repo001.docx 2012-03-2914 ARCASA ARKITEKTER AS Naturmangfold Borgensberget OPPDRAGSNUMMER 11020001 OSL MILJØRÅDGIVNING HANNA BJØRGAAS OG KAREL GROOTJANS Sweco
repo001.docx 2012-03-2914 Sammendrag Sweco ble engasjert av Jacaranda eiendomsutvikling AS til å vurdere forslag til plan om utbygging av Borgensberget i henhold til naturmangfoldloven og vannforskriften. Planområdet ligger like vest for Sørumsneset og nord for Nordre Øyeren naturreservat i Rælingen kommune, og prosjektet vil berøre Nitelva som er karakterisert som naturtype «Viktig bekkedrag». Elvestrengen knytter sammen områder som er viktige for fugl, deriblant mange rødlistede arter. Tiltak for å skjerme fugleliv fra visuell forstyrrelse bør iverksettes ved bygging, spesielt i sårbare perioder. Vegetasjonen langs bredden bør i høyst mulig grad bevares. Mandelpilkratt (Sårbar) ved bredden bør ivaretas, og tiltak for å hindre spredning av de fremmede artene gravmyrt, rynkerose, kanadagullris og lupin anbefales iverksatt. Rødlistearten flat dammusling er registrert i denne delen av Nitelva. Utfyllinger i elva knyttet til småbåthavn bør begrenses. Utbyggingen vil i et slikt tilfelle ikke redusere muligheten til å oppfylle kravene i vannforskriften. Sweco Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO 0212 Oslo, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks +47 67 125840 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Karel Grootjans Senior miljørådgiver / landskapsøkolog Energi - Miljørådgivning Mobil +47 46582503 Karel.Grootjans@sweco.no
Forord Dette notatet er utarbeidet i forbindelse med Jacaranda Eiendomsutvikling AS sitt planforslag om å bygge ut boligfeltet Borgensberget i Rælingen kommune. Vi har vurdert planene for utbyggingen på Borgensberget i henhold til naturmangfoldloven kapittel II 8 12, og sett på hvilke konsekvenser utbyggingen vil kunne få for naturmiljø i Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservat. Vi har også vurdert hvorvidt utbyggingen vil kunne redusere muligheten til å oppfylle kravene i vannforskriften. Nitelvas verdier er beskrevet, basert på egen befaring og annen dokumentasjon, og utbyggingens eventuelle påvirkning på Nitelva er vurdert. Tiltak for å minimere negativ påvirkning på naturmiljø under og etter anleggsperiode er foreslått. Utredningene er gjennomført av Hanna Bjørgaas og Karel Grootjans, og arbeidet er kvalitetssikret av Frode Løset, alle fra Sweco. Vi har brukt informasjon fra nasjonale databaser, samt ROS-analyse og rapporten «Verneverdier i Nitelva». Vi har også brukt informasjon innhentet i tilknytning til prosjektet «Strandveien 22». Vi vil takke alle som har bidratt med opplysninger og annen hjelp i utredningsarbeidet! Oppdragsgivers kontaktperson har vært Ivar Bjørtomt, Jacaranda eiendomsutvikling AS. NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Områdebeskrivelse 1 1.2 Gjennomføring 2 2 Kort om planlagt tiltak 3 3 Dagens situasjon 5 3.1 Nitelva i større sammenheng 5 3.1.1 Status 5 3.1.2 Naturverdier Nitelva og tilknyttede naturområder 6 3.2 Planområde 8 3.2.1 Naturtyper i og nær planområdet 8 3.2.2 Flora i planområdet 8 3.2.3 Fugl, insekter og pattedyr i planområdet 11 3.2.4 Akvatisk miljø i planområdet 12 3.2.5 Fremmede arter i planområdet 13 3.3 Konklusjoner 14 4 Tiltakets konsekvenser 15 4.1 Arealbeslag 15 4.2 Forstyrrelser 15 4.3 Vannforskriften 16 4.3.1 Vannkvalitet 16 4.3.2 Sedimentasjon 16 4.4 Konklusjoner 17 4.4.1 Anleggsfasen 17 4.4.2 Driftsfasen 17 4.5 Samlet belastning 17 5 Avbøtende tiltak og videre undersøkelser 19 6 Referanser 20 6.1 Litteratur 20 6.2 Nettsider/databaser 20 6.3 Kontakter/muntlige kilder/brev 21 7 Vedlegg 22 NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 1 Innledning Dette notatet er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Jacaranda eiendomsutvikling AS / Arcasa arkitekter. Sweco ble engasjert av Jacaranda eiendomsutvikling AS til å vurdere forslag til plan om utbygging av Borgensberget i henhold til naturmangfoldloven og vannforskriften, med spesielt fokus på mulige konsekvenser for verneområder og naturtyper som ligger i området. I gjeldende kommuneplans arealdel for 2006 2017 er feltet avsatt til bolig, mens en stripe mot elven er avsatt til friområde. Full konsekvensutredning er ikke aktuelt for denne saken, i og med at utbyggingen ikke faller inn under noen av kriteriene under Plan- og Bygningsloven 4. 