Årsplan Øvrebø barnehage

Transkript

1 1 Årsplan Øvrebø barnehage

2 Forord 2 Bergen kommune har felles mal for Årsplan i kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplan med langtidsperspektiv beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplan med langtidsperspektiv inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Årsplan med langtidsperspektiv har et tidsperspektiv på 4 år og trer i kraft fra Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt «Sammen for kvalitet Lek og læring » (lokal føring) Årsplan Årsplan med langtidsperspektiv Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Barnehagens ansatte for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune... 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn... 4 Verdier... 4 Mål Barnehagens innledning Struktur og organisering Metodevalg Kjerneverdier Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Tilknytning Lek Læring Barns medvirkning Vennskap og felleskap Mangfold Barnehagens tema/prosjekt for / Fagområder Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Digitale verktøy Barnehagen som lærende organisasjon Barnehagens utviklingsarbeid Dokumentasjon, vurdering og oppfølging Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeide Årsplan vedtatt SU

4 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse

5 1.0 Barnehagens innledning Barndom kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, den skal fa ta sin tid. 5 Øvrebø barnehage er en barnehage med hjerte for barn og barndom! Her møter du glade og lekende barn, som er nysgjerrige på livet! Vi arbeider for å skape en barndom med glede og gode minner, der lek, felleskap og vennskap står i fokus. De små dyrebare øyeblikk med et godt blikk, et lurt smil, den gode samtale med voksne som forstår. Den gode leken med venner og lekende voksne som bare varer og varer Gleden når vi oppdager noe sammen og gleden når vi ler sammen. Voksne som gir trøst, hjelp og masse tid til barnets barndom. Dette er øyeblikk som gir barn glede, trygghet og tilhørighet. Øvrebø barnehage gir rom for mange slike øyeblikk! 1.1 Struktur og organisering Øvrebø barnehage ligger sentralt til på Sletten, like ved Tveitevannet, Slettebakken skole og Bergen internasjonale skole. Øvrebø barnehage er åpen fra 07:30 16:30 og er åpen hele året. Barnehagen er organisert i fire avdelinger - to småbarns avdelinger (0-3 år), Papegøyen og Andungen, og to storbarns avdelinger, Gåsemor og Svanen (3-6 år). I barnehagen jobber det 15 voksne som har hjerte for barn og barndom. Vi er en barnehage preget av mangfold hvor ulike individer, og ulike kulturer møtes i felleskap. Vi jobber for å ha en forutsigbar dag for barna med rom for endring og spontanitet ut fra barnas behov. Vi organiserer vårt arbeid ved å benytte grupper på avdeling, på tvers av avdeling, individuell oppfølging, eller arbeid med hele barnegruppen. Vi har felles aktiviteter som samler hele barnegruppen for å legge til rette for at barna skal kunne skape relasjoner på tvers av avdelingene. Vi viderefører Bergen kommune sine satsingsområder; språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. 1.2 Metodevalg Vi arbeider med Trygghetssirkelen (Circle of Security). Trygghetssirkelen er barnehagens verdiforankring og grunnlagsforståelse av hva barn har behov for, for å ha den gode barndom. Den er derfor sentral og grunnleggende for alt relasjonelt arbeid ved Øvrebø barnehage. Trygghetssirkelen gir oss innsikt i tilknytnings forståelse og tilknytnings prosesserer hos barn. Metoden tar utgangspunkt i å forstå hvordan barn, via adferd og følelser gir uttrykk for sine behov, hva barn trenger og hvordan barnet kan møtes på en utviklings støttende måte. Tema i trygghetssirkelen * Trygghetssirkelen som arbeidsmodell

