77. årgang NR. 10, 1959 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Volum- og prisindekstall for utenrikshandelen 109 Forsorgsstønad og sosiale trygder 1958 114 Måneds- og kvartalsstatistikk *1 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO
CONTENTS Quantum index and unit value of foreign trade 109 Poor relief and social insurance 1958 114 Monthly and quarterly statistics *1 Index of monthly and quarterly statistics *63 Standardbetegnelser brukt I tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet eiden forrige nr. av S. M. Brudd 1 en serie og} Explanation of symbols. Data not available Nil,0 Less than hail the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since previous issue of S. M. Break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, DronnIngensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen Pris pr. irgang kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
109 Volum- og prisindekstall for utenrikshandelen.' Det har lenge vært behov for en omlegging av indeksberegningene for utenrikshandelen på grunnlag av et nytt basisår og med et endret vareutvalg. Av flere grunner var det imidlertid mest praktisk å foreta omleggingen etterat den nye varenomenklaturen var tatt i bruk. Dette skjedde fra 1. januar 1959. Nomenklaturen er sammenarbeidd med den nye tolltariffen som trådte i kraft samtidig og som er bygd opp etter monster av den såkalte Br y ss eln o m enkla tur en (BTN). Vareoppdelingen er nå betydelig mer detaljert enn tidligere og følger både BTN's vareklassifisering og Standar d Inter - national Trade Classification (SITC); den siste har vært i bruk i Norge siden 1953. Det kan også nevnes at den nye nomenklatur er en spesiell norsk utbygging av en felles nordisk varenomenklatur. Den sterkere vareoppdeling fra 1. januar 1959 har gjort det mulig å foreta en bedre spesifikasjon av vareutvalget enn tidligere. I de tilfelle da et tidligere varenummer er blitt delt, har en nemlig på grunnlag av import- og eksporttallene for 1959 fått rede på sammensetningen av vedkommende varenummer og har kunnet vurdere varen som representantvare for indeksberegningene. Ved denne gransking har en funnet at flere tidligere represe.ntantvarer burde tas bort fra utvalget, fordi de omfattet grupper av varer med uensartede prisbevegelser, og derfor var uegnet som grunnlag for indeksberegninger. Som b a sisår for de nye beregninger er valgt 1955, som også er brukt som sammenlikningsår ved beregningen av Byråets industriproduksjonsindeks. For utenrikshandelsstatistikkens vedkommende har det betydning å velge et basisår som ligger så nær opp til beregningsåret som mulig, fordi varespesifikasjonene endres etter hvert. In de k sgr up p er ing en følger heretter den hovedinndeling som er vedtatt av FN's statistiske kommisjon, nemlig: a. Matvarer, drikkevarer og tobakk (varesektorene 0 + 1). b. Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk (varesektorene 5 + 6 + 7 + 8 + 9). c. Råvarer, unnt. brenselsstoffer (varesektorene 2 +4). d. Brenselsstoffer (varesektor 3). Innenfor a d er det foretatt en mer detaljert indeksgruppering. Tidligere var ikke alle indeksgrupper klassifisert etter varenes bearbeidingsgrad, mens gruppene a d gir anvisning på et slikt skille. Dette har under omleggingen ført til øking i antall indeksgrupper for utførselen. For innf ør s el en er det, når skip holdes utenfor, fortsatt 21 indeksgrupper. Indekser for gjødning, og for skinn, lær og arbeider herav er gått ut, mens det er opprettet egne indeksgrupper for spinnestoffer og for garn og tråd. Ellers kan nevnes at traktorer ved de tidligere beregninger ble gruppert under transportmidler, mens de i de I Statistiske meldinger nr. 5, 1951 og nr. 5, 1953 er det gjort rede for det yoreutvalg og den metode som ble nyttet ved Byråets beregninger av indekser for utenrikshandelen i tidsrommet 1950-8
"o nye indeksserier regnes som maskiner. Når det gjelder utf ørselen er tallet på grupper økt fra 14 til 19. Trelast og trevarer er delt i to grupper. Fôrstoffer og brenselsstoffer er spesifisert som egne indeksgrupper. Dessuten er det satt opp en gruppe for «andre varer» under a, b og c. Endelig kan nevnes at kopperskjærstein nå er flyttet fra malmer til metaller. Ved v alg et av var er som er tatt med i indeksberegningene har en, som nevnt innledningsvis, hatt stor nytte av den mer utvidde varespesifikasjon som ble innført fra årsskiftet. Det har imidlertid også medført problemer at det i blant har vært vanskelig å finne fram til sammenhengen mellom tidligere og ny vareoppdeling. Hovedhensynet ved vareutvelgelsen har vært å få en så fyldig representasjon som mulig. Dette hensyn har en imidlertid latt vike når det gjelder «andre ikke særskilt spesifiserte varer» og vareposter som etter nærmere undersøkelser har vist seg å være samleposter for forskjellige vareslag. En har også utelatt varer som svinger sterkt og tilfeldig i pris fra måned til måned. Prisvariasjonene kan f. eks. skyldes at tilsynelatende vel definerte varer likevel ikke er ensartede, f. eks. en del kjemikalieposter med sterkt varierende konsentrasjon eller maskinet som er for lite spesifisert m. h. t. typer, størrelser etc. Slike avveininger har ført til en forholdsvis lav varerepresentasjon i enkelte av indeksgruppene. Tabell 1 og 2 gir en mer systematisk oversikt over utvalgene. En ser hvilke varegrupper (etter SITC) de forskjellige indeksgrupper omfatter, totalverdien i basisåret innen hver gruppe, varerepresentasjonen regnet absolutt i tallet på vareposter og relativt som utvalgets verdi i prosent av den samlede innførsels- og utførselsverdi under de enkelte indeksgrupper. Met o d en for beregning av prisindeksene er den samme som før (Paasches formel). Prisindeksene for innførselen og utførselen i alt beregnes på den måten at prisindeksene for gruppene blir veid med verdien av alle varene i hver gruppe regnet i basisåret% priser. Beregningen foretas altså etter formelen: Tot I== CI1p n 0,%1_ ch PO Qi 100 (1) hvor Tot Ip = Total prisindeks p = pris pr. enhet for de enkelte utvalgte varer q = mengden av de enkelte utvalgte varer P = den veide gjennomsnittsprisen for alle varene i gruppen Q = mengden av alle varene i gruppen fotskriften 0 = basis = beregningsmåneden Formelen kan ikke brukes direkte, da en ikke har mengdeoppgaver for alle varer og derfor ikke kjenner P0 Q 1. En kan imidlertid finne P0 Q 1 ved å anta at prisbevegelsen for de varer som ikke er med i utvalget, er den samme som for de varer som er representert. En får da: Pl gl P1 Q1 p0 q 1 Po Ch altså: P o Qi Qi Pi gl D30 gl (2)
