ENGASJERT: Merete Kemi-Wear. SIDE 12 OG 13 HEKTA: Eks-rapperen Andres Diaz er ute med fluefiskefilm. DEL 2 SIDE 14 OG 15 rb.no ONSDAG 13. NOVEMBER 2013 Nr 263, uke 46 112. årgang Løssalg kr 25 FOTO: TOM GUSTAVSEN FORTVILET KAMP: Legen hos Aleris kastet føflekken uten å sjekke den for kreft. Sju år seinere døde Matias Wilberg, 21 år gammel. Nå vil foreldrene Trine og Rune Wilberg stille helseklinikken til ansvar. SIDE 4 OG 5 *!0C8J9A-abaaff! Med LSK i siktet? MÅLFARLIG: Tromsø-spissen Zdenek Ondrasek er blant dem LSK ønsker å forsterke stallen med i 2014. DEL 2, SIDE 4 OG 5 Går konk og starter nye P-selskap KJØRER PÅ: Flere konkurser hindrer ikke Geir Harald Pettersen i å starte nye P-selskap. SIDE 2 OG 3
2 ROMERIKES BLAD Ansvarlig redaktør Magne Storedal Utviklingsredaktør Lars Lier Digitalredaktør Arne Kongsnes Nyhetsredaktør Trine Kjus Nyhetsleder Roar Løkken Administrerende direktør Pål Eskås Samfunnsredaktør Lars M. J. Hansen DØGNET PÅ NETT rb.no Elgpåkjørsel sperret riksveien HAKADAL: Den kraftige elgulykken på riksvei 4 vd Burås i Nittedal førte til alt hell ikke til personskader tirsdag ettermiddag. Det gikk heldigvis greit. Bilen som traff elgen kunne kjøre videre, men det ble en del forsinkelser i forbindelse med at elgen lå i veien og måtte avlives, sier operasjonsleder Svein Arild Hallås i Romerike politidistrikt. Riksveien var sperret fra 13.30 til klokka 14.10. Mobberne slipper for lett Jeanette Elisabeth Bache (29) ble mobbet gjennom hele oppveksten fordi hun var stor. Eidsvoll-jenta beskriver tiden på Ås skole og Vilberg ungdomsskole som tøff: «Jeg var den tjukke jenta i bygda som ingen likte. Jeg var mye ensom», forteller hun gjennom bloggen sin og RB. For seks år siden veide den 162 centimeter høye jenta over 100 kilo, og hun bestemte seg for å gjøre noe. Gjennom kostholdsendring og beinhard trening har hun nå slanket vekk over 40 kilo. For Jeanette Elisabeth Bache er forvandlingen den ultimate seieren over mobberne. Forvandlingen er imponerende, og det sier litt om hvor ille hun må ha opplevd avvisningen fra jevnaldrende i oppveksten når hun i dag, så mange år etterpå, har behov for å si takk for sist. Mobberne fra den gang forårsaket et mareritt for Jeanette Elisabeth, som også har skiftet etternavn for å få fortida mer på avstand. 29-åringens beretning viser at det går an å vende nederlag til seier. Samtidig bekrefter denne historien det sørgelige faktum at ofrene for VI MENER Mobbing kan ødelegge hele familiers hverdag og det enkelte menneskes liv RB: Tirsdag 12. november 2013. psykisk tortur blir sittende med en belastning de må bære med seg store deler av livet, mens mobberne ansvarsløst går fri. Det ser vi også i skolen, der løsningen altfor ofte blir at offeret må skifte undervisningssted for å få fred, mens plageåndene får bli. Mobbing er noe av det mest destruktive mennesker kan bli utsatt for. Slik plaging kan ødelegge hele familiers hverdag og ruinere det enkelte menneskes liv. Ett tilfelle av mobbing er ett for mye. Mange barn og unge lider i det stille. Nasjonale skippertak er nødvendige, men det er først og fremst i lokalsamfunnene og på den enkelte skole at jobben må gjøres. Å skape gode relasjoner mellom barn, foreldre og lærere, er en av de viktigste forutsetningene for å forebygge trakassering. Kampen mot mobbing må pågå kontinuerlig uten stans, og helt uten silkehansker. Alt monner Tyfonen på Filippinene har skapt et stort engasjement for å hjelpe. Tusenvis av filippinere bor i Norge, og mange har en slektning som er berørt av naturkatastrofen. Folk føler behov for å hjelpe de nødstilte, og kreativiteten er stor. I Ullensaker selges det for eksempel vårruller i stor stil til inntekt for de rammede. Pengene kommer godt med, også når nødhjelpsfasen er over. Øysamfunnene står overfor mange år med gjenoppbygging. Det er et underlig fenomen at det er SIDE 17 blitt så populært med sakte-tv. Nina Skyrud i SIGNERT