmeundervisning defineres som undervisning der eleven er tatt ut av skolen for å få undervisning av foresatte jfr. Opplæringslovens 14-2. Fylles ut kommunen sentralt. Antall elever som får hjemmeundervisning, føres i linje 35 i ramme A. 25. Årstimer til seniortiltak Antall timer til redusert årsramme i henhold til SFS2213, pkt. 4, for lærere over 55 år føres her. 26. Årstimer til fysisk aktivitet etter Forskrift til Opplæringsloven 1-1a - pedagoger Her føres årstimer til fysisk aktivitet utenom kroppsøving som er utført av pedagoger. 27. Andre årstimer som ikke er tatt med ovenfor Her føres for eksempel årstimer til: "tilfeldige vikartimer for å fylle opp stillingsprosenten "lokalt fastsatte funksjoner "tillitsvalgte". 28. Årstimer som ikke er tildelt skolene, men som kommunen disponerer (fordeler) Dette kan omfatte en "pott" til spesialundervisning etter enkeltvedtak eller lignende som ikke er fordelt verken til skoler eller tiltak. 29. Sum (linje 16..28) 30. Totalt årstimetall (linje 1+29) Årstimer utført av andre enn undervisningspersonale 31. Årstimer med assistent til stede i undervisningen (assistenttimer) Assistenter regnes som tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for (enkelte) elever. Dersom en skole har "konvertert" tildelte lærertimer til assistenttimer, skal

Side 11 av 26 disse registreres i her og evt. i linje 34. Hvis to assistenter et til stede i en undervisningstime, skal det registreres to timer. Dersom disse personene utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som ufaglært undervisningspersonell. Årstimene deres skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje 1..10. 32. - herav årstimer med assistent til stede i spesialundervisning Her føres årstimer til assistenter som går til spesialundervisning, med hjemmel i vedtak etter opplæringslovens 5-1 om rett til spesialundervisning. Assistentårstimer til spesialundervisningsgrupper som er registrert under linje 21 (samt linjene 31..34) i ramme A, skal også registreres her. 33. Årstimer til fysisk aktivitet etter Forskrift til Opplæringsloven 1-1a - andre enn pedagoger Her føres årstimer til fysisk aktivitet utenom kroppsøving som er utført av andre enn pedagoger. 34. Andre årstimer utført av andre enn pedagoger For eksempel miljøterapeuter og lignende. 35. Årstimer til spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 - assistenter Kommunen sentralt oppgir antall klokketimer som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. C. Årsverk Generelt Årsverkene (linje 1..26) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent. For eksempel vil en rektor som har 50% undervisning, registreres 50 % på rektor og 50 % på undervisning. Sum årsverk, beregnet av årsrammene for undervisning på barnetrinn og ungdomstrinn, skal dekke sum årstimer oppgitt i ramme B. Hvis en lærer underviser ved flere skoler, skal skolen bare føre opp den andelen av årsverket som utføres ved sin skole (slik at denne lærerens årsverk summeres opp til den korrekte total på kommunenivå). En lærer i full stilling som underviser 40 prosent ved skole A og 60 prosent ved skole B, registreres med 40 prosent ved skole A og 60 prosent ved skole B. Hvis læreren har halvstilling, registreres det 20 prosent ved skole A og 30 prosent ved skole B. Andel årstimer utført ved de forskjellige skolene registreres på samme måte - ved den skolen opplæringen gis. Se også punkt C29..30. Undervisningspersonalets årsverk Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt: arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av: inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet 521,5 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning 37,5 timer til planlegging og kompetanseutvikling når elevene ikke er tilstede tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

