Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen.14 juli 2019 Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL
Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling
Nasjonale forventninger: Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling Styrke fylkeskommunenes og kommunenes samfunnsutviklerrolle. (Gjensidige forpliktende avtaler) Mobilisere ulike aktører og å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk
Et brudd med silotenkningen
Regionale byer vokser frem Monofunksjonelle Herøy skaper et attraktivt sentrum- Multifunksjonelt
ARENDAL FÅR TIL MYE BRA, MEN FREMDELES LEGGES MYE UTENFOR SENTRUM, FOR EKSEMPEL NY POLITISTASJON. FOTO: MIKE FULLER- GEE
Vi står overfor store utfordringer Hvilken rolle bør politikk og marked spille?
Klimaendringer og slutten på oljealderen vi må økonomisere
Høy endringstakt Både offentlige og private må se seg selv som utviklingsaktører
Flere eldre og uføre Hvem skal betale? Hvem skal vise omsorg? Alene med roboten og skjermen?
Flere små husholdninger Kommer hjem til tomt hus Stressede eneforsørger Kontaktsøkende barn
Dobbeltarbeidende barnefamilier Tidsklemme Stressede overadministrerte barn
Bilbasert bystruktur tilbudene er spredt bare en brøkdel bor der tilbudene er ca 50% disponerer ikke egen bil
Kultivering av lokalsamfunn Mer bevisst lokalisering Hva skal ligge i nærmiljøet? Hvordan kan en barnehage, en skole eller et helsehus utformes og drives slik at de bidrar til gode lokalsentra? Hvordan hente ut lokalsamfunnets iboende potensial? Skap sosiale boformer
Kommunen må bruke egne muskler Egne bygg og tjenester kan bidra til god stedsutvikling Kulturbygg, rådhus, Skoler, barnehager, boliger og omsorgstjenester planlegges som inkluderende arkitektur Høy bruksfrekvens og stor grad av sambruk er sosialt, økonomisk og klimavennlig
Ulike eksempler på inkluderende arkitektur
Drammen har en inkluderende bystruktur
17 mai byen
Fra bil til folk
En ny og aldersvennlig bydel i sentrum
Landsbyen: Nye tanker for helseknutepunkt i bydelene «I dag fremstår bo- og servicesenterene i stor grad som innadvendte institusjoner. Målet er å skape et nytt sentralt sted i bydelene, med trygge og positive byrom som gjennom mangfoldige funksjoner og uterom henvender seg til alle beboere i nabolaget og bydelen.» Maria Bergli prosjektleder, Drammen kommune
«samarbeid og samhandling med andre offentlige funksjoner, lag og organisasjoner, private aktører og næringsdrivende Samarbeid med fastleger, frisør, fotpleie, butikk, kiosk, kafe med flere. Hva som blir en del av helseknutepunktet avhenger av hva som finnes i nærheten og hvilke behov det er i bydelen i dag.»
Kafeen det nye hjertet i bydelene «Kafeen er tenkt utviklet som hjertet i helse- og omsorgsdistriktet Kafeen skal være for nærmiljøet Kafeen kan være en lærebedrift for praksiskandidater Det er ønskelig at kafeen skal være åpen 7 dager i uken Kafeen skal sørge for at innbyggere har mulighet for å kjøpe et godt måltid i bydelen Det skal være et sted der man treffer kjente og man kan få nye bekjentskaper»
Aktivitetssenter «Et aktivitetssenter og en multifunksjonshall eller samlingslokale som kan være et møtested for bydelens innbyggere, lag, foreninger og beboere» Men disse helseknutepunktene er for en stor del planlagt som videreutvikling av dagens institusjoner er det riktig lokalisering? Hvordan blir samspillet med skolen og butikken? Får vi for mange konkurrerende møteplasser.
Gulskogen som eksempel
Tangenten Nesodden alt i ett bygg Bilde: Mette Marit Bratlie Ungdomsskole Ungdomsarena Cafè Bibliotek Kulturskole Møte/konferansesenter Infosenter Helsestasjon Kommuneadministrasjon Ratio Arkitekter vant konkurranse. Skissefase med brukermedvirkning Samspill-entreprise
Ullstein arena spiller aktivt sammen med omgivelsene Ullstein Arena, Lund + Slaatto arkitekter
Nykirke barnehage Bergen har hele byen som uteområde
Prosess Arkitekter må involveres i lokalisering og programmering på kommuneplannivå Programmering av bygg må starte på områdenivå med stor grad av involvering Fagkulturer endres mens prosessen pågår Nye samarbeidsrelasjoner Nye driftsmodeller Prosjektene blir til skreddersydd, men fleksibel byutvikling