Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark

Arbeidsnotat 2012:1002 Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark Ivar Lie

- Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller. William W. Watt

Tittel : Forfatter: Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark Ivar Lie Norut Alta Áltá arbeidsnotat : 2012:1002 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Finnmark fylkeskommune Ivar Lie Norut Alta - Áltá har utarbeidet dette notatet på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune. På bakgrunn av registerdata har Norut Alta Áltá analysert sysselsettingsutviklingen i kulturnæringene i Finnmark. Analysen viser større vekst i kultursysselsettingen i Finnmark enn i landsdelen og landet. De kulturnæringene som har vokst prosentvis mest i Finnmark er utøvende kunst/musikk, interesseorganisasjoner og opplevelses-/aktivitetsbedrifter, og dernest kunsthåndtverk/arkitektur/design og den "utvidede kulturnæringen" sport/idrett/kulturskole m.m.. Veksten har i noen grad kommet innen offentlig eller offentlig eid kulturvirksomhet, men mest altså innen næringsvirksomhet. Kulturnæring, sysselsetting Dato : 13.12.12 Antall sider : 34 Pris : Utgiver : 100 kr. Norut Alta - Áltá AS Kunnskapsparken, Markedsgata 3 9510 ALTA Foretaksnummer: 983 551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: post@finnmark.norut.no www.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá AS Norut Alta Áltá AS 2012

1 Forord Norut Alta-Áltá har utarbeidet dette notatet på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune. Formålet med notatet er å analysere sysselsettingsutviklingen i kulturnæringene i Finnmark. Ivar Lie ved Norut Alta-Áltá har vært prosjektleder for prosjektet og har skrevet notatet. Kollega Stig Karlstad ved Norut Alta-Áltá har deltatt i utformingen av prosjektet, kommentert deler av notatet, og bidratt med konstruktive innspill til arbeidet. Innholdet står likevel forfatteren alene ansvarlig for. Kontaktperson hos Finnmark fylkeskommune har vært Eva Steen Jensen. Vi takker for hennes bidrag til oppstart og utforming av prosjektet, og for kommentering underveis i prosjektet.

2 Innhold Tabelloversikt... 3 Figuroversikt... 4 Sammendrag... 5 1 Innledning, avgrensninger, metode... 7 1.1 Bakgrunn... 7 1.1.1 Kunnskapsinnhenting for fylkeskommunen... 7 1.2 Avgrensninger... 7 1.2.1 Kulturnæringer definert og aggregert... 7 1.2.2 Geografiske avgrensninger... 9 1.3 Metodisk tilnærming og datagrunnlag... 9 1.3.1 Sysselsetting fra registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss)... 9 2 Vekst i kulturnæringssysselsetting i Finnmark... 11 2.1 Større vekst i sysselsettingen i kulturnæringer i Finnmark enn i landsdelen og landet... 11 2.1.1 En oversikt over sysselsettingen i kulturnæringene i Finnmark... 11 2.1.2 Størst vekst innen utøvende kunst/musikk, aktivitets- og opplevelsesbedrifter og interesseorganisasjoner i Finnmark... 14 2.2 Kulturnæringssysselsettingen er ulik i regioner og kommuner i Finnmark.. 19 2.2.1 Innslaget av kulturnæringer høyest i Indre Finnmark og i Varanger... 19 2.2.2 Regionale sentra i Øst-Finnmark; Sør-Varanger og Vadsø... 22 2.2.3 Regionale sentra i Vest-Finnmark; Alta og Hammerfest... 25 2.2.4 De to samiske hovedstedene i indre Finnmark... 27 2.2.5 Samiske fjordområder i Finnmark; Unjárga-Nesseby/Deatnu-Tana og Porsanger-Porsángu-Porsanki... 30 2.2.6 Kystområder i Finnmark... 31 Litteratur... 34

3 Tabelloversikt Tabell 2.1 Antall sysselsatte i 8 kulturnæringer i Finnmark 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 15 Tabell 2.2 Antall sysselsatte i 15 kulturnæringer i Finnmark 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 16 Tabell 2.3 Antall sysselsatte i 8 kulturnæringer i Sør-Varanger 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, Tabell 2.4 bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 23 Antall sysselsatte i 8 kulturnæringer i Vadsø 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 24 Tabell 2.5 Antall sysselsatte i 8 kulturnæringer i Alta 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 26 Tabell 2.6 Antall sysselsatte i 8 kulturnæringer i Hammerfest 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 27 Tabell 2.7 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Kárásjohka-Karasjok 2003, -05, -07, - 09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 28 Tabell 2.8 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Guovdageaidnu-Kautokeino 2003, -05, - 07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 29 Tabell 2.9 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Unjárga-Nesseby og Deatnu-Tana, 2003, -05, -07, -09 og -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 30 Tabell 2.10 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Porsanger-Porsángu-Porsanki, 2003, - 05, -07, -09, og -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 31 Tabell 2.11 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik og Lebesby, 2003, -05, -07, -09, og -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 32 Tabell 2.12 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hasvik og Loppa, 2003, -05, -07, -09, og -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 32

4 Figuroversikt Figur 2.1 Figur 2.2 Figur 2.3 Figur 2.4 Figur 2.5 Figur 2.6 Andel og antall sysselsatte som arbeider i kulturnæringer i Finnmark, Nord- Norge og Norge 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 12 Andel og antall sysselsatte menn og kvinner som arbeider i kulturnæringer i Finnmark 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 13 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Finnmark 2002-11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta- Áltá.... 15 Andel sysselsatte i kulturnæringer av totalsysselsetting i Finnmark 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 19 Andel sysselsatte i 8 kulturnæringer av totalsysselsetting i kommuner og regioner i Finnmark 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 21 Antall sysselsatte i 8 kulturnæringer i kommuner og regioner i Finnmark 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.... 22

