Møteinnkalling Eldrerådet 2015-2019 Dato: 02.09.2019 kl. 10:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes til møtesekretær Kathinka Messel på telefon 982 66 789 eller på e-post til kathinka.messel@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side Saker til behandling 5/19 19/05981-1 Oppstartsnotat - Utredning av alternative metoder for produksjon av varmmat 2 Andre saker: Orientering - Utredning av alternative metoder for produksjon av varmmat Eldredagen Eventuelt Snøbrøyting Viken Fylkeskommune kl. 11.00 Sarpsborg, 22.08.2019 Tor Minge Leder Kathinka Messel Sekretær 1
Saker til behandling 5/19 Oppstartsnotat - Utredning av alternative metoder for produksjon av varmmat Arkivsak-dok. 19/05981-1 Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 35/19 2 Eldrerådet 2015-2019 02.09.2019 5/19 Saksordførersak. Saksordfører: Solbjørg Lervik (AP) Medsaksbehandlere: Hilde Koldingsnes Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Sammendrag: Formålet med utredningen er å sikre god ernæring til beboere i sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende, og en effektiv og hensiktsmessig produksjonsmetode. Produksjonsomfanget ved hovedkjøkkenet er i underkant av 5.000 middagsporsjoner i uken. Det er en økning i antall brukere som kjøper mat, noe som medfører at kapasiteten på dagens kjøkken snart er fullt utnyttet, og alternativer til nåværende kjøkkendrift bør utredes. Mulige alternativer som bør utredes er: 1. Kok/server, produsert på kommunalt hovedkjøkken 2. Kok/server, produsert på avdelingskjøkken 3. Kok/kjøl, produsert i kommunalt sentralkjøkken 4. Kok/kjøl, konkurranseutsatt middagsproduksjon Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere mulige produksjonsmetoder og kostnadsberegne den enkelte metode. Arbeidet er omfattende med analyser av dagens bygg, behov for nye bygg, produksjonsutstyr og tilhørende kostnadskalkyler. Det tas sikte på at nødvendige analyser og kostnadsberegninger kan fremlegges i en underveismelding våren 2020. Utredning: Formålet med utredningen er å sikre god ernæring til beboere i sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende. Utredningen skal samtidig sikre valg av en effektiv og hensiktsmessig produksjonsmetode. Statusbeskrivelse Produksjon av mat til sykehjem og bofellesskap er lagt til hoved kjøkken på Tingvoll og til det enkelte avdelingskjøkken i sykehjem og bofellesskap. Hovedkjøkkenet på Tingvoll produserer all varm middag, med unntak av 2 bofellesskap for demente som produserer middagen lokalt. Varm middag transporteres direkte til sykehjem, bofellesskap og til den 2
enkelte hjemmeboende som har valgt å abonnere på varm middag. I tillegg produserer hovedkjøkkenet møtemat til politiske og administrative møter. Produksjonsmetoden er kok/server og har fokus på at maten skal spises umiddelbart etter ferdigstillelse. Konsulentfirma Agenda gjennomførte en analyse av kjøkkentjenesten i 2010 og vurderte at Sarpsborg har 3 alternativer på levering av middag til sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende; 1. Videreføre produksjonsmetoden kok/server. 2. Etablere nytt sentralkjøkken med omlegging til produksjonsmetoden kok/kjøl. 3. Konkurranseutsette produksjon av varm mat Dagens produksjonsomfang er i underkant av 5.000 middagsporsjoner i uken. Pakking og transport av den varme middagen er omfattende og må gjennomføres innen en maksimumtid på 2 timer for å bevare næringsstoffer og temperatur. Ved samtlige sykehjem er det etablert avdelingskjøkken for ivaretagelse av tørrmat og mottak og videreformidling av varm middag. Kjøkkendriften ble utredet i 2010/2011 med følgende vedtak i Bystyret 14.04.11: «Dagens ordning med egenproduksjon av middag etter produksjonsmetoden kok/server videreføres og det tilrettelegges for bygging av avdelingskjøkken ved samtlige sykehjem» Brukerundersøkelse ble gjennomført på sykehjem i 2016 der det i all hovedsak ble gitt tilbakemeldinger som tilsier at brukerne er godt fornøyd med maten som serveres. En mindre undersøkelse i forbindelse med overgang til senere middagsservering i 2019 gir de samme signalene. Et mindretall i begge undersøkelsene gir uttrykk for ønske om større valgmuligheter, både på type mat og når de ønsker å spise. Utfordringer Produksjonslokalitetene i underetasjen på Tingvoll sykehjem er tilpasset dagens produksjonsomfang på ca. 5.000 middagsporsjoner i uken. Stadig flere brukere og