Klage til Kringkastingsrådet

Klage til Kringkastingsrådet Av styreleder i Det norske Skogselskap - Johan C. Løken 26.02.2014 1. Innledning Undertegnede var en forutsetningsvis sentral deltaker i NRK-programmet «Skogen verden glemte». Programmet var produsert av Ulf Myrvold i Naturredaksjonen. Det gikk over en time i beste sendetid på kvelden 14. januar. Programmet presenterte to motstridende syn på skogens rolle i klimapolitikken. Det anbefalte svært tydelig den ene løsningen. Dette ble underbygd ved at undertegnedes argumenter ikke fullt ut kom til uttrykk, samt ved bruk av usanne faglige argumenter, en tendensiøs begrepsbruk og manipulerende utvalg av motiver. Det fremstår for meg som om lyd og bilder er valgt og redigert med sikte på å diskreditere mine utsagn og min rolle. 2. Egen forhistorie og rolle Våren 1989 hadde jeg som medlem i Stortingets Finanskomite ansvaret for å fremme Høyres alternativ til Brundtland-regjeringens langtidsprogram. Miljøpolitikk var et sentralt tema, og jeg fikk sammen med skogforskningen utredet en skogstrategi som virkemiddel i klimapolitikken. Dette ble konkretisert i et Dok. 8-forslag som også ble en del av Syse-regjeringens politikk. Etter at jeg gikk ut av Stortinget medvirket jeg som styreleder i forsikringsselskapet Skogbrand til videre utredninger omkring skog og klima, og fikk dessuten anledning til å fordype meg i feltet gjennom opphold på Harvard og deltakelse i COP4. Etter hvert som IPCC(International Panel on Climate Change)-prosessen tok opp i seg en skogstrategi, ble økt utnyttelse av skogens muligheter en del av Norges posisjon internasjonalt. Men den konkrete utformingen av tiltakene i Norge har vært omstridt. Det norske Skogselskap har lenge hatt skog og klima som en hovedsak. Undertegnede er dessuten styreleder i Norsk Skogmuseum, som nå arbeider med en stor utstilling om fotosyntese, skog og klima. Jeg har nylig medvirket som forfatter og redaktør i boka «Fra sorte til grønne karboner». Dette er den første boka på norsk om bioøkonomi. 1

3. Miljøbevegelsens bruk av konfliktlinjer mot skogbruket Enkelte mål for miljøvernpolitikken er i konflikt med bruken av arealkrevende fornybare ressurser. Dette har særlig kommet til syne i rovdyrpolitikken og i vernet av skog. Disse konfliktene bruker miljøforvaltningen og deler av miljøbevegelsen for å tiltrekke seg oppmerksomhet, bevilgninger og innflytelse. NRK-programmet er ikke balansert og plasserer seg tydelig på den ene siden av denne konflikten. Dermed diskrediteres og mistenkeliggjøres den rollen en fremtidsrettet investerings- og høstingsstrategi for skogen kan spille i forhold til klimautfordringene i vår tid. 4. Faglig bakgrunn for skogpolitikken 4.1 Fire ulike «regimer» for forvaltning av skogen I en faglig basert behandling av spørsmålet om rett forvaltning av skogens ressurser, er det nødvendig å forstå forskjellen mellom ulike forvaltningsregimer. Historisk har disse spilt en stor rolle for ressursbruken og det kan de gjøre også i framtiden. Jeg vil fremheve fire «regimer»: Rovhogst, bærekraftig forvaltning, forvitring og dynamisk bærekraftig forvaltning Fattige land i en utviklingsfase vil vanligvis gå løs på sine skogressurser. For Norges del kom dette til uttrykk ved at vi fram til forrige århundreskifte tok ut to tredjedeler av stående masse av naturskog, uten å tilplante og slik sikre framvekst av ny skog. Velstandsøkning, ny teknologi og ressursbevissthet fører deretter til at landene passerer «skogens vendepunkt» og øker mengden av skog. I denne epoken kan vi i Norge se tilbake på en nasjonal skogsatsing og tredobling av stående masse. Vi kan si at «regimet bærekraftig forvaltning» erstatter et «rovhogstregime». Men den norske skogforvaltningen er nå ved et nytt vendepunkt ved at tilveksten er fallende. Dette «forvitringsregimet» er en følge av underutnyttelse av produksjonspotensialet. I Sverige realiseres det vi kan kalle et «dynamisk, bærekraftig regime»: Tilvekst, avvirkning og stående masse øker samtidig, dette er resultatet av en mer bevisst politikk enn i noe annet land. Kina følger nå denne linjen gjennom meget omfattende påskoging. Introduksjonen av en slik skogpolitikk faller sammen med en ny bevissthet om «bioøkonomien» sin betydning i framtiden. 4.2 Klimapolitikken og de to «skogkonseptene» I dag er valg av «skogregime» i særlig grad avhengig av klimapolitisk innsikt og forståelse av ulik virkemiddelbruk. Jeg bruker her noen rendyrkede «konsepter» som uttrykk for motsetningene mellom ulike syn. Det har gjennom lengre tid utviklet seg et stadig sterkere motsetningsforhold mellom to forskjellige skogkonsepter. De kan betegnes som «La skogen råtne på rot» og «Aktivt, bærekraftig skogbruk». Disse to konseptene står i dag mer og mer som klare motsetninger i en lite opplyst særnorsk debatt. Poenget er at det ikke er en motsetning mellom hensikten bak de to synene, men det er stor forskjell i forståelsen av de faktiske, biologiske og reguleringsmessige forhold. 2