Lar seg ikke stoppe av konkurser: Starter nytt FAKTA Parkeringskonkurs Ifølge nettstedet BizWeb har Pettersen gått konkurs med Geir Pettersen og Tom Lindstad Transport DA, GT Dekk og Service AS og GT Parkering Gardermoen DA. I disse selskapene har han innehatt roller som styremedlem, daglig leder og eier. Han har også hatt prokura i Vip Parkering DA som gikk konkurs i oktober 2013. Prokura vil si at man kan ta beslutninger på selskapets vegne. PARKERING PÅ NY: Til tross for flere konkurser starter Geir Harald Pettersen nå et nytt parkeringsselskap. Geir Harald Pettersen har drevet flere selskaper til konkurs. Nå er han igjen i gang med et nytt selskap under navnet Travelpark.no. Espen Børrestuen espen.borrestuen@rb.no 996 03 679 GARDERMOEN Romerikes Blad har tidligere skrevet om konkursene i GT Parkering og Vip Parkering DA som begge har drevet med parkeringsvirksomhet på Gardermoen. Geir Harald Pettersen har vært involvert i begge disse selskapene, samt et annet selskap som har gått konkurs. Nå har han startet enda et parkeringsselskap. Det har ikke blitt bekreftet hvor delaktig Pettersen var i Vip Parkering DA, men han hadde prokura, noe som betyr at han kan ta beslutninger på vegne av firmaet. Det kan hans advokat Odd Ivar Grøn i advokatfirmaet Lippestad bekrefte. Det jeg vet er at han i noen tilfeller har bistått sin mor som ble syk etter hvert, og han har tatt noen beslutninger for henne, sier han. Det er Geir Pettersens mor som har stått oppført som den har startet enkeltmannsforetaket Vip Parkering DA. Ansvaret vil bli klarlagt Om Pettersen har vært delaktig i driften under hele perioden selskapet eksisterte er for tidlig å si noe om, ifølge konkursbestyreren til Vip Parkering DA, Odd Hanisch. Hvem som har hatt hovedansvaret i selskapet vil bli klarlagt når bostyret legger fram sin konkursinnberetningen i slutten av november, sier han. Startet ny virksomhet Romerikes Blad vet imidlertid at et aksjeselskap ved navn Vip Parkering AS ble opprettet av Geir Pettersen i mars i år. Advokat Grøn sa til E24 den 25.
ROMERIKES BLAD 3 Havnet under bilen etter påkjørsel LØRENSKOG: Ved 08-tida ble en 18 år gammel gutt påkjørt av en bil i krysset mellom Marcus Thranes vei og Nordahl Griegs vei på Fjellhamar. Ifølge politiet havnet 18-åringen under bilen, som ble liggende på brystet hans i 20 sekunder. Han har hatt flaks, sier operasjonsleder Petter Olausson. Ifølge Ahus slapp 18- åringen fra ulykken uten store skader og tilstanden var tirsdag stabil. Sjåføren av bilen ble pågrepet etter at han ikke meldte ifra om ulykken. Mer på nett TLF: 63 80 50 50 SMS/MMS: RBTIPS til 2005 E-POST: redaksjonen@rb.no Utgavesjef: Jan Olav Schei nyheter P-selskap STORE MULIGHETER: Geir Kalheim (Ap) mener Sørum kommune sitter på unike næringsområder. Samtidig skal 5.200 boliger bygges fram mot 2040. Det er derfor store grep og store tanker som skal luftes på Sørumsand torsdag. FOTO: RUNE FJELLVANG Må bygge ved E6 Sørum må utnytte sin gode plassering langs E6 og bruke denne korridoren til å utvikle et sterkere næringsliv. SAKENS GANG KONKURSBOET OVERTATT: Romerikes Blad 31. oktober 2013. oktober i år at aksjeselskapet ble opprettet for å restrukturere Vip Parkering DA. Han har heller ingen ytterligere kommentarer rundt dette da Romerikes Blad spør om han vet noe mer om aksjeselskapet. Jeg vet ikke noe mer om hva som har skjedd etter at Vip Parkering DA gikk konkurs. Jeg har heller ikke hatt kontakt med Geir Pettersen, sier han. Samtidig vet Romerikes Blad at en internettside med domene Travelpark.no ble opprettet 28. oktober i år. Det var kun 10 dager etter at Vip Parkering DA gikk konkurs. Domenet Travelpark.no ble ifølge Who.is, som er et nettsted hvor man finner oversikten over hvem som har kjøpt nye domener, VIP PARKERING KONKURS: Romerikes Blad 26. oktober 2013. opprettet av Vip Parkering AS. Det samme aksjeselskapet som ble opprettet av Geir Pettersen i mars i