1.1 Områdebeskrivelse Planområdet er på ca. 35 daa. Det ligger helt nord i kommunen mellom Nedre Rælingsvei og Nitelva og ca. 1 km sør for broen over til Lillestrøm (se Figur 1-1). Byggeområdet er ca. 6,5 daa mens friområdet langs elven dekker over 6 daa. Resten av planområdet omfattes av Nitelva og diverse veiarealer. Planområdet består hovedsakelig av en forholdsvis bratt nordøstvendt skråning fra veien ned mot elven med et totalt fall på ca.17 meter. I dag er de aktuelle tomtene bebygget med tre bolighus som er i til dels dårlig forfatning. I tillegg finnes noen mindre uthus eller garasjer på eiendommene. Den ene eiendommen er ubebygd og deler av eiendommene ligger brakk. Langs elven finnes innenfor planområdet brygger og båtfeste. Til tross for at strandsonen er regulert til friområde, så er tilgjengeligheten begrenset da området ikke er tilrettelagt for ferdsel. Tilstøtende naboeiendommer er boligeiendommer med villabebyggelse. 1 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 Figur 1-1. Detaljert planområde. Kilde: Arcasa arkitekter AS, 2014. 1.2 Gjennomføring Planene for utbyggingen på Borgensberget er vurdert i henhold til naturmangfoldloven kapittel II 8 12, både for planområdet og for naturmiljø i Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservat. I tillegg er det vurdert hvorvidt utbyggingen vil kunne redusere muligheten til å oppfylle kravene i vannforskriften. Nitelvas verdier er beskrevet, basert på egen befaring og annen dokumentasjon. Befaringen fant sted 13. august 2014. Annen dokumentasjon omfatter informasjon fra nasjonale databaser, ROS-analyse for utbyggingen, rapporten «Verneverdier i Nitelva», og informasjon som var innhentet i tilknytning til prosjektet «Strandveien 22» for Skedsmo kommune. Kunnskapsgrunnlaget anses å være tilstrekkelig for en vurdering ift. naturmangfoldlovens 8 og 9. 2 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 2 Kort om planlagt tiltak Området foreslås utbygget med fire lameller orientert ca. vinkelrett på elven (Figur 2-1 og Figur 2-2). Det planlegges ca. 75 leiligheter med varierende størrelse. Gangatkomsten foreslås fra gangveien i forlengelsen av Strandvegen til hovedinngangene, som ligger omtrent to etasjer under nedre Rælingsvei. Under blokkene planlegges et sammenhengende parkeringshus med atkomst fra snuplassen i Strandvegen. Området langs elven er i kommuneplanen avsatt til friområde. Rundt blokkene blir det utearealer. Fra Strandvegen tenkes anlagt en gangvei som gir tilgjengelighet for strøkets beboere til strandarealet langs elven. Nord for bebyggelsen er det planlagt en liten småbåthavn. Figur 2-1. Plankart reguleringsplan (Reguleringsplan for Borgensberget 2014). 3 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 Figur 2-2. Visualisering av de fire lamellene (Arcasa Arkitekter AS, 2014). 4 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 3 Dagens situasjon 3.1 Nitelva i større sammenheng 3.1.1 Status Nitelva er vernet som en del av Oslomarkvassdragene i Verneplan I for vassdrag (1973). Nitelva er den største elva i det vernete vassdraget. Innenfor vernesonen, som er et hundremetersbelte, gjelder et generelt byggeforbud. Det tillates ikke arbeid eller tiltak i henhold til plan- og bygningslovens 81, 84 og 93 samt fradeling til slike formål før tiltaksområdet inngår i regulerings- eller bebyggelsesplan. Nitelva er betydelig forurenset av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen, erosjonsmateriale og bakterier. Forurensningen kommer skyldes primært avrenning fra jordbruk. Andre viktige kilder er kommunale avløpsanlegg og spredt bebyggelse. Den store tilførselen av plantenæringsstoff forårsaker stor algevekst på bunnen og direkte gjengroing av selve elveløpet. Samlet sett gjør disse store tilførslene av fosfor og partikler at den økologiske tilstanden i de nedre delene av Nitelva er svært dårlig (Sandaas mfl., 2012). Nitelva er også en del av vannområdet Leira-Nitelva. I forbindelse med vannforskriften er målet at Nitelva skal opprettholde eller oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Figur 3-1. Planområdet ved Nitelva er margert med rød heltrukken linje øverst til venstre. Munningen av Nitelva (og Leira) i Sørumsneset naturreservat og Nordre Øyeren naturreservat (rødt skravert) sørøst for Lillestrøm. Registrerte naturtyper skravert i grønt. Kilde: Naturbase.no, 13.08.2014. 