Side 12 av 26 arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av: gjennomsnittlig 665 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag) 522,5 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning 37,5 til planlegging og kompetanseutvikling når elevene ikke er tilstede tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer I GSI etterspørres disposisjonen av den delen av årsverket som omhandler undervisningstimene og årsrammene. I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, byrdefull arbeidssituasjon, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Årsverk administrative og pedagogiske lederoppgaver, i stillingsprosent (1 årsverk =100) 1-2. Omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til SFS2213. 3. Sum årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver (linje 1..2) Årsverk til undervisning utført av undervisningspersonale, i stillingsprosent (1 årsverk = 100) Linje 4..7 fylles bare ut for de årstrinn skolen har (på skoler med aldersblandede grupper telles det øverste trinnet i et sammenslått årstrinn). Årsverkene til én ansatt kan fordeles på flere rubrikker. Der det er vanskelig å gi et nøyaktig tall, gis et anslag. Årsverk eller deler av årsverk som går til undervisning av aldersblandede grupper, skal føres på det høyeste hovedtrinnet det deltar elever fra i undervisningen. Hvis en time går til både 4. og 5. årstrinn, skal stillingsprosenten som brukes til undervisningen føres på mellomtrinnet. 4. med godkjent lærerutdanning, jf. FtO 14-2 og 14-8 Årsverkene til personale med godkjent lærerutdanning fordeles på de årstrinnene undervisningen blir gitt: 1. -4. årstrinn, 5.-7. årstrinn eller ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). 5-6. Feltene i linje 5 og 6 som det er mulig å fylle ut, angir de årstrinn hvor undervisningspersonalet med angitt utdanning har godkjent utdanning for å undervise. Undervisning som utføres på årstrinn hvor utdanningen ikke er godkjent (på skraverte felt), skal registreres i C7. Av undervisningspersonale med godkjent førskolelærerutdanning er det kun de som har 60 studiepoeng videreutdanning i spesialpedagogikk og de som har 5 studiepoeng videreutdanning i spesialpedagogikk og dispensasjon etter forskriften, som har godkjent utdanning for undervisning på 5. - 7. årstrinn. Rundskriv Udir 4-2008 7. uten godkjent utdanning for det (de) trinn de underviser på. Her føres årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning og/eller som ikke fyller kompetansekravene for å undervise på de trinnene de underviser (jfr. Rundskriv Udir 4-2008)

Side 13 av 26 8. Sum årsverk til undervisning, i stillingsprosent (linje 4..7) Årsverk undervisningspersonale til annet enn undervisning (1 årsverk =100) Årsverkene nedenfor tilsvarer årstimene oppgitt i ramme B linje 13..28. Her føres årsverk utført av undervisningspersonale til annet en undervisning. Fordelt på: 9. Sosialpedagogisk rådgiver Her føres årsverk utført av undervisningspersonale til sosialpedagogisk rådgiver. Årsverkene som føres her tar utgangspunkt i ramme B linje 13 årstimer til sosialpedagogisk rådgiver 10. Utdannings- og yrkesrådgiver Her føres årsverk utført av undervisningspersonale til utdannings- og yrkesrådgiver. Årsverkene som føres her tar utgangspunkt i ramme B linje 14 årstimer til utdannings- og yrkesrådgiver 11. Sum årsverk til utdannings- og yrkesrådgiver / sosialpedagogisk rådgiver (linje 10+9) 12. Elevrådskontakt Her føres årsverk utført av undervisningspersonale til kontaktlærer for elevråd. Årsverkene som føres her tar utgangspunkt i ramme B linje 16 årstimer til elevrådskontakt 13. Årsverk til redusert årsramme til byrdefull arbeidssituasjon De årsverkene som føres her tar utgangspunkt i ramme B linje 17 årstimer til byrdefull arbeidssituasjon 14. Årsverk til redusert årsramme for seniortiltak Her føres i årverk den reduserte årsramme for undervisning for lærere over 55 år Oppgitt i årstimer i ramme B linje 25 + (nytt punkt) 15. Årsverk til fysisk aktivitet etter Forskrift til Opplæringsloven 1-1a - pedagoger Her føres årsverk til fysisk aktivitet utenom kroppsøving som er utført av pedagoger, jf F-12/09. 16. Kontaktlærere 17. Andre oppgaver for undervisningspersonale Her føres årsverk utført av undervisningspersonale til annet enn undervisning så som IKT-teknisk arbeid, skolebibliotektjeneste osv. utført av lærer. Her oppgis også årsverkene til samlingsstyrer. 18. Sum årsverk til annet enn undervisning (linje 11..17) Årsverk undervisningspersonale totalt (1 årsverk =100)

