Årsplan 2019 2020 Solheimslien barnehage 0
Forord Bergen kommune har felles mal for Årsplan i kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trådte i kraft 01.02.2018. Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden 2018-2021. Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplan med langtidsperspektiv beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplan med langtidsperspektiv inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Årsplan med langtidsperspektiv har et tidsperspektiv på 4 år og trer i kraft fra 01.01.2019. Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt «Sammen for kvalitet Lek og læring 2018-2021» (lokal føring) Årsplan Årsplan med langtidsperspektiv Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Barnehagens ansatte for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 1
Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune... 3 1.0 Barnehagens innledning... 4 1.1 Struktur og organisering... 4 1.2 Metodevalg... 4 1.3 Kjerneverdier... 5 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring... 6 2.1 Tilknytning... 6 2.2 Lek... 6 2.3 Læring... 6 2.4 Barns medvirkning... 7 2.5 Vennskap og felleskap... 8 2.6 Mangfold... 8 3.0 Barnehagens tema/prosjekt 20../20... 9 3.1 Fagområder... 9 3.1.1 Språk som basiskompetanse... 9 3.1.2 Matematisk kompetanse... 10 3.2 Digitale verktøy... 10 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon... 11 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid... 11 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging... 12 4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet... 13 2
Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse 3
1.0 Barnehagens innledning Solheimslien barnehage åpnet i februar 2015. Vi er en mangfoldig barnehage med 22 ansatte og plass til 75 barn i alderen 0-6 år. I tillegg har vi lærling, kommunale tilretteleggere, studenter fra HVL og ulike praksisplasser innom i løpet av året. Barnehagen har 65% minoritetsspråklige barn. Vi har fokus på at barna skal møte trygge voksne som tilrettelegger for interkulturell lek og et godt språkmiljø. Barnehagen er fra høsten 2019 partnerskaps barnehage med BARNkunne som er HVL sin avdeling for barnehageforskning. Vi skal de neste årene jobbe sammen med forskere på området digitale verktøy. Dette barnehageåret skal vi blant annet se på barns bruk av det matematiske språket når de leker med nettbrett. 1.1 Struktur og organisering Barna er fordelt på tre hjemmeområder, men det meste av barnehagens areal er felles. Vi har et flott bygg med ulike fagrom og lekemiljø. Løvstien og Løvstakken er rett utenfor porten og alle barn har turer her hver uke. Barnehagen har fire pedagogiske ledere som leder Hjemmeområdene og sitter i lederteamet. I tillegg har vi seks barnehagelærere som er med i ledelse av fokusgrupper og ulike prosjekter. Alle pedagoger har ansvar for foreldresamarbeidet. For oss er det viktig å tenke helhet. Det skal være et tilnærmet likt tilbud til alle barn, uansett hvilket hjemmeområde de går på. All planlegging og vurdering av arbeidet gjøres i fokusgrupper på tvers av huset. De fire fokusgruppene dette barnehageåret er: «Det matematiske språket og digitale verktøy», «Leke- og læringsmiljø: Voksenrollen i utelek», «Bergen 950år-sang og tradisjoner» og «Skyfritt-ICDPrelasjonskompetanse». 1.2 Metodevalg Sensitiviseringsprogrammet ICDP har en sentral plass i vårt arbeid. ICDP er et allmennpedagogisk program der målsettingen er å understøtte omsorgskompetansen hos omsorgsgiver, og påvirke kvaliteten av kontakten i samspillet i relasjonen mellom barnet og omsorgsgiver. Ved å jobbe med de åtte tema for godt samspill, utvikles vår bevissthet på egen praksis og vår relasjonskompetanse. Du kan lese mer om ICDP i Langtidsplan og her. 4