5 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 3.1.2 Naturverdier Nitelva og tilknyttede naturområder 6 (22) Nitelva er kartlagt som naturtype «viktig bekkedrag» og det forekommer flere rødlistearter i og langs elva. I tillegg til at elva og våtmarksområdene rundt er levesteder for en rekke vade- og andefugler, fungerer elva som en trekkvei/ledevei og det står i sammenheng med Nordre Øyeren naturreservat. Hittil er 269 fuglearter, 25 fiskearter og om lag 350 karplanter registrert i verneområdene. Blant de artene er 107 rødlistearter (Bjørkøyli mfl., 2013). Flora Vegetasjonen langs Nitelva og i nedbørsfeltet varierer fra fattig skog til våtmarksområder og sumpvegetasjon. De mest spesielle områdene botanisk sett er våtmarksområdene og tilhørende pusleplantevegetasjon. De mest artsrike områdene ligger i kantområdene til selve hovedvassdraget. Artsrike lokaliteter for pusleplanter finnes her i stilleflytende områder hvor artene har sitt optimale levested på beskyttede steder på grunt vann, og gjerne på leirflater (Naturbase.no). Nesten halvparten av områder tilknyttet hovedvassdraget innehar stor artsdiversitet, stort sett kantvegetasjon ned mot elva. De mest verdifulle naturelementene langs elva er, botanisk sett, våtmarksområder og pusleplantevegetasjon, samt truede arter som mandelpil og bleikfiol (Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune/ Romerike vannbruksplanutvalg, 2000). Moser, lav og sopp er dårlig undersøkt langs vassdraget, og det må antas at det er flere rødlistede arter i disse gruppene i vegetasjonssonene langs Nitelva. Fugl Nitelva renner sørover inn i Sørumsneset naturreservat og Nordre Øyeren naturreservat (Figur 3-1). Nitelva danner her, sammen med Leira og Glomma, Nord-Europas største innlandsdelta. På grunn av Øyerens store betydning for trekkfugler, ble Nordre Øyeren naturreservat utpekt som Ramsarområde i 1985. Store vannstandsvariasjoner og elvenes ulike aktivitet gir svært vekslende naturforhold. Stor variasjon i habitater og økologiske nisjer bidrar til at Øyeren er en av de botanisk mest artsrike innsjøene i Nord-Europa (Bjørkøyli mfl., 2013). Dette danner grunnlaget for et svært rikt dyreliv og et mangfold av naturtyper. Ett stort antall våtmarksfugler, spesielt andefugler og vadefugler, raster i Øyeren både under vår og høsttrekket. Tilbudet av næringsdyr og planter i Øyeren er svært rikt, og bidrar derfor til at området har en nøkkelrolle i det internasjonale nettverket av våtmarker som mange trekkfugler er avhengige av. Det er registrert mer enn 230 fuglearter i Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservat (Søbye1993, i Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 fylkeskommune/ Romerike vannbruksplanutvalg, 2000). Naturreservatene og elvene i den nordre delen av Øyeren som har slike våtmarksområder, brukes både som overvintringsområde og som rasteområde for trekkfugler både vår og høst (Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune/ Romerike vannbruksplanutvalg, 2000). Akvatisk miljø Øyeren-vassdraget er Norges mest artsrike, med 25 påviste fiskearter (Gjerde, 2007) og høy tetthet i mange bestander. Mange av artene forekommer også oppstrøms i Nitelva. Fiskefaunaen i nedre deler av Nitelva er svært artsrik, og i alt 16 arter er påvist her. Ingen av fiskeartene i Øyeren er rødlistede. Nedre deler av Nitelva representerer et viktig område for gyting og oppvekst for egen fiskefauna, men også for fisk som går opp i elva fra Øyeren (Naturbase.no; Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune/ Romerike vannbruksplanutvalg, 2000). I tillegg til stor artsrikdom og høye tettheter innenfor artene, er forekomsten av gjørs og asp nasjonalt interessant. Øyeren med tilløpselvene fra nord regnes som kjerneområdet for utbredelse av disse fiskeartene i Norge. Gyteområder finnes både i Nitelva og Leira, men Leira er spesielt egnet. Det er i dag ikke noe som tyder på kritisk bestandssituasjon for verken asp eller gjørs i Øyeren, inklusive i deltaområdet og elvene fra nord deriblant Nitelva (Brabrand, 2013). Krepsdyrfaunaen i deltaområdet er relativt fattig (Bjørkøyli mfl., 2013). Sommeren 1998 ble det påvist elvemusling, som er knyttet til rennende vann, i Nitelva. På grunnlag av nye undersøkelser av bestanden i Nitelvas nedre deler, antas det at bestanden her er forsvunnet (Sandaas mfl., 2012). I tillegg er det nylig registrert forekomster av Andemusling og Flat dammusling i vassdraget, (Sandaas mfl., 2012). Flat dammusling står oppført som sårbar på nasjonal rødliste, og forekommer i naturlig næringsrike innsjøer og roligflytende elver, hovedsakelig på bløtt leire- og sandsubstrat. Andemusling har en videre økologisk nisje. Alle muslinger lever av å filtrere ut partikler fra vannet. På denne måten har de stor betydning for vannkvaliteten og det øvrige livet i vannet (Sandaas mfl, 2012). Pattedyr Det er observert 18 pattedyrarter i Nordre Øyeren (Bjørkøyli mfl., 2013). 