år. Romerikes Blad har flere ganger prøvd å komme i kontakt med Pettersen for å få en kommentar til dette. I en sms til Romerikes Blad skriver han at han ikke ser noen hensikt i å kommentere saken, men han bekrefter samtidig at har vært delaktig i driften av Vip Parkering DA, samt at han er eier av Travelpark.no, som startet opp sin drift den 28. oktober i år. GT PARKERING KONKURS: Romerikes Blad 1. desember 2006. FOTO: MARTIN LUNDSVOLL Flere konkurser Geir Pettersen har drevet flere selskaper til konkurs. Blant annet Geir Pettersen og Tom Lindstad DA i 2008, GT Dekk og Service AS i 2005 og GT Parkering Gardermoen DA i 2008. I konkursinnberetningen til GT Parkering Gardermoen DA står det at Pettersen har begått flere lovbrudd. Blant annet at han selv skylder konkursboet 387.541 kroner. Dette beløpet gjelder i all hovedsak selskapets betaling av kostnader som gjelder Geir Pettersen privat, og kontante overføringer til han. Dette er et brudd på straffeloven paragraf 255, jevnfør paragraf 256, står det i innberetningen. Det var også brudd på skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven, noe som førte til bostyret da foreslo en konkurskarantene for Geir Pettersen. Rune Fjellvang rufj@rb.no 63 80 50 50 FROGNER Noe har gått galt her i Sørum når vi ser utviklingen langs E6 i Skedsmo og Ullensaker, sier Geir Kalheim (Ap) og ser utover motorveien som snor over dyrket mark gjennom Frogner. Knapt et industribygg er å se, mens jordbruksarealene lyser grønne i novembersola. Presset av næringslivet Kalheim sitter i en av fokusgruppene som Sørum næringsvikling (SNU) har satt ned. SNU er et samarbeidsprosjekt mellom Sørum kommune og Sørum næringsforum. Torsdag inviterer hans gruppe til åpent møte på rådhuset der temaet er nærings- og boligutvikling i Sørum fram til 2014. Foran kommunevalget i 2011 ble nemlig politikerne hardt presset av næringslivet for å komme med konkrete tiltak for næringsutvikling. Dette er et av resultatene av dette påtrykket. På møtet torsdag ønsker man å få fram ideer og innspill for næring, bolig og infrastruktur. Langsiktig og kreativt Vi ønsker å tenke langsiktig og kreativt, og vil gjerne høre innbyggernes synspunkter, sier Kalheim. Når det nå skal bygges 5.200 boliger i Sørum fram mot 2014, trenger man gode innspill. For næringslivets del er det en helhetlig løsning langs E6 man først og fremst ser for seg. Flere områder langs E6 bør ifølge gruppa utnyttes til næringsarealer, og man mener det her kan være rom for å gå på tvers av nasjonale retningslinjer i forhold til jordvern. Det er ikke her den beste landbruksjorda i Sørum ligger. Det vi nå gjør er å ta opp en ball som allerede ligger der, sier Geir Kalheim. Han understreker at Sørum fortsatt skal være en landbrukskommune, men han synes det er unaturlig at næringslivet langs E6 stopper på Berger og begynner igjen på Kløfta. Annet enn lager Han har et håp om at Sørum kan trekke til seg et litt annet næringsliv enn det man finner på Berger. Det finnes andre ting enn transport- og lagervirksomhet, med mye trafikk og få arbeidsplasser. Vi håper innbyggerne nå forteller oss hva de synes. Kanskje har de ideer som vi ikke har tenkt på, fortsetter Kalheim. For et mer støyende næringsliv har gruppa sett for seg Krogstad næringspark i Blaker, som vil få en langt bedre beliggenhet når ny riksvei 22 blir ferdig, og enda bedre når ny Glommakryssing er på plass. 48 grunnlovsverter klare til innsats EIDSVOLL: 48 frivillige har meldt seg til å bidra i forbindelse med 2014-jubileet. Planleggingen av det store jubileumsåret er i full gang. I går orienterte kultursjef Siv Krogh Østerholm og grunnlovskoordinator Anne Dorthe Sunde om status i grunnlovskomiteen. 17. mai blir naturlig nok den store begivenheten, men det er også lagt opp til store arrangement flere andre datoer neste år. Gjengen som har meldt seg som frivillige vil få viktige oppgaver i forbindelse med disse arrangementene.