6 * Utforsking av barnets behov rundt hele Trygghetsirkelen * Å være sammen med på trygghetsirkelen * Å være sammen med spedbarn på sirkelen * Veien til trygghet * Utforsking av det vi strever med * Brudd og reparasjon i relasjoner 6 Ønsker du å lese mer om dette følg linken: Kjerneverdier «Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte.» Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte Ser barnet «Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte.» For oss betyr dette at vi: Legger til rette for medvirkning slik alle barn får opplevelse av at de har rett til å ytre seg, bli hørt og delta i felleskapet. Setter av nok tid til undring og støtter og stimulerer barnas utforskertrang og nysgjerrighet. Møter barn som subjekt og respekterer deres opplevelsesverden Varme «Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet.» For oss betyr dette at vi: Alltid skal være større, sterkere, klokere og god i møte med barn. Forstår barn innenfra og anerkjenner deres behov. Gleder oss sammen med barna og har fokus på positive og sensitive samspill Inkluderende «Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap.» For oss betyr dette at vi: Skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelsen av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing Skal utforme et pedagogisk leke- og læringsmiljø som inkluderer barns bakgrunn og interesser. Legge til rette for felles opplevelser, erfaringer og referanser.

7 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Tilknytning Tilknytning handler å blitt møtt på sine fysiske og psykiske behov, og kjenne nærhet, omsorg og trygghet. God tilknytning handler også å bli anerkjent på sine egne følelser samt støtte og få i lek og utforsking. Mål: Barnet blir møtt på sine behov. Slik gjør vi det: Personalet møter barnet på trygghetssirkelen. Personalet skal kjenne og møte alle barn i barnehagen, med nærhet og omsorg. Personalet kjenner til betydning av overganger for barnet og har fokus på dette Lek «Å fly av sted, kjenne tiden forsvinne, rommet blir forvandlet enten fysisk eller i fantasi, de magiske øyeblikkene skapes». Dette er lek, og lek er barnas viktigste læringsarena. Det er her grunnlaget for livslang læring legges. Alle barn skal oppleve å være en del av leken, kunne delta i små og store fellesskap. Mål: Et lekemiljø hvor alle er deltakere. Slik gjør vi det: Tilrettelegger for et lekemiljø som tilpasses barnas interesser, alder, forutsetninger. Tilrettelegge for inspirerende møter slik at magiske øyeblikk oppstår på tvers av vennskap. Personalet observer, reflekterer, støtter, utvider og involvere seg slik at leken blir en god læringsarena for alle. 2.3 Læring Utforske, undre, erfare, prøve ute, møte motstand og mestre dette vil vi at barn skal møte hos oss. Læring foregår i alle situasjoner og i samspill med barn, voksne og det fysiske miljøet. Barn skal ha tid til å være i prosesserer og bli støttet av voksne som viser interesser gjennom å utvide, undre seg og følge barnet. Personalets involvering og tilstedeværelse er av stor betydning for barns læringsprosesser.

8 Mål: Barns læreprosesser anerkjennes. 8 Slik gjør vi det: Personalet følger og støtter barnas innspill, deres interesser, nysgjerrighet og engasjement. Gir utfordringer tilpasset barnets mestringsnivå. Materiell er tilgjengelig, miljøet endres og justeres utfra barns interesser og behov. 2.4 Barns medvirkning Barns medvirkning gir barn mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurderingen av barnehagens virksomhet. Barn skal kunne gi uttrykk for egne meninger, tanker og følelser og føle at de blir tatt på alvor ved at de får påvirke det som skjer i barnehagen. Mål: Dokumentasjon, barnesamtaler, observasjon og aktiv tilstedeværende voksne danner grunnlag for barnas medvirkning. Slik gjør vi det: Personalet skal aktivt observere og dokumentere barnas deltakelse og interesser. Slik kan barna ha innflytelse på innholdet og utviklingen i det pedagogiske arbeidet. Personalet skal være aktiv, anerkjennende og observerende til barnas behov og interesserer. Personalet skal være bevisst på barns ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. 2.5 Vennskap og felleskap Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre. Det å ha trygge, nære voksne rundt seg og skape gode relasjoner fra starten av er viktig for barns utvikling. Trygghet er viktig for at barna skal kunne utforske og oppleve verden. Barna skal kunne erfare gleden av å være betydningsfull for felleskapet, og sammen med andre barn skape felles opplevelser, erfaringer og referanser. Barna trenger voksne som støtter de i sine emosjonelle uttrykk, samtidig som de skal lære seg å utvikle omsorg og empati for andre. Det er viktig med et personale som er tett på barnas lek ute og inne for å forebygge mobbing og uheldige samspillsmønstre.