7 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 3.2 Planområde 3.2.1 Naturtyper i og nær planområdet Alle elveløp, deriblant viktig bekkedrag, har rødlistestatus nær truet, NT. Dette på grunn av at en stor andel av elver i Norge er vurdert å ha redusert tilstand. Nedre delen av Nitelva, fra Hvam til Sørumsneset (1435 daa), ble i 2001 kartlagt som naturtype «viktig bekkedrag», med verdi svært viktig (verdi A; naturbase.no). Kun den delen av Nitelva som ligger i Skedsmo kommune er registrert som naturtype, mens Rælingen ikke har foretatt en tilsvarende vurdering. Naturverdiene i elvestrengen som er vurdert til å ha høy verdi på Skedsmo-siden av elva er naturligvis også til stede i Rælingen-siden av elva, selv om naturtypen ikke direkte er registrert innenfor planområdet. 3.2.2 Flora i planområdet Under befaring i planområdet ble kantsone og våtmarker gjennomgått spesielt grundig med tanke på å registrere eventuelle verdifulle forekomster. For flora kan planområdet deles opp i to vegetasjonssoner (Se Figur 3-2). 8 (22) Figur 3-2. Vegetasjonssoner i planområdet. NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 Figur 3-3. Mandelpilkratt i sone 1. Sone 1: Elvebredde og vannkant, samt vierkratt på flommark Planområdets grense mot vannet består delvis av grunn, beskyttet mudderbunn med stilleflytende vann, og delvis av grunnfjell. Under befaring ble det lett spesielt etter pusleplantesamfunn i de grunne mudderområdene, men dette ble ikke registrert innenfor planområdet (se artsliste). Artene som ble registrert i vannkanten var trivielle, dominert av gul nøkkerose, pilblad, kvass-starr, sjøsivaks og tjønnaks, og området var botanisk sett ikke spesielt artsrikt. I beltet ovenfor sump- og vannplantevegetasjonen vokste kratt og lunder av selje, pil, lønn, bjørk, gråor, osp, hegg og bjørk. Har ble det registrert to kratt med mandelpil; ett stort og velutviklet, og et mindre og yngre, med mulig hybridisering med andre Salix-arter. Ut fra anførte trusselsfaktorer (større inngrep: som veier, flomforbygninger og lokale ødeleggelser, tilrettelegging for friluftsliv etc.) anses mandelpilkratt å ha hatt en reduksjon i forekomstareal de siste 50 årene på 15-30 %, hvilket resulterer i kategori nær truet natursystem (NT) etter kriterium 1.2 (Lindgaard & Henriksen, 2011). I tillegg står mandelpil som sårbar (VU) på norsk rødliste. 9 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 Sone 2: Edellauvskog Noen tørre kollepartier med lyngvegetasjon og furu. I brattere og mindre tørkeutsatte deler, mer fuktighetskrevende vegetasjon, med edelløvtrær som osp, spisslønn, ask (NT), hegg, noe eik av beskjeden størrelse. De største askene som står på planområdet er ca. 1,5 meter i omkrets. Selv om trærne var store, bar de lite preg av å være rike på andre arter, og de hadde relativt lite påvekst av lav og moser. Osp av tilsvarende størrelse ble registrert, også disse uten mye påvekst av moser og lav, eller andre tegn på stort biologisk mangfold knyttet til trærne. Figur 3-4. Sone 1, elvebredd og vannkant 10 (22) Ask er rødlistet som nær truet på grunn av en forventet populasjonsreduksjon som følge av en nylig etablert sykdom, askesyke (artsdatabanken). Det er mye ask i området for øvrig, og askene i planområdet anses ikke for å være gamle og grove nok til å være av kritisk verdi. I tillegg har ask stor utbredelse i både kommune og fylke (artskart.no). Vegetasjon i busksjiktet består av varmekjære og relativt næringskrevende arter som geitved og korsved. Bunnvegetasjonen stort sett unge trær av de samme treslagene som nevnt, særlig mye mindre asketrær (NT). Noen hasselkratt, men disse var små og stod langt unna hverandre, og det anses som lite sannsynlig at disse vil kunne spille noen viktig rolle for fugl. Potensialet for stor diversitet innen beitemarks- og annen sopp er derimot til stede, ettersom rik edelløvskog ofte er et artsrikt habitat for slik sopp. Liten kontinuitet, mangel på gamle og grove trær, samt lite død ved og råtnende stubber og læger, trekker sannsynligheten for en rik lokal soppflora ned. NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 Figur 3-5. Sone 2, med edelløvtrær som ask (NT) og spisslønn. I fuktige lavereliggende områder ble det registrert mye av bregnene ormetelg og einstape. Noen store grove steiner med mye påvekst av moser og lav. Området langs Nedre Rælingsveg hadde utpreget hagevegetasjon og både flora og fauna var uten særskilt biologisk verdi. 