4 ROMERIKES BLAD nyheter SAKSØKER ALERIS: Trine og Rune Wilberg mener helseklinikken Aleris har sluppet for billig unna hendelsen som forårsaket sønnens død, og varsler nå sivilt søksmål. år til sak ette Se hva legen har gjort mot meg mamma, sa Matias Wilberg (21) kort tid før han døde, og ba foreldrene ta opp kampen mot Aleris. Lars Petter Hallingstorp lpha@rb.no 918 23 017 KJELLER Fredag 18. oktober døde hudkreftrammede Matias Wilberg som følge av en legetabbe gjort ved Aleris medisinske senter på Strømmen. Tre uker før han døde skal 21- åringen ha bedt foreldrene om å ta opp kampen mot Aleris og stille senteret til ansvar. Sju års kamp I sju år kjempet han en beinhard kamp som endte med at han døde. Både hudlegen som forårsaket dette og Aleris hvor legen jobbet, har sluppet altfor billig unna, mener foreldrene Trine og Rune Wilberg, som nå vil kontakte advokat for å finne ut hvordan de skal gå fram. Fredag 1. november ble 21- åringen begravet. Hjemme på Tuterud ved Kjeller står mange av tingene hans ennå framme. I en kurv på sofaen ligger hunden «Popcorn» som lå ved Matias sin side helt fram til slutten. I kurven piper fem små valper. De fikk aldri den kreftrammede unge mannen se. Forstår reaksjoner Mens han ennå levde fikk Matias Wilberg utbetalt 1,4 millioner kroner fra Norsk Pasientskadeerstatning. Det var Matias sine penger som han brukte og koste seg med. SAKENS GANG LEGETABBE: RB 12. desember 2009. Han var glad i biler, og de gikk med til det, forteller faren, som mener nå det er på tide at også Aleris gjør opp for seg. At de vil tar ut et sivilt søksmål nå, så kort tid etter sønnens død, ser de ikke bort ifra kan få enkelte til å reagere. Men det er viktig å ta det fort, før han blir glemt. Mange tror kanskje det handler om pengene. BEGRAVES: RB 2. november 2013. Det gjør det ikke. Først når du er i en slik situasjon forstår du hvorfor dette er riktig å gjøre, sier Trine Wilberg. Foreldrene legger ikke skjul på at de mener en økonomisk oppreisning mot dem bare er rett og rimelig. Vil ha en oppreisning Ingen av oss har kunnet være i en fulltidsjobb på mange år. Det har vært en enorm påkjenning, både for oss to og de to gjenværende sønnene våre, som har mistet lillebroren sin, påpeker faren. For tre år siden ble begge foreldrene dels uføre, han 50 prosent og hun 100 prosent. Alle turene til og fra sykehuset med sønnen Matias kostet dem mye psykisk. Aleris burde ha stilt opp mer. De burde ha betalt for alle de dyre medisinene Matias kjempet for å få, eller de kan ta regninga for begravelsen. De har jo innrømmet at det er gjort en feil, og bør betale for det, sier Trine Wilberg i det gråten tar henne. Det var i 2006 den da 14 år gamle gutten kom til Aleris på Strømmen for å fjerne en føflekk på ryggen. Kastet føflekken i søpla Mot rutinene sendte ikke hudlegen føflekken, som viste seg å
ROMERIKES BLAD nyheter 5 FOTO: TOM GUSTAVSEN LOV MEG MAMMA: Kreftene til Matias Wilberg ble gradvis svakere gjennom hele sommeren og høsten. De siste ukene før han døde forsto han hvilken vei det gikk, og ba moren ta opp kampen mot Aleris. FOTO: PRIVAT sønnens død En trist sak LILLESTRØM: Administrerende direktør Grethe Aasved ved Aleris Helse as ønsket tirsdag ikke å gjøre et intervju med Romerikes Blad, men sier på e- post: Som vi har gitt uttrykk for tidligere er dette en trist sak for alle berørte. Videre får vi i Aleris forholde oss til et eventuelt erstatningskrav når det måtte foreligge. Utover det ønsker ikke vi å kommunisere med de pårørende gjennom mediene, uttaler Aasved. Høsten 2009 mottok Matias Wilberg et brev fra Aleris medisinske senter på Strømmen, som bekreftet at det var blitt gjort en feil. «Vi beklager dypt at dette har skjedd med de konsekvensene det har fått for pasienten». En grov rutinesvikt som er svært beklagelig. Jeg synes den er dypt tragisk, uttalte Aasved til avisen den gang. Romerikes Blad var tirsdag kveld i kontakt med den pensjonerte legen. Han ønsker ikke å stå fram i avisen, og uttaler som tidligere at han synes hele saken er forferdelig trist. inneholde en ondartet kreftsvulst, til undersøkelse. I tre år fikk kreften spre seg i guttens kropp før en ny undersøkelse avslørte hva som hadde skjedd. Høsten 2009 beklaget Aleris hendelsen og omtalte legens FAKTA Matias Wilberg (1992 2013) håndtering som en grov rutinesvikt. I et personlig brev samme høst til familien bekrefter hudlegen I 2006 fjernet Matias Wilberg en føflekk ved Aleris Medisinske senter på Strømmen. I stedet for å sende føflekken til patologisk undersøkelse, kastet hudlegen føflekken i søpla. I 2008 ble en ny føflekk fjernet, denne gang ble den sendt til histologi. Det ble da konstatert føflekkreft (malignt melanom). I 2009 skrev RB første gang om Matias. Han var da 17 år. Reglene er helt klare, føflekker skal sendes inn til undersøkelse. Helsetilsynets gransking fant dette som et brudd på helselovgivningen. Matias Wilberg har i flere år vært en forkjemper for den omstridte kreftmedisinen Ipilimumab. Helsedirektoratet nektet i mars pasienter som Matias Wilberg i å bruke Ipilimumab fordi de mente den var for dyr. Daværende helseminister Jonas Gahr Støre snudde i saken innførte på nytt bruken av medisinen. 18. oktober i år sovnet Matias Wilberg inn etter å ha tapt kampen mot kreft. hva han har gjort og uttrykker sin medfølelse og synes dette er forferdelig trist. Etter en gransking av Helsetilsynet ble det slått fast at legens behandling blir sett på som et brudd på helselovgivningen. Våren 2010 slutter legen ved Aleris på Strømmen, og går av med pensjon, 75 år gammel. Siden blir Matias Wilberg bare sykere. Kreft i hele kroppen Nye kuler dukket stadig opp på kroppen hans. 18. mai i år mistet han all matlyst og spiste siden nesten bare smertestillende. De siste ukene forsto han at det var slutt. Han ga opp, forteller Rune Wilberg. Det var da han ba foreldrene om å fortsette kampen. Matias holdt hånden min og sa «mamma, se hva den legen har gjort med meg». Jeg lovet at vi skal kjempe mot dem som gjorde dette mot sønnen min, slår Trine Wilberg fast.