5 Sammendrag Dette notatet er utarbeidet for Finnmark fylkeskommune for å gi et bilde av utviklingen i kulturnæringene som fylkeskommunen har knyttet konkrete målsettinger til. Notatet gir en oversikt over sysselsettingsutviklingen i kulturnæringene i fylket det siste knappe tiåret. Som datagrunnlag er brukt Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk (RegSyss). Analysene viser at kulturnæringene står for 4,5% av totalsysselsettingen i fylket, noe som er litt høyere enn i det øvrige Nord-Norge, og litt lavere enn på landsbasis. Det er litt flere kvinner enn menn sysselsatt i kulturnæringene i Finnmark. Bibliotek/museer, aviser/blader/bøker m.m., TV/radio/film m.m. og opplevelses-/aktivitetsbedrifter er mer utbredt i Finnmark enn ellers i Nord-Norge og landet. Den klart høyest andelen kultursysselsatte har "den samiske hovedstaden" Kárásjohka- Karasjok med 17% av totalsysselsettingen, noe som først og fremst skyldes tilstedeværelsen av samiske kulturinstitusjoner og bedrifter. Dernest følger den andre "samiske hovedstaden" Guovdageaidnu-Kautokeino med 8%, som har et større innslag av kunsthåndtverk og utøvende kunst. Av de større stedene er kulturnæringene størst i fylkeshovedstaden Vadsø med nærmere 7%, mens andelen på de tre andre store stedene i fylket er omtrent som fylkesgjennomsnittet. På grunn av størrelsen er det flest kultursysselsatte i Alta, som også har den bredeste kulturnæringssammensetningen i fylket. Sterkere vekst i kultursysselsetting i Finnmark enn i Nord-Norge Antallet sysselsatte i kulturnæringene har siden 2003 økt med 27% til knapt 1700 sysselsatte ved utgangen av 2011, noe som er en klart sterkere vekst enn i landsdelen og landet. Veksten har vært prosentvis størst innen de litt mindre næringene utøvende kunst/musikk, opplevelses-/aktivitetsbedrifter og interesseorganisasjoner. Videre har det vært klar sysselsettingsvekst innen kunsthåndtverk/arkitektur og den brede utvidede kulturnæringen sport/idrett/kulturskole. Innenfor bibliotek/museer og TV/radio/film/video/foto har det vært litt vekst, mens det ikke har vært vekst innen den største kulturnæringen; aviser/blader/bøker/annonse/reklame. En del av veksten har altså kommet innen offentlig eller offentlig finansiert virksomhet, som bibliotek/museer, NRK, idretts- og kulturaktiviteter for barn/unge samt interesseorganisasjoner. Men den største delen av sysselsettingsveksten har likevel kommet innenfor næringsvirksomhet, og særlig veksten innen utøvende kunst/musikk, film/video/foto, kunsthåndtverk, arkitektur og opplevelses-/aktivitetsbedrifter er en tydelig kulturnæringsvekst.

6 Størst vekst i regionale sentra i Øst-Finnmark og i samiske områder Det har vært ulik grad av vekst i kultursysselsettingen i fylket, den største prosentvise veksten har vi sett i de fjordsamiske kommunene, i de to regionale sentra i Øst-Finnmark; Vadsø og Sør-Varanger, samt i Kárásjohka-Karasjok. Det er imidlertid ulike årsaker til sysselsettingsveksten på de ulike steder. Veksten i Sør-Varanger har særlig kommet innen utøvende kunst, sport/idrett og bibliotek/museer, mens trykte medier og annonse/reklame, arkitektur/design og interesseorganisasjoner står for veksten i Vadsø. I de fjordsamiske områdene er det trykte medier, bibliotek/museer, sport/idrett og interesseorganisasjoner som har hatt sysselsettingsvekst. I Kárásjohka-Karasjok har sysselsettingsveksten kommet innen TV/radio (dvs. NRK Sami Radio), trykte medier, sport/idrett og interesseorganisasjoner. Noe vekst i kulturnæringene har det også vært i de regionale sentra i Vest-Finnmark, og i og med størrelsen og betydningen av byene Alta og Hammerfest, har dette også betydning for kulturnæringsutviklingen i fylket. I Alta har det vært brei sysselsettingvekst, men særlig innen film/video/foto, arkitektur, opplevelse- /aktivitetsbedrifter, samt noe i sport/idrett og interesseorganisasjoner. I Hammerfest har veksten vært mer avgrenset, og kommet i næringene sport/idrett og utøvende kunst/musikk, det siste bl.a. pga. oppbyggingen av kulturinstitusjonen Arktisk kultursenter som primært er en kommunal virksomhet. Vi ser altså at veksten ulike steder har kommet i ulike kulturnæringer, både innen tradisjonelle kulturnæringer og "det utvidede kulturbegrep", og i ulik grad i offentlig og privat virksomhet. Utviklingen av kulturnæringene på de ulike stedene må derfor vurderes ulikt etter i hvilken grad det er oppnådd næringsvekst, og hvilke typer kulturnæringer som har vokst. Og så er selvsagt utgangspunktet for kulturnæringsvekst ulikt, og vi ser at de regionale sentra og særlig de samiske områdene har et større potensiale for kulturnæringsvekst enn de små kystkommunene.

7 1 Innledning, avgrensninger, metode 1.1 Bakgrunn 1.1.1 Kunnskapsinnhenting for fylkeskommunen Daværende fylkesordfører Helga Pedersen lanserte i 2004 en målsetting om at en i Finnmark skulle skape 500 nye kulturarbeidsplasser på ti år, altså innen 2014. Målsettingen var generell og ikke mer detaljert spesifisert, selv om fokus var og er på å skape kommersielle kulturnæringsbedrifter. Kulturnæringene slik de oftest er definert (se neste avsnitt) omfatter imidlertid både offentlig virksomhet (f.eks. bibliotek/museer), offentlig eide bedrifter (f.eks. NRK), i tillegg til private bedrifter og selvstendige. Og en del kulturnæringsbedrifter er også gjenstand for offentlige støtteordninger (f.eks. pressestøtte). I hvilken grad målet om 500 nye kulturarbeidsplasser vil bli nådd, er det derfor ikke et entydig svar på, da det må vurderes hvilke kulturnæringsarbeidsplasser som er skapt, og i hvilken grad disse er basert på offentlig finansiering. I tillegg ville det vært relevant å studere og vurdere bedriftsstruktur, verdiskaping og lønnsomhet i de nye kulturnæringene i Finnmark, men det har det ikke vært ressurser til i dette prosjektet. Først da kan en gi en mer helhetlig vurdering av om en er i ferd med å nå målsetningene om utvikling av nye lønnsomme kulturarbeidsplasser. Norut Alta-Áltá (da Norut NIBR Finnmark) gjennomførte i 2005 en analyse for Finnmark fylkeskommune om kulturnæringene i Finnmark, og ga ut rapporten «Kulturnæringer lengst nord» (Karlstad 2005). Der ble kulturnæringene definert og avgrenset i forhold til en Finnmarkskontekst, og det var de samme avgrensninger og definisjoner som er brukt i senere oppdateringer av utviklingen i kulturnæringene i Finnmark som Norut Alta-Áltá gjennomførte i prosjektet Finnmarksstatistikken (Karlstad og Lie 2008). Det er i hovedsak de samme definisjoner som også nå er lagt til grunn, men litt endringer er gjort på grunn av endringer i næringskoding og Statistisk sentralbyrås avgrensning av kulturnæringer. 1.2 Avgrensninger 1.2.1 Kulturnæringer definert og aggregert En avgrensning til 15 kulturnæringer I våre tidligere arbeider la vi til grunn en avgrensning av 10 kulturnæringer, med basis i både internasjonal og norsk litteratur, bl.a. Østlandsforskning (Haraldsen m.fl. 2004, 2008). I tillegg tok vi med 5 ekstra kulturnæringen innen idrett og fritidsvirksomhet og arbeid i interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse), bl.a. i samråd med Finnmark fylkeskommune, i tråd med "det utvidede kulturbegrep". I Statistisk sentralbyrås