Side 14 av 26 19. Sum årsverk undervisningspersonale (linje 8+18) Her vises sum av alle årsverk til undervisningspersonale. Årsverk utført av andre enn undervisningspersonale, i stillingsprosent (1 årsverk = 100) 20. assistenter Med assistenter mener vi assistenter som er til stede i undervisningen (dvs. ikke stillingsressurser til skolefritidsordning). Lærlinger føres opp her med halvparten av virkelig stillingsprosent. Her kan også andre stillingsgrupper i skolen føres. Dette gjelder også yrkesgrupper som barnevernspedagoger, miljøterapeuter, vernepleiere og så videre. Bruk i så fall merknadsfeltet til å forklare disse personenes funksjon. Personer ansatt som assistenter, som faktisk underviser, er ikke å regne som assistenter, men undervisningspersonale uten godkjent lærer- og førskoleutdanning. (Disse registreres derfor i linje 7 ) 21. internatpersonale Linje 21 gjelder bare årsverk til personale ved internat, og fylles derfor bare ut dersom skolen har internat. 22. skolebibliotekarer 23. kontorteknisk personale 24. IKT-teknisk personale Her føres tid til IKT-teknisk personale ved skolen som IKKE er pedagoger. Lærlinger føres opp her med halvparten av virkelig stillingsprosent. 25. årsverk til fysisk aktivitet etter Forskrift til Opplæringsloven 1-1a - andre enn pedagoger Her føres årstimer til fysisk aktivitet utenom kroppsøving som er utført av andre enn pedagoger, jf F-12/09. 26. annet personale i elevrettet arbeid utenom undervisning Her føres årsverk utført av personale hvor skolen benytter seg av deres kompetanse til elevrettet arbeid. Eksempler kan være: Miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter. Årsverkene som registreres her skal gå til elevrettede oppgaver. Årsverk til spesialpedagogisk hjelp (1 årsverk =100) 27. Årsverk til spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 - pedagoger Kommunen sentralt oppgir her antall årsverk utført av pedagoger som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. 28. Årsverk til spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 - assistenter Kommunen sentralt oppgir her antall årsverk utført av assistenter som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7.

Side 15 av 26 Antall lærere og lærere med særskilte oppgaver lagt til stillingen Her ønsker vi å vite hvor mange som underviser ved skolen og hvor mange personer ved skolen som utfører enkelte oppgaver. En person kan ha en eller flere særskilte oppgaver i stillingen sin, og kan derfor måtte telles flere ganger i feltene 29..34. Dvs. en og samme person kan for eksempel føres opp både som kontaktlærer og kontaktlærer for elevråd. 29. Antall lærere Her fylles det ut hvor mange personer som underviser på skolen (assistenter skal ikke inkluderes). I fordeling på hovedtrinn skal en person bare føres opp én gang, selv om vedkommende underviser på flere trinn. Personen skal føres på det høyeste trinnet vedkommende underviser. 30. Hvor mange av lærerne i linje 29 er kontaktlærere? Fylles kun ut av grunnskoler og spesialskoler med fast organiserte grupper. Der kontaktlærerfunksjonen for en gruppe er delt mellom flere personer, skal alle kontaktlærerne tas med her. I fordeling på hovedtrinn skal en person bare føres en gang, selv om ha er kontaktlærer for elever på flere hovedtrinn. Hvis en person er kontaktlærer for elever fra flere hovedtrinn, skal han føres på det høyeste trinnet elevene hans går på. 31. Antall utdannings- og yrkesrådgivere 32. Antall sosialpedagogiske rådgivere 33. Sum antall sosialpedagogiske rådgivere / utdannings- og yrkesrådgivere (linje 31+32) 34. Antall elevrådskontakter 35. Antall lærere med godkjent utdanning som gir morsmålopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Alle lærere med godkjent lærerutdanning, eller "Faglærere for fremmedspråklige elever i deres morsmål" dvs. lærere med ettårig spesielt tilrettelagt utdanning fra norsk pedagogisk høyskole bygd på 2 års høyere utdanning i hjemlandets språk og kultur. 