innbyggere benytter seg av mattilbudet. Dette vil medføre kapasitetsutfordringer i nær fremtid. Det vil være behov for større og bedre tilrettelagte lokaler for å ivareta en forskriftsmessig og effektiv drift. Av denne grunn settes arbeidet med å se på ulike alternativer for matproduksjon nå i gang. Noen mulige alternativer som bør utredes er: Kok/server, produsert på kommunalt hovedkjøkken Hovedkjøkkenet på Tingvoll er tilrettelagt for produksjonsmetoden kok/server og har en maksimal kapasitet på 5.600 porsjoner/uke. Middagene serveres nyprodusert og varm til sykehjemsbeboere og hjemmeboende i bofellesskap og egne hjem. Lokalene har begrensninger ved økende produksjonsomfang. Kok/server, produsert på avdelingskjøkken Avdelingskjøkken ved sykehjem/bofellesskap er ikke tilrettelagt for produksjon av middag etter kok/server metoden. Lokalene må i tilfelle oppgraderes og nytt produksjonsutstyr installeres. I tillegg må bemanningen flyttes fra hovedkjøkkenet og fordeles på mange avdelingskjøkken. Økning av bemanning antas å bli omfattende, med mange små produksjonskjøkken. Det vil fortsatt være behov for å kjøre ut varm mat til hjemmeboende. Kok/kjøl, produsert i kommunalt sentralkjøkken 3
Kok/kjøl innebærer at maten kjøles hurtig ned etter at den er kokt eller stekt, for så å bli varmet opp senere. Hovedkjøkkenet på Tingvoll er ikke tilrettelagt for produksjon av middag etter kok/kjøl metoden. Lokalene er for små og en omlegging av produksjonsmetoden vil kreve nye lokaler med tilhørende kjølekapasitet og nytt produksjonsutstyr. Konsulentfirmaet Agenda anslo i 2010 at egenproduksjon etter kok/kjøl metoden vil kreve et areal på ca. 1.000 kvadratmeter. Ved det enkelte avdelingskjøkken i sykehjem/bofellesskap må det tilrettelegges for økt kjølekapasitet og oppvarmingsutstyr. Hjemmeboende må selv sikre lagringsplass i kjøleskap og oppvarming i mikrobølgeovn. Hvis tilbudet om mat til hjemmeboende skal opprettholdes, vil mange trenge bistand til oppvarming av middag daglig. Kok/kjøl, konkurranseutsatt middagsproduksjon Middag produsert etter produksjonsmetoden kok/kjøl kan tilbys fra flere produsenter både i og utenfor Østfold. Maten transporteres i kjølebiler 1 gang/uke og er ganske uavhengig av avstander. Ved det enkelte avdelingskjøkken i sykehjem/bofellesskap må det tilrettelegges for økt kjølekapasitet og oppvarmingsutstyr. Hjemmeboende må selv sikre lagringsplass i kjøleskap og oppvarming i mikrobølgeovn. Hvis tilbudet om mat til hjemmeboende skal opprettholdes, vil mange trenge direkte bistand til oppvarming av middag daglig. Det kan også være aktuelt å utrede andre alternativer enn de som er nevnt ovenfor. Dette vil bli avklart gjennom det videre arbeidet. Videre fremdrift Alternative produksjonsmetoder skal vurderes og kostnadsberegnes. Arbeidet er omfattende med analyser av dagens bygg, vurdering av behov for nye bygg, produksjonsutstyr og med påfølgende kostnadskalkyler. Det planlegges at nødvendige analyser og kostnadsberegninger kan fremlegges i en underveismelding våren 2020 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tidligere kalkyler tilsier at for et produksjonsnivå under 7.000 porsjoner/uke vil det være mest kostnadseffektivt å bruke produksjonsmetoden kok/server. For et produksjonsnivå på mer enn 7.000 porsjoner/uke skal det være mest kostnadseffektivt med produksjonsmetoden kok/kjøl. Det vil i arbeidet med saken bli gjort en kostnadsberegning av kjøp av ferdig mat fra privat leverandør og produksjon av mat i egen regi med ulike produksjonsmetoder. Det vil også bli utarbeidet anslagspriser på produksjonsutstyr, kjøleutstyr og/eller investering i nytt bygg. Miljø: Valg av produksjons- og oppvarmingsmetode, gir i henhold til norsk forskningsmiljø ingen vesentlige forskjeller i bevaring av matens næringsinnhold. Dette omfatter metoder som kok/server og kok/kjøl samt bruk av stekeovner, regenereringsvogner og mikrobølgeovner. Folkehelse: En god matomsorg er god folkehelse og et viktig forebyggende tiltak mot underernæring, feilernæring, ytterligere nedsatt funksjonsevne, forlenget rehabilitering, økt pleietyngde og økte medisinske kostnader. 4
God matomsorg omfatter først og fremst god kvalitet på råvarer og produksjon, valgfrihet og innbydende servering samt hygge og sosialt fellesskap ved måltidene. Kommunedirektørens anbefaling: Oppstartsnotatet legges til grunn for det videre arbeidet med utredningen. 5