Utgangspunktet for miljøbevegelsen var klassisk naturvern med vekt på estetikk og opplevelse. Senere har biologisk mangfold blitt det sentrale. Etter hvert som biologiens store potensiale gjennom bruk av fotosyntesen aktualiseres i klimakampen, settes målkonflikten mellom bruk og vern på spissen. Dette er en konflikt av stor betydning for vår evne til å drive rasjonell skogforvaltning, og den er egentlig unødvendig. 4.3 Om skogvern i den tredje verden og Norge avskoging og påskoging Det må understrekes at fredning ikke hjelper klimaet, med mindre alternativet er avskoging. Når en urskog fredes vil opptaket av karbondioksid fra atmosfæren i stor grad balanseres av utslipp som følge av at mye av skogen råtner. Ved at denne produksjonsmuligheten ikke benyttes har vi i realiteten et tap i klimaregnskapet. Vern kan ha helt forskjellige formål og uttrykk. Vern på norsk innebærer at skogen ikke lenger skal utnyttes. Den tredje verdens tropiske regnskoger vernes mot avskoging. Hovedpoenget med det siste er å forhindre en endret arealanvendelse skogen skal fortsatt være skog. I internasjonal klimapolitikk støtter Norge REDD+ (reducing emissions from deforestation and forest degradation in developing countries). Plussen glemmer lett miljøvernorganisasjonene. Den inkluderer bærekraftig skogforvaltning. Det er REDD+ Norge støtter, ikke bare REDD! Myrvolds budskap er stikk i strid med denne forståelsen. Hans poeng er at det er mer virkningsfullt å frede norske skoger enn tropiske regnskoger. Begrunnelsen er at karbonlageret i de nordiske skogenes jordbunn er mye større enn i varme strøk, som en følge av vårt kalde klima. Det avgjørende spørsmålet er hvordan ulike former for skogsdrift påvirker lageret av karbon i jordsmonnet. Om en aksepterer at skog som høstes og deretter erstattes med ny skog er en fornybar ressurs, blir et sentralt moment å hindre avskoging og sikre arealet for fortsatt skogbruk. Både i verdensmålestokk og i Norge ligger det store klimagevinster i å øke skogenes utbredelse. Det er sterkt beklagelig at store deler av norsk miljøbevegelse går mot skogplanting påskoging enten det skjer i den tredje verden eller spesielt i Norge. 5. Konkret kritikk av programmet 5.1 Gjennomgang av feilaktige faglige momenter i programmet I en barskog er det strølaget av døde planterester som danner de karbonrike deler av jordsmonnet. Bare rundt 5 prosent av karbonet fra strøfallet i skog tilføres jordsmonnet. De øvrige 95 prosent av karbonet fra nedbrytningsprosessene går direkte tilbake til atmosfæren. Karbonet i skogsjorden er akkumulert helt siden siste istid for 10 000 år siden, men representerer likevel bare 60 prosent av det samlede karbonet i et voksent skogbestand. De øvrige 40 prosent er i den levende biomassen, som er etablert gjennom de siste 60-100 års fotosyntese. Fremstillingen av gammelskogen som karbonfelle er derfor direkte villedende i forhold til fagkunnskapen. Maksimal utnyttelse av arealets biologiske produksjonskapasitet gir den største tilførselen av organisk materiale og dermed det største bidraget til karbonlageret i skogsjorda. 3