36. Antall lærere uten godkjent utdanning som gir morsmålopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Antall morsmålslærere som ikke har den utdanningen det er referert til ovenfor (linje 35). 37. Har noen av kontaktlærerne elever fra flere årstrinn i samme grupper (aldersblandede grupper)? Dersom noen av kontaktlærerne har elever fra ulike alderstrinn i en eller flere av sine grupper skal det markeres som ja her, ellers skal svares nei. D. Spesialundervisning etter enkeltvedtak I denne rammen skal det rapporteres elever som er meldt og/eller vurdert av PPtjenesten, og elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning etter denne

Side 16 av 26 bestemmelsen inneværende skoleår. Jf Opplæringsloven 5-1. I denne rammen registreres elever som er meldt og/eller vurdert av PP-tjenesten, og elever som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf opplæringsloven 5-1. Fosterhjemsplasserte elever som får spesialundervisning, registreres i den kommunen der elevene går på skole. Elever meldt til PPT Spesialundervisning etter enkeltvedtak på grunnlag av 5-1 i opplæringsloven sier: "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning". I Ramme D registreres de elevene dette gjelder. Fosterhjemsplasserte elever som får spesialundervisning, registreres i den kommunen der eleven går på skole. 1. Elever meldt til PPT (inklusive videreføringer) Her føres det tallet på elever som er meldt til PPT, både de som venter på utredning, og de som er vurdert. De som har fått tilråding over flere år, skal også tas med. Dersom skolene selv fyller ut denne linjen, må kommunen påse at det ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres. 2. Elever som er tilrådd spesialundervisning av PPT Her føres tallet på elever som er tilrådd spesialundervisning, også de elevene som har en tilråding som gjelder for flere år. Dersom skolene selv fyller ut linje 2, må kommunen påse at det ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres. Hvor mange elever får spesialundervisning etter enkeltvedtak? 3-14. Her føres samlet antall elever som har fått tildeling etter enkeltvedtak på grunnlag av 5-1 i opplæringsloven. Dette omfatter både elever som har fått tildelt timer med undervisningspersonale og elever som har fått tildelt timer med assistenter. Elever som har fått tildelt timer både med undervisningspersonale og assistenter telles bare én gang her, men rapporteres både under undervisningspersonale (linje 18..21) og under assistenter (linje 24..27) i timeprofilen. Enkeltvedtak for elever fra andre kommuner skal også føres her (eks. fosterhjemsbarn). Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres. Summen i linje 14 skal ikke være større enn linje 2. Spesialundervisning utenfor ordinær undervisning 15-16. Her registreres opplysninger om undervisningen blir gitt hovedsakelig alene med lærer eller i mindre grupper. Elevene skal kun registreres en gang. Det er spørsmål om hvor mange elever som får et flertall av sine tildelte timer til spesialundervisning i grupper på mindre enn fem elever eller alene med lærer. Elever i egne spesialundervisningsgrupper/avdelinger som er registrert i ramme A, linje 21 skal ikke telles med her. Antall elever som har enkeltvedtak uten timer 17. Antall elever som har enkeltvedtak uten timer Gjelder antall elever som har fått enkeltvedtak som bare går på utstyr eller avvik fra mål i lærerplanen. Antall elever som får tildelt timer til spesialundervisning med