6 ROMERIKES BLAD nyheter KUNNSKAPSJAKT: Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet kom på snarvisitt til 5. trinnet på Kjeller skole for å lære mer om elevenes og lærernes skolehverdag. Emma Engevold og Klodina Ledrick fra elevrådet forteller at de går på en veldig bra skole. Helt enig, sier Sander Wilberg og Mathias Rønning Hanssen. ALLE FOTO: VIDAR SANDNES å visitt for å lære Samtidig som resultatene av nasjonale prøver i engelsk ble offentliggjort tirsdag, fikk elevene på 5. trinnet på Kjeller skole besøk av statssekretær Birgitte Jordahl i engelsktimen selvfølgelig. Per Erik Fallet per.erik.fallet@rb.no 483 54 894 KJELLER Og da ønsker man jo like selvfølgelig velkommen på det språket som står på timeplanen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens høyre hånd blir møtt med et unisont «Welcome to our school» før gjesten med lærerbakgrunn og mastergrad i pedagogikk framfører årsaken til visitten. Jeg besøker dere fordi jeg er ute på opplæring. Ved å besøke skolene lærer jeg hvordan skolehverdagen er for elevene og lærene. Har dere noe på hjertet som dere vil jeg skal overbringe til ministeren, er det bare å si ifra nå, sier Jordahl til den unge forsamlingen. Men ingen har noe på hjertet i plenum det er ikke så lett å hente fram politiske innspill sånn på direkten. Jordahl bruker derfor like godt tiden til individuelle samtaler ved pultene, for å få et bilde av 5.-klassingens tanker om skole, lekser og nasjonale prøver. Det er gøy med engelsk, og selv om det var litt vanskelige oppgaver i nasjonale prøver i høst, gikk det greit for oss, sier to av gutta i klassen, Sander Wilberg (10) og Mathias Rønning Hanssen (10). Både glad og skuffet At det gikk greit kan også rektor Stein Røssaak underskrive på. Dagens resultat på nasjonale prøver i engelsk viser at 5. trinnet her på skolen fikk et gjennomsnitt på 2,4. Det er en TAPER TID: Rektor på Kjeller skole, Stein Røssaak. framgang på 0,2 i forhold til fjoråret. Det er vi veldig godt fornøyd med. Resultatet er langt over hva vi forventet oss, sier Røssaak. Resultatet på 8. trinnet, som også har deltatt i nasjonale engelskprøver, er derimot rektoren alt annet enn begeistret for. Et fall fra fjorårets 3,3 til 2,9 er langt under forventningene. Men vi fortviler ikke. For å få noe verdifullt ut av tallene må de brytes ned på elevnivå. Det skal vi nå gå i gang med. Vi må finne ut både årsaker og sammenhenger og sette inn de rette tiltak. Man må heller ikke glemme at det er forskjell på kullene fra år til år. Ingen klasser er like, sier Røssaak, som setter Birgitte Jordahl grundig inn i skoles oppfølging av prøver så vel nasjonale som lokale. FAKTA Nasjonale prøver i engelsk skoleåret 2013-2014 - 5. trinn KOMMUNE Lørenskog 2,1 Nittedal 2,1 Aurskog Høland 2,0 Eidsvoll 2,0 Enebakk 2,0 Fet 2,0 Hurdal 2,0 Skedsmo 2,0 Sørum 2,0 Ullensaker 2,0 Gjerdrum 1,9 Rælingen 1,9 Nannestad 1,8 Nes 1,8 Akershus 2,1 Nasjonalt 2,0 FAKTA Nasjonale prøver i engelsk skoleåret 2013-2014 - 8. trinn KOMMUNE Lørenskog 3,2 Nittedal 3,1 Rælingen 3,1 Skedsmo 3,0 Sørum 3,0 Enebakk 2,9 Ullensaker 2,9 Aurskog Høland 2,8 Nes 2,8 Eidsvoll 2,7 Fet Ingen res. Gjerdrum Ingen res. Nannestad Ingen res. Hurdal Ingen res. Akershus 3,1 Nasjonalt 3,0 Tallene gjenspeiler gjennomsnittet av mestringsnivået på 5.- og 8.- trinnet i de aktuelle kommunene. For 5. trinn oppgis mestringsnivået på en skala fra 1 til 3, der 3 er best. For 8. trinn oppgis mestringsnivået på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. I kommuner som står oppført med «Ingen res.» foreligger det ikke data fra Utdanningsdirektoratet. Resultatene fra de enkelte skolene på Romerike offentliggjøres for pressen torsdag. Kilde: Utdanningsdirektoratet STAS: Klodina Ledrick (t.v.) og Emma Engevold fra elevrådet synes det er stas å få besøk av statssekretær Birgitte Jordahl. Rektor Stein Røssaak bruker anledningen til å fortelle hvordan skolen arbeider med oppfølgingen av nasjonale prøver. Tidstyveri Dette er en skole som jobber systematisk og bruker resultater fra nasjonale prøver i sitt utviklingsarbeid. Politikerne i Skedsmo følger opp ved å løfte resultatene inn i kommunestyresalen. De som styrer prioriteringene i skolen får dermed noe konkret å forholde seg til. Det er viktig at skoler og kommuner bruker nasjonale prøver på denne måten, sier Birgitte Jordahl. På tampen av besøket får hun også med seg noen utfordringer hun kan tygge på sammen med kunnskapsministeren. Rektor er krystallklar. Få ned tidstyveriet i skolehverdagen. Det er svært krevende å forholde seg til byråkratiet. Vi bruker så ufattelig mye tid på dokumentasjon side opp og side ned på alle mulige ting vi kunne ha løst ved enkle samtaler. Tenk om vi kunne brukt den tida på undervisning, sier Røssaak.