3.2.3 Fugl, insekter og pattedyr i planområdet Området nord for planområdet, deriblant utløpet av Sagelva, utgjør viktige områder for både trivielle og rødlistede arter, deriblant myrrikse (sterk truet, EN), vannrikse (VU) og dvergdykker (NT). Planområdet ligger slikt sett mellom to viktige fugleområder. Elvestrekningen mellom utløpet av Sagelva og ned til Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservat vil dermed kunne fungere som en spredningskorridor mellom disse områdene. Flere av artene som er registrert i disse viktige fugleområdene har et influensområde som strekker seg over mange kilometer. Det er mye trafikk av fugl opp og ned Nitelva, og vannkanten ved Borgensberg er en av mange hvileplassene til arter av gjess og ender, i følge Terje Skibakk som er kjentmann og langvarig observatør av fuglelivet langs elva. 11 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 Under befaringen ble noen få vanlige fuglearter registrert, og vegetasjon langs elvebredden var av en slik art at det kan antas at den ikke har særskilt stor verdi for (vade)fugl på grunn av mangel på grunt vann med mudderbunn. Unntak er hasselkratt og kratt av gråselje og mandelpil, som kan være viktige for (spurve)fugl. Det er ingen registreringer av pattedyr i området i nasjonale databaser. Under feltarbeidet ble det ved flere anledninger funnet bevermerker på trær, men disse så ut til å være av eldre årgang. Ingen ferske spor etter bever ble observert. Det forekommer antageligvis også flere små pattedyr i området. Området er svært preget av menneskelig aktivitet og det antas at det ikke har noen funksjon for større pattedyr. Insektfaunaen i naturreservatene er dårlig kjent, men området er trolig viktig for en rekke ulike insektarter. Flere funn av rødlistearter i områdene tyder på at det kan være stort potensiale for rødlistearter i deltaet sett under ett (Bjørkøyli mfl., 2013). Vegetasjonen i planområdet er relativt artsfattig, og bebyggelse og forsøpling gjør at området framstår som lite artsrikt. Ingen forsøk på å registrere insekter ble gjort under befaring. Ingen rødlistede amfibier eller krypdyr er registrert i planområdet. 3.2.4 Akvatisk miljø i planområdet De grunne vikene og lagunene nord i Øyeren har stor artsrikdom av varmekrevende gruntvannsarter. Planområdet ligger bare 500 meter fra Dynabukta, som er et viktig leveområde, og planområdet må nødvendigvis brukes av fisk som følger elvestrengen videre opp i Nitelva. Bunnsubstratet i planområdet er siltig mudder, og det kan ikke utelukkes at dette er leveområde for en eller begge disse to muslingartene. Vannkvaliteten har stor betydning for muslingens fremtidige overlevelse i Nitelva. Fysiske inngrep langs med og i elveløpet må følges opp på en slik måte at avrenning mot elva tas hånd om på land, og at områder med finsediment der dammuslingene kan leve, ikke omdisponeres til andre formål (Sandaas mfl., 2012). Det ble ikke gjort forsøk på å registrere fisk eller annen vannfauna under befaring. 12 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 3.2.5 Fremmede arter i planområdet I artsdatabanken er lupin registrert sør for planområdet (Se Figur 3-6). Under befaring ble lupin funnet helt i nord, sammen med et stort kratt av rynkerose. Gravmyrt og kanadagullris ble funnet ved bebyggelsen i planområdet. Se kart. Vasspest ble ettersøkt, men ikke påvist. Figur 3-6. Registrerte rød- og svartlistearter innenfor planområdet. Kilde: Befaring 13.8.2014. 13 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 Figur 3-7. Gravmyrt (SE) er en fremmed art og står på norsk svartliste 3.3 Konklusjoner Flora: Lite verdifull vegetasjon, med unntak av to kratt av mandelpil (sårbar art, nær truet natursystem). En stor populasjon av ask (NT), inklusive flere store trær, samt noe stor osp. Fauna: Planområdet ligger i en spredningskorridor mellom områder av stor betydning for fugl. Akvatisk miljø: Planområdet er en del av en vernet elvestreng, som også er en registrert naturtype. Elvestrengen brukes av deler av den rike fiskebestanden i naturreservatene lenger sør. Planområdet kan være habitat for den rødlistede arten flat dammusling. Planområdet er av relativt beskjeden størrelse i forhold til verneområdene lengre sør, og ligger i et område som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. 