8 kulturstatistikk f.o.m. 2009 er også sport og fritidsvirksomhet inkludert (SSB 2010, 2011). Det gjelder også i Menons analyse av kulturnæringenes betydning for norsk økonomi (Espelien og Gran 2011), selv om de har avgrenset dette noe strammere enn SSB's definisjon som vi har brukt her. Den kulturnæringsdefinisjon og -inndeling som vi har brukt omfatter altså 10 kulturnæringer + 5 ekstra kulturnæringer innen sport, fritidsvirksomhet og interesseorganisasjoner, altså totalt 15 kulturnæringer. Denne avgrensningen omfatter alle SSB's kulturnæringer, men i tillegg altså interesseorganisasjoner, fritidsklubber, samt annonse/reklame som ikke er tatt med av SSB, men i de fleste andre analyser (Norut, Østlandsforskning, Menon): Først de 10 kulturnæringene: Annonse/reklame Arkitektur Bibliotek/museer Bøker/aviser/blader Design Film/video/foto Kunsthåndverk Musikk TV/radio Utøvende kunst Og så de fem næringene som tilhører det «utvidede kulturbegrep»: Sport og idrett Annen fritidsvirksomhet (aktivitets- og opplevelser) Interesseorganisasjoner Kulturskolevirksomhet Fritidsaktiviteter (fritidsklubber for barn/unge) En aggregering til 8 kulturnæringer Inndelingen over er en relativt detaljert inndeling, særlig når vi ser på regioner og kommuner i Finnmark fylke der en del av disse næringene knapt er representert. Vi har derfor i de fleste framstillingene i dette notatet slått sammen til 5 + 3 kulturnæringer, altså 8 kulturnæringer: De fem første er disse: Bibliotek/museer Bøker/aviser/blader/annonse/reklame TV/radio/film/video/foto Utøvende kunst/musikk Kunsthåndverk/design/arkitektur De tre siste som dekker det utvidede kulturbegrep er disse: Sport/idrett/kulturskole/fritidsklubber Opplevelses-/aktivitetsbedrifter Interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse)

9 1.2.2 Geografiske avgrensninger Analysen er avgrenset til Finnmark fylke, med de 19 kommunene som er i fylket. I og med at en del av disse kommunene er små, og kultursysselsettingen i mange småkommuner er svært beskjeden, har vi valgt å slå sammen tall for en del kommuner til regioner når vi analyserer utviklingstrekkene. Det er særlig tallene for de små kystkommunene vi har valgt å slå sammen til regioner, mens det i indre Finnmark er større behov for å se tall for den enkelte kommune. I et nylig gjennomført prosjekt for Sametinget har vi sett at opphopingen av kulturarbeidsplasser er stor i indre Finnmark (Lie 2012). Og utviklingstrekkene i de fire store kommunene i fylket er selvsagt studert hver for seg. De regionene vi har brukt i analysene av sysselsettingsutviklingen er kystkommuner i Øst-Finnmark (Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik og Lebesby), kystkommuner i Vest- Finnmark (Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hasvik og Loppa), og samiske fjordkommuner i Øst-Finnmark (Unjárga-Nesseby og Deatnu-Tana). Vi har ellers analysert utviklingen i enkeltkommuner, dvs. Porsanger-Porsángu -Porsanki, Kárásjohka-Karasjok og Guovdageaidnu-Kautokeino i indre Finnmark, og sentralstedene Sør-Varanger, Vadsø, Hammerfest og Alta. De fire sistnevnte har nærmere 2/3 av all sysselsetting i fylket, og det er også her vi forventer å finne brorparten av kulturnæringssysselsettingen. Utviklingen og sammensetningen av kulturnæringer i Finnmark er ellers sammenlignet med utviklingen i Nord-Norge og i landet. 1.3 Metodisk tilnærming og datagrunnlag Analysene er gjennomført med grunnlag i data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (RegSyss) i Statistisk sentralbyrå. Disse data dekker all sysselsetting uavhengig av næring og sektor, og er her brukt til analyser av sysselsettingsutviklingen i kulturnæringene i de samiske områdene. Ideelt sett skulle en slik analyse også sett på bedriftsstruktur, grad av selvstendig næringsdrivende og hovedyrke/biyrke i kulturnæringene, slik vi har gjort i en lignende analyse om kulturnæringer i samiske områder (Lie 2012). Dette krever imidlertid også analyser av bedriftsdata fra bedrifts- og foretaksregisteret, noe det ikke var ressurser til innenfor dette prosjektet. I tillegg ville det også vært interessant å analysere økonomiske indikatorer som lønnsomhet og verdiskaping i kulturnæringene, men her er det også begrensninger i datatilfanget, da mange kulturnæringsbedrifter er enkeltmannsforetak som det ikke finnes regnskapsdata for. 1.3.1 Sysselsetting fra registerbasert sysselsettingsstatistikk (RegSyss) Dette er en sysselsettingsstatistikk som Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer med grunnlag i en rekke register, bl.a. NAVs arbeidsgiver-/arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret, selvangivelsesregisteret og Enhetsregisteret. Formålet med statistikken er å få en mest mulig heldekkende sysselsettingsstatistikk som måler