9 Mål: Gjennom sosialt samspill skal barna få kunnskap i å inngå vennskap, holde på venner og erfare gleden av å tilhøre et felleskap. 9 Slik gjør vi det: Barnehagen jobber som en enhet.. Slik blir det tilrettelagt for at barna opplever felleskap og tilhørighet til avdelingen og hele barnehagen. Personalet skal skape et miljø der barna kan føle seg trygg på sin identitet. Slik kan barna få tro på seg selv og tørre å fremtre i felleskapet. Personalet skal drive kontinuerlig arbeid med å forebygge, avdekke, håndtere og følge opp mobbing, ekskludering og utestenging. 2.5 Mangfold «I barnehagen skal alle barn føle tilhørighet og deltakelse i felleskapet uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur sosial status, språk, religion og livssyn» Rammeplan s. 10. Barnehagen skal synliggjøre barnas mangfoldige familieformer og bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er. Barna skal lære å møte hverandre med åpenhet og toleranse, og fremme nysgjerrighet og undring over likheter og ulikheter. Mål: Ved å synliggjøre mangfoldet i barnehagen og bruke mangfoldet som en ressurs får barn erfaring med å verdsette og respektere hverandres likheter og ulikheter. Slik gjør vi det: Personalet skal fremme mangfoldet i barnegruppa og bruke det som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Mangfoldet vi lever i skal gjenspeiles i barnehagens læringsmiljø (bøker, bilder, kunst, lekematerialet, prosjekter osv.) Personalet skal gi alle barn muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntre til å delta i fellesskapet.

10 3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 2018/2019 Dette barnehageåret har vi valgt å ha fokus på barns medvirkning og da er det naturlig for oss å jobbe prosjektrelatert. I prosjektarbeidet vil prosessene være det sentrale og her er barnas stemme utslagsgivende. Med prosjektarbeid undersøker og utforsker vi et tema sammen med barna. Vi planlegger og utvikler prosjektet sammen og barna blir aktive deltakere. Underveis dokumenterer vi prosessene og bruker dokumentasjon som grunnlag for refleksjon. Et prosjekt kjennetegnes av at vi setter søkelyset på noe. Vi jobber i tre faser; opplevelsesfasen, undersøkelsesfasen og refleksjonsfasen. Gjennom å arbeide i prosjekt mener vi at vi gir barna opplevelser av medvirkning, skaperglede, undring og utforskertrang. Utgangspunktet er valgt - med tanke på å sikre et omfang av opplevelser og erfaringer. Her kan man gå mange veier, ved at den voksne tar barnas initiativ på alvor, er med på undring og skaper rom for kreativitet. Med et prosjekt har vi et utgangspunkt å arbeide utfra. Det har mange muligheter Fagområder Vi ønsker å gi barna gode, spennende og varierte opplevelser som bidrar til livsglede, god helse, trivsel og samhold. Nysgjerrighet, gleden ved å utforske og ikke minst mestring gir en innholdsrik hverdag og barndom. Fagområdene trekkes inn i prosjektet og er med å bidra til at dette oppnås. «Dører som åpner nye horisonter» I årets prosjekt har vi brukt dører som symbol. Hver dør symboliserer et fagområde. For hver dør som åpnes tilføres et nytt perspektiv i prosjektet. Fagområdene vil være med å legge føringer for tilnærming av prosjektet. De vil også henge sammen med prosessene underveis og barns medvirkning. Områdene vil derfor fremtre ulikt og med varierende tyngde underveis i prosjektet. Samtidig vil vi i omfang og bruke forskjellige innfallsvinkler i prosjektet som sikrer bredde i opplevelser og læring. Barnas medvirkning skal ha stor plass og vårt arbeid skal ta utgangspunkt i barns interesser. For at barna skal bli interessert i noe, må de ha noe å bli interessert i. Ved å tilføre nye impulser gjennom f.eks. materialer, miljø, erfaringer og felles opplevelser utfordreres barna til å reflektere og forstå omgivelsene på nye måter. Det er mye å velge mellom i et prosjekt og mulighetene er mange. Vi vil være åpen for hva som opptar barna, gi rom for barnas innspill og spørsmål. Vi ønsker å observere responsen fra barna, lytte til deres innspill og la prosessen ta sin tid. - Vi fordyper oss i prosjekt som metode - Vi lager/utarbeider prosjektplan - Kortere planer vil vise hvor vi er i prosessen