ROMERIKES BLAD nyheter 7 Microsoft på besøk IT-selskapet Microsoft har kåret Skjetten skole til landets eneste mentorskole i sitt internasjonale utdanningssamarbeid. Marius Wærhaug Madsen marius.madsen@rb.no 977 23 199 SKJETTEN Skjetten skole har nå alliert seg med en av verdens største IT-selskaper i jakten på bedre undervisning. I går fikk de besøk av Kirsten Panton, leder av Partners in learning-programmet til Microsoft. Kjøp aldri en datamaskin til elevene, bare for å bruke det som en erstatning til notatblokka. Da er det bortkastet. Du må ta hensyn til at det er et helt eget verktøy med andre muligheter, og vi vil hjelpe skolene med å bruke teknologien vår til å personalisere læringen for elevene, sier Panton. Eneste i landet Hun holdt foredrag for lærerne på skolen, men også besøkende fra Finland og Sverige, som kom til Skjetten for å bli kjent med Norges første og eneste mentorskole innen programmet. De fleste skoler henger igjen i det forrige århundret, mens moderne læring handler om å fokusere på hver enkelt elev. De gjør så mye riktig på skolen her, at nå vil vi tilby flere ressurser til lærerne, gjennom virtuelle kurs og internasjonalt kjente kontakter, sier Panton. De kontaktene inkluderer blant annet Michael Fullen fra Canada, ekspert på utdanningsreform, og Gavin Dykes fra England, som jobber med rådgiving innen moderne læring for land som Sør-Korea, Qatar, USA og flere andre. Over 80 land inngår i samarbeidet med Microsoft, der kun en skole fra hvert land får tittelen som mentorskole. DIREKTE PÅ SERVERE: Barna i klasse 6C på Skjetten skriver oppgavene sine direkte inn i dokumenter som lagres på serveren. Her jobber Sindre Tjade (11) og Linnea Marie Andersson (11) sammen, og får hjelp av lærer Steffi Marita Miland Svendsen. BEGGE FOTO: MARIUS WÆRHAUG MADSEN De vil bli en veileder for andre skoler i Norge, om hvordan man benytter teknologi i undervisningen. Men også bli en del av et større samarbeid med nærliggende land. I mars møtes alle landene i Barcelona, sier Panton. Barn i nettskyen Under besøket fikk Panton se hvordan elevene i klasse 6C brukte datamaskinen i skolehverdagen. Elevene gikk til dataskapet bakerst i klasserommet, og hentet en laptop til hvert gruppebord. Der begynte de å skrive i skolens felles nettsky, gjennom programmet Onenote, som lagrer all informasjonen på en felles server. Det er veldig artig at de kommer hit for å se hvordan vi bruker det i praksis. De fleste elevene har pc hjemme, men ikke alle har Onenote hjemme. Det er kanskje litt synd, men vi skal muligens over på Skydrive, sier lærer Steffi Marita Miland Svendsen. FAGLIG INNPUTT: Lærerne på Skjetten var ikke de eneste som fikk input av Kirsten Panton. Øyestein Johannessen, utdanningssjef i Nordland tok seg turen til Skjetten for å bidra og lære.