10 sysselsetting i alle næringer og sektorer etter samme sysselsettingsdefinisjon. Statistikken ble først etablert fra år 2000, før det hadde en egne statistikkgrunnlag for arbeidstakere (Arbeidstakerregisteret) og selvstendige (diverse register) 1. De sysselsettingsdata som er brukt i dette prosjektet er tall fordelt på detaljert næring; på 5-siffer næringskode, som Norut Alta-Áltá i en årrekke har bestilt og tilrettelagt for analyser. For å kunne velge ut de kulturnæringer som er definert, og holde utenfor næringer som ikke er med i definisjonen, er det nødvendig med så detaljert næringsinndeling. Sysselsettingsdata er geografisk detaljert på kommunenivå, og fordelt på kjønn. På grunn av endringer i næringskoder (2002 og 2008) og sysselsettingsdefinisjon (2005), er ikke sysselsettingstallene helt sammenlignbare over tid, det er mindre brudd i tidsserien. På grunnlag av doble sett med data for 2008 (overgang fra næringskode SN2002 til SN2007) og 2005 (endring i sysselsettingsdefinisjonen) har vi konstruert en sammenhengende tidsserie uten brudd fra 2002, som pr. dato går til 2011. Tallene er for 4. kvartal de aktuelle årene. Da noen av de næringskodene som gjelder kulturnæringer ikke eksisterte før 2002, og det heller ikke er dobbelt sett data for 2002, har vi valgt å ikke forsøke å utnytte data fra 2000-01. Tidsserien starter derfor i 2002. Sysselsettingsdefinisjonen i denne statistikken er lite streng, man trenger bare å utføre inntektsgivende arbeid av minst en times varighet pr uke, evt. være fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon fra slikt arbeid. Dette innebærer at de aller fleste med liten deltidsjobb også regnes med som sysselsatte, og gir slik sett en vid sysselsettingsdefinisjon. Aldersgrensen for å komme med i statistikken er 15 år (før 2005 var den 16 år), så skoleungdom og studenter som har en liten jobb kommer altså med som sysselsatte i statistikken. De sysselsatte registreres ellers bare på i en næring. Dersom de har flere jobber, er det den som er størst målt i antall timer, evt. målt i inntekt for selvstendig næringsdrivende, som de blir registrert i. Dette innebærer at personer som har flere arbeidsforhold, bare registreres i det viktigste arbeidsforholdet, det vi kan kalle hovedyrket. Eventuelle bijobber kommer altså ikke fram i denne statistikken. 1 Basert på tallene for arbeidstakere og selvstendige produserte Statistisk sentralbyrå uoffisielle sysselsettingstall for bruk i PANDA-modellen, som SINTEF administrerer. I databasen til PANDA-modellen ligger derfor sysselsettingsdata tilbake til 1986, men ikke på detaljerte næringskoder som gjør det mulig å skille ut f.eks. kulturnæringer.

11 2 Vekst i kulturnæringssysselsetting i Finnmark 2.1 Større vekst i sysselsettingen i kulturnæringer i Finnmark enn i landsdelen og landet Både i Finnmark, i Nord-Norge og på landsbasis har det vært vekst i sysselsettingen i kulturnæringene det siste tiåret. I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvilke kulturnæringer denne veksten har kommet i, og hvordan denne veksten i Finnmark har vært sammenlignet med landsdelen og landet. Dernest vil vi drøfte nærmere hvordan denne veksten er knyttet til næringsutvikling eller i større grad relatert til offentlig virksomhet. Men først gir vi en oversikt over sysselsettingen i kulturnæringene i de samiske områdene, for å se hvilken type virksomhet som omfattes av kulturnæringene her, sammenlignet med landsdelen og landet. I dette kapitlet er det sysselsettingsstatistikken (RegSyss) som er lagt til grunn. Dette er en sysselsettingsstatistikk som Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer med grunnlag i en rekke register. Som sysselsatte er regnet alle som er registrert med et arbeidsforhold på minimum 1 time pr uke, så terskelen for å komme med som deltidssysselsatt er lav. De aller fleste har imidlertid et langt større arbeidsforhold, og om lag 3/4 har en arbeidstid på 30 timer eller mer. De sysselsatte er bare registrert med ett arbeidsforhold, og bestemmelsen av dette er basert på arbeidstid, evt. inntekt fra næringsvirksomhet. Statistikken gir altså en oversikt over sysselsatte etter hovedyrke, mens biyrker ikke kommer med. Vi vil gjøre en nærmere vurdering av dette med biyrker i det neste kapitlet hvor vi ser på bedriftsstruktur og sysselsetting i bedrifter. 2.1.1 En oversikt over sysselsettingen i kulturnæringene i Finnmark Bibliotek/museer, TV/radio og trykte medier sterkt representert i Finnmark Bibliotek/museer er en viktig del av kultursysselsettingen i Finnmark, og utgjør klart høyere andel av sysselsettingen her enn i landsdelen og landet. Dette er i all hovedsak snakk om offentlig eller offentlig finansiert sysselsetting. De fleste bibliotekene er kommunale folkebibliotek, og har til sammen omkring 90 sysselsatte i Finnmark. Det er klart flest kvinner som arbeider i bibliotekene, og kvinneandelen er 80%. Museene er i all hovedsak kulturhistoriske museer, og sysselsetter omkring 110 personer. I tillegg er det noen ansatte i arkiv og naturhistoriske museer. De fleste museene er organisert som stiftelser eller selskap, men er offentlig eid og finansiert. I museene er 2/3 av de sysselsatte kvinner. Bibliotek/museer, som altså i hovedsak er en "offentlig" kulturnæring, har stor kvinneovervekt med en kvinneandel i Finnmark på nesten ¾.

12 6% 5% 4% 3% 2% 84 88 397 142 94 200 363 452 2704 839 565 779 3833 6633 36697 16038 12311 12894 Opplevelses /aktivitetsbedrifter Interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse) Sport og idrett/kulturskole/ fritidsklubber Utøvende kunst/musikk Kunsthåndtverk/design/ arkitektur TV/radio/film/video/foto 1% 0% 479 2435 36431 210 1152 8523 Finnmark Nord Norge Norge Bøker/aviser/blader/ annonse/reklame Bibliotek/museer Figur 2.1 Andel og antall sysselsatte som arbeider i kulturnæringer i Finnmark, Nord-Norge og Norge 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá. De trykte mediene, bøker/blader/aviser samt annonse/reklame, utgjør en høyere andel av sysselsettingen i Finnmark enn ellers i Nord-Norge, nesten samme andel som på landsbasis. Den største delen av denne kulturnæringen er også i Finnmark avisene, som til sammen sysselsetter nesten 300 personer i fylket. Videre omfatter denne kulturnæringen i Finnmark bokhandlere som sysselsetter omkring 90 personer, bokforlag som sysselsetter omkring 30 personer, og trykkeri som også har ca. 30 sysselsatte. Annonse/reklame sysselsetter ca. 20 personer i Finnmark. Det er litt flere menn enn kvinner i denne kulturnæringen, men det skyldes primært avisene som har 2/3 menn i sin arbeidsstokk. I bokhandlene er det store flertallet av de sysselsatte kvinner. Kulturnæringen TV/radio/film/video/foto er sterkere representert Finnmark enn i landsdelen og landet. Mye av dette skyldes NRK som med sine om lag 140 ansatte står for 2/3 av sysselsettingen i denne næringen, og den største enheten her er NRK Sami Radio som har omkring 100 ansatte. I tillegg er det noen nærradioer, noen små filmproduksjonsselskap og noen fotografer. Antallet menn er litt høyere enn antallet kvinner i denne næringen, med en kvinneandel på 42%. Innen fjernsyn/radio er det nesten kjønnsbalanse, mens mennene dominerer innen film/video/foto.