14 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 4 Tiltakets konsekvenser 4.1 Arealbeslag Skogen i sone 2 (se figur 3-2) vil i stor grad bli fjernet for å gi plass til blokkbebyggelse og anlegg. Noen arealer langs Nedre Rælingsvei vil bli tatt i bruk for å gi veien enhetlig bredde. Store deler av planområdet som grenser til vannkanten, sone 1, er planlagt til friområde. I planforslaget står det at verdifull vegetasjon skal tas vare på i denne sonen. Verdifull vegetasjon vil i dette tilfellet både være vegetasjon som er verdifull i seg selv, men også vegetasjon som bidrar til å skjerme fugleliv ved elva fra menneskelig forstyrrelse. I planforslag er en del av knausen syd i planområdet benyttet til boligformål (regulert til friområde i kommuneplanen), mens en del av området nord i planområdet er benyttet til friområde (regulert til boligformål i kommuneplanen). Gangvei gjennom friområdet vil legge beslag på areal, men i hvilken grad er uklart i planforslaget. Fylling for gangvei tillates ikke nærmere elva enn det som er vist i illustrasjonsplan, med mulig unntak for bygging av småbåthavn, så det vil være mulig å bevare mye av vegetasjonen i vannkanten. De varierte forholdene, med veksling i vannhastighet, vanndybde, erosjon/sedimentasjon, og vegetasjon, vil dermed opprettholdes. Det er denne variasjonen som tilbyr fine vekstmuligheter for ulike plantearter, deriblant pusleplanter, og gir nærings- og leveområder for fugl, pattedyr, fisk og ferskvannsorganismer. Nord i sone 1 er det planlagt småbåthavn, noe som vil medføre moderate terrenginngrep og sannsynligvis noe økt båttrafikk på elvestrengen i og ved planområdet. Det skal ifølge bestemmelsen til reguleringsplanforslaget bare opparbeides en enkel sti ut til småbåthavn. 4.2 Forstyrrelser I anleggsfasen vil det bli støy og aktivitet i området fra anleggsaktiviteten som kan påvirke fauna, og dyr vil trekke vekk fra de områdene som har høy aktivitet. Etter utbygging av boliger og småbåthavn vil menneskelig aktivitet i området trolig øke litt i forhold til dagens situasjon. For noen dyr (for eksempel vade- og andefugl) betyr det at området kan bli mindre attraktivt, mens andre fuglearter (for eksempel måker) er vant til menneskelig aktivitet og vil antageligvis benytte området. En småbåthavn vil bety mer trafikk på elva, noe som sannsynligvis vil bidra til at området blir mindre attraktivt for arter som er følsomme for menneskelig aktivitet. 15 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 4.3 Vannforskriften 4.3.1 Vannkvalitet Vannkvalitet er viktig i forhold til vannforskriften, og har blant annet stor betydning for ferskvannsmuslingenes fremtidige overlevelse i Nitelva. Spesielt viktig er tilførsler av næringsstoffer og partikler (Sandaas mfl., 2012). Relevant for den planlagte utbyggingen er dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål vannområde Leira Nitelva». Her karakteriseres avrenning fra blottlagte arealer og store utbyggingsprosjekter hvor overskuddsmasser havner i elveløpet, som hovedutfordringer for at vannområdet skal kunne oppnå en tilfredsstillende økologisk status (Vannregion Glomma, 2012). Det er i følge planprogrammet ikke planlagt utfyllinger i elva (kun til kvote 102), og vi regner derfor med at tilførsel av næringsstoffer og partikler til elva vil være minimal. Da vi ikke har detaljer om bygging av småbåthavn, er det vanskelig å si hvordan bygging av denne vil kunne føre til tilførsel av næringsstoffer og partikler. For å ikke forverre situasjonen i Nitelva med hensyn til vannforskriften, anbefales det å unngå utfyllinger i forbindelse med utbygging av småbåthavn ut over kote 102, og finne tekniske alternativer som ikke krever slike utfyllinger. 