"I1 Settes denne verdi for P 0 Q1 inn i formel (1), får en: TotI Qi - 100 Pi Qi bi gl 134. g1 Formelen viser at en finner den totale prisindeks ved å dividere totalverdien beregningsmåneden med summen av verdiene i samme måned for hver gruppe deflatert med prisindeksene for hver gruppe beregnet på grunnlag av de utvalgte varer. Hvis (2) gjelder, kan formelen også skrives: Qi Tot I -= P() Qi 100 (4) I dette tilfelle er det altså Paasches formel en bruker for den totale prisindeksen. Kvartals- og årsindekser for de enkelte grupper og for total prisindeks blir beregnet som et veid gjennomsnitt av månedsindeksene med de månedlige volumindekser som vekter. Volumindeksene f or gruppene beregnes ved A sette volumindeksen lik kvotienten mellom verdiindeksen og prisindeksen for gruppen. Altså: Pi Qi 100 1, = P. Q0 100 Som ved beregningen av prisindeksene, går en altså ut fra at de utvalgte varer er representative for hele gruppen med hensyn på prisb e v egelser. Volumindeksene for innførsel og utførsel i alt blir på tilsvarende måte avledet av den totale verdiindeks og den totale prisindeks: 7P1 (41 100 13 (, Q, Tot 100 Tot Iv (6) Kvartals- og årsindekser for volumet beregnes ved vanlig uveid aritmetisk gjennomsnitt. (3) (5) 81)
112 Tabell 1. Vareutvalget ved indeksberegninger for innførselen. Indeksgrupper Representerer folgende SITC-gr. Antall vareposter i 1955 I utvalget Innforselsverdien 1955 Mill. kr. I utvalget Mill. kr. Repro senta-sjon 1. Korn og kornvarer 2. Frukt og grønnsaker 3. Sukker, kaffe, te ni. v.. 4. Andre matvarer 5. Drikkevarer og tobakk... 6. Fôrstoffer, unnt. korn.... Matvarer, drikkevarer, tobakk 7. Kjemikalier 8. Uedle metaller 9. Arbeider av uedle metaller.. 10. Arbeider av ikke-metalliske mineraler 11. Maskiner og apparater... 12. Transportmidler unnt. skip 13. Garn og tråd 14. Metervarer og klær 15. Andre bearbeidde varer.. Bearbeidde varer unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk 16. Tre, trelast, kork, papirmasse, papiravfall 17. Malmer og mineraler. 18. Spinnestoffer 19. Oljefrø, dyre- og plantefett 20. Andre råvarer Råvarer, unnt. brenselsstoffer 21. Brenselsstoffer uten skip 04 35 9 330,4 329,9 99,8 05 83 26 155,2 133,7 86,1 06, 07 41 18 350,8 349,8 99,7 00-03, 09 70 15 23,3 7,4 31,8 11, 12 08 29 19 16 7 68,3 61,5 67,0 59,1 98,1 96,1 00-12 277 91 989,5 946,9 95,7 51-59 211 75 342,3 215,6 63,0 68 117 50 957,8 888,6 92,8 69 181 43 216,9 51,3 23,7 66 95 38 103,9 69,9 67,0 71, 72 293 67 909,3 217,1 23,9 73 skip 48 7 271,3 259,5 95,7 651 38 14 138,5 113,8 82,2 65 651, 84 233 58 495,1 366,3 74,0 61-64, 67, 81-83, 85-92 421 87 337,0 213,7 63,4 51-92 ± skip 1 637 439 3 772,1 2 395,5 63,5 24, 25 41 18 209,0 195,6 93,6 27, 28 55 24 189,8 177,2 93,4 26 30 17 99,5 95,9 96,4 22, 41 57 21 209,0 165,6 79,2 21, 23, 29 85 30 75,7 49,4 65,3 21-29, 41 268 110 783,0 683,7 87,3 31 34 21 783,7 764,4 97,5 00-92 skip 2 216 661 6 328,3 4 790,1 75,6
113 Tabell 2. Vareutvalget ved indeksberegninger for tilførselen. Indeksgrupper Representerer folgende SITC-gr. Antall vareposter i 1955 I utvalget Mill. kr. I utvalget Mill. kr. ittforselsverdien 1955 Representasjon 1. Matvarer fra jordbruket. 00, ex. 01, 02, 04, 05 97 21 59,6 54,0 90,6 9. Fisk, fersk og saltet 031 137 73 547,9 546,5 99,7 3. Fiskehermetikk 032 21 18 149,9 144,3 96,3 4. Andre matvarer, drikkevarer, tobakk ex. 01, 06, 07, 0 11, 12 54 14 31,3 30,2 96,5 5. Fôrstoffer, unnt. korn 08 17 8 179,7 178,5 99,3 Matvarer, drikkevarer, tobakk 00-12 326 134 968,4 953,5 98,5 6. Gjødning 56 10 5 248,7 233,3 93,8 7. Andre kjemikalier 51-55, 59 122 35 160,0 100,8 63,0 8. Uedle metaller 68 47 24 901,1 832,1 92,3 9. Arbeider av tre og kork.... 63 32 13 43,2 40,7 94,2 10. Papir og papp 64 49 30 471,4 461,6 97,9 Andre bearbeidde varer.. 61, 62, 65-67, 69- ex. 73, 81-92 487 52 282,8 74,7 26,4 Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer, tobakk. 51-92 ±- skip 747 159 2 107,3 1 743,2 82,9 12. Trelast 24 18 14 50,2 44,8 89,2 13. Papirmasse 25 16 12 543,3 535,2 98,5 14. Mineraler 27 44 17 99,5 97,4 97,9 15. Malmer 28 30 12 139,3 104,5 75,0 16. Dyre- og plantefett 41 50 24 347,5 332,5 95,7 17. Huder og skinn 21 39 15 75,2 66,4 88,3 18. Andre råvarer 22, 23, 26, 29 74 12 69,6 56,1 80,6 Råvarer, unnt. brenselsstoffer 21-29, 41 271 107 1 324,5 1 236,9 93,4 19. Brenselsstoffer 31 16 5 13,5 13,2 97,8 uten skip 00-92 skip 1 360 405 4 413,7 3 946,8 89,4
114 Forsorgsstonad og sosiale trygder Forsorg. Statistikken over forsorgsstønad bygger på summariske oppgaver fra forsorgsstyret i hver kommune over tallet på hovedpersoner som har fått forsorgsstonad i løpet av siste kalenderår. Tallene gis fordelt etter hovedpersonens kjønn og hjemstavn. Dessuten gis det opplysninger om hvor mange av de understøttede som har fått stønad for første gang i kalenderåret. Da statistikken bygger på hovedpersoner og ikke spesifiserer disse på forsørgere og enslige, gir den ingen opplysning om hvor mange mennesker i alt som i løpet av året har vært henvist til å leve av forsorgsstønad. Det er grunn til å tro at svært mange av de personer en får registrert som forsorgsstøttet, bare har fått stønad ved en enkelt, vanskelig situasjon i løpet av året og at de ikke normalt er avhengig av hjelp fra det offentlige. De tall statistikken gir for hovedpersoner i alt som har fått stønad, vil videre inneholde en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner i løpet av året. Det omtrentlige omfang av disse dobbelttellinger kan beregnes. Oppgaver over utgiftene til forsorgsstønad framgår av statistikken over de kommunale finanser som publiseres i «Norges kommunale finanser» og i «Statistisk årbok». Tabell 1. Forsorgsstottede hovedpersoner. Bygder Oslo Andre byer Riket 1938 83 014 14 220 43 252 140 486 1950 24 335 3 257 11 674 39 266 1951 24 165 3 679 11 248 39 092 1952 23 960 4 183 11 732 39 875 1953 24 324 4 310 11 500 40 134 1954 22 396 3 932 10 560 36 888 1955 20 866 3 416 9 745 34 027 1956 20 170 3 540 10 134 33 844 1957 20 323 3 854 10 452 34 629 1958 21 451 4 382 11 537 37 370 I årene omkring 1950 lå tallet på hovedpersoner som fikk forsorgsstønad konstant omkring 40 000. I årene etter 1953 falt tallet til ca. 34 000 i 1956. Denne nedgang skyldes i første rekke innføringen av den nye barnevernlov 1954, oppretting av nye kommunale trygdeordninger og også en endring i statistikkens omfang ved en bestemmelse i 1954 om at personer som får stønad fra forsorgsvesenet i tillegg til offentlig trygd ikke skal tas med i oppgavene. De to siste år har tallet på forsorgsstøttede igjen steget, 2,3 prosent fra 1956 til 1957 og 7,9 prosent fra 1957 til Stigningen siste år var særlig sterk i Bergen og Oslo med henholdsvis 24,5 og 13,7 prosent. I de andre byer gikk tallet på forsorgsstøttede opp 8,3 prosent og i bygdene 5,6 prosent. Stigningen