13 6% 5% 4% 50 37 34 51 185 Opplevelses /aktivitetsbedrifter Interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse) Sport og idrett/kulturskole/ fritidsklubber 3% 2% 212 63 38 116 79 56 84 Utøvende kunst/musikk Kunsthåndtverk/design/ arkitektur TV/radio/film/video/foto 1% 275 204 Bøker/aviser/blader/ annonse/reklame 151 Bibliotek/museer 0% Menn 59 Kvinner Figur 2.2 Andel og antall sysselsatte menn og kvinner som arbeider i kulturnæringer i Finnmark 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá. Kunsthåndtverk/design/arkitektur er derimot underrepresentert i Finnmark. De sysselsatte i denne næringen finner vi i første rekke innen kunsthåndtverk og arkitektur, som har vel 30 sysselsatte hver i Finnmark. Kunsthåndtverkerne er i hovedsak sølv- og gullsmeder, mens arkitektene i hovedsak er bygningsarkitekter. I tillegg kommer butikkhandel med sølv og gull med ca. 20 sysselsatte, og knapt 10 designere, i hovedsak innenfor grafisk design. Det er flere kvinner enn menn i denne næringen, men det er fordi det er stor kvinneovervekt blant sølv- og gullsmedene og blant butikkene som selger sølv og gull. Med utøvende kunst menes musikere, visuelle kunstnere, forfattere, scenekunstnere. Med i denne næringen er også tatt med musikkprodusenter og etablissementer for kunstnerisk virksomhet (gallerier). Flest sysselsatte innen denne kulturnæringen i Finnmark områdene er det av visuelle kunstnere, der det er registrert nesten 40 sysselsatte. Det store flertallet av disse er kvinner. Antallet sysselsatte innen musikk totalt er omkring 30, omtrent likt fordelt på musikere, musikkprodusenter og lydstudio, og her er flertallet menn. Videre er det også om lag 30 sysselsatte innen scenekunst, samt et lite antall forfattere. Innslaget av utøvende kunst er på samme nivå i Finnmark som i landsdelen ellers, klart under andelen de utgjør på landsbasis.

14 Kulturnæringene i det utvidede kulturbegrep også viktig i Finnmark, opplevelses-/ aktivitetsbedrifter overrepresentert De tre siste kulturnæringene tilhører det utvidede kulturbegrepet, men på ulike måter. Sport og idrett/kulturskole/fritidsklubber er en samlekategori som omfatter litt ulike kulturnæringer. Sport og idrett omfatter på den ene siden drift av idrettsanlegg, og idrettslag/idrettskretser, som sysselsetter knapt 80 personer, litt flere menn enn kvinner. På den andre siden omfatter dette butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 2 som sysselsetter nesten 160 personer i Finnmark, også noe flere menn enn kvinner. I tillegg kommer drift av treningssentre og andre sportsaktiviteter som totalt har 50 sysselsatte i Finnmark. Den andre delen av denne kulturnæringen utgjøres av kulturskole og fritidsklubbvirksomhet, som i hovedsak er kommunal og sysselsetter knapt 100 personer, litt flere menn enn kvinner. Denne kulturnæringen utgjør av en litt lavere andel av totalsysselsettingen i Finnmark enn i landsdelen og landet. Interesseorganisasjoner er egentlig ingen kulturnæring, men er tatt med både her og tidligere fordi det har vist seg at næringskategorien inneholder interessant kulturvirksomhet. Vi vil presisere at politiske og religiøse organisasjoner ikke er med i denne oversikten. Når vi ser nærmere på denne næringskategorien i Finnmark ser vi at det dels er snakk om nasjonale frivillige organisasjoner som er representert i fylket, dels mer regionale/lokale organisasjoner, samt en del samiske organisasjoner. Det er nesten 90 sysselsatte i interesseorganisasjoner, litt flere kvinner enn menn. Den mest interessante kulturnæringen i det utvidede kulturbegrepet, sett fra et næringsperspektiv, er nok opplevelses-/aktivitetsbedrifter, og disse sysselsetter vel 80 personer i Finnmark, hvorav flertallet er menn. Næringen omfatter festivalarrangører, og bedrifter som driver med fisketurisme, villmarksopplevelser, hundekjøring, skikjøring m.m. Andelen denne næringen utgjør av totalsysselsettingen er litt høyere i Finnmark enn ellers i landsdelen og landet. 2.1.2 Størst vekst innen utøvende kunst/musikk, aktivitets- og opplevelsesbedrifter og interesseorganisasjoner i Finnmark Antallet sysselsatte i kulturnæringer i samiske områder har vokst fra vel 1330 i 2003 3 til nærmere 1700 ved utgangen av 2011. Dette utgjør en vekst på 27 %, som er klart høyere enn veksten i Nord-Norge (19%) og på landsbasis (16%) siden 2003. Veksten har kommet stegvis, med størst vekst i periodene 2005-07 og 2009-11. Sysselsettingsveksten i kulturnæringene har også vært klart større enn den generelle sysselsettingsveksten i Finnmark, som også har vært betydelig etter 2005. Kulturnæringene har derfor blitt en viktigere del av totalsysselsettingen i Finnmark. I 2003 utgjorde sysselsettingen i kulturnæringene 3,9 % av totalsysselsettingen, en andel som har steget til 4,5 % i 2011. I Nord-Norge som helhet er andelen i 2011 litt lavere med 4,0 %, mens den på landsbasis er 5,2 %, og altså høyere enn i Finnmark. 2 Butikkhandel med sportsutstyr, og treningssentre, var ikke inkludert i kulturnæringene tidligere. Men Statistisk sentralbyrå valgte i utarbeidelsen av ny kulturstatistikk etter endringene i næringskoder i 2008 å inkludere dem i kulturnæringene, og vi har derfor også inkludert disse næringene, under den utvidede kulturnæringen sport og idrett. 3 Utgangen av 2003 er valgt som "nullpunkt" for denne analysen, knyttet til at målsetningen om 500 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark ble fremmet i 2004. I og med at tidsserien for kulturnæringsdata går tilbake til 2002, har vi i figurerer også tatt med dette året i framstillingen. Men utviklingstallene, tallene for vekst i kulturnæringer er altså regnet fra 2003.