Side 17 av 26 undervisningspersonale 18-21. Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning på grunnlag av enkeltvedtak, med undervisningspersonale, gruppert etter tildelte timer per år. Med tildelte timer menes her det antall timer den enkelte elev har fått enkeltvedtak på. Den enkelte elev skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer. Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje 24..27. Dette medfører at antall barn i linje 23 pluss barn i linje 29 vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje 14. 22. Hvor mange får 76-270 timer per år? (innsamlet til og med 2007-08) 23. Sum elever som får timer (linje 18..22) Antall elever som får tildelt timer med assistenter 24-27. Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning på grunnlag av enkeltvedtak, med assistenter, gruppert etter tildelte timer per år. Med tildelte timer menes her det antall timer den enkelte elev har fått enkeltvedtak på. Den enkelte elev skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer. Elever som også er tildelt timer med undervisningspersonale, skal i tillegg registreres i linje 18..21. Dette medfører at antall barn i linje 23 pluss barn i linje 29 vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje 14. 28. Hvor mange får 76-270 timer med assistenter per år? (innsamlet til og med 2007-08) 29. Sum elever som får timer med assistenter (linje 24..28) Elever med spesialundervisning fra andre kommuner (gjelder kun privatskoler) Privatskoler skal registrere antall elever fra andre kommuner som får spesialundervisning fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. For alle andre enheter vil denne delen være skjult. 30. Sum E. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever I denne rammen føres elever som får undervisning etter enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven 2-8. Elever som får særskilt norskopplæring etter årstrinn Det er kun elever med enkeltvedtak etter opplæringsloven 2-8 som skal føres her.

Side 18 av 26 1. Antall elever som får særskilt norskopplæring Her føres alle elever som får undervisning etter opplæringslovens 2-8. 2. Antall asylsøkere som får særskilt norskopplæring Her føres antall asylsøkere som får undervisning etter opplæringslovens 2-8. 3. Antall elever som følger læreplanen i grunnleggende norsk totalt Her føres den delen av elevene som har særskilt norsk etter opplæringslovens 2-8. som følger læreplanen i grunnleggende norsk. 4. Antall asylsøkere som følger læreplanen i grunnleggende norsk Her føres antall asylsøkere som følger læreplanen i grunnleggende norsk. Denne gruppen er en del av gruppen i linje 3. Elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring /tilrettelagt opplæring Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Private skoler som drives etter opplæringsloven 2-12 (utenlandske skoler i Norge), fører ikke opp elevene under ramme E. I første kolonne velges språk. I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisning i elevens morsmål som gis elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet. I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæring som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk. I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring. I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven 2-8, 3. ledd : " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring. Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. (Summen kommer automatisk fram på Internett.) En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem. Elevene registreres her på det nivået/den skolen de får undervisningen på (undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i Ramme E. Årstimene til morsmålsopplæring skal føres i linje 03 i ramme B. Årstimene til tospråklig fagopplæring skal føres i linje 5 i ramme B. 5. Sum Elever fra andre kommuner (gjelder kun privatskoler) For privatskoler: Elever fra andre kommuner Privatskoler skal registrere antall elever fra andre kommuner som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring, fordelt etter hvilken