115 skyldes i første rekke utviklingen på arbeidsmarkedet. Den registrerte arbeidsløyse steg fra gjennomsnittlig 13 900 i 1956 til 14 700 i 1957 og 23 600 i Også det feilslåtte fiske har fort til oppgang i forsorgstallene. Ved vurdering av tallene for forsorgsstøttede må en ta i betraktning at utbyggingen av det kommunale trygdevesen, som til en viss grad kommer istedenfor forsorgssteinad, fortsatte også i Det ble siste år satt i verk 11 nye trygdeordninger i bygdene og 3 i byene. Oppgavene over personer med forsorgsstønad inneholder som nevnt en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stønad i flere kommuner. Personer som bare har fått stønad i sin hjemstavnskommune, skal være tatt med bare én gang. I 1958 gjaldt det 25 519 personer. Videre ble det utbetalt stønad til 8 977 personer med hjemstavn i andre kommuner og til 2 874 personer uten hjemstavn i noen kommune. Det er for de to siste grupper at dobbelttellinger kommer inn. For personer som har fått stønad utenfor hjemstavnskommunen, oppgir imidlertid hjemstavnskommunene hvor mange personer de har fått refusjonskrav for. Dette tall - 4 752 i 1958 - skal prinsipielt være fritt for dobbelttelling. Sosialdepartementet refunderer forsorgsstønad utbetalt til personer uten hjemstavnsrett. En undersøkelse departementet foretok i 1956-57 viste at hjemstavnsløse innlendinger gjennomsnittlig fikk stønad i 2,5 kommuner, mens utlendinger bare unntaksvis fikk stønad i flere kommuner. Regnet etter de forholdstall denne undersøkelse ga, skulle det være 1 871 hjemstavnslose hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i skulle det - uten dobbelttelling - være 32 142 hovedpersoner som fikk forsorgsstønad i Det svarer til 9,2 promille av landets innbyggertall. En fordeling etter hjemstavn av de forsorgsstøttede som har hjemstavn i en av landets kommuner, viser at 7,5 promille av bygdebefolkningen fikk forsorgsstønad i For bygdene er forholdene ugunstigst i Finnmark med en forsorgspromille på 23,4. Ellers ligger bygdene i Hedmark og Nordland relativt høyt med henholdsvis 12,2 og 10,8 promille. 11,0 promille av bybefolkningen fikk forsorgsstønad. Her har Trondheim og byene i Aust-Agder størst forsorgsbehov med forsorgspromiller på henholdsvis 22,8 og 23,0. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Tabell 2. Forsorgsstottede' Tr. 1 000 innbyggere. 2 Bygder Byer Bygder Byer 1956 1957 1958 1956 1957 1958 1956 1957 1958 1956 1957 1958 8,3 8,2 8,7 11,7 11,6 12,8 Hordaland 5,5 5,3 5,4 6,1 5,9 6,0 5,4 4,7 6,9 Bergen 12,0 11,3 6,4 6,8 7,2 Sogn og Fjordane. 5,7 5,3 5,3 6,3 5,7 9,5 12,1 11,9 12,2 8,8 8,7 11,3 Møre og Romsdal 4,4 4,3 4,3 14,6 15,5 16,5 7,2 6,8 6,8 5,6 5,8 6,2 Sør-Trøndelag 6,5 6,0 6,6 21,7 21,8 22,8 8,2 7,0 7,2 8,0 8,3 9,2 Nord-Trøndelag... 7,5 7,1 7,5 7,3 6,7 8,0 5,4 5,4 5,4 13,5 13,3 13,8 Nordland 11,1 11,3 10,8 11,4 10,1 10,7 9,8 9,3 9,5 9,4 9,5 11,8 Troms 8,6 8,2 8,0 14,2 16,2 18,3 8,1 7,7 7,4 92,2 21,5 23,0 Finnmark 21,3 20,5 23,4 6,8 10,3 15,7... 4,4 4,6 5,1 6,4 6,2 6,9 3,9 3,5 3,7 11,0 12,4 11,9 7,6 7,3 7,5 9,8 10,0 1170 I Personer med stønad og hjemstavn i samme kommune og personer som andre kommuner har krevd refusjon for fra hjemstavnskommunene. 2 Hjemmehørende folkemengde 1. januar hvert år. Regnet uten dobbelttelling steg tallet på forsorgsstøttede personer 6,2 prosent fra 1957 til 1958, mens altså de ukorrigerte tall fra kommunene viser en stigning på 7,9 prosent. Det må, likesom i 1957, bety at den økte pågang om forsorgs-
116 støtte i forste rekke er kommet fra de personer som oppholder seg utenfor sin hjemstavnskommune eller som ikke har hjemstavn i noen kommune. Tabell 3 viser at antall stønadstilfelle utenom hjemstavnskommunen gikk opp 12,6 prosent fra 1957 til 1958, mens tallet på personer som fikk stønad i sine hjemstavnskommuner, steg 6,9 prosent. Det var imidlertid her stor forskjell på byer og bygder. I byene steg tallet på forsorgsstøttede med hjemstavn i stonadskommunen med 12,7 prosent, mens den tilsvarende stigning for bygdene var 3,2 prosent. Av de forsorgsstøttede i byene var 34,6 prosent uten hjemstavn i stønads- Tabell 3. Forsorgsstøttede etter hjemstavn. 1955 1956 1957 Med hjemstavn i stonadskommunen.. 24 754 24 129 23 870 Med hjemstavn i andre kommuner.. 7 036 7 490 7 970 Uten hjemstavn 2 237 2 225 2 789 Innlendinger 1 391 1 394 1 558 Utlendinger 846 831 1 231 34 027 33 844 34 629 Hjemstavnsberettigede som andre kommuner krever refusjon for 4 511 4 515 4 549J 1958 Menn 1 Kvinner 16 407 9 112 25 519 7 026 1 951 8 977 2 473 401 2 874 1 460 211 1 671 1 013 190 1 203 25 906 11 464 37 370 3 302 1 450 4 752 kommunen, mot 29,5 prosent i bygdene. Det er imidlertid stor forskjell bygdene imellom. I Østlandsbygdene var 37,0 prosent av de forsorgsstøttede utenbygdsboende. I Sørlandsbygdene var andelen 34,9 prosent, i Vestlands- og Trøndelagsbygdene 25,2 prosent og i de nord-norske bygder 11,8 prosent. Disse tall viser at forsorgsvesenet i byene og de best stilte landdistrikter har relativt større pågang fra innflyttere enn i andre distrikter. Tallet på utlendinger som fikk forsorgsstønad siste år var 2,3 prosent lavere enn i 1957 trass i at tallet på utlendinger som hadde oppholds- eller arbeidstillatelse i landet gikk opp 6 prosent. Av de understøttede i 1958 var 69 prosent menn og 31 prosent kvinner, mot henholdsvis 67 prosent og 33 prosent i Blant dem som ikke hadde hjemstavnsrett i stønadskommunen, dvs. dem som stort sett fører en omflakkende tilværelse, var det langt flere menn, nemlig 80 prosent. Ellers var det stor forskjell på byer og bygder. I byene var 76 prosent av de understøttede menn, mot 65 prosent i bygdene. Denne forskjell skyldes for en stor del at byene har mer utbygd trygdevesen enn bygdene og at trygdene omfatter flere kvinner enn menn. Dette kommer tydelig fram ved de geografiske ulikheter i.tallene. Mannsandelen av forsorgsstøttede er høyest på Østlandet og Sørlandet med 79 prosent, mens byene i resten av landet som har dårligere utbygd trygdevesen, har en mannsandel på 72. Den økte andel av menn fra 1957 til 1958 skyldes dels den relativt sterke stigning i antall omflakkende forsorgsstøttede og dels den økte arbeidsløyse. Begge disse grupper domineres av menn. Av de forsorgsstøttede i 1958 (regnet uten dobbelttelling) var det 27,4 prosent som ikke hadde fått stønad i de 5 foregående år. Det er noe oppgang fra 1957 da 26,0 prosent var førstegangsunderstøttet. Av dem som hadde hjemstavn stønadskommunen var det 19,7 prosent som fikk stønad for første gang i 1958,