Programmet legger stor vekt på at det er sopp som bidrar til karbonopptak i norske skoger. Sopp har ingen fotosyntese og kan ikke bidra til karbonopptak fra atmosfæren. Enkelte sopper lever imidlertid i symbiose med skogstrærne, slik at tre og sopp har gjensidig nytte av hverandre. Soppen får tilført karbon og andre organiske stoffer fra treet. I bytte bidrar soppen med mineralstoffer og sentrale kjemiske forbindelser. Jo bedre plantevekst, desto mer sopp. Derfor er det skog i vekst som bidrar til størst innlagring av karbon i jordsmonnet. I programmet gis det inntrykk av at det er råtesoppene som har denne oppgaven. Programmet innledes med en treveps som sprer råtesopp i en død trestamme. Det er hattsopper som kantarell, risker, kremler og smørsopp som særlig bidrar i symbiose med trærne, ikke råtesoppene slik NRK-programmet feilaktig gir inntrykk av. Råtesopp bidrar ikke med annet enn å frigjøre karbon fra biomassen i levende og døde trær til atmosfæren. Råtesopper bidrar også med enkelte produkter som er tyngre nedbrytbare enn cellulose, men dette er helt underordnet effekten av trærnes symbiose med hattsoppene. Når den samlede veksten i aktivt brukte skoger er større enn i fredet skog, blir økningen i jordbunnslageret også større. I følge de norske rapporteringene til FNs klimakonvensjon øker karbonlageret i norsk skogsjord tilsvarende 4 mill. tonn karbondioksid pr år. I Myrvolds program ble det på en spekulativ dramatisert måte vist hvordan uttak av tømmer, i en periode før skog er reetablert, slipper varme og lys til på hogstflatene og slik frigjør karbondioksid fra jordbunnen. Han nevnte ikke at denne åpningen også medførte økt refleksjon og dermed mindre oppvarming av atmosfæren. Når de utvokste trærne tas ut blir det snøkledte hogstfeltet et speil som reflekterer solstrålene ut i verdensrommet uten at de fanges av drivhusgasser, slik tilfellet er med langbølget varmestråling. Norske forskere er verdensledende eksperter på denne viktige varmedempende effekten av hogst. I forbindelse med programmet ble Myrvold gitt en grundig opplæring om dette. Den valgte han å glemme, eller verre fortie overfor NRK-publikummet. 5.2 Manglende helhet i presentasjonen av skogstrategien Den årlige tilveksten av levende norsk skog står for en fangst på 50 mill. tonn klimagass (CO 2-ekvivalenter). Dette brutto opptaket av karbondioksid tilsvarer ganske nøyaktig de samlede norske utslippene. Gjennom hogst flyttes deler av dette grønne karbonet over i et varig lager som trevirke i bygninger og anlegg. Dette gir en dobbelt klimagevinst sammenlignet med betong og stål som har et stort klimaavtrykk. Plater av spon og fiber gir tilsvarende gevinst. En fallende andel av tømmeret går til papir. Når det ikke lenger lar seg gjenvinne brukes papiravfallet til biovarme. Skogens verdikjeder er ledende produsenter av biovarme. De utnytter alt, overskuddsvarmen blir til elektrisitet. En økende del av biomassen fra skog brukes til kjemikalier og biodrivstoff. Dermed kan vi i stigende grad erstatte sorte karboner med grønne. Vi har en stor norsk forskningsinnsats for å kunne bruke skogsråstoffet til fòr, blant annet til fiskeoppdrettsnæringen. 4

Vi høster årlig vesentlig mindre enn halvparten av tilveksten i norske skoger. Det betyr at vi har et økende grønt lager av skog på rot. Den årlige økningen av dette karbonlageret utgjør for tiden noe mer enn halvparten av de samlede norske utslippene. Det virkelig store spørsmålet er hvordan vi samlet sett bruker skogressursene til reduksjon av fossile klimagassutslipp samtidig som vi ivaretar og øker skogens karbonlager gjennom økt opptak av karbondioksid. Vi har en rekke tiltaksmuligheter i skogen til en lavere kostnad enn 10 kroner pr tonn klimagass. Dette er langt lavere enn alle andre klimatiltak i Norge. Når vi gjør et tilbakeblikk ser vi at stående masse i norske skoger ble tredoblet i løpet av ett århundre. Det er mulig ytterligere å fordoble dette lageret av grønt karbon. En slik aktiv skogstrategi fikk enstemmig tilslutning av Stortinget ved behandlingen av Klimameldingen våren 2012. Men den er ikke gjennomført. 5.3 Gjennomgang av tendensiøs begrepsbruk Etter at tømmeret er tatt ut i områder med gode produksjonsforhold er det fordelaktig å plante ny skog så fort som mulig. Den vanlige norske betegnelsen på disse nyplantede områdene er plantefelt. I programmet brukes begrepet «plantasjer» en rekke ganger. Denne begrepsbruken er åpenbart et forsøk på å skape en avstand til den norske skogbrukstradisjonen. Det faglige grunnlaget for denne metoden er forankret i skogbruksvitenskapen og en skogpolitikk som gjentatte ganger er vedtatt i Stortinget. 