Samfunnsfag 5. -7. trinn Plan A Kart (geografi) 5. Samene (historie) 6. TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER Bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Gjere greie for korleis dei nordiske statane og Russland trekte grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og korleis dette påverka kulturen og levekåra til samane og forholdet samane hadde til statane Gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Jeg vet hva målestokk er. Jeg kan lese kart og karttegn i et atlas. Jeg kan benytte meg av kart på nett. Jeg kan fortelle noe om samene i dagens Norge. Jeg kan fortelle noe om forholdet mellom samer og nordmenn i eldre tid. Jeg vet hvordan samefolket har levd opp gjennom tidene. Jeg vet at samene måtte kjempe for sine områder. Nasjonale minoriteter. (historie) 6. Konflikt og konfliktløsning. (samfunnskunnskap) 7. Mennesker på flukt. (Geografi) 7. Gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing Registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte Jeg vet hva en nasjonal minoritet er. Jeg vet hvilke nasjonale minoriteter vi har i Norge Jeg kan fortelle litt om historien til de nasjonale minoritetene. Jeg vet hvorfor det afrikanske landet Elfenbenskysten er delt i to. Jeg vet hva borgerkrig er. Jeg vet hvordan vi kan forstå konflikter bedre. Jeg kan fortelle noe om hvordan konflikter kan løses på en fredelig måte. Jeg vet hva en flykning er. Jeg vet hvorfor noen flykter fra hjemlandet.
? Roller og forventninger 5. korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning Beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene.? Demokrati 5. gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder De som styrer Norge 6. Vikingetiden 6. Fra ca. 790 ca. 1050 Kongeriket Norge 6. Fra ca. 880 ca. 1050. gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver. fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden bruke begrepet periode, og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere flere historiske hendelser på ei tidslinje. lage fortellinger om mennesker i fortida, og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut i fra samfunnet de lever i. bruke begrepet periode, og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere flere historiske hendelser på ei tidslinje. Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortid, og forklare hvordan Jeg vet noe om hvordan det kan være å komme til Norge som flykting. Jeg vet hva en rolle er. Jeg kjenner til ulike roller. Jeg vet noe om hvordan jeg kan få en rolle. Jeg vet hva det vil si å ha forventninger til noe eller noen. Jeg vet hva et demokrati er. Jeg vet hva som er forskjellen mellom et demokratisk og et ikke demokratisk samfunn. Jeg vet hva det betyr å ha ytringsfrihet. Jeg vet hva Stortinget, regjeringen og domstolene står for. Jeg vet noe om Sametinget. Jeg lærer om de forskjellige politiske partiene. Jeg kjenner til nordboernes vikingtokt for å vinne land og rikdom. Jeg kan noe om dagligliv og tro i vikingtiden. Jeg lærer om og kan fortelle om Osebergskipet. Jeg vet hvordan arkeologer og historieskrivere arbeider. Jeg vet hvordan Harald Hårfagre ble nordmennenes konge. Jeg vet noe om hvordan lov og rett ble ordnet på tinget. Jeg vet hvordan kristendommen kom til Norge.
historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger. Jeg lærer om kong Olav Haraldsson, som ble Olav den hellige. Jeg vet noe om hvordan kristendommen forandret folks tro og dagligliv.
Plan B TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER Norge / 5. Elevene skal kunne forklare sammenhenger Jeg vet hvor i landet det bor flest/færrest - geografi mellom naturressurser, næringer, bosetning mennesker og levesett. Jeg kan fortelle om hva folk jobber med i Norge. Jeg vet hvilke naturressurser landet har. Jeg kan forklare om Golfstrømmens betydning for landet. Landsdeler i Norge / 5. bruke atlas, hente ut informasjon frå Jeg vet hva de fem landsdelene i Norge heter. - geografi papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, Jeg kan fortelle/forklare om naturen i de forskjellige landsdelene. fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Jeg vet hvilke naturressurser som finnes i disse forskjellige landsdelene. Høymiddelalderen i Norge/ 6. Fra ca.1050 ca. 1380 Fremmedstyre/ 6. Fra ca. 1380-1814 plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden Jeg kan fortelle om dagligliv i bygd og by. Jeg vet om kirkens makt og betydning i denne perioden. Jeg kjenner navnene på viktige konger. Jeg vet hva «svartedauden» var. Jeg kan fortelle/forklare hvordan Norge ble avhengig av nabolandene. Jeg lærer om forholdet mellom Danmark- Norge og Sverige i denne perioden. Jeg kan noe om den lutherske kirken. Jeg kan noe om heksetro og heksejakt. Jeg lærer om næringsveier som fiske, trelasthandel og bergverksdrift.