117 Tabell 4. Personer med forsorgsstønad for forste gang. 1955 1956 1958 1957 Menn I Kvinner l Med hjemstavn i stønadskommunen 4 331 4 419 4 399 3 633 1 392 5 025 Med hjemstavn i andre kommuner 2 058 2 085 2 464 2 368 525 2 893 Uten hjemstavn 616 590 1 000 780 111 891 7 005 7 094 7 863 6 781 2 028 8 809 mens tilsvarende forholdstall for dem som ikke hadde hjemstavn i stønadskommunen var hele 57,1 prosent. Tallene for førstegangsstøttede gjør det mulig å foreta en beregning over tallet på personer som opphører å få forsorgsstønad i de enkelte år, dvs. personer som fikk stønad foregående år, men ikke i oppgaveåret. Avgangen kan tilnærmet settes til differansen mellom fjorårets tall for understøttede i alt og årets tall for understøttede som ikke er førstegangsstøttede (i begge tilfelle uten dobbeltregning). Beregningen blir av flere grunner ikke helt nøyaktig, men en antar at tallet gir et brukbart uttrykk for avgangen. De beregnede avgangstall er gitt i tabell 5. Tabell 5. Avgang av forsorgsstottede. 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 8 400 8 700 10 200 10 100 7 700 7 600 6 900 I pct. av støttede foregående år 23,0 23,7 27,8 30,0 25,1 25,3 22,8 Kommunene har hatt disse nettoutgifter til forsorgsvesen i de senere år: 1952-53 43,4 mill. kr. 1953-54 44,8»» 1954-55 42,3»» 1955-56 45,6»» 1956-57 46,6»» 1957-58 49,8»» Kommunale trygder. Stadig flere kommuner har i de senere år innført trygdeordninger for spesielle grupper av vanskeligstilte, som ellers ville har vært henvist til offentlig eller privat forsorg. Siden 1949 har Byrået hvert år bedt kommunene gi oppgayer om sine trygdeordninger. Disse oppgaver blir sjelden fullstendige. Det har flere ganger hendt at Byrået har fått melding om nye trygdeordninger først flere år etterat de er satt i verk. I forbindelse med statistikken for 1958 har Byrået revidert tallene for 1957 i den utstrekning en har fått melding om at disse er mangelfulle. Dessuten har en både for 1956 og 1957 sløyfet enkelte oppgaver, som etter nærmere undersøkelse har vist seg ikke å være ordnet ved fastsatte vedtekter. Det dreide seg bare om oppgaver av svært liten tallmessig
118 Tabell 6. Forsorgsstanad Med hjemstavn i kommunen Hovedpersoner med stønad I oppgavekommunen Uten hjemstavn i riket andre kommuner Innlendinger Utlendinger Hovedpersoner med stonad for forste gang' Utenfor I oppgavekommunen oppg. kommunen som Med hjemstavn i i riket Uten hjemstavn stønads kommuhar øen krevd kommunemuner komdingedinger andre molen- Utlen- refusjon for Riket Menn Kvinner Bygder Byer Byer utenfor Oslo Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I 25 519 8 977 1 671 1203 37 370 4 752 5 025 2 893 273 618 8 809 16 407 7 026 1 460 1 013 25 906 3 302 3 633 2 368 239 541 6 781 9 112 1 951 211 190 11 464 1 450 1 392 525 34 77 2 028 15 115 4 858 1 040 438 21 451 2 735 2 815 1 208 157 133 4 313 10 404 4 119 631 765 15 919 2 017 2 210 1 685 116 485 4 496 7 662 3 030 471 374 11 537 1 421 1 421 1 041 75 214 2 751 964 394 55 95 1 508 262 225 96 12 35 368 1 036 541 85 64 1 726 260 223 144 25 24 416 1 723 417 63 68 2 271 247 293 83 6 12 394 904 310 118 30 1 362 121 164 67 16 5 252 697 590 109 26 1 422 175 102 115 11 6 234 468 366 43 25 902 177 95 101 6 8 210 852 348 114 16 1 330 136 141 120 21 5 287 356 123 69 3 551 76 45 16 1-62 289 150 31 15 485 60 44 33 4 4 85 432 141 17 12 602 94 80 33 4 4 121 981 362 132 24 1 499 205 164 90 12 12 278 459 135 34 8 636 57 64 33 8 3 618 159 48 13 838 86 111 45 5 3 164 811 223 37 12 1 083 171 167 46 5 5 223 686 158 31 10 885 101 122 37 8 2 169 1 866 217 30 5 2 118 240 346 57 3 1 407 735 78 17 4 834 131 167 31 8 3 209 1 238 146 7 8 1 399 136 262 61 2 1 326 Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland...... Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 589 264 40 80 973 142 107 122 11 51 291 20 32 12-64 1 2 - - 2 2 742 1 089 160 391 4 382 596 789 644 41 271 1 745 141 100 17 16 274 30 29 28 2 4 63 66 72 7 7 152 19 17 9 1 27 338 260 51 17 666 67 32 9 1 42 579. 385 58 26 1 048 96 90 105 9 15 219 416 295 48 14 773 92 88 57 2 6 153 386 140 38 12 576 39 28 81 8 9 126 186 171 30 58 445 75 62 43-42 147 877 293 39 39 1 248 200 208 128 5 30 371 1 315 286 32 28 1 661 313 301 147 11 23 482 17 16-33 3 3 14 - - 17 624 236 26 26 912 97 120 146 6 13 285 1 241 264 60 27 1 592 103 150 69 17 6 242 79 19 5 3 106 10 21 2 2 2 27 365 103 3 12 483 76 77 24 1 8 110 270 71 4 7 352 28 43 50 2 95 153 23 1 2 179 30 43 7 1 1 52 En person er regnet som understøttet for første gang i 1958, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene 1954-
119 betydning. De spesielle etterstønadsordninger for tuberkuløse i Oslo og Trondheim er tatt med under tuberkulosetrygd. Tabell 7. Tallet pa kommunale trygdeordninger. Bygder Byer' Riket 1956 1 1957 1958 1956 1957 1958 1956 1957 1958 Uf orb etstrygd 185 195 199 39 40 40 224 235 239 Tub erkulosetrygd 234 244 250 40 42 44 274 286 294 Morstrygd 115 117 118 41 41 41 156 158 159 Alderstrygd 54 56 56 14 14 15 68 70 71 Trygdeordninger i alt.. 588 612 623 134 137 140 722 749 763 Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger sammen med henholdsvis Vestby og Hurum. Det har vært sterk vekst i tallet på kommunale trygdeordninger etter krigen. I 1957 var det en øking på 27 og i 1958 på 14. Dette er nettotall. Det forekommer også at trygdeordninger opphører, oftest fordi de erstattes av en annen og mer omfattende ordning. Tuberkulosetrygd eller alderstrygd kan f. eks. erstattes av en generell uforhetstrygd. Tabell 8. Tallet pa kommunale trygdeordninger Bygder Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Trygdeordn. Byer' Uførhetstrygd Morstrygd Alderstrygd Tuberkulosetrygd Trygdeordn. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 26 26 18 19 17 17 8 14 7 11 11 2 5 6 7 4 7 7 22 13 14 12 14 8 16 12 4 3 11 20 32 31 8 16 16 20 9 13 11 12 7 7 7 4 3 3 4 2 5 9 15 13 5 3 3 1 2 54 62 64 58 47 41 32 32 30 27 16 5 19 30 41 37 8 17 4 2 1 1 2 2 2 3 6 4 5 7 2 3 3 4 6 5 1 1 2 3 1 2 1 5 1 3 4 1 2 2 3 7 4 4 3 5 1 2 1 2 2 2 4 3 1 11 2 3 6 8 6 17 20 12 10 17 2 1 8 2 2 8 1 4 199 250 118 56 623 40 44 41 15 140 Ekskl. Hvitsten og Holmsbu, som har trygdeordninger sammen med henholdsvis Vestby og Hurum. Tuberkulosetrygd er den mest utbredte trygdeform. Særlig gjelder det de fire nordligste fylker der 98 av i alt 118 trygdeordninger gjelder tuberkulosetrygd. I flere kommun er vil imidlertid arbeidsudyktighet p. g. a. tuberkulose bli