8 ROMERIKES BLAD nyheter TRANGE BUDSJETTER: Man bærer ikke byrden jevnt i Ullensaker kommune, sier Kaja Linnerud-Eide. I flere år har innrapporterte tall vist at kommunen bruker lite penger til grunnskoleundervisning sammenlignet med andre, selv om inntektene har økt. FOTO: NINA SKYRUD Gråsonebarn i fare Ullensaker har fått mer penger å rutte med. Men undervisningen drives fortsatt på sparebluss. Elever som trenger støtte, får ikke den hjelpen de behøver, sier Utdanningsforbundets lokallagsleder. Nina Skyrud nisk@rb.no 414 08 208 JESSHEIM Ullensaker kommune har en stående regel om at kommunen må drives ti prosent billigere enn andre kommuner. Tidligere rådmann Arne Bruknapps argument for dette, var blant annet at Ullensaker hadde mye mindre enn andre i frie inntekter pr. innbygger. Nå har dette bedret seg. Ifølge budsjettgrunnlaget til nåværende rådmann Tor Arne Gangsø, fikk Ullensaker bare 2,2 prosent mindre i frie inntekter Lover noe mer penger til undervisning Nina Skyrud nisk@rb.no 414 08 208 ULLENSAKER: Vi diskuterer budsjettet nå og kommer med mer penger til skolen, sier Willy Kvilten (H), leder for hovedutvalg for skole og barnehage. Hvor mye kan han ikke røpe. Vi kan ikke rette opp enn sammenlignbare kommuner i 2012. I 2010 var differansen 8,7 prosent. Fortsatt spareskole Men dette har ikke ført til økte ressurser til grunnskoleundervisningen. Sentrale politikere i posisjonen viser ofte til at ressursbruk ikke henger sammen med kvaliteten og sier at det satses på skole. Lærerne føler ikke det. De sier at det blir trangere og trangere. Det er vanskelig å kalle det satsing når man ser på det tallene. Alle vet at det er en sammenheng mellom ressurser dette på ett år, sier han. Protestaksjoner I kveld er det møte i hovedutvalget. Da vil lærerne møte opp utenfor rådhuset for protestere mot manglende ressurser i klasserommene i Ullensaker. Jeg har forståelse for at de sier det de sier. Vi som politikere satser på og resultater, sier Kaja Linnerud-Eide, lokallagsleder i Utdanningsforbundet Ullensaker. Vondt Lærere som kommer fra andre kommuner sier at rammene er mye strammere enn hva de er vant med. Med så stor innflytting er det mange oppgaver lærerne skal ivareta, og det er ingen oppgaver vi ikke har, som andre har. Å gå hver dag og vite hva din elev trenger, og ikke kunne gi det, er vondt, sier hun. At de fleste skolene i Ullensaker ikke har ressurser til å ha en ekstra lærer eller assistent i klassene, går blant annet ut over «gråsonebarna». De som ikke har vedtak, men som trenger støtte, får ikke den hjelpen de trenger, fordi voksentettheten ikke er stor nok. Hvis klassen går videre og man ikke har rukket å henge med, oppstår det hull. Man kan få elever som skolen og prøver å prioritere undervisningen i budsjettene. Men det er sikkert ikke nok for Undervisningsforbundet, sier Kvilten. Bruker mer på skolebygg Han vil helst snakke om de tallene som viser hva kommunen bruker på hele SAKENS GANG STORE INVESTERINGER: Romerikes Blad 29. oktober. ikke trives i skolen, fordi skolen har vært opplevd som et nederlag og som ikke vil ta en videreutdanning. Og vi vet alle hva det koster å ha et menneske som ikke er i jobb, sier hun. Hvorfor protesterer ikke lærerne sterkere mot skjevfordelingen? Mange opplever å komme i grunnskolesektoren. Der ligger også utgifter til skolebygg, skoleskyss og skolefritidsordning inne. Og i og med at Ullensaker har mange nye skoler, bruker kommunen litt mer på posten skolebygg enn sammenlignbare kommuner. Vi bruker også litt penger på å sponse skolefritidsordningen som egentlig skal drives til selvkost, sier Kvilten. HOVEDUTVALGSLEDER FOR SKOLE OG BARNE- HAGE: Willy Kvilten (H) FAKTA Skolebudsjettet Grunnskoleundervisningen i Ullensaker drives 15 prosent billigere enn skolene i sammenlignbare kommuner (gruppe 13 kommuner). I rådmannens budsjettgrunnlag legges det opp til at dette videreføres. Målet for resten av kommunen er å drive 10 prosent billigere enn andre kommuner. For å gi tilsvarende rammer til undervisningen, kreves det 17 mill. kroner til drift i året. en lojalitetskonflikt. Lærere går og kjenner på ting, men er lojale mot sin skole. Og rektorene er lojale mot kommunens ledelse.