4.3.2 Sedimentasjon I tillegg til funksjonen elvas stilleflytende partier har for arter, er disse partiene også viktige for å regulere elvas vannkvalitet. I slike partier sedimenterer partikler og næringsstoffer tilbakeholdes. tillegg kan endring av sedimentasjonen være av betydning for delene nedstrøms elva, deriblant naturreservatene. Fordi småbåthavna er av beskjeden størrelse, regner vi med at vannhastighet og sedimentasjon i plan- og influensområdet ikke endres i vesentlig grad. Dessuten er planområdet relativt lite i forhold til tilsvarende stilleflytende partier oppstrøms. Ingen fremmede arter knyttet til vann ble registrert. Det konkluderes med at forutsatt at det ikke foretas utfyllinger ut over kote 102, vil utbyggingen ikke føre til vesentlige endringer i sedimentasjon og vannkvalitet. Utbyggingen vil i et slikt tilfelle ikke redusere muligheten til å oppfylle kravene i vannforskriften. 16 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 4.4 Konklusjoner 4.4.1 Anleggsfasen For flora og naturtyper vurderes konsekvensene under anlegg som middels til stor, på grunn av arealbeslag. Store deler av skogsvegetasjonen vil bli fjernet, og noe av området i nærhet til vannet vil gå med til å bygge sti. Forekomster av ask (NT) vil måtte fjernes. Mandelpilkratt (sårbar art, nær truet natursystem) står på et område som er avsatt til friområde, og i denne vurderingen av omfang forutsettes det at krattet ikke fjernes i forbindelse med opprydding av friområde eller etablering av sti. Spesielt anleggsarbeidet, men også generell økt menneskelig aktivitet i området vil virke forstyrrende på noen av fugleartene som benytter seg av planområdet som del av en spredningskorridor mellom viktige områder i nord (utløpet av Sagelva) og naturreservatene i sør. Anleggsarbeidet vil foregå nær annen bebyggelse og større transportårer der mye av dyrelivet er vant til aktivitet. I anleggsfasen vil støy og annen anleggsaktivitet likevel forstyrre mange av fugleartene som er mest vare for menneskelig aktivitet, i en spredningskorridor mellom reservater og viktige områder for disse artene, noe som vil kunne ha negativ konsekvens for arter som beveger seg mellom disse viktige områdene. Lite eller ingen utfylling i selve elva gjør at konsekvensene av tiltaket for musling og fisk er små. I tillegg vurderer vi at tiltaket ikke har noen vesentlige påvirkninger på naturreservatene Sørumsneset og Nordre Øyeren. Dagens verdi for naturverdier knyttet til disse naturreservatene er små og konsekvensene for ferskvannsorganismer, fisk og fugl vurderes totalt som lite. 4.4.2 Driftsfasen Det antas at støy og visuell forstyrrelse av fuglelivet i og ved elvestrengen vil være redusert i forhold til anleggsfase. Planområdet blir likevel mindre attraktivt for arter som er følsomme for menneskelig aktivitet. Slike naturverdier er imidlertid ikke registrert i området. 4.5 Samlet belastning Naturtypen viktig bekkedrag i Nitelva strekker seg ut fra Hvam til Sørumsneset. Dette utgjør en strekning på snaue 5 km. De mest artsrike og verdifulle områdene, grunne stilleflytende partier, mudderbanker med pusleplanter, forekommer ikke i selve planområdet, men på andre lokaliteter langs hele 17 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 strekningen fra Hvam til Sørumsneset. I tillegg finnes det slike, og ofte større, områder i/langs Leira og Øyeren. Framtidig påvirkning av disse naturverdiene utenfor planområdet anses å være begrenset. Bortsett fra reguleringsplanen for Strandveien 22,finnes ingen reguleringsplaner, verken vedtatte eller under arbeid, som gir større endringer i eller langs Nitelva. Heller ikke er det kjent andre tiltak som kan påvirke elva. Nittedal, Skedsmo og Rælingen sine kommuneplaner, som nå er under revisjon, vil heller ikke endre bestemmelser i/langs Nitelva dersom det ikke gjøres vesentlige endringer i planene. Dessuten finnes de største verdiene i naturreservatene Sørumsneset og Nordre Øyeren. På grunnlag av dette antar vi derfor at det ikke er ytterligere større påvirkninger på Nitelvas naturverdier utover de som er beskrevet for selve tiltaket. Samlet belastning er derfor vurdert som liten. 18 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 5 Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Kantvegetasjon Det viktigste avbøtende tiltaket er å beholde en solid kantsone langs Nitelva. Original vegetasjon bør beholdes, spesielt bør mandelpilkrattene (sårbar art, nær truet natursystem) som står langs elva bevares. Mest mulig original vegetasjon, inkludert trær, bør ivaretas i grønn sone mellom bebyggelse / gangsti og vannkanten, slik at fuglelivet i størst mulig grad skånes fra menneskelig forstyrrelse, spesielt under hekke- og myteperiodene (perioden hvor fugl skifte av fjærdrakt) fra mai til august. Vannkvalitet Bygging av småbåthavn bør i minst mulig grad føre til utfyllinger i elva, for å unngå avrenning