120 dekket av en alminnelig uførhetstrygd, slik at det i virkeligheten var flere enn de 294 kommuner som tabell 7 angir som i 1958 hadde trygd mot tuberkulose. Når tuberkulosetrygd er så vidt utbredt i de nordligste fylker, henger det dels sammen med at kommunene i disse fylker ikke har hatt finansielt grunnlag for å innføre alminnelig uførhetstrygd. Til dette kommer at det nordlige Norge er mer hjemsøkt av tuberkulose enn landet ellers. I gjennomsnitt for årene 1956-57 var det for hele riket 4,5 nye tilfelle av smitteførende tuberkulose pr. 10 000 innbyggere. For fylkene Nordland, Troms og Finnmark var de tilsvarende tall henholdsvis 6,9, 10,8 og 8,8. Byene har forholdsvis langt flere trygdeordninger enn bygdene. Landets 64 bykommuner hadde i 1958 140 trygdeordninger, mens det tilsammen i de 679 herreder var 623 trygdeordninger. Østlandet er best utbygd. De 218 Østlandskommuner fra Østfold til og med Telemark hadde 431 trygdeordninger, dvs. gjennomsnittlig 2 pr. kommune. Landets øvrige 525 kommuner hadde bare 332 trygdeordninger. Sogn og Fjordane og Troms er dårligst utbygd. De 74 kommuner i disse fylker har tilsammen 15 trygdeordninger. Tallet på kommuner med trygdeordninger gir ikke noe tilfredsstillende uttrykk for hvor stor del av befolkningen som er dekket av kommunale trygder. Som regel er det de større kommuner som har trygdeordninger. For å få fram den del av befolkningen som er dekket i de enkelte strøk av landet, har en for hvert fylke satt folketallet i de kommuner som hadde trygdeordninger i 1958 i forhold til det samlede folketall i fylket. I 1958 hadde 32 prosent av kommunene uførhetstrygd. Men disse kommuner hadde 61 prosent av landets folkemengde. 84 prosent av bybefolkningen bor i byer som har uførhetstrygd, mens dekningsprosenten for bygdene er 50. Av de større byer i Sør-Norge har ikke Trondheim, Kristiansund N., Horten og Arendal uførhetstrygd. Av byene i Nord-Norge har bare Narvik og Vadsø slik trygd. For bygdene var dekningsprosenten svært varierende med tall nær 100 i området rundt Oslofjorden, og under 10 i Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylker. Kommunal alderstrygd for personer under 70 år vil i en viss utstrekning kunne erstatte uførhetstrygd. Personer som i en kommune dekkes av uførhetstrygden, ville i andre kunne ha vært dekket av kommunal alderstrygd og omvendt. Det har derfor interesse å se hvor stor del av befolkningen som minst har en av disse trygdeordninger å falle tilbake på. For riket under ett er dekningsprosenten 63. Da dekningsprosenten for uførhetstrygd er 61, vil det si at 2 prosent av befolkningen bor i kommuner som ikke har uførhetstrygd, men kommunal alderstrygd. Disse kommuner finnes særlig i Hedmark, Oppland, Telemark og Aust-Agder. Morstrygd er innført i kommuner som omfatter 37 prosent av befolkningen i bygdene og 92 prosent av bybefolkningen. Trondheim og Narvik har morstrygd, men ellers er denne -trygd lite utbredt i det nordenfjelske. Tall for hvor stor del av befolkningen som er dekket av tuberkulosetrygd, har mindre interesse, da som nevnt de tuberkuløse ofte blir støttet av andre trygder. Det kan imidlertid ha en viss interesse å se hvor stor del av befolkningen som lever i kommuner med minst en av de fire omtalte trygdeordninger. For riket i alt var det i 1958 80,7 prosent mot 80,0 prosent i For bygdene gikk andelen opp fra 71,3 prosent i 1957 til 72,2 prosent i 1958, mens andelen for byene gikk opp fra 98,4 til 98,6 prosent. Av de større byer var det bare Tromsø som ikke hadde noen kommunal trygdeordning. Ellers var dekningsprosenten særlig høy i fylkene rundt Oslofjorden og i Hedmark og lav i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms.
121 GI N 0 C -.,,,f.1 71 C a0,--1 c" r-1 p-i 0 7) N -P.. c(,d 06 Cr: C, o6 vås vis c> t: t.-: cl- ce c-',' d' a6 c\l' ai,' -416' t---,-- c:) ;, up 7a4 (:7, = i(:::) G''' X (M 0 OC N (X) N,ti C,-1 -.,":, t-- X cc) M Cz ced E 0 4-.4 r. r.-4 1-1 j4., C) 4) c8 k,.i C'. 11. C),I., = C.C) el.' X.7ti t- (C e.d 00 N 0 i-cl t-: C:7,-X-,-İ P.- (:: ) Ci\ (''',;q-.4 (M--4 cm' c:4 o6 (x)- c',_ to cm cm (m x cm c> x 'f---"' N ac 7t1 p-1 ct ac x vz c:. b- 71 e ;<:1 r-i 4.; Q.) -, a.),_, c> c> 0 c> c> c c., c> c c> o 0 c> c (:). t-- cc c- c., cc),4 k (::5,' C' c> 'c:...)' c:> c5 (5 (z5 c5 c> c:s' c' c -t ' ei' -,R c> ce c> c) c> c c> c c c> c c c> c c c o OC) CT, N C (:;" :.1 715 r-4 r-1 r. 1-. 1--1 r.,-1 rl r...1 r. 7-1 r, r.,.4 ri r. r I -4, ca Ir) 0 0 oc 0 0 (n,--1 X N N C'z 0 I X - r -, N I I CD,- X- 0 Ici' 1-: ifj 71.q- en- (X)- C::)- X- 0-0- -, 4- C0- -44- Ge..1.1' GC 00 0 ''. 1 1.c-J N X CS;) 7H c-c) )-CJ VI 0 C\1 ICZ 1.f7 r-i r-i 71 blo F., p - i cq 1---,--, c:1- a.q -,i. )1.. c) (n c-, ; 4 r-t 4 cr:\ c5 c4 ei\ c;`' ici' 4 c,''i a.i c- -p to t- CC 'eti it'z CO N L_CJ G", 'eti a t aq k c> P4 I r. 1,7J i i i 16' C5 C I 0, c> c., c9 trz 0 i ' c C' c c5c> c cz ci-4,4ce c,4'c> c>> C c> c> c> c> cm x cm c-, cm c> QD ed 1-1 C.0 CC N N 0 c.0 C.0 CZ 0 0 N = 0 CD 0 N CX) 7ti CeZ,-1 I CO -P sti' cr:' c> (5 Ici' (x5s cs, cc-' ce c7;' vi t-: c> 36 cii 16' c.6,-,' ce -c-8 ct = o cm N GC GC 1c-J it' 1(' N 714 0 N N,-4,-1,-1,-I 1-1 f-t:3 k *.ef1 p-i (x) ct x, 1,- x,- an -e1 1 ca ic i-1 0 1 0-0 c : cc-' cm - vi' 4 :. t-- co- 36 c4 tri' t--2 06 vi' 'ti' o6 t-- vi' to cm = (x) r- (7:),c -,iti -,1.1...ti ez `'t r. Ce'D ri Pq 00 1-CZ co pp CCCCCICC. C2,., 1 1-C 1 1 10 1 C) c=) 0 0 Gt cm C:), +' C5s 11'.uv C) C;) e.0 X X Ct 0 0 c.0 VD N 00 r..1 r...4 rl N N 0 C C 1CD ehḷ, CD c:, c= 0c9 x -,11c.e.z co I co aôcisccisctcq,-icisvçtzsocevi'lcceo6 ceancnot-- cs>xxl,pitc--,tic>, - ( "Z3 tsz k,ii,. cm GO,..4 14 00,-1 t- (M,t1 C, )1!',..1 0 1 0 7:i t--:' cx> t: ces' 4 c: c5-.4 Lci' t-: «5' cei 16 «5' -,:ti m to c-, cm t.-- co GC (M ct,f1,f 1-("J,ti,-1 M Pq 0 ",? 0 0 0 0 1-CD c:sz r-1 X C,".) 0 I 1-C I I 1CD I N k i.,-5,..ess,5.(5,5,5 C,...- e.4 c, 00,, c, c, c,,,,.e pi.. ct c, c:,,,, c, c, ri ri ri ri ri ri ri XI Crj E"..1.... ce t-g,,,,, : 74 E to ce 0 0 ca 4.,.. k it -cl 4.7g :g 0 :.. rn,..., rt,.., rt 7:j J-0 0._,.,g Przt k ;.,.,.., 71 F. ti) bp g ce Z:110,.9,), rh g. ce,- * c'e g '-' "5 '' e.' <1,4 ce c,) '35 Lj k -7',-0 X E E E,!..e,,` 1 ) -.4 E A.;. ca i-zi tc 0 E-1 rt rzi E 4-, '-.4-, _ (2) 0 7:-.1 P.,,) -t cl) m -t ex) ;-, k to k 4, ;.-,,.., C) 0 rn,4 "Ft' ci) P-, cp r-c-8 o (:) o 0 0 cl o 0... =-,1C, CDP4E-4-,1gZP.cifc,cZZE--q i -i