1.3 Verdier Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. 1.3.1 Ser barnet Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte. Vi ser: Vi hører: Vi kjenner: Barn som blir tatt godt imot om morgenen Barn som medvirker i egen hverdag Barn som blir akseptert for den de er, ikke det de gjør Barnas behov blir tatt på alvor Barnas stemme, latter og gråt Voksne som snakker godt om barn At vi er barnas støttespillere Barn som kan være seg selv Barn som blir møtt på sin form for kommunikasjon 1.3.2 Varme Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet. Vi ser: Vi hører: Vi kjenner: Positive møter mellom foreldre, barn og personale Barn som trives og opplever vennskap med hverandre Barn som opplever mestring og anerkjennelse Voksne som lytter og gir barn tid til å fortelle Barn som blir møtt på alle former for kommunikasjon og uttrykk. Voksne som får barn til å føle seg verdifulle. Alle barn er like viktige som en del av fellesskapet. Trygghetssirkelen i praksis Voksne som styrker barns selvfølelse. 1.3.3 Inkluderende Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap. Vi ser: Vi hører: Voksne som legger til rette for å bygge gode relasjoner. Barn som opplever mestring i felles lek, opplevelser og aktiviteter på tvers av alder, kjønn og funksjonsnivå. Barn og voksne som lytter og er åpen for andres ideer. Anerkjennelse Samtaler om hvordan vi kan være sammen Tilstedeværende voksne i lek og samtaler 5
2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Barna i Solheimslien barnehage skal oppleve å bli møtt og anerkjent for den de er. De skal oppleve at de er medskaper av egen hverdag og at de blir hørt og forstått. Personalet har fokus på barns medvirkning både i planlegging, vurdering og i alle handlinger i hverdagen. Barna skal få tid og rom til å samtale en-til-en med den voksne. De skal få felles opplevelser, opplevelse av demokratiske prosesser og de skal være med å dokumentere egen hverdag. 2.1 Tilknytning I Solheimslien barnehage er vi bevisste på barns behov for tilknytning. Vi ser på trygghet som essensielt i en utviklende relasjon. Vi legger vekt på forskning og teori og legger trygghetssirkelen og ICDP til grunn i vår rolle som trygge voksne i barnehagen. Mål: Barnet har en trygg tilknytning til en eller flere ansatte i barnehagen Kriterier: Sensitive voksne som toner seg inn etter barnet Barnet velger selv tilknytningsperson Tilstedeværende voksne Tid til samtale med det enkelte barn og foresatte Tiltak: Alle nye barn får tildelt en tilvenningsperson Alle barn har en primærkontakt Alle ansatte bruker prinsippene i ICDP Alle ansatte har kunnskap om trygghetssirkelen, og kan benytte seg av dette i arbeidet sitt. 2.2 Lek Vi gir barna tid og rom for lek. Vi inspirerer barna til lek ved å skifte ut og fornye lekemateriell. De voksne ser hvor det er behov for dem i leken. Lekens egenverdi har stor betydning og vi ønsker at barna skal oppleve humor og glede samt en god utvikling gjennom leken både inne og ute. Mål: Barna i Solheimslien barnehage skal oppleve glede og mestring i lek Kriterier: Barna har ro og gode rammer for lek over tid Barna opplever sensitive voksne som er inkluderende i leken Barn opplever fellesskap i lek Hvert enkelt barns behov blir ivaretatt i lek Tiltak: De ansatte har kunnskap om hvordan de trengs i leken Vi skaper og vedlikeholder inspirerende lekemiljø Tilgjengelig materiale som fører til progresjon i leken Vi tilrettelegger for fysisk lek inne og ute 2.3 Læring I Solheimslien barnehage har vi et helhetlig syn på læring der omsorg, lek, danning og læring hører sammen. Læring skjer gjennom hele dagen, og barna lærer i samhandling med andre, ved å prøve selv og delta med hele kroppen. Vi skal legge til rette for et godt læringsmiljø som stimulerer barnas nysgjerrighet, og skal ved å bli kjent med barna balansere mellom å utfordre og støtte dem for at de skal oppleve 6