15 1800 1600 84 88 Opplevelses /aktivitetsbedrifter 1400 1200 1000 800 600 47 62 288 71 53 174 397 142 94 200 Interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse) Sport og idrett/kulturskole/ fritidsklubber Utøvende kunst/musikk Kunsthåndtverk/design/ arkitektur TV/radio/film/video/foto 479 400 477 200 145 210 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Bøker/aviser/blader/annonse/ reklame Bibliotek/museer Figur 2.3 Antall sysselsatte i kulturnæringer i Finnmark 2002-11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá. 2003 2005 2007 2009 2011 Endr. 03-11 %- vis Bibliotek/museer 171 175 188 196 210 +39 +23% Bøker/aviser/blader/annonse/reklame 476 478 501 470 479 +3 +1% TV/radio/film/video/foto 166 158 174 170 200 +34 +20% Kunsthåndtverk/design/arkitektur 63 65 85 87 94 +31 +49% Utøvende kunst/musikk 85 82 115 127 142 +57 +67% Sport/idrett/kulturskole/fritidsklubber 272 307 344 374 397 +125 +46% Interesseorganisasjoner 51 65 85 70 88 +37 +73% Opplevelses/aktivitetsbedrifter 48 59 92 74 84 +36 +75% Sum 1332 1389 1584 1568 1694 +362 +27% Andel av totalt sysselsatte 3,9% 4,0% 4,4% 4,3% 4,5% Tabell 2.1 Antall sysselsatte i 8 kulturnæringer i Finnmark 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá. Veksten har vært prosentvis størst i opplevelses-/aktivitetsbedrifter, utøvende kunst og interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse) hvor sysselsettingen har økt med omkring 70% på 8 år. Og kunsthåndtverk/design/arkitektur og den store næringen sport/idrett/kulturskole m.m. har hatt en vekst på nærmere 50%. Noe vekst har det også

16 vært innen bibliotek/museer og TV/radio/film/video/foto. Det har derimot ikke vært vekst i sysselsetting i trykte medier (aviser/blad/bøker), som altså er den kulturnæringen som har stagnert. Sammenlignet med det øvrige Nord-Norge og landet har Finnmark hatt større vekst i kunsthåndtverk/design/arkitektur, aktivitets-/opplevelsesbedrifter, interesseorganisasjoner og sport og fritidsvirksomhet enn landet og landsdelen. Veksten i utøvende kunst og musikk har imidlertid vært enda større i Nordland og Troms. Men mens landsdelen og landet hatt klar tilbakegang i sysselsettingen i trykte medier, har Finnmark ikke hatt nedgang i sysselsetting i denne kulturnæringen. 2003 2005 2007 2009 2011 Endr. %-vis 03-11 Annonse/reklame 12 15 20 29 20 +8 Arkitektur 12 18 25 26 32 +20 Bibliotek/museer 171 175 188 196 210 +39 +23% Bøker/aviser/blader 464 463 481 441 459-5 -1% Design 8 6 9 10 10 +2 Film/video/foto 38 29 36 35 50 +12 +32% Kunsthåndtverk 43 41 51 51 52 +9 +21% Musikk 12 13 15 14 14 +2 TV/radio 128 129 138 135 150 +22 +17% Utøvende kunst 73 69 100 113 128 +55 +75% Sport og idrett 196 214 243 285 300 +104 +53% Opplevelses/aktivitetsbedrifter 48 59 92 74 84 +36 +75% Interesseorganisasjoner 51 65 85 70 88 +37 +73% Kulturskole 60 66 71 61 67 +7 +12% Fritidsklubber barn/unge 16 27 30 28 30 +14 Sum 1332 1389 1584 1568 1694 +362 +27% Andel av totalt sysselsatte 3,9% 4,0% 4,4% 4,3% 4,5% Tabell 2.2 Antall sysselsatte i 15 kulturnæringer i Finnmark 2003, -05, -07, -09, -11, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá. Den mer detaljerte tabellen der alle de 15 kulturnæringene er medregnet nyanserer bildet enda litt innen noen av næringene, men viser også at en del næringer er små i Finnmark. Vi ser at utøvende kunst har vokst mer enn musikk, men her er musikk avgrenset til produsenter og distributører, musikerne er i statistikken plassert som utøvende kunstnere. Videre at arkitektur har vokst mer enn design og kunsthåndtverk, og at design er en bitteliten næring i Finnmark. Annonse/reklame er også en liten næring i Finnmark, men har hatt vekst i motsetning til øvrige trykte medier. Film/video/foto er klart mindre enn "storebror" TV/radio, men har hatt større prosentvis vekst. Innen det utvidede kulturbegrep ser vi at sport/idrett har vokst mye mer enn kulturskolevirksomheten, mens sysselsettingen i fritidsklubber har hatt stor prosentvis vekst. Offentlig eller privat kulturnæringsvekst i Finnmark? Alle bibliotek og de fleste av museene i Finnmark er offentlig eide institusjoner, direkte kommunal virksomhet eller kommunalt eide selskap. Noen museer er sektorplassert som

privat virksomhet, men er da oftest organisert som stiftelser som i betydelig grad er basert på offentlig støtte. Veksten i sysselsetting på ca. 40 sysselsatte i bibliotek og museer etter 2003 er altså i all hovedsak en offentlig finansiert vekst. Museene kan imidlertid ha en funksjon i forhold til reiselivsnæringen, som attraksjoner som tiltrekker seg besøkende, og på den måten generere inntekter for reiselivsnæringen. Kulturnæringen TV/radio/film m.m. har også hatt noe vekst i Finnmark, en vekst som i betydelig grad kan knyttes til utviklingen av NRK Sami Radio, bl.a. satsingen på daglige samiske TV-nyhetssendinger. NRK Sami Radio står alene for halvparten av sysselsettingen i denne kulturnæringen, og vel 2/3 av fjernsyns-/radiokringkastingen i Finnmark. Det har også vært klar sysselsettingsvekst innen produksjon av film/video, og dette er i større grad næringsvekst. Av veksten på vel 30 sysselsatte i kulturnæringen TV/radio/film/video/foto er altså om lag 20 offentlig finansiert, mens vel 10 er kommet som resultat av næringsvekst innen film-/videoproduksjon. Kunsthåndtverk/design/arkitektur har hatt større prosentvis vekst, og veksten på vel 30 sysselsatte på 8 år er i hovedsak en næringsvekst. Veksten har vært størst innen arkitektur, og er nok i noen grad relatert til vekst i bygg- og anleggsbransjen i Finnmark. Veksten innen Kunsthåndtverk har primært kommet blant gull-/sølvsmedene i Fylket, i stor grad i de samiske områdene. Veksten i denne kulturnæringen er altså i liten grad offentlig finansiert, og i stor grad basert på salg av varer og tjenester. Det samme gjelder i stor grad for veksten innen utøvende kunst og musikk, hvor sysselsettingsveksten på nærmere 60 siden 2003 utgjør en kraftig vekst. Dette omfatter visuell kunst (inkludert duodji), litteratur, scenekunst og musikk. De fleste sysselsatte er utøvende kunstnere innen sitt felt, men i tillegg er medregnet musikkprodusenter. Det offentlig finansierte Beaivvás Sámi Teáhter sysselsetter de fleste scenekunstnerne i de samiske områdene, men ellers er de fleste kunstnere selvstendig næringsdrivende. Både kunstnere, musikere og musikkprodusenter kan motta offentlig støtte fra ulike nasjonale og regionale støtteordninger, og Sametinget administrerer i tillegg spesifikke støtteordninger for samisk litteratur og musikkproduksjon. Vi antar likevel at mye av veksten innen utøvende kunst er en næringsvekst, som dels er initiert av økende etterspørsel etter musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst, og dels av framveksten av ulike kunstnermiljøer i fylket. Innen den absolutt største kulturnæringen, aviser/blader/bøker/annonse/reklame, eller kort sagt trykte medier, har det altså ikke vært sysselsettingsvekst. Avishusene utgjør nesten 2/3 av denne kulturnæringen i Finnmark, og har hatt en liten vekst i sysselsettingen 4. Bokforlag, trykkerier, oversettere, bokhandlere og annonse/reklamebyrå utgjør de øvrige deler av denne kulturnæringen, og av disse har bokforlagene og annonse/reklame hatt vekst, mens trykkerier og bokhandlere har hatt nedgang i sysselsettingen. Denne kulturnæringen består stort sett av private virksomheter, men pressestøtte og særlig støtte til utgivelse av samiske aviser, blader og bøker, medfører at denne næringen også har flere offentlige bein å stå på. I de fem tradisjonelle kulturnæringene har vi altså sett en vekst på vel 160 sysselsatte, eller 17%. Et anslag er at ca. 60 sysselsatte har kommet innen offentlig finansiert 17 4 Altaposten avsluttet egen budvirksomhet i 2009, og et budfirma overtok distribusjonen, noe som ga kraftige utslag i sysselsettingsstatistikken for aviser i Alta fra 2008 til 2009. Vi har valgt å korrigere for denne endringen, ved at sysselsettingstallene bakover i tid er justert ned tilsvarende. I råtallene for sysselsettingen i aviser i Finnmark, var det derfor ingen sysselsettingsvekst i avishusene. I den aktuelle perioden har avishusene vridd sysselsettingen mer mot nettpublisering og andre nye medier.