122 Tabell 10. Personer med kommunal trygd 1950-1955 og pr. 31. desember 1955-1950 1951 1952 1953 1954 1955 ab 1956 1957 1958 Uførhetstrygd.. Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Ialt Bygder Byer 15 960 17 872 20 272 22 348 23 701 24 737 23 721 25 483 27 120 29 406 746 1 146 1 366 1 598 2 092 2 522 2 784 3 003 3 069 2 918 2 988 3 457 3 939 4 183 4 519 4 585 4 264 4205 4 445 4 303 2 154 2 294 2 326 2 027 2 113 2 333 2 522 2 334 2 290 2 549 21 848 24 769 27 903 30 156 32 425 34 177 33 291 35 025 36 924 39 176 5 435 7 314 8 696 9 873 11 213 12 575 13 640 14 667 15 535 16 135 16 413 17 455 19 207 20 283 21 212 21 602 19 651 20 358 21 389 23 041 a. Samtnenliknbare med år for 1955. b. SamMenliknbare med 1956- Byrået får også oppgaver over hvor mange personer som faktisk får trygd. Disse oppgaver har tidligere ikke vært helt tilfredsstillende, da kommunene har fulgt forskjellig praksis med hensyn til når ektefeller skal regnes som en eller to trygdede personer. For 1956 ble skjemaet forandret slik at det ble spurt særskilt oit hvor mange ektepar som fikk trygd og hvor mange enkeltpersoner som fikk trygd henholdsvis med og uten forsørgertillegg. I statistikken er trygd til ektepar regnet som trygd til to personer. Ved revisjon av 1956-oppgavene ble det klart at mange kommuner, særlig i bygdene, tidligere har regnet trygdede ektepar som en person. Så langt det har latt seg gjøre har Byrået rettet opp 1955-tallene på grunnlag av de opplysninger som er gitt i 1956. Også en annen endring ble gjennomført i statistikken for 1956. Mens en tidligere hadde spurt om hvor mange som hadde fått trygd i løpet av året, spurte en for 1956 om hvor mange personer som fikk trygd pr. 31. desember. Denne omlegging ga isolert en nedgang i tallet på trygdede. For Oslo og enkelte andre store kommuner har en fått oppgitt 1955-tall etter den nye ordningen eller 1956-tall etter gammel ordning, og så langt det har latt seg gjøre, har en beregnet korrigerte totaltall for hele landet for 1955 på det nye grunnlag. Disse korrigerte 1955-tall, hvor det altså er tatt hensyn både til den nye behandling av ektefeller og til at toillene skal gjelde trygdede ved utgangen av året, er gitt i kolonne b tabell 1(). Tallene i kolonne a er sammenliknbare med tallene for 1954 og tidligere år. fikk 39 176 personer kommunal trygd ved utgangen av Det var en stigning, på 2 252 personer eller 6,1 prosent fra Siden 1949 har det vært mer enn fordobling av tallet på personer som får kommunal trygd. Både for morstrygd og tuberkulosetrygd gikk tallet på trygdede noe ned i Nedgangen for morstrygden skyldes trolig den nye forsørgertrygden som ble satt i verk fra 1. april Ellers steg tallet på personer med uf6rhetstrygd 8,4 prosent siste år og tallet på personer med kommunal alderstrygd 11,3 prosent. For de fire trygder samlet steg tallet på trygdede 7,7 prosent i byene og 3,9 prosent i bygdene. Fordelingen av de trygdede på forsørgergrupper og kjønn er gitt i tabell 11. Her gis også tall for hvor mange av de trygdede som fikk trygd for forste gang i Det er langt flere kvinner enn menn som får kommunal trygd. I 1958 var kvinneandelen 71 prosent. Morstrygden er delvis skyld i det. Holdes denne trygd utenfor, blir kvinneandelen 68 prosent. Av de med kommunal alderstrygd utgjorde kvionene 76 prosent. Det er særlig to årsaker til denne høye prosent. Den ene er at det i de aldersgrupper det her dreier seg om, er flere kvinner enn
123 Tabell 11. Ektepar og enkeltpersoner med kommunal trygd Alderstrygd Uførhetstrygd Morstrygd Tuberkulosetrygd Ektepar 4 826 Personer med forsørgertillegg 427 Menn 225 Kvinner 202 Personer uten forsørgertillegg 19 327 Menn 4 132 Kvinner 15 195 739 268 3 690 176 92 3 690 1 172 613 519 653 613 385 5 950 16 4 401 8 409 8 3 992 1 763 22 875 223 4 874 1 540 18 001 2 Personer j alt 549 29 406 2 918 4 303 39 176 Av disse med trygd for første gang, i alt 5 523 691 862 746 7 822 Menn 2 110 353 212 2 675 Kvinner 3 413 338 862 534 5 147 menn. I aldersgruppen 65-69 år er 54 prosent kvinner. Større betydning har imidlertid det forhold at kvinner som blir enker i framskreden alder, har vanskeligere for å skaffe seg ervervsinntekter enn menn som blir enkemenn. Av de som fikk uførhetstrygd var 69 prosent kvinner. Denne høye andel har for en vesentlig del samme årsaker som den høye kvinneandel blant alderstrygdede, idet uførhetstrygden ofte dekker samme stønadsbehov som en alderstrygd. Av de 39 176 personer som hadde kommunal trygd ved utgangen av 1958 var det 7 822 eller 20 prosent som hadde fått trygd for første gang i Tilgangen av nye trygdede var relativt størst for alderstrygden og tuberkulosetrygden der henholdsvis 29 og 24 prosent av de trygdede var nytilkomne. Morstrygden hadde 20 og uførhetstrygden 19 prosent nytilkomne. Kvinneandelen for de nytilkomne var for alle grupper av trygd lavere enn for de trygdede i alt. Mens kvinneandelen for alle trygdede under ett var 71 prosent, var andelen av kvinner blant dem som fikk trygd for første gang i 1957 66 prosent. Dette er uttrykk for at kvinnene gjennomgående blir stående lenger enn mennene i de respektive trygdeordninger. Tallene for hvor mange som opphører å få trygd hvert år viser den annen side av bestandsvekslingen blant de trygdede. Slike avgangstall kan tilnærmet Tabell 12. Tilgang og avgang i prosent av alle trygdede 1957 og Personer med trygd for første gang Personer som opphørte å få trygd 1957 1958 1957 1958 Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Pct. Pct. Pct. Pct. 19,1 18,8 13,9 11,9 29,1 23,7 27,6 27,4 19,3 20,0 14,7 22,6 23,9 29,3 25,3 21,3 2),3 20,0 16,0 15,1 Trondheim har lenge hatt en spesiell trygdeordning, men kom først med i statistikken for Regnet eksklusive Trondheim var tilgangen 25,6 prosent.