11 11. Vi vil synliggjøre hvor vi er i forhold til områdene underveis - se hvilke områder som er godt dekket og hvilke som må jobbes mer med. Å synliggjøre prosessen og fagområdene (innholdet) er vesentlig for å få tak i barnas perspektiv, erfaringer, læringen som skjer og voksenrollen Språk som basiskompetanse Språket er med oss hele dagen og er en forutsetning for å mestre og delta i et sosialt fellesskap. Språkstimulering forgår ikke bare i organiserte aktiviteter. I barnehagen skjer en stor del av språktilegnelsen i samspill mellom barn og voksne. Vårt mål er at barna skal utvikle er språket som redskap til å uttrykke tanker, følelser, behov og være i dialog med andre. Barn skal «bades» i språk og møte et språkmiljø som stimulerer til å uttrykke seg verbalt og non verbalt. Barnets første språk skal anerkjennes og er viktig kilde til god språktilegnelse. For å oppnå dette må personalet støtte barns initiativ, og gjennom ulike temaer gi barna opplevelser slik at ordforråd og begreper utvides. Gjennom samtaler, utvider og undrer barn og voksne seg sammen. Digitale medier er godt redskap for at barna får språklige opplevelser på første språket. Gjennom prosjektet tar barna bilder og disse bildene blir brukt som utgangspunkt for samtaler. Personalet tilrettelegger slik at barn møter et bredt spekter av litteratur, sanger, rim, regler og skrift språk og igjennom kontinuerlig skifte og utvidelse av repertoar sikres progresjon. For å sikre at hvert enkel barns språkutvikling blir i varetatt brukes observasjons verktøyet TRAS, personalet skal forløpende observere, reflektere og iverksette tiltak slik at alle barn utvikler et godt språk.

12 3.1.2 Matematisk kompetanse I prosessen med prosjektet «Dører», vil personalet sette ord på det barna erfarer, og bruke varierte matematiske begrep. 12 Gjennom prosjektet vil barna få møte matematikk som er planlagt og strukturert. Samtidig vil personalet se situasjoner og muligheter og la barna få gjøre egne matematiske erfaringer. Personalet skal underveis i prosjektet invitere barna til å reflektere og å undre seg. Meningen er å hjelpe barna videre ved å la barna få oppdage selv, ikke gi svar. Prosjektet med dører vil naturlig innebære fokus på dekor og arkitektur. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er vesentlig i denne sammenheng. Barna skal oppleve glede med å utforske former og mønster. De skal tilegne seg begreper og erfare, utforske og leke med former og mønster. Barna bruker kamera for å jakte på former, mønstre og tekstur i nærmiljøet. Vi vil legge til rette for at barna sammenligner, klassifiserer og resonerer. Matematiske elementer som tall, mengde og størrelser vil også komme naturlig inn. Vi skal motivere, skape nysgjerrighet og interesse for matematikk. 3.2 Digitale verktøy I dette prosjektet vil vi at barna skal få kunne uttrykke seg gjennom digitale verktøy, med utgangspunkt i foto. Ved å se hva barna tar bilde av i aktiviteter, opplevelser og prosesser får vi et innblikk i barns opplevelsesverden. Fotografi brukes som virkemiddel til å styrke barns medvirkning i barnehagens pedagogiske innhold. Barna er med å vurdere hvilke bilder som skal tas vare på, fremstilles eller bearbeides videre. Slik får barna mulighet til å kommunisere og reflektere rundt bilder og til å formidle seg visuelt. Prosjektet vil gi barna erfaring med ulike måter å behandle og presentere sine bilde-, og utforske fotografi som kunstform. Barna vil også bli presentert for bilder voksne har tatt og bilder hentet på nettet. Internett vil i prosjektet også bli brukt til innhenting av kunnskap. I prosjektet får barna erfaring med å: - Legge merke til sider ved seg selv, andre og omgivelsene. - Oppdage og utforske hvordan digitale kamera og bilde program fungerer på datamaskinen. - Være aktive i egne utforskning- og læreprosesser gjennom digitale verktøy. - Reflektere rundt etiske problemstillinger knyttet til personvern, billedbruk og internett. Link:

13 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen skal være en organisasjon som kontinuerlig utvikler sin kompetanse og utvider sitt kunnskapsgrunnlag for å oppnå ønskede mål, i tråd med Lov om barnehager, Rammeplan og Bergen Kommunes kvalitetsutviklingsplan. 13 For å oppnå organisasjonsutvikling er det en forutsetning at personalet har felles kunnskap, forståelse, at alle er med og at alle drar i samme retning. Barnehagen skal være en lærende organisasjon. Et godt organisasjonsutviklings arbeid danner grunnlaget for kvalitet på det pedagogiske arbeidet. Som teoretisk grunnlag for barnehagen som lærende organisasjon og utviklingsarbeidet, vil vi benytte Argyris og Schøn`s teori om organisasjonslæring. Vi skal også benytte Kunnskapsdepartementets strategi «Kompetanse for fremtidens barnehage», og kvalitetsutviklingsplan for barnehageutvikling kap. 6. I tillegg er Handal og Lauvås praktiske yrkesteori, og Meads speilingsteori sentralt i vårt arbeid. Gjennom kunnskapsutvidelse, innhenting av dokumentasjon, dialog og refleksjon skal vi heve kvaliteten på barnehagens pedagogisk arbeid. 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid Barnehagens utviklingsarbeid kan defineres som et systematisk og målrettet arbeid for å utvikle, forandre og forbedre pedagogisk praksis. «Barns rett til medvirkning, og den voksnes ivaretagelse av barnas medvirkningsrett» Barnehageåret skal Øvrebø barnehages utviklingsarbeid være; Barns rett til medvirkning, og voksnes ivaretagelse av barnas medvirknings rett. Barns rett til medvirkning har fått en forsterket fremheving i ny Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver og i ny kvalitetsutviklingsplan «Sammen for kvalitet Lek og læring» Barns rett til medvirkning er forankret og nedfelt i Grunnlov og i FNs barnekonvensjon. Brukerundersøkelsen for 2018 viser at vi skal fortsette å jobbe med dette som tema. Barnehagens utviklingsarbeid skal bidra til økt bevissthet hos den enkelte ansatte og endring av praksis basert på individuell og kollektiv læring. Vi skal gjennom utviklingsarbeidet heve kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og utforske hvordan vi kan lære sammen som organisasjon. Mål; Barns interesser, innspill og uttrykk anerkjennes og barna skal ha innflytelse i barnehagens planlegging, vurdering og dokumentasjonsarbeid. Slik gjør vi det: Ansvar for utviklingsarbeid; Barnehagens lederteam v/styrer og pedagogiske leder

14 Arena for utviklingsarbeid; Planleggingsdager Personalmøter Avdelingsmøter Individuelle refleksjonssamtaler Felles plantid for pedagogiske ledere/barnehagelærere Ledermøte Medarbeidersamtaler 14 Møtearenaene skal sikre felles faglig fokus og refleksjon omkring temaet i utviklingsarbeidet Metoder i utviklingsarbeid: Tankekart Pedagogisk sol Dialogspill Praksisfortellinger Refleksjon og reflekterende team Kunnskap og erfaringsdeling. Lek-og-laering Dokumentasjon, vurdering og oppfølging Dokumentasjon Barnehagens dokumentasjonsarbeid skal synliggjøre barns medvirkning i planlegging, dokumentasjon og vurderingsarbeid. I år vil vi i dokumentasjonen legg vekt på å vise hvordan voksne ivaretar barns medvirkning. Dokumentasjon er en viktig faktor i synliggjøring av arbeidsprosesser, pedagogisk innhold og kvalitet, og i tillegg et viktig element i barnehagens endrings- og utviklingsarbeid. Dokumentasjonsmateriale skal være verktøy til - og grunnlag for kritisk og reflekterende praksis og være utgangspunkt for faglig utvikling og endring. Slik gjør vi det: Barnehagen skal dokumentere barns medvirkning, og voksnes ivaretagelse av barns medvirkning gjennom; - barnesamtaler - praksisfortellinger - pedagogisk dokumentasjon Vurdering Gjennom jevnlig og systematisk vurdering skal personalet sikre at barnehagen jobber etter mål og intensjoner i barnehagens planverk og lovverk. Systematisk vurdering er grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom dokumentasjon, vurdering og refleksjon over praksis, skal barnehagens ansatte forbedre og utvikle sitt arbeid. Det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analysers og fortolkes.