10 ROMERIKES BLAD Ny leder ønsker handlingsrom OSLO: Fagforbundets påtroppende leder Mette Nord (bildet) ønsker ikke at forbundet skal vedta et altfor detaljert program. Det kan begrense ledelsens og forbundets handlefrihet, advarer hun. En drøy time før Fagforbundets valgkomité innstilte Mette Nord (54) som ny leder, la hun fram forslaget til nytt prinsipprogram for det mektige forbundet de neste fire årene. Vi må være tydelig, uten å være for detaljert, slik at ikke handlingsrommet vårt begrenses, formante hun landsmøtedelegatene. Nord har blant annet bakgrunn som hjelpepleier fra Telemark, og fra det tidligere Helse- og sosialforbundet.(anb-ntb) Brekk bytter beite BRØNNØYSUND: Tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) blir ny direktør for Brønnøysundregistrene. Han utnevnes i statsråd fredag, skriver Brønnøysunds Avis. Brekk var landbruksminister fra 2009 til 2012 og har også vært parlamentarisk leder i Senterpartiet. (ANB-NTB) BØRS http://www.oslobors.no Oslo Børs hovedindeks 536,73 (-1,04%) -Romeri Romerikskommunene må tenke på tvers og våge å sette premisser for veksten: Når utbyggerne får bestemme, blir resultatet tilfeldig, mener Prognosesenterets Bjørn Erik Øye. jun jul aug sep okt nov OSLO BØRS 12. november 2013 Vinnere siste børsdag Petrolia...9,57 Reach Subsea...9,18 Namsos Trafikkselskap...6,47 Nio...5,88 SAS AB...4,58 Tapere siste børsdag Songa Offshore... -9,72 EOC... -9,35 Scana Industrier... -8,84 Eitzen Chemical... -6,59 REC Silicon... -5,68 Vinnere siste uke Scana Industrier...58,06 Hurtigruten...55,17 Grieg Seafood...21,91 Eitzen Chemical...17,24 Agasti Holding...15,29 Tapere siste uke REC Silicon... -12,79 Songa Offshore... -9,56 Wentworth Resources... -7,79 Bionor Pharma... -6,73 Funcom... -6,63 Norske Fond på topp (Avk. siste 36 mnd. -%) Storebrand Vekst...16,47 Nordea Norge Verdi...12,92 First Generator...11,92 Omega Investment Fund...11,73 Danske Invest Norge Aksj. Inst 2 10,48 Norske Fond på bunn (Avk. siste 36 mnd. -%) ODIN Norge... -0,91 Nordea SMB... -0,17 Holberg Norge...1,15 DNB SMB...1,24 Landkreditt Norge...1,71 Valuta 12.11 11.11 Australske dollar AUD 5,76 5,73 Danske Kroner DKK 111,28 110,03 Euro EUR 8,30 8,21 Japanske Yen JPY 6,20 6,18 Kanadiske Dollar CAD 5,89 5,85 Pund Sterling GBP 9,83 9,79 Sveitsiske Francs CHF 673,22 665,68 Svenske Kroner SEK 93,15 93,29 US Dollar USD 6,18 6,13 Pengemarkedsrenten jun jul aug sep okt nov NTB/OBI Elisabeth Lunder ellu@rb.no 419 20 889 GARDERMOEN Øyen mener utviklingen i hele Norge styres for mye av tilfeldigheter, og for lite av politikk. Ønsket om å øke antall kunnskapsbaserte arbeidsplasser blir nå bare en visjon, selv med LHL-sykehus og logistikklageret til Coop. Tirsdag spådde Øye framtida for Romerike og Norge under årets Gardermokonferanse. Øyes råd er å samle seg om felles mål. Og tenke urbant. Skip i natta Årets Gardermoen-konferanse har nok en gang satt identitet og framtidig vekst på programmet. Det faktum at Romerike er delt i et «Øvre» og et «Nedre» bidrar til ufrivillig tautrekking. Det er vekst nok å ta av, utsiktene for Norge er gode minst fram til 2025. Den som vil vinne må imidlertid ha en vilje og en retning, tilby arbeidsplasser og boliger. Det er nøkkelen, sier Øye. Kommunene har engasjert Geelmuyden Kiese til å sparke i gang identitetsdebatt. Administrerende direktør i GK, Andreas Wabø, mener Romerike flyter som et skip i natta; stille forbi. Han har fem råd til de 14 kommunene: Samle kreftene, bli enig om en retning, tenk på helheten, dra lasset sammen og sist, men ikke minst: Gi ikke opp! Han understreker at det er kommunene selv som må løse floken. Missing link Wabøs mener Romeriks-regionen må ta opp jakten på «the missing link» det som forener kommunene. Dessuten må janteloven «avskiltes»: Det har vært en interessant rundreise for meg å være rundt i kommunene og det slår meg at det er nødvendig at dere unner hverandre mer. La ikke janteloven få råde, sier han. BÆRINGER FLYTTET IKKE: Jobb og boli FAKTA Trender mot 2025 Den økonomiske veksten ventes å vare fram mot 2025. Tilgang på jobb og bolig styrer hvor folk bosetter seg. Kulturhus betyr lite for tilflytting. Økende levealder, innvandring og høy fødselsrate (1,98 per kvinne) øker boligbehovet. Økt utsetting av arbeidsplasser til lavkostland, kunnskapsarbeidsplassene blir igjen. Vekstvinnerne blir de som kan tilby jobb og bolig. Flatere verden Kunnskapssamfunnet gjør verden flatere: Det betyr mer å ha kunnskap enn hvor du kommer fra. Tarje Bjørgum i Abelia, som organiserer kunnskapsbedriftene i NHO, tror fortsatt på vekst i kunnskapsbaserte arbeidsplasser, men sier at oppgaver som kan settes ut til billigere arbeidskraft i andre land, bare vil fortsette. For hver kunnskapsbasert arbeidsplass som opprettes, får du ytterligere fem nye arbeidsplasser. Teknologi, talent og toleranse er stikkord for det framtidige norske arbeidsmarkedet, sier Bjørgum, og fortsetter: Berlin og London ga kunstnerne de tomme lokalene og så kom teknologimiljøene etter. Romerike må finne formen for å hevde seg i konkurransen om nyetableringer, vekke interesser. Bare i Osloregionen er det 72 kommuner som vil ha sin del av veksten.