18 virksomhet som bibliotek/museer og NRK, mens ca. 100 sysselsatte er kommet som følge av næringsvekst innen utøvende kunst; musikk, litteratur og visuell kunst og innen kunsthåndtverk og arkitektur. Selv om denne siste veksten også kan være basert på innslag av offentlig støtte, er det primært en næringsvekst basert på salg av varer og tjenester. Offentlig og privat vekst innen "det utvidete kulturbegrep" i Finnmark De tre siste kulturnæringene som her er medregnet er sport/idrett/kulturskole, interesseorganisasjoner og opplevelses-/aktivitetsbedrifter og alle tre har altså hatt klar vekst i Finnmark, og større vekst enn de fem tradisjonelle kulturnæringene som vi så på i forrige avsnitt. Disse tre kulturnæringene i det utvidede kulturbegrep, regnes ikke alltid med som kulturnæringer (Haraldsen m.fl. 2004, 2008), men vi har i tidligere analyser og arbeid i Finnmark regnet dem med (Karlstad 2005, Finnmarksstatistikken 2008), og i SSBs kulturstatistikk er sport og fritidsvirksomhet medregnet fra og med 2008. Sport/idrett/kulturskole/fritidsklubber omfatter drift av idrettsanlegg, idrettsklubber, treningssentre og sportsbutikker, kulturskole og fritidsklubber for barn. En del av dette er altså sysselsetting i frivillig arbeid for idretts- og kulturaktiviteter, i stor grad for barn og unge, og er i betydelig grad offentlig finansiert. Det har vært noe vekst innen kulturskoler og fritidsklubber, men totalt sett er sysselsettingsveksten her på ca. 20 personer. Innen den offentlige finansierte delen av sport og idrett; drift av idrettsanlegg og idrettslag, som riktignok også baserer seg på frivillighet og medlemsbetaling, har veksten i Finnmark vært på nærmere 30 sysselsatte. Treningssentre og butikker som selger sportsutstyr, spill og leker er derimot kommersielle bedrifter, og disse er kommet inn som nye kulturnæringer etter revisjonen i 2008. Sportsbutikkene har økt sysselsettingen med ca. 40 sysselsatte i Finnmark, mens treningssentre og andre sportsaktiviteter har økt sin sysselsetting med ca. 30 i Finnmark. Interesseorganisasjoner er skilt ut som egen kulturnæring, og har altså hatt stor vekst i Finnmark med nærmere 40 sysselsatte. Kategorien er uensartet og omfatter altså både organisasjoner (ikke partipolitiske/religiøse organisasjoner eller fagforeninger) og institusjoner, og både nasjonale, regionale, lokale og spesifikt samiske organisasjoner. I og med at vi snakker om lag, organisasjoner og institusjoner, er det vanskelig å kalle dette næringsvekst. Men det er heller ikke en rent offentlig finansiert vekst, da mange av disse organisasjonene økonomisk er basert på medlemsbetaling eller annen brukerbetaling. Opplevelses- og arrangementsbedriftene som retter seg mot reiselivsmarkedet er i hovedsak bedrifter i vanlig forstand, og disse har altså også hatt stor vekst i sysselsettingen, med nærmere 40 flere sysselsatte på 8 år, altså nesten en fordobling av sysselsettingen. Denne kulturnæringen omfatter som nevnt festivalarrangører, og bedrifter som driver med fisketurisme, villmarksopplevelser, hundekjøring, skikjøring o.l. I de tre kulturnæringene under det utvidete kulturbegrep, har vi sett en sysselsettingsvekst på omkring 200 sysselsatte, noe som altså er en større vekst enn innen de fem tradisjonelle kulturnæringene, og også utgjør en vekst på over 50%. Næringsveksten finner vi her innen aktivitets-/opplevelsesbedrifter, butikker for sportsutstyr, spill og leker, og i treningssentre og andre sportsaktiviteter, en vekst på ca. 110 sysselsatte til sammen. Veksten på totalt 90 sysselsatte innen kulturskole/fritidsklubber, idrettsanlegg/idrettslag og interesseorganisasjoner er en mer offentlig basert og/eller finansiert vekst.

19 2.2 Kulturnæringssysselsettingen er ulik i regioner og kommuner i Finnmark I dette avsnittet skal vi se nærmere på kulturnæringssysselsettingen i regioner og kommuner i Finnmark. Først ser vi på innslaget av kulturnæringer totalt i regioner og kommuner, og så følger en nærmere studie av sammensetningen av kulturnæringer og utviklingen i kulturnæringene i hver av regionene. 2.2.1 Innslaget av kulturnæringer høyest i Indre Finnmark og i Varanger Kulturnæringenes andel av totalsysselsettingen i dag varierer mye blant kommunene og regionene i Finnmark. Gjennomsnittet på 4,5 % er altså litt høyere enn landsdelen og litt lavere enn landsgjennomsnittet, men i Finnmark er det noen kommuner og regioner med mye høyere kultursysselsetting enn landsgjennomsnittet, og en del kommuner med nesten ingen kultursysselsetting. Et hovedinntrykk er at kultursysselsettingen er liten på kysten, og viktigst i indre Finnmark, noe som i alle fall delvis kan knyttes til innslaget av samiske kulturinstitusjoner. Figur 2.4 Andel sysselsatte i kulturnæringer av totalsysselsetting i Finnmark 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá.