15 Vurderingsarbeid omhandler tilbakeblikk, her- og nå vurdering, refleksjon og justering for å tilpasse organisasjon og praksis til det som kommer. 15 Øvrebø barnehage vurderer arbeidet systematisk hvert halvår. Hva skal vurderes Barns rett til medvirkning i planleggings arbeid Barns rett til medvirkning i dokumentasjons arbeid Barns rett til medvirkning i vurdering av aktiviteter og pedagogisk innhold Hvordan Hvem Når Gjennomgang av, og refleksjon over barnehagens pedagogiske dokumentasjon på avdelingsmøter. Hvordan er utviklingsmålet synliggjort i vår pedagogiske dokumentasjon Foreldresamtaler m/ spørreskjema Gjennomgang av, og refleksjon over praksisfortellinger på avdelingsmøter. Hvordan er utviklingsmålet synliggjort i sirkelhistorier/ praksisfortellinger? Foreldresamtaler m/ spørreskjema Gjennomgang av, og refleksjon over barnesamtaler. Gjennomgang av og refleksjon over brukerundersøkelsen. Foreldresamtaler m/ spørreskjema Alle dokumenterer. Pedagogisk leder gjennomfører en foreldresamtale hvert halvår. Pedagogisk leder; leder arbeidet og rapporterer til styrer. Styrer; sammenfatter arbeidet fra alle avdelinger og gjør en helhetsvurdering i samarbeid med lederteamet. Alle dokumenterer. Pedagogisk leder gjennomfører en foreldresamtale hvert halvår. Pedagogisk leder; leder arbeidet og rapporterer til styrer. Styrer; sammenfatter arbeidet fra alle avdelinger og gjør en helhetsvurdering i samarbeid med lederteamet. Personalet gjennomfører min. tre samtaler hver. Pedagogisk leder gjennomfører en foreldresamtale hvert halvår. Pedagogisk leder; leder arbeidet og rapporterer til styrer. Styrer; sammenfatter arbeidet fra alle avdelinger og gjør en helhetlig vurdering i samarbeid med lederteamet. Høst 18. Oktober, november. Vurderingsrapport ferdigstilt til Vår 19. April, mai. Vurderingsrapport ferdigstilt til Høst 18. Oktober, november. Vurderingsrapport ferdigstilt til Vår 19. April, mai. Vurderingsrapport ferdigstilt til Høst 18. Oktober, november. Vurderingsrapport ferdigstilt til Vår 19. April, mai. Vurderingsrapport ferdigstilt til

16 Avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager, skal benyttes til vurderingsarbeid, refleksjon og utviklingsarbeid for personalet, for å bygge kollektiv kapasitet Oppfølging Barnehagens resultat og konklusjon av vurderingsarbeid skal formidles til foreldre og eier gjennom foreldremøter, møter i barnehagens samarbeidsutvalg og i kvalitetsoppfølging. Vurderingsrapporter gjøres tilgjengelig for interesserte, og sendes til alle foresatte. Oppfølging og sikring av praksisendring hos ansatte skal skje via systematisk prosessarbeid, refleksjon- og veiledningssamtaler, medarbeidersamtaler og barnehagevandring.

17 17 Øvrebø barnehage Vilhelm Bjerknesvei 15, 5081 Bergen tlf: /81-84 Web: E-post: