Arkivsak-dok. 18/06839-6 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 27.03.2019 Bystyret 2015-2019 11.04.2019 Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg 2019-2023 - avsluttende behandling Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Liv-Torill Osland Lunde Kommunedirektørens innstilling: Samlet handlingsplan mot støy i byområde Fredrikstad-Sarpsborg 2019-2023 vedtas. Vedlegg: 1. Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg 2019-2023 Sammendrag: Samlet handlingsplan mot støy 2018-2023 for Fredrikstad og Sarpsborg kommune er utarbeidet som en del av strategisk støykartlegging for byområdet Fredrikstad-Sarpsborg. Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge i dag. Økt fortetting, færre friområder og rask byvekst fører til stadig flere støykonflikter. Det er derfor viktig at kommunens arealplanlegging ikke medfører en forverring av støysituasjonen eller nye støyplager. Anleggseiere er etter forurensningsforskriften selv ansvarlige for støykartlegging og utarbeidelse av en handlingsplan mot støy for sine kilder. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har ansvar for utarbeidelse av handlingsplan for kommunale veier, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune for riks- og fylkesveiene og Bane NOR for jernbanetraséer. Det ble i 2017 gjennomført en støykartlegging av byområdet Fredrikstad-Sarpsborg. Støykartleggingen ble fulgt opp med en handlingsplan. Handlingsplanen gjelder for hele byområdet og omfatter støytiltak for vei og jernbane. Det er et krav at handlingsplanen, i tillegg til tiltak mot støy, skal omfatte tiltak rettet mot å bevare «stille områder». Fredrikstad har hatt ansvar for å koordinere og sammenstille resultater av støykartleggingen for alle anleggseierne. Planen har vært på høring. Det er ikke kommet høringsinnspill i Sarpsborg. For kommunen som planmyndighet vektlegger handlingsplanen at det skal tas hensyn til støy i arealplanleggingen ved blant annet å verne om stille områder. Det er også viktig at det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse i regulerings- og byggesaker. 1
For kommunen som veieier er viktige tiltak i handlingsplanen fartsdempende tiltak og å legge bedre til rette for sykkel og gange. Et annet tiltak er etablering av normalladepunkter på offentlige parkeringsplasser. Utredning: Bakgrunn: Støy er en av de miljøforurensningene som rammer flest mennesker i Norge i dag. Økt fortetting, færre friområder og rask byvekst fører til stadig flere støykonflikter. Det er derfor viktig at kommunens arealplanlegging ikke medfører en forverring av støysituasjonen eller generer nye støyplager. Strategisk kartlegging av støy er pålagt gjennom forurensningsforskriften, og omfatter utendørs støynivå fra veier, jernbane, flyplasser, havnevirksomhet og industri. Kartleggingen er gjennomført og ble rapportert til Fylkesmannen i Østfold i 2017. Handlingsplan mot støy, er en oppfølging av denne kartleggingen. Handlingsplanen ble første gang utarbeidet i 2013, og er nå oppdatert. Anleggseiere er selv ansvarlige for utarbeidelse av en handlingsplan mot støy for sine kilder. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har ansvar for utarbeidelse av handlingsplan for kommunale veier, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune for riks- og fylkesveiene og Bane NOR for jernbanetraséer. Som den kommunen med flest innbyggere, har Fredrikstad hatt ansvar for å koordinere og sammenstille resultater av støykartleggingen for alle anleggseierne. Konsulentfirmaet Brekke & Strand Akustikk AS har bistått kommunen i arbeidet med koordineringen og den endelige sammenstillingen av handlingsplanen. Handlingsplanen skal sikre at det tas hensyn til støy i arealplanleggingen ved blant annet å verne om stille områder, og stille krav til at det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse i regulerings- og byggesaker. Tiltak beskrevet i handlingsplanen må samordnes og ses i sammenheng med annet arbeid som gjøres i tilknytning til arealdisponering og transportarbeidet i regionen. Handlingsplanen har vært på høring i begge kommuner. Det er kommet ett høringsinnspill. Dette omhandler en skole i Fredrikstad, og behandles lokalt. Innspillet er tatt til orientering, og har ikke ført til endring av innholdet i handlingsplanen. En oppsummering og vurdering av høringsinnspill er lagt til i kapittel 8.2. Endelig handlingsplan skal behandles av bystyret i begge kommuner. Forurensningsforskriften setter krav til offentliggjøring og medvirkning. En samlet rapport over støykartleggingen ble derfor lagt ut på kommunenes nettsider. Vedtatt handlingsplan rapporteres til Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen rapporterer videre til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal rapportere dataene til EU innen utgangen av året. Støykartlegging og handlingsplan mot støy 2019-2023, skal revideres hvert 5.år, neste gang i 2023. Strategisk støykartlegging Den strategiske støykartleggingen som handlingsplanen tar utgangspunkt i, gir et grovt bilde av støysituasjonen og en oversikt over støyproblemet. Den definerer hvilke veier som peker seg ut med et beregnet høyt utendørs støynivå, og samtidig de boliger, skoler og helseinstitusjoner med mer, som er berørt og støyutsatt. 2