utvikling og mestring. Gjennom planlagte og uformelle situasjoner vil vi sikre at barna opplever variasjon, glede og utvider sin kunnskap om verden rundt seg. Mål: Barna møter voksne som stiller spørsmål som åpner opp for undring Kriterier: Barna opplever mestring og progresjon Personalet utvider de tema barna er interessert i Barn viser nysgjerrighet og utforskertrang Personalet følger barnets initiativ Tiltak: Personalet har kunnskaper om samtaler med barn Personalet stiller åpne spørsmål og gir barnet tid. Vi legger til rette for undring og utforskning gjennom hverdagsaktiviteter Personalet undrer seg sammen med barna. 2.4 Barns medvirkning Hele organiseringen av barnehagens planverk og rom er med tanke på at barna skal ha den beste mulighet til å påvirke egen hverdag. Personalet observerer barnas interesser og de samtaler med barna om det de opplever. Dette legger grunnlaget for planlegging av det pedagogiske arbeidet. Det beste virkemiddelet for å sikre barns medvirkning er at vi voksne er sensitive og lydhøre og at vi kjenner barnas ulike uttrykksformer og behov. Som vi tidligere har beskrevet er rollen til primærkontakt og tilknytningsperson essensiell i dette. Mål: Barna i Solheimslien barnehage medvirker i egen hverdag Kriterier: Barna opplever å ha en aktiv og medskapende rolle i hverdagen Barna får tid og rom til å undre seg sammen med voksne Tiltak: Personalet kjenner det enkelte barnets behov og uttrykksform godt Barnas interesser blir observert av de ansatte og danner grunnlag for prosjektarbeid Personalet samtaler med barna om det de opplever i hverdagen Barna er med og dokumenterer det de har opplevd Strukturerte barnesamtaler 7
2.5 Vennskap og felleskap For å legge grunnlag for vennskap og fellesskap må barnehagens hverdag planlegges godt. For oss er det viktig å sette av tid og rom for at barna skal få leke, samtale og undre seg sammen. Personalet hjelper barna se hverandre og fremsnakker andre barn. Å være nysgjerrig og undre seg sammen vil legge grunnlaget for et inkluderende fellesskap. Mål: Barna i Solheimslien barnehage opplever at de er del av et inkluderende fellesskap Kriterier: Barna inviterer hverandre inn i leken Barna opplever at deres ønsker og innspill blir tatt på alvor Alle barn opplever vennskap Barna viser nysgjerrighet og interesse for hverandre Barn gleder seg over hverandre Barna trøster hverandre Tiltak: Personalet gir barna felles opplevelser som gir barna felles referanser Personalet fremsnakker barnet til andre Personalet støtter barnet i å sette egne grenser Handlingsplan mot mobbing 2.6 Mangfold Vi er en mangfoldig barnehage som legger vekt på at alle skal møtes med åpenhet og toleranse. Alle skal kjenne seg verdsatt og vi vil, gjennom å støtte og styrke barnet, arbeide for gjensidig respekt. I Solheimslien barnehage ser vi på mangfold som en ressurs, og vi skal fremme likeverd og likestilling. Mål: I Solheimslien barnehage blir mangfold møtt med åpenhet og toleranse Kriterier: Barna viser med hele kroppen at de trives Barna tør å vise alle sinnsstemninger Barna viser hverandre respekt Personalet legger til rette for refleksjon rundt ulikhet og likheter Tiltak: Barnas selvfølelse styrkes ved at personalet fremhever det enkelte barn Gjøre barna oppmerksomme på hverandre Barnelitteraturen vi har gjenspeiler mangfoldet i samfunnet Barna får kjennskap til ulike måter å leve på 8
3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 2019/2020 3.1 Fagområder Rammeplanenes fagområder er i stor grad de samme som barna møter igjen som fag på skolen. De beskriver områder som har interesse og egenverdi for barna. Noe av det fagområdene beskriver ivaretas av fokusgruppene, mens mye vil være naturlig at går over i hverandre. De fire fokusgruppene samarbeider og deler av hverandres kompetanse. 3.1.1 Språk som basiskompetanse «Barn skal bade i språk» er en sannhet som er spesielt viktig hos oss, der mange barn er i prosessen med å lære seg flere enn ett språk. De voksne setter ord på det som skjer rundt barnet og bruker hverdagsspråket. Vi benevner og bruker begreper for å støtte de barna som ikke har verbalt språk. Vi har et rikt språkmiljø der barna får utrykke seg på ulike måter. Alle barn får delta i språkgruppe en dag i uken, men det viktigste er at vi voksne er tilstede i leken og hjelper barna sette ord på det de opplever. Som støtte i språket bruker vi tegn-til-tale, bildekort og dagtavle. Vi skal dette året jobbe med sang, rim og regler. Vi skal lære oss inn-til-vegge-sanger, som også har bevegelse. Det å sette rytme og musikk til ord kan være en ekstra støtte i språkutviklingen. Musikk er kroppsspråk, det er vårt naturlige språk. Når vi snakker med babyer legger vi om stemmebruken vår og vi synger mer enn