5.4 Gjennomgang av manipulerende bruk av bilder Undertegnede deltok i opptakene i Elverum. Alle viktige faser i drift og bruk av skogen ble dokumentert og forklart. Det ble fotografert hogstmaskiner og lassbærere. Jeg reagerer meget sterkt på at det ble kryssklippet inn opptak som viste lassbærere som kjørte i gjørme på en måte som bryter alle regler. På samme måte ble det også kryssklippet inn høyst uvanlige og visuelt lite tiltrekkende plantefelt. Jeg vet ikke hvor disse bildene er hentet fra, men for oss som er aktive i forvaltningen av norsk skog er bildene i alle fall ikke representative, og kan bare være valgt for å underbygge programmets gjennomgående negative holdning til en aktiv skogpolitikk som god bioøkonomi og virkningsfullt klimatiltak. 5.5 Gjennomgang av kritikkverdige psykologiske virkemidler I introduksjonen til programmet er det forutsatt at de to synene på skogens rolle skal synliggjøres. Den vesentligste delen av tiden brukes på stemningsskapende naturreportasje som uten vitenskapelig dekning underbygger den forestillingen at skogen må fredes og få dø på rot for at innlagringsmekanismene av karbon i jordsmonnet overhodet skal kunne fungere. Det appellerer også til følelsene i innslaget med Dag O. Hessen i et bestand uten bunnvegetasjon. Faktum er at også i dette områdets jordbunn pågår omdannings- og innlagringsprosessene. Hessen beveger seg åpenbart utenfor sitt kompetanseområde når han hevder det motsatte. Jeg merket meg også at innslagene med meg var ledsaget av maskinstøy. 5

5.6 Helt feilaktig om Canada I programmet «Skogen verden glemte» blir det framsatt en påstand om at Canada har satt av store skogområder som karbonlager. Underforstått skapes det inntrykk at Canada har iverksatt tiltak på bakgrunn av ny kunnskap og at tilsvarende ikke er forstått og implementert i norsk skogforvaltning. Canada anføres som et slags sannhetsvitne for den samme kunnskapen programmet forfekter. På den canadiske regjeringens egne hjemmesider, der skogbruk, verneområdene i skog og klimaspørsmål er grundig beskrevet, er det derimot bærekraftig bruk som blir framhevet som den beste klimaløsningen for skogarealet. Canada ser ut til å ha forstått forskjellen på binding og lagring av karbon og har tatt innover seg den enorme klimagevinsten som ligger i substitusjon, der trevirke kan overta for energikrevende fossile alternativer. Verneområdene er satt av i samråd mellom miljøverninteresser, skognæringen, føderale, regionale og lokale myndigheter med hovedmål å sikre biodiversitet og urfolkets rettigheter. Klimavennlig skogbruk foregår parallelt på øvrige skogarealer. 6. Oppsummering Deler av den norske miljøbevegelsen bærer frem et negativt syn på norsk skogbruk generelt. Denne kretsen har lenge uimotsagt og ukritisk fått farge presentasjonen i norske medier, dessverre også i programmet «Skogen verden glemte». Programmets ubalanserte og grunnleggende negative holdning og tendensiøse bruk av bilder og virkemidler nører opp under en uheldig og paradoksal motstand mot bærekraftig bruk av skogen som fornybar ressurs i klimapolitikken. Fra Skogselskapets side mener vi det i dag er et stort behov for nøytral og faktabasert kunnskap som legger til rette for en vitenskapelig basert forståelse av skogressursenes rolle for miljø, næring og samfunn generelt. NRKs program har med sitt bidrag forsterket skjevhetene og sementert avstanden mellom de to synene på skogen. NRK omtaler ikke skogstrategien. Programmet overdriver problematiske trekk ved høstingen av skogen. Naturvitenskapelige sammenhenger forvrenges og begrepsbruken kan bare bidra til å påvirke opinion og politikk fra å fatte rasjonelle beslutninger i en utfordrende tid for så vel skogbruket som klimapolitikken. Jeg stilte opp for programmet og NRK nettopp for å bidra til en balansert fremstilling og med håp om synliggjøring av målkonflikter. Jeg føler meg misbrukt som et skuebrød for å løfte frem en ubalansert, unyansert og tendensiøs fremstilling av vår tids viktigste tema. Dette reagerer jeg mot og ønsker Kringkastingsrådets uhildede vurdering av. Jeg er kjent med at NRK ofte hevder at kravet til balanse ikke skal rettes mot et enkelt program. Det reagerer jeg mot ettersom jeg er brukt på en måte som skaper inntrykk av at ulike sider får slippe til. Og om det er slik at balansen skal ivaretas over tid skylder Kringkastingsledelsen å redegjøre overfor Rådet hvordan dette tenkes ivaretatt. Det norske Skogselskap og hele skognæringen bidrar gjerne, men da må vi ha tillit til at NRK ønsker å presentere konfliktene innen miljø, skog og klima på en måte som skaper opplysning og ikke tilsløring av konfliktlinjene og faktagrunnlaget disse er tuftet på. oooooo 6