SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2002 Marit Sitter (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/03

ISBN 82-446-0993-1 ISSN 0802-4979 SINTEF Unimed Kopiering uten kildehenvisning er forbudt Forside: Kari Fagerberg, TAPIR UTTRYKK AS Trykk: TAPIR UTTRYKK AS, Trondheim

Forord Formålet med SAMDATA Psykisk helsevern er å presentere sammenlignbare styringsindikatorer, samt analyser av utviklingstendenser for spesialisthelsetjenesten. Dette skal gi grunnlag for planlegging, styring og forskning i denne delen av helsetjenesten. Utgangspunktet for SAMDATA Psykisk helsevern tabeller er hovedmålene i den nasjonale helsepolitikken god tilgang til helsetjenester av god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene. De spesifikke målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp 63, 1997-98) er en viktig referanseramme for arbeidet. Arbeidet er utført av SINTEF Unimed på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, som også har finansiert prosjektet. Det er benyttet flere ulike datakilder i utarbeidingen av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller 2002. Pasientdatasettene for voksne er samlet inn og kvalitetskontrollert av Norsk pasientregister (NPR). Pasientdata for barn og unge er i stor grad basert på det pasientadministrative systemet BUP-data. Dataene er innhentet av Norsk pasientregister etter avtale med HIADATA AS og Norsk forening for barne og ungdomspsykiatriske institusjoner. Vi vil takke NPR for godt samarbeid og velvillig bistand. Data for døgnplasser og årsverk baserer seg på institusjonsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I de tilfeller pasientdata (NPR) ikke er komplette, benyttes også aktivitetstall fra SSBs institusjonsstatistikk. Vi vil takke SSB for velvillig bistand og godt samarbeid. Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak underlagt de regionale helseforetakene, samt for de regionale helseforetakene, er innhentet og kvalitetskontrollert av SINTEF Unimed. Regnskapsdata for private institusjoner er innhentet av SSB, og kvalitetskontrollert av SSB og SINTEF Unimed. Fra SINTEF Unimed har følgende deltatt i arbeidet med SAMDATA Psykisk helsevern tabeller: Helle Wessel Andersson, Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen, Ivar Pettersen, Heidi Torvik og Tove E. Waagan. Prosjektsekretær Hanne Kvam og datakonsulent Tove E. Waagan har ferdigstilt rapporten. Marit Sitter har vært prosjektleder. Trondheim, oktober 2003 Marit Sitter 1

Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse...3 Tabelloversikt...7 Figuroversikt... 17 1 Om SAMDATA Psykisk helsevern... 19 Marit Sitter 1.1 Tabelldelens oppbygging...19 1.2 SAMDATA Psykisk helsevern og hovedmålene for helsepolitikken...20 1.3 Tolkning og bruk av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller...21 2 Utviklingstall 1996-2002... 23 Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 2.1 Psykisk helsevern samlet...25 2.2 Tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser...28 2.3 Tilbudet til voksne med psykiske lidelser...30 Del 1 Nasjonale tall for psykisk helsevern 2002... 33 3 Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern nasjonale tall... 35 Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 3.1 Personellinnsats i psykisk helsevern...36 3.2 Utgifter og finansiering...37 3

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 4 Psykisk helsevern for barn og unge nasjonale tall... 43 Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan 4.1 Barn og unges bruk av tjenester...46 4.2 Behandlingstilbudet for barn og unge...48 4.3 Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge...51 4.4 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge...52 4.5 Utgifter og finansiering...53 4.6 Kapasitetsutnytting i psykisk helsevern for barn og unge...55 5 Psykisk helsevern for voksne nasjonale tall... 57 Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 5.1 Døgnbehandling for voksne...59 5.2 Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne...61 5.3 Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne...62 5.4 Utgifter og finansiering...63 5.5 Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne...64 5.6 Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne...66 Del 2 Regionale tall for psykisk helsevern 2002... 67 6 Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall... 69 Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 6.1 Personellinnsats i psykisk helsevern...71 6.2 Utgifter og finansiering...72 7 Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall... 81 Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan 7.1 Barn og unges bruk av tjenester...83 7.2 Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge...86 7.3 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge...87 7.4 Utgifter og finansiering...88 7.5 Kapasitetsutnytting for regionale helseforetak...92 4