124 beregnes som differensen mellom fjorårets tall for understøttede og årets tall for understøttede som ikke er førstegangsstøttede. Både i 1957 og 1958 var det ca. 5 600 personer som gikk ut av kommunale trygdeordninger. Tabell 12 viser tilgangs- og avgangstallene for de enkelte trygdeordninger de to siste år i prosent av trygdede ved henholdsvis utgangen og begynnelsen av året. Avgangstallene var siste år relativt størst for tuberkulosetrygdede. I 1958 hadde disse en avgangsprosent på 27. Da denne trygd ofte blir en rekreasjonstrygd er det naturlig med høy avgangsprosent her. Særlig utpreget er dette for Oslo, der tuberkulosetrygd bare ytes for et kort tidsrom. De som ikke innen få måneder kommer i arbeid, får uførhetstrygd. Morstrygden hadde i 1958 en relativt stor avgang på 23 prosent mot bare 15 prosent i Det skyldes den nevnte inr4øring av forsørgertrygd for barn. Alderstrygden hadde en avgangsprosent på 21. Trygden gis vanligvis bare til folk mellom 65 og 70 år, Slik at en person maksimum blir stående 5 år i trygden. For uforhetstrygden var avgangsprosenten 12. De hyppigste avgangsgrunner her vil være gjenvunnet arbeidsevne, nådae 70 år eller død. ble det i 1958 betalt ut 92,4 mill. kroner i kommunal trygd. Av dette hadde Oslo og Bergen 48,8 mill. kroner. I andre byer ble det betalt ut 16,0 mill. kroner og i bygdene 27,6 mill. kroner. Fra 1957 til 1958 økte kommunenes utbetalinger for kommunal trygd med 7 prosent. For uførhetstrygden gikk utbetalingen opp med 8,5 prosent. Utgiftene til morstrygd var noe lavere i 1958 enn i Under, forutsetning av at tallet på trygdede pr. 31. desember svarer til den gjennomsnittlige bestand av trygdede i året, kan en finne den gjennomsnittlige årspensjon for de ulike trygder og de ulike distrikter ved å dividere totalutgiften med tallet på trygdede. På grunn av den stadige vekst i tallet på trygdede, vil imidlertid bestanden ved utgangen av året normalt være større enn gjennomsnittlig for året, slik at de beregnede tall blir noe lavere enn de faktiske årspensjoner. For riket i alt var gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet kr. 2 359 mot kr. 2 346 i I bygdene gikk gjennomsnittlig ytelse pr. trygdet opp fra kr. 1 642 til kr. 1 704 og i byene utenfor Oslo fra kr. 2 416 til kr. 2 465. Bortsett fra tuberkulosetrygden, som i Oslo bare gis som foreløpig hjelp, var ytelsene høyest i Oslo, Tabell 13. Utbetalt kommunal trygd Oslo Andre byer Bygder Riket Uførhetstrygid Tuberkulosetrygd Morstrygd, Alderstrygd Utbetalt pr. trygdet ved utgangen av året: Uførhetstrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 36,5 0,2 5,4 16,4 18,5 1,3 2,8 3,4 3,5 1,6 2,8 71,4 4,3 12,3 4,4 42,1 Kr. 22,7 Kr. 27,6 Kr. 92,4 Kr. 2 947 2 496 1 767 2 427 1 538 2 162 1 274 1 473 4 267 2 555 2 032 2 857 2 272 1 545 1 748 3 054 2 465 1 704 2 359 Bare kortvarig hjelp. Varig hjelp går inn under uførhetstrygden.
125 der det i 1958 gjennomsnittlig ble betalt ut kr. 3 054 pr. trygdet. For de andre byer varierte ytelsene uten noen utpreget distriktstendens. For bygdene var ytelsene størst i fylkene rundt Oslofjorden og i Hordaland, og lavest i de fire nordligste fylker og i Hedmark og Oppland. Morstrygden hadde størst ytelse pr. trygdet, deretter fulgte uforhetstrygd. Morstrygdens lederstilling i denne henseende har sammenheng med at morstrygd oftere enn andre trygder utbetales med forsørgertillegg. Forsorg og trygd. Forsorg og trygd er alternative stønadsordninger. Jo mer trygdeordningene utbygges, jo mindre blir behovet for forsorgsstønad. Sammenhengen mellom disse to stønadsformer framgår av tabell 14. Tabellen viser tydelig den fallende tendens i tallet på personer med forsorgsstønad og den stigende tendens i tallet på personer med kommunale trygd. Summen av personer med stønad enten fra forsorg eller kommunal trygd har holdt seg langt mer stabil, men med en stigende tendens. I 1949 fikk 17,6 promille av befolkningen enten forsorgsstønad eller kommunal trygd og i 1953 19,9 promille. Når andelen viser noe fall både i 1954 og 1955, skyldes det dels den nye barnevernsordning og dels den tidligere omtalte omlegging av statistikken i Tabell 14. Personer med forsorgsstonad eller kommunal trygd pr. 1 000 innbyggere. Bygder Byer Riket Forsorg Trygd Forsorg Trygd Forsorg Trygd 1949 10,7 1,8 12,5 14,6 12,6 27,2 12,4 5,2 17,6 1950 10,4 2,4 12,8 12,6 15,7 28,3 11,5 6,7 18,2 1951 10,1 3,3 13,4 12,2 16,6 28,8 11 2 7 5 18,7 1952 9,9 3,9 13,8 12,4 17,9 30,3 11,1 8,4 19,5 1953 9,8 4,4 14,2 12,1 18,8 30,9 10,9 9,0 19,9 1954 8,9 4,9 13,8 11,1 19,5 30,6 10,0 9,6 19,6 1:955' 8,1 5,4 13,5 9,6 19,7 29,3 9,0 10,0 19,0 1955' 8,1 5,9 14,0 9,6 18,0 27,6 9,0 9,8 18,8 1956 7,6 6,3 13,9 9,8 18,4 28,2 8,7 10,2 18,9 1957 7,3 6,6 13,9 10,0 19,1 29,1 8,7 10,6 19,3 1958 7,5 6,8 14,3 11,0 20,3 31,3 9,2 11,1 20,3 Se anm. tab. 10. 1954 for så vidt gjelder personer med tilleggsstønad til offentlig trygd. Begge disse forhold førte til nedgang i tallet på forsorgsstottede. Den tendens til at summen av personer med stønad enten fra forsorg eller kommunale trygder holder seg relativt stabil som en finner ved sammenlikning over tiden, gjelder ikke for sammenlikning mellom de enkelte strøk av landet. Som det framgår av tabell 15 er det store distriktsvise forskjeller. Disse forskjeller skyldes både at behovet for offentlig omsorg og at mulighetene for å hjelpe varierer fra distrikt til distrikt. Hvilke av disse faktorer som er mest utslagsgivende, er det vanskelig å si noe om. Statistisk Sentralbyrå utarbeider ingen løpende statistikk for personer som kommer inn under statens trygdeordninger, men de institusjoner som trygdene sorterer under har enkelte tall. Tabell 17 viser hvor mange som har fått statens blinde- og vanførehjelp, og tabell 18 viser hvor mange personer som har fått stønad fra arbeidsløysetrygden.