vi snakker. Ofte lærer vi oss å synge et nytt språk, før vi kan snakke det. Til barna i barnehagen kan vi bruke sang til å roe og trygge de, til å gi instrukser, til å sette ord på det vi gjør, og for å gi hverandre en felles opplevelse og identitet. Sanger, rim og regler inneholder repetisjoner og i tillegg synger vi sangene mange ganger. Repetisjoner gir trygghet og det gir mulighet for observasjon og utprøving. I biblioteket vårt får barna møte et variert utvalg av barnelitteratur som stimulerer språket på ulike måter. Her får familiene tilbud om å låne bøker med seg hjem. Vi oppfordrer alle foreldre til å lese, synge eller fortelle eventyr på eget morsmål, hver dag. Biblioteket sender ut nyhetsbrev en gang i måneden som skal speile hvilke bøker barna liker å lese og hva vi fokuserer på i hverdagen. Vi har bøker på ulike språk og barna får kjennskap til at det finnes ulike skriftspråk. Vi bruker Språkpermen og Tras som observasjonsmetoder. Barnehagen får dette barnehageåret tospråklig assistent i somalisk to dager i uken. 9
3.2 Matematisk kompetanse I barnehagen legger vi til rette for utvikling av barnas matematiske kompetanse gjennom lek, undring, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Barna skal få rike erfaringer som bidrar til matematisk lek og som gir dem et innhold og forståelse for matematikken vi har rundt oss. Det å stille spørsmål og argumentere ved hvorfor ting er som de er. Det å undersøke sammen og at det ikke er den voksne som har svarene, mener vi er viktig for at barna skal få en lekende tilnærming til antall, form og rom. Vi tar barnas innspill på alvor og måler fart, studerer bussnummer, ser hva som flyter og synker og lar barna måle opp ingredienser under matlaging, for å nevne noe. Dette området henger også naturlig sammen med språk. Det at ansatte bruker språket aktivt og bevisst gjennom hele dagen vil ha påvirkning på barnas utvikling av det matematiske språket. Det å kunne bruke plasseringsord, å kunne si noe om hva som er lengst og kortest, og ikke minst det å kunne stille spørsmål, er viktige for barnas utvikling av matematisk kompetanse. 3.3 Digitale verktøy Vi er opptatt av å introdusere barna for varierte måter å bruke digitale verktøy på en skapende måte. På denne måten vil barna produsere fremfor å konsumere. Vi ønsker at barna i vår barnehage skal være digitalt kompetente med evne til kritisk tenkning, derfor er digital dømmekraft en viktig del av det å jobbe med digitale verktøy. Vi erfarer at i tradisjonelle språkgrupper har minoritetsspråklige barna hatt en tendens til å falle utenfor. Ved å trekke inn digitale verktøy i disse gruppene erfarer vi at vi får en mer likestilt barnegruppe, der alle får muligheter til å hevde seg og få annerkjennelse for noe de er best på. Vi benytter oss av ulike digitale verktøy. Et av de mest populære er roboten Kevin. Han er en bluebot som kan programmeres. Her får barna lære seg prinsippene knyttet til koding, en ferdighet som står sterkt i det 21. århundre. De får også mange erfaringer knyttet til plasseringsord og andre matematiske begrep. Vi bruker blant annet smartboard, nettbrett, innspillingsklyper og pc-er for å gi barna varierte digitale ferdigheter. Samarbeidet med BARNkunne vil være med å utvikle hvordan vi skal jobbe videre med digitale verktøy. Det vi vet så langt er at vi sammen skal forske på noe ved barns bruk av digitale verktøy. 10
4.0 Barnehagen som lærende organisasjon I arbeidet vårt med planlegging- og vurdering bruker vi metoder som fremmer en lærende organisasjon. Vi jobber strukturert og målrettet på møter og planleggingsdager, med prosjektarbeid, veiledning og vurdering. Hele personalet er med i prosessarbeid og refleksjonsoppgaver, noe som er viktig for å ha en felles forståelse for mål og kriterier. Vi skal hele tiden holde oss faglig oppdatert og reflektert rundt egen praksis. 