Side 19 av 26 kommune elevene kommer fra. 6. Sum F. Målform Opplæringsmålform Registreringen etter målform gjelder hvilken målform elevene på barnetrinnet velger i alle andre fag enn norsk (om dette avviker fra vedtatt hovedmålform ved skolen). På ungdomstrinnet velger elevene målform selv. (Hvis en barneskoleelev i en nynorskskole velger bokmål som målform i alle andre fag enn norsk, føres eleven opp med bokmål som målform her. Hvis en barneskoleelev i en bokmålskole velger nynorsk som målform i alle andre fag enn norsk, føres eleven opp med nynorsk som målform). Elevene registreres etter årstrinn og kjønn. Linje $d399.ln(invalid field)..$d425.ln (invalid field) gjelder elevens målform, og må derfor ikke forveksles med skolens målform, som registreres i "Bakgrunnsopplysninger". Dersom eleven ikke har valgt opplæringsmålform, føres eleven opp med skolens målform. 1-13. Samisk / finsk 14-22. Her skal antall elever som får opplæring i og på samisk registreres (samisk som førstespråk, samisk som andrespråk 2 eller samisk som andrespråk 3). Elevene registreres etter årstrinn og kjønn. Hvis det foregår sentralisert undervisning i samisk i kommunen, føres elevene på den skolen de får undervisningen, men registreres som vanlig i ramme A ved den skolen de er elever. Samisk som andrespråk 2 omfatter elever som gjennomfører nivå 1-7 etter samisk læreplan. Samisk som andrespråk 3 omfatter elever som gjennomfører nivå 1-4 etter samisk læreplan. Delingstimer til samiske språkalternativer føres i linje 8 i ramme B. Egne grupper med samiske elever føres opp i ramme A (på lik linje med andre grupper på skolen), og i merknadsfeltet. 23. finsk som andrespråk? De som føres under finsk som andrespråk (som er et tilbud i Troms og Finnmark), kan også ha en av de samiske språkkategoriene. Hvis det foregår sentralisert undervisning i finsk i kommunen, føres elevene på den skolen de får undervisningen, men registreres som vanlig i ramme A ved den skolen de er elever. Årstimer til finsk som andrespråk føres i linje 9 i ramme B. Elevgrupper Opplæringsloven 2-5: "Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa." Opplæringsloven 6-2 annet ledd: "Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa."

Side 20 av 26 24. Hvor mange egne elevgrupper er opprettet med undervisning på et annet hovedmål enn det som er vedtatt av kommunen for skolen, etter krav fra elever eller deres foresatte med hjemmel i Opplæringsloven 2-5 og 6-2 annet ledd? Alle grupper som er opprettet etter 2-5 og 6-2 i opplæringsloven registreres her, selv om de ikke medfører deling ut over det man ellers ville ha fått. 25. Hvor mange av disse gruppene (linje 24) kommer i tillegg til det antall grupper skolen ville ha hatt uten egne grupper etter 2-5 og 6-2 annet ledd? Gruppedeling etter 2-5 og 6-2 annet ledd trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun i de tilfellene hvor delingen fører til grupper som kommer i tillegg til de skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtall på trinnet som skal telles her. G. Diverse Skyss Opplysninger om skoleskyss fylles kun ut av skolene. 1. Hvor mange elever har rett til skyss (skyssgrense / farlig skolevei)? Dette gjelder krav på skyss i henhold til 7-1. I følge opplæringslovens kap.7 har elever på 1.årstrinn som bor mer enn 2 kilometer fra skolen og elever på 2.-10.årstrinn som bor mer enn 4 kilometer fra skolen rett til gratis skyss. Funksjonshemmede og elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Alle elever som har rett på skyss hele eller deler av skoleåret skal føres opp uansett om de benytter tilbudet eller ikke. 2. Hvor mange elever får tilbud om skyss hele skoleåret? Omfatter alle elever som har tilbud om skyss hele skoleåret, uansett om de har rett på det eller ikke. 3. Hvor mange elever får tilbud om skyss deler av skoleåret? Omfatter elever som per 01.10 får skyss, eller skal få skyss deler av skoleåret, uansett om de har rett på det eller ikke. Leirskole 4. Hvor mange elevgrupper og elever har vært / skal på leirskole i løpet av skoleåret? Med leirskole menes her et opplegg i samsvar med læreplanen og med et opphold på minst tre overnattinger. Her registreres alle gjennomførte og planlagte opphold på leirskole i inneværende skoleår. Hvis elever fra flere skoler drar på leirskole sammen (som en gruppe) ber vi om dette blir kommentert i merknadsfeltet. Oppgi da navnet på de andre skolene. Skolen skal kun føre elever fra egen skole i denne linjen. Omdisponering av timetall ("25 %-regelen") 5-6. For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det