De «mørke» århundrene/ 7. Fra ca. 500 e.kr. ca. 1000 e.kr., tidlig middelalder Høymiddelalder og senmiddelalder/ 7. Fra ca. 1000 e.kr. 1500 e.kr. plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart lage fortellinger om mennesker i fortida, og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut i fra samfunnet de lever i. Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortid, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger. gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart Jeg lærer om Europa i de første 500 årene av middelalderen. Jeg kan om de germanske folkevandringene og Frankerriket. Jeg kan fortelle om Muhammed og de islamske erobringene. Jeg kan fortelle om godseiere og bønder i Europa. Jeg kan fortelle om byliv, handelsmenn og håndverkere. Jeg vet at kirken har stor makt og betydning. Jeg vet noe om korstog og riddere. Jeg vet at senmiddelalderen var preget av sultkatastrofer, pestsykdommer og langvarige kriger. Renessansen /7. Fra ca. 1500 1600 gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga Jeg lærer om renessansen. Jeg kjenner til flere kjente renessansekunstnere. Jeg kan fortelle om reformasjonen og den religiøse splittelsen i Europa på 1500-tallet.
lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt lage fortellinger om mennesker i fortida, og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut i fra samfunnet de lever i. Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortid, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger. Jeg vet noe om ny naturvitenskap på 1500 1600-tallet. Oppdagelsesferder og nye tanker/ 7. Fra ca. 1490-1770 Si det med symboler/ 6. Presentere historiske hendelser ved å lage to fortellinger om samme hendelse, sett fra forskjellig ståsted. lage fortellinger om mennesker i fortida, og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut i fra samfunnet de lever i. Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortid, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger. gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur Jeg kjenner til portugisiske og spanske oppdagerferder på 1400 1500-tallet. Jeg vet hvordan europeerne tok makten i Amerika. Jeg vet at europeerne drev handel med afrikanske slaver. Jeg lærer om opplysningstiden. Jeg kan forklare hva et symbol er. Jeg vet hva identitet betyr. Jeg kan forklare hva en kultur er, og kan forklare hva det vil si å tilhøre en kultur.
Forbruk og miljø 6. Europa 6. Ressurser fra andre land 6. lage en visuell presentasjon av forskjellige symboler, som elevene har direkte tilknytning og kjennskap til Samtale om hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystemet og forurense jord, vann og luft. Drøft hvordan dette kan hindres og eventuelt repareres. Få kunnskap og se sammenhenger når det gjelder miljøproblematikk. Lese og bruke div. kart for å lokalisere geografiske hovedtrekk i Europa. Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levesett. Sammenligne og påvise likheter og forskjeller mellom land i Europa. Planlegge og presentere reiser til Europa ved å bruke digitale verktøy. Forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden. Jeg kan lage mitt eget våpenskjold. Jeg vet om flere måter vi forurenser på. Jeg vet hvordan enkelte skader i naturen kan repareres. Jeg lærer om hvordan jeg kan bidra til å spare på ressursene. Jeg kjenner noen viktige miljømerker. Jeg vet hva som er geografiske hovedtrekk i Europa. Jeg kan om viktige naturressurser og næringsveier i Europa. Jeg vet hvordan folk bor og lever i Europa. Jeg kan å sammenligne land i Europa. Jeg kan planlegge forskjellige reiser i Europa. Jeg vet hva en ressurs er. Jeg vet om forskjellige varer og tjenester vi importerer fra andre land. Jeg vet noe om hvordan vi bruker det vi importerer.