med medfølgende forverret vannkvalitet og dårligere forhold for ferskvannsorganismer. I forbindelse med deponering av masser anbefales det å sikre en god avstand til vassdraget, helst med vegetasjonssone og/eller sedimentasjonsdam mellom deponi og vassdrag. Om mulig plasseres deponiet på høydedrag og hindres tilsig av overflatevann inn i deponiet. Store asker Innenfor planområdet står fem store asker (NT). Om mulig anbefales det å innpasse disse store trærne i gjeldende utbyggingsplan slik at høgst kan minimeres. Hvis ivaretakelse av de store askene ikke er mulig, foreslås det å gjenplante større asker etter utbygging. Fremmede arter For å hindre videre spredning av disse artene anbefales følgende tiltak: Rynkerosen fjernes manuelt for å hindre frøspredning. Lupin, gravmyrt og kanadagullris: Løsmasser som potensielt kan inneholde frø- og rotrester, og som ikke skal på deponi blir plassert minst én meter under annen fyllmasse eller under et tett dekke Masser som fraktes til deponi tildekkes under transport slik at ikke jord eller plantedeler kan falle av lasset. Det anlegges en vaskeplass for alt utstyr og maskineri som har kommet i kontakt med jord fra områdene rundt punktene avmerket på Figur 3-6, og all jord og frørester spyles vekk fra hjul, belter, grabb m.m. før utstyret skal ut av anleggsområdet. 19 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 6 Referanser 6.1 Litteratur Arcasa arkitekter AS, 2014. Planbeskrivelse Reguleringsplan for Borgensberget. Bjørkøyli, T., O. Haaverstad, Ø. Røsok & L. Dervo, 2013. Forvaltningsplan for Nordre Øyeren naturreservat og Sørumsneset naturreservat. Rapport nr. 2/2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo. Brabrand, Å., 2013. Asp og gjørs i Leira vannområde. Kunnskap, flaskehalser og langsiktig forvaltning. Rapportnummer 29. Naturhistorisk museum UiO, Oslo. Gjerde, L., 2007. Vannveiene i Skedsmo - utkast. Naturveilederen 1. Norske Naturveiledere, Lillestrøm. Direktoratet for naturforvaltning, 2004. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Håndbok nr. 25. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune/ Romerike vannbruksplanutvalg, 2000. Verneverdier i Nitelva, Nittedal, Skedsmo og Rælingen kommuner i Akershus. Kvæbek, Y., Sæther, T., Aspelund, T., Hobøl, E., 2009. Trend trekkprofil og preferanseområde for viktige vannfuglarter. Komplett statusliste og øvrige artsvurderinger. Rapport nr. 2/2009. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Larsen, B. H. 1993. Vintertellinger av vannfugl i Glommavassdraget i Akershus 1993. s. 1-15. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.), 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Sandaas, K., J. Enerud, & L. Holmsen, 2012. Store ferskvannsmuslinger i Nitelva og Leira. Skedsmo kommune, Lillestrøm. Vannregion Glomma, 2012. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål vannområde Leira Nitelva (2012). Høringsnotat, Vannområde Glomma. 6.2 Nettsider/databaser Artskart.no Naturbase.no Rælingen kommunes hjemmesider Artsportalens nettsider om mandelpilkratt (http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/rodlistenaturtyper/vurdering/mandelpilkratt/1 45, hentet inn 14.08.2014) Artsportalens nettsider om mandelpil (http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/rodliste2010/vurdering/salix+triandr a/47217) 20 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-2914 6.3 Kontakter/muntlige kilder/brev Terje Skibakk, terje.skibakk@getmail.no, tlf 92849992 21 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx
repo001.docx 2012-03-29 7 Vedlegg Vedlegg 1: Karplanter registrert under befaring Sone 1: vannkant, sumpkratt Sone 2: Koller, skog Bebodde områder mandelpil ask kanadagullris (SE) bjørk eik rødhyll (HI) gråselje spisslønn gravmyrt (SE) gran kvass-starr furu furu pilblad hegg lintorskemunn gul nøkkerose osp rødkløver flotgras blåhegg smørbukk sjøsivaks korsved fredløs tjønnaks leddved gravmyrt vassrørkvein geitved hvitmaure elvesnelle einer fuglevikke brei dunkjevle hassel geitrams mjødurt rogn bringebær Svartvier rynkerose kveke lupin røsslyngblåbær med flere trivielle arter stankstorkenebb nyseryllik bulkemispel bikkjenever einstape liljekonvall fredløs stormarimjelle slyngsøtvier ormetelg skjørlok 22 (22) NOKARE \\nolysfs001\oppdrag\134\11020001 naturmangfold borgensberget\08 rapporter\01 rapporter\borgensberget rapport biologisk mangfold - endelig rapport revidert 20141216.docx