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid Barnehagens utviklingsarbeid vil være de områdene foresatte i brukerundersøkelsen har gitt tilbakemelding på at vi må justere. Resultatene er mye lik de vi fikk i fjor, derfor har vi valgt å fortsette med samme tema. Vi ser at det å jobbe med endring av et område krever mer tid enn ett år. Målet med utviklingsarbeidet er å styrke foreldresamarbeidet og kommunikasjon mellom barnehage og hjem. Ved å bruke dokumentasjon fra hverdagen vår aktivt vil vi få naturlige holdepunkter for samtale og refleksjon. Barna skal være delaktige i denne dokumenteringen. De skal være med på å velge ut det som presenteres for andre. De to eldste barnegruppene skal delta i fotografering, overføring av bilder og resten av prosessen. Dokumentasjonen du møter i vår barnehage skal være variert, det kan f.eks være fra arbeid vi har jobbet med over tid eller en digital bok vi har laget på tur. Vi skal dokumentere barnas hverdag både ute og inne. Noe daglig, noe månedlig, men mest ukentlig. Mål: Det er god kommunikasjon mellom foresatte og barnehage om barnets hverdag Kriterier: Foresatte opplever at de har god innsikt i barnehagens arbeid Foresatte opplever at de blir møtt på en anerkjennende måte Foresatte får høre praksisfortellinger om barnets opplevelser Foresatte får se bilder av barnets hverdag i barnehagen Barna i de to eldste aldersgruppene får lage video og bilde dokumentasjon av egen hverdag Tiltak: Personalet har tid til å snakke med foresatte i levering og henting Personalet bruker praksisfortellinger i sin formidling Personal og barn dokumenterer hverdagen i form av bilder og video via Vigilo og for fremvisning i barnehagen. Barnehagelærer på topp har ansvar for at språkgrupper med IKT verktøy blir gjennomført med de to eldste barnegruppene 11
4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging 4.2.1 Dokumentasjon Vi dokumentere hverdagen i barnehagen gjennom bilder som beskriver aktiviteten. Bildene deles med foresatte via Vigilo. Bilder blir også vist på infoskjem og nettbrett. Vi bruker praksisfortellinger som metode for å kunne gi et følelsesmessig innblikk i barnets hverdag. Disse deles med foresatte og noen av de brukes for felles refleksjon i personalgruppen. Barna er med i dokumenteringen ved å ta bilder selv, lage video eller sette ord til bilder. 4.2.2 Vurdering Hvordan vi dokumentere vurderes to ganger i året, i november og mai. Vi bruker Irgens modell for refleksjon. Ellers skal alle mål i denne årsplanen vurderes i løpet av året. Hvem som har ansvar og når, settes opp i et årshjul. Det vurderes ut ifra skjema der en fyller ut hva vi gjør og hva vi må jobbe mer med. Personalet blir her bedt om å skrive praksisfortellinger og konkrete forslag. Lederteam behandler vurderingene fortløpende. Foresatte får i februar svare på brukerundersøkelsen. Ut over dette er det medlemmer i SU som deltar i vurderingsarbeid. 4.2.3 Oppfølging Konklusjonene fra vurderingsarbeidet brukes internt i barnehagen og gjennom felles refleksjon og justering av praksis legger vi grunnlag for videre arbeid. SU vil hele tiden være del av arbeidet. 12
4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet Barna skal være med på å dokumentere sin egen hverdag gjennom å ta foto/video, og ved å produsere tekst, slik vil de prege dokumentasjonen. Barna skal i samarbeid med voksne produsere dokumentasjon til nettside og infoskjerm. På denne måten vil vi sikre at det er barnas opplevelse av sin hverdag som når ut til hjemmet. De vil også få tidlige erfaringer med digital dømmekraft som står sentralt i det 21. århundre. Foresatte ble i april invitert til foreldremøte med cafeøvelse rundt resultatene fra brukerundersøkelsen. Her fikk alle som deltok mulighet til å si noe om hva de ønsket at barnehagen skal endre eller fortsette med. Dette ble skrevet ned og gjennomgått med hele personalet. Punktene er tatt med i planleggingen denne våren. Foresatte vil videre bli bedt om å gi tilbakemeldinger på arbeidet og utviklingen av dette. Barnehagen har et eget foreldrearbeidsutvalg (FAU) som er i jevnlig dialog med styrer og Samarbeidsutvalget (SU) vil ha dokumentasjon, men også andre tema på sine møter gjennom året. 13
Solheimslien barnehage Solheimslien 12 5056 Bergen tlf: 53 03 50 50 e-post:solheimslien.barnehage@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barneh ager/solheimslien-barnehage 14