126 Tabell 15. Personer med forsorgsstonad eller kommunal trygd pr. 1 000 innbyggere I Bygder Trygd' alt Forsorgsstønad' Forsorgsstønad' Byer Trygd' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 8,7 16,3 6,0 10,9 12,2 13,3 6,8 9,6 7,2 13,4 5,4 11,1 9,5 5,9 7,4 8,0 5,1 4,9 3,7 3,5 5,4 4,5.. 5,3 0,4 4,3 1,8 6,6 3,1 7,5 2,9 10,8 2,4 8,0 1,4 23,4 5,6 7,5 6,8 25,0 12,8 21,6 34,4 16,9 6,9 15,0 21,9 7,2 29,9 37.1 25,5 11,3 14,9 26,2 16,4 6,2 21,4 27,6 20,6 9,2 16,6 25,8 16,5 13,8 10,8 24,6 15,4 11,8 12,8 24,6 15,4 23,0 5,6 28,6 10,0 6,9 14,5 21,4 7,2 11,9 13,1 25,0 9,9... 14,2 22,2 36,4 5,7 9,5 1,0 10,5 6,1 16,5 11,9 28,4 9,7 22,8 6,7 29,5 10,4 8,0 2,1 10,1 13,2 10,7 6,5 17,2 9,4 18,3 0,5 18,8 29,0 15,7 3,5 19,2 14,3 11,0 20,3 31,3 Under forsorgsstønad telles bare hovedpersoner med, men for trygdede telles både mann og kone hvis begge har trygd. 2 Ikke medregnet personer med statens alderstrygd eller med kommunalt tillegg ved siden av slik trygd.
127 Lov om forsørgerstønad for barn trådte i kraft 1. april Loven krever ingen behovsprøve. Pr. 31. desember 1958 var det 22 327 barn som fikk støtte av denne trygd. I 20 143 tilfelle var faren død, i 202 tilfelle var moren død og ble ansett som forsørger, og i 1 982 tilfelle var barnet født utenfor ekteskap. Statens alderstrygd ble inntil 1. januar 1959 bare gitt til personer med lav inntekt. Det har vært enkelte tellinger av hvor mange som kom inn under denne ordningen, den siste pr. 30. juni 1955. På grunnlag av disse tellinger og oppgayer over antall personer i alt over 70 år har en beregnet årlige tall for alderstrygdede. Pr. 30. juni 1958 utbetalte staten, etter en slik beregning, 165 430 alderspensjoner til 210 456 pensjonister (ektefeller regnes som to). Om en legger sammen tallet på personer med stønad fra forsorg, kommunale trygder, statens alderstrygd, statens blinde- og vanførehjelp, forsørgertrygden for barn (antall barn) og arbeidsløysetrygden, får en disse totaltall: Tabell 16. Personer i alt med forsorg eller trygd. 1 Pr. 1 000 innb. 1949 215 259 67 1950 226 035 69 1951 237 129 72 1952 248 065 75 1953 259 728 77 1954 266 441 79 1955 2 a 273 289 80 1955 2 b 272 403 79 1956 279 330 81 1957 286 924 83 1958 320 888 91 Se noter tab. 15. 2 Se anm. tabell 10. Bortsett fra morstrygd og forsørgertrygd skal de ulike stønadsformer utelukke hverandre. For de to nevnte trygder er det på grunnlag av tall fra Oslo kommune regnet med at 40 prosent av dem som får morstrygd også fikk forsørgertrygd. I tabell 16 er det derfor bare tatt med 60 prosent av dem som får morstrygd. Det vil imidlertid likevel være en del dobbelttellinger i tabellen fordi samme person i løpet av året kan ha gått over fra en stønadsform til en. annen, og av den grunn ha blitt telt med som understøttet under begge stønadsformer. Ved bruk av tallene må en huske på at oppgavene over forsorgsstøttede omfatter hovedpersoner som en eller flere ganger i løpet av året har fått stønad, mens tallene for de trygdede omfatter både mann og kone hvis de er trygdet som ektepar og ellers stort sett viser hvor mange personer som får offentlig stønad på et bestemt tidspunkt.
128 Tabell 17. Statens blinde- og vanforehjelp. Personer som fikk hjelp ved utgangen av eiret.' Blindehjelp Vanførehjelp 1954 1P55 1956 1957 1958 1954 1955 1956 1957 1958 Oslo 169 174 171 202 204 234 253 284 343 398 Akershus 49 47 49 58 67 154 165 174 217 236 Østfold 66 65 68 75 69 167 156 154 187 196 Hedmark 87 84 80 84 94 267 289 316 342 365 Oppland 72 78 74 81 94 260 260 258 345 365 Buskerud 52 52 49 54 60 169 187 200 202 210 Vestfold 35 35 34 44 48 115 122 131 164 166 Telemark 57 57 54 58 67 220 217 221 210 280 Aust-Agder 53 54 54 63 63 126 127 135 188 207 Vest-Agder 31 33 33 38 39 161 175 183 222 230 Rogaland 61 59 60 66 73 175 184 201 229 243 Hordaland 98 101 98 105 205 223 230 286 319 Bergen 53 58 55 57 54 95 103 111 121 112 Sogn og Fjordane 35 33 32 38 39 136 152 169 214 248 Møre og Romsdal 99 95 95 113 112 281 297 324 416 451 Sør-Trøndelag... 102 104 126 136 270 286 294 410 457 Nord-Trøndelag 56 58 55 62 68 188 199 219 272 295 Nordland 79 74 75 91 92 351 384 426 536 542 Troms 51 53 54 57 56 154 161 172 225 248 Finnmark 34 33 39 37 38 66 65 77 92 106 1 339 1 347 1 337 1 509 1 581 3 794 4 005 4 279 5 221 5 674 Fra 1. juli 1957 har alderstrygdede og enkelte andre grupper som ikke tidligere fikk blinde- og vanførehjelp, fått delvis hjelp. Disse personer er med i tallene for 1957 og 1968. Tabell 18. Arbeidsloysetrygden. Personer som hevet dagpenger. a. Vanlig trygd. Ved månedens utgang Nye i måneden 1954 1955 1956 1957 1958 1956 1957 1958 Januar 11 913 14 561 15 912 16 073 23 407 13 710 Februar 12 075 13 302 16 456 14 702 23 406 10 678 Mars 12 170 11 691 14 380 13 247 20 350 8 406 April 9 684 9 481 9 386 11 544 15 607 6 510 Mai 3 217 3 438 3 262 3 327 8 014 2 900 Juni 953 935 1 182 1 195 3 650 1 156 Juli 555 477 761 658 2 414 759 August 807 549 1 296 831 3 189 1 682 September.. 1 329 851 1 786 1 392 3 763 1 747 Oktober 1 708 1 532 2 295 2 353 5 496 2 251 November... 3 932 3 710 4 370 5 394 9 866 4 625 Desember... 9 253 11 319 10 627 13 286 13 286 8 914 13 573 20 116 8 418 11 530 8 281 12 131 7 811 10 766 3 120 6 324 867 3 010 597 2 552 942 3 676 1 640 3 976 2 668 5 464 5 605 9 596 10 197 14 700 Gjennomsnitt I 5 633 5 987 6 809 7 000 11 037 5 278 5 310 '8653 b. Sjømenn i utenriksfart (i gjennomsnitt pr. måned). I utlandet.. 7 I Norge 69 76 7 5 2 4 23 43 57 71 212 95 50 62 73 216 118 6 127 133 Dessuten har gjennomsnittlig pr. måned i 1958 578 personer fått stønad til reisehjelp, 413 til yrkesopplæring og 23 til igangsetting av ny levevei.