Plan C TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER Arbeide med et tema Gaia 6. Samfunnskunnskap Gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur. Jeg kan gjenkjenne ulike symboler. Jeg vet hva et våpenskjold er. Jeg vet hvordan symboler kan sees i sammenheng med Spor etter is /Gaia 5. Geografi Natur og landskapstyper (Gaia 7, Kontinenter og verdensdeler Gaia 7, Mesopotamia /Gaia 5 Historie. Det gamle Egypt /Gaia 5. Historie. Registrere og tolke spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet Kunne fortelle om regnskog, gress-sletter, ørken og andre landskapstyper, og forklare hvordan mennesker nyttiggjør seg disse forskjellige områdene. Lese og bruke div. kart for å lokalisere geografiske hovedtrekk i verden. Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levesett. Sammenligne og påvise likheter og forskjeller mellom land i verden. Planlegge og presentere reiser til forskjellige steder i verden ved å bruke digitale verktøy. Plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei. Plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dem. identitet og kultur. Jeg vet hvordan en isbre dannes. Jeg vet hvordan en isbre beveger seg. Jeg kan si noe om merker og spor etter isbreer. Jeg vet hvordan gammel havbunn er blitt til god jord. Jeg kan noe om menneskers forhold til naturen. Jeg kan noe om skogene på jorda, og hvordan vi bruker dem. Jeg vet at forskjellige gress-sletter har et rikt dyreliv. Jeg kan noe om forskjellige ørkener. Jeg vet hvordan høye fjell er blitt dannet. Jeg vet hvordan fordelingen av hav og land er på jorda. Jeg kan navnet på verdensdelene, og kan fortelle om disse. Jeg kan fortelle om verdens første bønder. Jeg kan fortelle om livet ved elvene Eufrat og Tigris. Jeg vet hvem som oppfant hjulet og skrivekunsten. Jeg kan fortelle noe om liv og død i Det gamle Egypt. Jeg vet hvorfor Nilen var så viktig for Folk i Det gamle
Lage fortellinger om mennesker i fortida, og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut i fra samfunnet de lever i. Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer ved hjelp av digitale verktøy. Egypt. Jeg vet hva hieroglyfer er. Jeg kan fortelle noe om pyramidene i Egypt. Det gamle Hellas / Gaia 5 Fra ca. 800 f. Kr. ca. 30 f. Kr. Romerrike / Gaia 5 Fra 753 f. Kr. 395 e. Kr. Kilder til kunnskap / Gaia 5 Finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid Plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart Lage fortellinger om mennesker i fortida, og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut i fra samfunnet de lever i. Presentere historiske hendelser gjennom å lage to fortellinger om samme hendelse, sett fra ulike ståsted. Undersøke greske og romerske samfunn i antikken, og finne eksempler på hvordan kulturen deres kan påvirke vår egen kultur. Plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart Lage fortellinger om mennesker i fortida, og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut i fra samfunnet de lever i. Jeg kan fortelle om gamle bystater. Jeg kan fortelle om sport og språk i Det Gamle Hellas. Jeg vet navnet på noen guder og gudinner i Det Gamle Hellas. Jeg vet hvordan verdens første demokrati oppsto. Jeg vet hva filosofi er. Jeg kan fortelle noe om kunst og kultur i Det Gamle Hellas. Jeg vet noe om livet i Roma for 2000 år siden. Jeg vet hvordan det romerske samfunnet var bygd opp. Jeg har kjennskap til noe av det vi har fått og lært av romerne. Jeg vet hvordan Pompei ble begravd i aske. Jeg vet hvordan arkeologer og historikere arbeider. Jeg kan og vet noe om historiske kilder.
Sammen i samfunnet Gaia 5. Internasjonalt samarbeid Gaia 6. Tobakk og rusmidler -bruk og misbruk. Gaia 7. Forelskelse og kjærlighet Gaia 7 Presentere historiske hendelser gjennom å lage to fortellinger om samme hendelse, sett fra ulike ståsted. Undersøke greske og romerske samfunn i antikken, og finne eksempler på hvordan kulturen deres kan påvirke vår egen kultur. Utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortid, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger. Forklare hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn. Velge et tema, lage spørsmål og belyse disse ved å benytte ulike kilder. Gi eksempler på hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner, også internasjonalt urfolksamarbeid. Elevene skal kunne drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmidler. Elevene skal kunne samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknytning til kjærlighet, samliv og familie. Jeg vet noe om hvorfor mennesker lever i samfunn. Jeg vet hva et samfunn er / betyr. Jeg kan å beskrive et samfunn. Jeg vet hvorfor det er lurt å samarbeide. Jeg kan noe om De forente nasjoner. Jeg vet hvem Norge samarbeider med. Jeg kan noe om hvordan urfolk samarbeider. Jeg vet forskjellen på bruk og misbruk. Jeg kan noe om tobakk, alkohol og narkotika. Jeg vet hva jeg bør gjøre når voksne ruser seg. Jeg vet hva forelskelse er. Jeg vet hva heterofili og homofili betyr. Jeg kan noe om forskjellige familietyper. Jeg vet at JEG må sette grenser rundt MEG SELV.