Som planmyndighet har kommunen et ansvar for at areal- og transportplanleggingen løses på en måte som bidrar til mindre støyplager for kommunens befolkning. I forbindelse med den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel i Sarpsborg, utarbeides det arealbruksbestemmelser som skal knyttes til støysonene definert i støyvarselkartene. Kart og bestemmelser skal inngå i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon og deretter benyttes i plan- og byggesaksarbeid i et forebyggingsøyemed. Som veieier har kommunen ansvar for å redusere støyplagene fra kommunale veier. Tiltak knyttet til dette er oppsummert i egen tabell under handlingsplan. Resultater fra støykartleggingen i byområde Fredrikstad Sarpsborg Støykartlegging av byområde Fredrikstad - Sarpsborg viser følgende hovedtrekk: Vei Totalt for alle kommunale-, riks- og fylkesveier Ca. 40 000 personer (30 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 55 db. 55 db er anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger. Dette er nærmest identisk med tallene fra 2012. Ca. 11 000 personer (8 % av befolkningen) i Fredrikstad/ Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 65 db. 65 db er så høyt støynivå at dagens regelverk fraråder bygging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Dette er en økning på over 800 personer fra 2012. Av dette utgjør kommunale veier i Sarpsborg følgende: Over 8300 personer (15 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy fra kommunale veier over 55 db ved sin bolig. 55 db er anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Ca. 2450 personer (4 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 65 db ved sin bolig. 65 db er så høyt støynivå at dagens regelverk fraråder bygging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Jernbane Ca. 2100 personer (1,5 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over 55 db. Dette er en nedgang på ca. 4800 personer fra 2012. Ca. 300 personer (0,24 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over 65 db. Dette er en nedgang på ca. 1600 personer fra 2012. 3
Tiltak som planmyndighet For kommunen som planmyndighet vil de viktigste tiltakene være knyttet til å løse areal- og transportplanleggingen på en måte som tar hensyn til støysituasjonen for kommunens befolkning. I regulerings- og byggesaker må det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse. Areal- og transportplanleggingen må også ta sikte på å redusere bilbruken. Et sentralt tiltak er bevaring av «stille områder». Definering og utvelgelsen av stille områder som ble foretatt i forrige handlingsplan skal sikre spesielt sårbare sentrumsnære områder mot økt støybelastning. Sarpsborg kommune har valgt å ha fokus på stille områder i sentrum, og har valgt ut områder som tilfredsstiller kriterier knyttet til tilgjengelighet og beliggenhet i tillegg til støynivå. Områdene er lokalisert slik at alle beboere i sentrum har tilgang til stille område i rimelig avstand. I høringsutkastet til ny sentrumsplan er stille områder synliggjort i temakart for grønnstruktur og sikret planmessig mot økt støynivå i bestemmelsen i 4.6 e): Ny og vesentlig utvidelse av støyende virksomhet i henhold til de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer for støy i arealplanleggingen, skal søkes lokalisert og utformet slik at støypåvirkningen i stille områder forblir uendret eller dempes. Kollektiv-, gang-, og sykkel- eller trafikkreguleringstiltak som ikke endrer støyforholdene vesentlig i stille soner vil kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Ved etablering av nye parker og byrom skal stillhet vektlegges som en kvalitet man tar hensyn til ved utforming. Tiltak som veieier Som veieier har kommunen ansvar for å redusere støyplagene fra kommunale veier. Tiltak for å redusere støy fra kommunal vei i Sarpsborg kan ses i tabellen under: 1 Fartsdempende tiltak Nedsatt hastighet i områder med store støyplager, og der støyskjerming er kostbart. Effekten på støy er avhengig av bl.a. faktorer som andel tungtrafikk og fartsnivå. 2 Sykkel og gange Forbedre infrastruktur for sykkel. Holdningsskapende arbeid og informasjon for å øke bruk av kollektivtransport og sykkel og gange. 3 Miljøvennlig drivstoff/infrastruktur Etablering av normalladepunkter ved offentlige p-plasser 4 Innhenting av trafikkdata Iverksette trafikktelling iht. telleplan Handlingsplanen omfatter også tiltak mot støy fra jernbane og riks- og fylkesveier. Det er anleggseier som er ansvarlig for tiltak mot støy for sine kilder. Anleggseier her er hhv. Bane NOR, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune. 4
Vurdering: Kommunedirektøren mener den foreliggende handlingsplanen er et godt grunnlag for det videre arbeidet med å redusere og forebygge støyplager i Sarpsborg. Kommunedirektøren anbefaler at handlingsplanen vedtas. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak som foreslås i handlingsplanen må søkes innarbeidet i kommunens kommende handlingsplaner og budsjetter. Miljø: Støy er uønsket lyd og er definert som forurensning etter forurensningsloven. Fravær av støy er også en forutsetning for at kulturmiljø, frilufts- og rekreasjonsområde skal ha full verdi. Folkehelse: Støyplager kan føre til dårlig helse, søvn og trivsel. Uforstyrret søvn er en forutsetning for god fysiologisk og mental helse. Tiltak mot støy i Sarpsborg vil bedre folkehelsen. 5