20 Klart høyest andel kultursysselsatte har Kárásjohka-Karasjok hvor de utgjør 17% av totalsysselsettingen. Det er over 230 sysselsatt i kulturbedrifter og kulturinstitusjoner i den samiske hovedstaden, hvorav nærmere 100 er ansatt i NRK Sami Radio. Deretter følger Guovdageaidnu-Kautokeino med 8%, og Vadsø, Unjárga-Nesseby og Porsanger-Porsángu-Porsanki (6%). Av disse kommunene har fylkeshovedstaden Vadsø flest med sine 220 sysselsatte, blant annet i kraft av noen fylkeskulturinstitusjoner som NRK Finnmark og fylkesbiblioteket. Guovdageaidnu-Kautokeino og Porsanger- Porsángu-Porsanki har hver litt over 100 kultursysselsatte, mens antallet i den minste kommunen Unjárga-Nesseby er 20. Av de tre store stedene i fylket har Alta både relativt og absolutt størst kultursysselsetting. Andelen her er vel 4%, noe som betyr at antallet kultursysselsatte i fylkets største kommune er over 400, og her finner vi også den største bredden i kulturnæringer. I Hammerfest og Sør-Varanger er andelen litt under 4%, noe som betyr at det er omkring 200 kultursysselsatte i hver av kommunene. Av de mindre kommunene har Lebesby, Nordkapp og Vardø en kultursysselsetting på 3-5%, og en kultursysselsetting på 30-50 personer. Kommunene med de laveste andelene kultursysselsatte finner vi i langs kysten, og mange av disse småkommunene har bare et fåtall kultursysselsatte. Og sammensetningen av kulturnæringene varierer mellom kommuner og regioner Når vi ser nærmere på sammensetningen av kulturnæringer i kommuner og regioner, ser vi den ulike betydningen de ulike kulturnæringene har. Vi har her valgt å se på alle de store kommunene hver for seg, de fire regionale sentra, og også skille mellom de største samiske kommunene i indre Finnmark, da disse har høy andel kultursysselsatte. De små kystkommunene er derimot slått sammen til to regioner, en i øst og en i vest. Bibliotek/museer har en viss tilstedeværelse i alle kommuner og regioner, og det gjelder også de små kommuner og regioner i indre Finnmark og på kysten. Høyest andel av totalsysselsettingen utgjør de likevel i den samiske hovedstaden Kárásjohka-Karasjok og fylkeshovedstaden Vadsø. De trykte mediene, som totalt sett er den største kulturnæringen, er viktigst i de regionale sentra, samt i Porsanger-Porsángu-Porsanki og Kárásjohka-Karasjok. Felles for disse stedene er at de er produksjons- og utgivelsessted for de største regional og lokalavisene i fylket. TV/radio/film/video/foto er særlig viktig i Kárásjohka-Karasjok, og dernest Vadsø, noe som skyldes tilstedeværelsen av NRK. Kunsthåndtverk/design/arkitektur er klart viktigst i Guovdageaidnu-Kautokeino, og det er gull- og sølvsmeder som står for mye av dette. Og vi ser også at det er denne samiske kommunen som har klart høyest andel utøvende kunstnere/musikere, fulgt av de to andre indre Finnmark-kommunene Kárásjohka-Karasjok og Porsanger-Porsángu-Porsanki. Sport/idrett/kulturskole m.m. er den største kulturnæringen i det utvidede kulturbegrep, og denne utgjør høy andel i mange kommuner og regioner, men høyest andel i Porsanger, og deretter Kárásjohka-Karasjok, Alta, Hammerfest og Sør-Varanger. Interesseorganisasjonene er mest representer i de to samiske hovedstedene Kárásjohka- Karasjok og Guovdageaidnu-Kautokeino, noe som i stor grad skyldes tilstedeværelsen av samiske organisasjoner. Opplevelses-/aktivitetsbedriftene er også viktige i de samiske områdene, og utgjør høyest andel i Kárásjohka-Karasjok.

21 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Opplevelses /aktivitetsbedrifter Interesseorganisasjoner (ikke politiske/religiøse) Sport og idrett/kulturskole/ fritidsklubber Utøvende kunst/musikk Kunsthåndtverk/design/ arkitektur TV/radio/film/video/foto Bøker/aviser/blader/annonse/ reklame Bibliotek/museer Figur 2.5 Andel sysselsatte i 8 kulturnæringer av totalsysselsetting i kommuner og regioner i Finnmark 2011, tall for 4. kvartal. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB, bearbeidet av Norut Alta-Áltá. I og med at kommunene og regionene varierer så mye i størrelse er det også nødvendig å gi et bilde av den absolutte fordelingen av sysselsettingen i kulturnæringene i kommuner og regioner. Da ser vi tydelig betydningen av trykte medier i Finnmark generelt og de fire regionale sentra spesielt. Vi ser videre betydningen av TV/radio/film/video/foto i Kárásjohka-Karasjok, men også i Vadsø og Alta. Og betydningen av den mest offentlige kulturnæringen bibliotek/museer i de fleste regioner, men kanskje tydeligst i kystregionene og de regionale sentra. Kunsthåndtverk/design/arkitektur ser vi mest av i Alta og Guovdageaidnu-Kautokeino, men mens det gjelder arkitektur i Alta gjelder det kunsthåndtverk i Guovdageaidnu-Kautokeino. Og den siste tradisjonelle kulturnæringen; utøvende kunst/musikk, finner vi mest av i Guovdageaidnu-Kautokeino og Hammerfest. Absolutt mest sport/idrett/kulturskole m.m. finner vi ikke uventet i den største kommunen Alta med mange barn og unge, fulgt av Sør-Varanger og Hammerfest, også i kraft av sin størrelse. Porsangers relativt høye antall her er bl.a. knyttet til at sekretariatene for Finnmark idrettskrets og Finnmark fotballkrets ligger her. Interesseroganisasjoner har flest sysselsatte i Alta, deretter følger Vadsø og Kárásjohka-Karasjok, så de ligger altså enten i den største kommunen, fylkessenteret eller den "samiske hovedstaden". Så ser vi ellers at det er Alta som har flest sysselsatte i opplevelses-/aktivitetsbedrifter, fulgt av Sør-Varanger og Kárásjohka-Karasjok.