INNHOLDSFORTEGNELSE 8 Psykisk helsevern for voksne regionale tall... 95 Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 8.1 Bruk av tjenester i psykisk helsevern for voksne...97 8.2 Døgnbehandling for voksne...99 8.3 Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne... 100 8.4 Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne... 101 8.5 Utgifter og finansiering... 103 8.6 Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne... 107 8.7 Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne... 110 Del 3 Tall for helseforetak og institusjoner... 111 9 Psykisk helsevern for barn og unge tall for helseforetak og institusjoner... 113 Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth og Tove E. Waagan 9.1 Døgnplasser og driftsstatistikk... 113 9.2 Personellinnsats... 121 9.3 Regnskapstall... 130 9.4 Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge... 144 10 Psykisk helsevern for voksne tall for helseforetak og institusjoner... 155 Johan Håkon Bjørngaard, Jorid Kalseth og Marit Sitter 10.1 Døgnplasser og driftsstatistikk... 155 10.2 Behandlingstilbud for voksne... 166 10.3 Personellinnsats... 177 10.4 Regnskapstall... 193 10.5 Produktivitet i poliklinikker for voksne... 214 10.6 Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne... 222 5

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Vedlegg... 231 Vedlegg 1... 233 Barn og unges bruk av tjenester / Behandlingstilbudet for barn og unge (kapittel 2, 4 og 7) Vedlegg 2... 237 Bruk av tjenester for voksne (kapittel 8) Vedlegg 3... 239 Døgnbehandling for voksne (kapittel 5, 8 og 10) Vedlegg 4... 241 Personellinnsats (kapittel 2-10) Vedlegg 5... 243 Døgnplasser i psykisk helsevern (kapittel 2, 4, 5, 7, 8, 9 og 10) Vedlegg 6... 245 Utgifter og finansiering (kapittel 2-10). Vedlegg 7... 249 Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge (kapittel 2, 4, 7 og 9) Vedlegg 8... 251 Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne (kapittel 2, 5, 8 og 10) Vedlegg 9... 255 Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne (kapittel 5, 8 og 10) Vedlegg 10... 257 Folketall i fylker og helseregioner 1. januar 2003 6

Tabelloversikt Utviklingstall 1996-2002 Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Utvikling i totale driftsutgifter til psykisk helsevern. 1996 2002. Millioner kr målt i faste 2002 kr og prosent endring...25 Utvikling i statlige driftstilskudd og polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern. 1996 2002. Millioner kr målt i faste 2002 kr. Prosentvis endring fra 1996-2002 og 1998-2002....26 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern totalt. Etter personellkategori. Absolutte tall og endring fra 1996 til 2002....26 Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 1997 til 2002...27 Årsverk og døgnplasser for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1996-2002...28 Aktivitet og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra 1996-2002....29 Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori og driftsform. Absolutte tall og endring fra 1996 til 2002....30 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Absolutte tall og endring fra 1996-2002...30 Aktivitet og ressursutnytting i tilbudet til voksne. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1996-2002....31 Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern nasjonale tall Tabell 3.1 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til 2002....36 7

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år, 18 år og eldre og totalt. 2002....36 Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 2001 til 2002...37 Totale driftsutgifter i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. 2002. Millioner kr og prosentandeler fordelt på utgiftsartene lønn, varer og andre driftsutgifter....37 Totale driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Fordelt på totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. 2002. Millioner kr...38 Totale driftsutgifter til og finansiering av psykisk helsevern, fordelt på barn og unge, voksne og samlet. 2002. Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder....38 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. 2001 og 2002. Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler.og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder....39 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. 2001 og 2002. Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder....40 Tabell 3.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. 2001 og 2002. Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder...41 Psykisk helsevern for barn og unge nasjonale tall Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Bruk av tjenester og pasientbehandling i psykisk helsevern for barn og unge på nasjonalt nivå og variasjoner mellom helseregioner. 2002....46 Bruk av tjenester i psykisk helsevern for barn og unge etter alder. Pasienter per 10 000 innbyggere under 18 år. 2001 og 2002....47 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisningsgrunner og kjønn. 2002....48 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisende instans og kjønn. 2002....49 8

INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 4.5 Tabell 4.6 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter hoveddiagnosegruppe og kjønn. 2002....50 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori. 2001 og 2002....51 Tabell 4.7 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype. 2001 og 2002...51 Tabell 4.8 Tabell 4.9 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype og personellkategori. 2002....52 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype. 2001 og 2002...52 Tabell 4.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. 2002. Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder....53 Tabell 4.11 Tabell 4.12 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. 2001 og 2002. Millioner målt i faste 2002 kr, samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder....54 Tiltak, pasienter og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge. 2001-2002...55 Psykisk helsevern for voksne nasjonale tall Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Døgnopphold og oppholdsdøgn ved sykehus i 2002 etter pasientenes diagnosegruppe. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i 2002....59 Elektive versus ø-hjelpsinnleggelser for ulike diagnosegrupper. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i 2002....59 Gjennomsnittsalder for pasienter i ulike diagnosegrupper. Utskrevet fra sykehus i 2002....60 Andel kvinner og menn av opphold i ulike diagnosegrupper. Prosent. Utskrevet fra sykehus i 2002....60 Årsverk i psykisk helsevern for voksne og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori. 2001 og 2002....61 Tabell 5.6 Årsverk i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype. 2001 og 2002..61 Tabell 5.7 Årsverk i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og institusjonstype. 2002....62 Tabell 5.8 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Nasjonalt nivå. 2001 og 2002.62 Tabell 5.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. 2002. Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder...63 9

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 5.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. 2001 og 2002. Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder....64 Tabell 5.11 Tabell 5.12 Tabell 5.13 Tabell 5.14 Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype. 2001 og 2002...64 Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype. 2001 og 2002...65 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype. 2001 og 2002....65 Konsultasjoner, pasienter og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne. 2001-2002....66 Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 6.8 Tabell 6.9 Årsverk i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til 2002....71 Personelldekning i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere. 2002....71 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Fordelt på driftsutgifter ved egne institusjoner, netto gjestepasientutigfter, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr. 2002....72 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Helseregioner. Prosentandeler. 2002...73 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på totale driftsutgifter til barn og unge og til voksne. Helseregioner. Kr per innbygger og prosentavvik fra gjennomsnitt for landet. 2002....73 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. 2002. Helseregioner. Millioner kr....75 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. 2002. Helseregioner. Prosentandeler....75 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. 2002. Helseregioner. Kr per innbygger....77 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Helseregioner. Millioner kr. 2001 og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til 2002....77 10

INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 6.10 Tabell 6.11 Tabell 6.12 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr. 2001 og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til 2002....78 Øremerkede tilskudd fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr. 2001 og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til 2002....78 Driftsutgifter psyksisk helsevern finansiert av RHF (2002) og fylkeskommuner (2001), fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr. 2001 og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til 2002...79 Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 7.8 Tabell 7.9 Tabell 7.10 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Etter bosted og omsorgsnivå. 2002...83 Pasienter per 10 000 innbyggere under 18 år. Rater etter aldersgrupper, bostedsfylke og helseregion. 2002...84 Pasienter per 10 000 innbyggere under 18 år. Etter bostedsfylke, helseregion og omsorgsnivå. 2002...85 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak. 2001 og 2002...86 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. 2002...86 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. 2002....87 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak. 2001 og 2002....87 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. 2002....87 Døgnplassdekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Døgnplasser per 10 000 innbyggere 0-17 år. 2002....88 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr. 2002...88 11

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 7.11 Tabell 7.12 Tabell 7.13 Tabell 7.14 Tabell 7.15 Tabell 7.16 Tabell 7.17 Tabell 7.18 Tabell 7.19 Tabell 7.20 Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge. Kr per innbygger. Helseregioner. 2002....89 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr. 2002...89 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler. 2002...90 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Kr per innbygger. 2002...90 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring. Helseregioner. 2001 og 2002...91 Finansieringskategoriene polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke. 2001 og 2002. Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring....91 Antall behandlede pasienter, antall tiltak og antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak 2002 og endring fra 2001....92 Tiltak per fagårsverk og per pasient, pasienter per fagårsverk i poliklinikker for barn og unge. Regionale helseforetak. 2002 og endring fra 2001...92 Direkte tiltak per pasient og indirekte tiltak per pasient i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak. 2002 og endring fra 2001....93 Antall behandlede pasienter, fagårsverk og pasienter per fagårsverk i dag/døgnvirksomhet i institusjoner for barn og unge. Regionale helseforetak. 2001 og 2002....93 Psykisk helsevern for voksne regionale tall Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Døgnopphold og oppholdsdøgn per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. Etter pasientenes bostedsregion. og andre døgninstitusjoner. 2002. 97 Elektive og øyeblikkelig-hjelpinnleggelser per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Etter tilknytningsregion. innleggelser i 2002....98 Fordeling av oppholdstid etter helseregion og institusjonstype. Avsluttede institusjonsopphold i 2002. Prosent opphold for hver tidskategori...99 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i institusjoner for voksne. Regionale helseforetak. 2001 og 2002...100 12

INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 Tabell 8.8 Tabell 8.9 Tabell 8.10 Tabell 8.11 Tabell 8.12 Tabell 8.13 Tabell 8.14 Tabell 8.15 Tabell 8.16 Tabell 8.17 Tabell 8.18 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2002.... 100 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2002.... 101 Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne. Regionale helseforetak. 2001 og 2002.... 101 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak. 2002.... 102 Døgnplassdekning i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak. Plasser per 10 000 innbyggere 18 år eller eldre. 2002.... 102 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved egne institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr. 2002...103 Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for voksne. Kr per innbygger. Helseregioner. 2002.... 103 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr. 2002.... 104 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler. 2002.... 104 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på Ulike finansieringskilder. Kr per innbygger. 2002.... 105 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne. 2001 og 2002. Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring.... 105 Totale driftsutgifter psykisk helsevern for voksne,finansiert av polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke. 2001 og 2002. Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring.... 106 Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region. 2001 og 2002.... 107 Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region. 2001 og 2002.... 108 13

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.19 Tabell 8.20 Tabell 8.21 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne. 2001-2002. Etter institusjonenes tilknytningsregion og type.... 109 Konsultasjoner per fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak. 2002 og endring fra 2001... 110 Konsultasjoner og fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak. 2002 og endring fra 2001... 110 Psykisk helsevern for barn og unge tall for helseforetak og institusjoner Tabell 9.1 Tabell 9.2 Tabell 9.3 Tabell 9.4 Tabell 9.5 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge. 2002... 113 Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. 2002.... 115 Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge. 2002... 121 Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. 2002.... 123 Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak. 2002... 130 Tabell 9.6 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak. 2002.... 132 Tabell 9.7 Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner. 2002...134 Tabell 9.8 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner. 2002... 139 Tabell 9.9 Tabell 9.10 Gjestepasientutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for barn og unge (1 000 kroner). Regionale helseforetak. 2002... 143 Sum tiltak per fagårsverk, sum tiltak per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker. 2001-2002.... 144 14

INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 9.11 Fagårsverk, sum tiltak og sum pasienter i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker. 2001-2002....149 Psykisk helsevern for voksne tall for helseforetak og institusjoner Tabell 10.1 Tabell 10.2 Tabell 10.3 Tabell 10.4 Tabell 10.5 Tabell 10.6 Tabell 10.7 Tabell 10.8 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne. 2002.... 155 Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne. 2002.... 157 Fordeling av oppholdstid etter helseregion, institusjonstype og institusjoner. Avsluttede institusjonsopphold i 2002. Prosent opphold for hver tidskategori.166 Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter henvisningsformalitet (psykisk helsevernloven). Prosent. 2001 og 2002... 171 Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter spesialistvedtak (psykisk helsevernloven). Prosent. 2001 og 2002...174 Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne. 2002... 177 Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne. 2002.... 179 Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak. 2002.... 193 Tabell 10.9 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak. 2002.... 195 Tabell 10.10 Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner. 2002.... 197 Tabell 10.11 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner. 2002... 205 Tabell 10.12 Gjestepasietutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for voksne (1 000 kroner). Regionale helseforetak. 2002.... 213 15

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 10.13 Konsultasjoner, pasienter og fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker. 2001-2002... 214 Tabell 10.14 Konsultasjoner per fagårsverk, konsultasjoner per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker. 2001-2002... 218 Tabell 10.15 Antall oppholdsdøgn, antall opphold, prosentandel oppholdsdøgn og opphold generert av øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved sykehus for voksne etter institusjonens tilknytningsfylke. 2002....222 Tabell 10.16 Kapasitetsutnyttelsen ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne. 2001-2002....223 16

INNHOLDSFORTEGNELSE Figuroversikt Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Figur 6.1 Totale driftsutgifter i psykisk helsevern. Kr per innbygger. 2002....74 Figur 6.2 Andel av totale driftsutgifter i psykisk helsevern finansiert av regionale helseforetak. 2002....76 17

1 Om SAMDATA Psykisk helsevern Marit Sitter 1.1 Tabelldelens oppbygging SAMDATA Psykisk helsevern består av en rapportdel og en tabelldel. Rapportdelen vektlegger drøfting og analyse, mens tabelldelen presenterer styringsindikatorer for psykisk helsevern. I år vil vi i tillegg utgi publikasjonen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten hvor hovedformålet er å presentere hovedtrekkene med hensyn til ressursinnsats i den samlede spesialisthelsetjenesten siste femårsperiode. Vi har foretatt en omstrukturering av årets tabelldel for å tilpasse publikasjonen til de endringer som har funnet sted i forbindelse med Eierskapsreformen. Etter at staten 1. januar 2002 overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge, har fem regionale helseforetak fått ansvar for driften av spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. I følge spesialisthelsetjenesteloven har Helsedepartementet det overordnede nasjonale ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester, mens de regionale helseforetak skal sørge for at befolkningen i helseregionene tilbys spesialisthelsetjenester. For at SAMDATA skal kunne presentere relevante data i forhold til ny eierskapsstruktur, er årets tabelldel delt inn i følgende tre deler: Del 1 Nasjonale tall for psykisk helsevern Del 2 Regionale tall for psykisk helsevern Del 3 Tall for helseforetak og institusjoner I tillegg til å skille mellom ulike nivå, er tabelldelen også strukturert etter sektor. Innen de enkelte delene har vi skilt mellom tall som omhandler psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Vår målsetting er at tabelldelen skal kunne imøtekomme ulike brukergruppers behov for styringsdata både i forhold til nivå (nasjonalt, regionalt) og i forhold til sektor (barn og voksne). Ved å forta disse strukturendringene håper vi at tabelldelen blir lettere tilgjengelig for våre brukere. Del 1 består av tre kapitler med tabeller på nasjonalt nivå. Vi presenterer først nasjonale tall for samlet ressursinnsats i form av årsverk, utgifter og finansiering av psykisk helsevern for 2002 (kapittel 3). Deretter vil kapittel 4 omhandle tema som befolkningens bruk av tjenester, behandlingstilbud, ressursinnsats og kapasitetsutnytting i psykisk helsevern for barn og unge. For voksne presenteres tilsvarende temaområder i kapittel 5. Del 2 har samme struktur som del 1, men her er analysen på regionalt nivå. Her vil de regionale helseforetakenes rolle som tjenesteleverandør og befolkningens bruk av tjenester i helseregionene stå i fokus. Kapittel 6 presenterer samlet ressursinnsats i form av årsverk, samt utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for 2002 for de regionale helseforetakene. Kapittel 7 omhandler regionale tall for psykisk helsevern for barn og unge, og kapittel 8 viser tilsvarende tall for psykisk helsevern for voksne på regionalt nivå. 19

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Del 3 består av tabeller på helseforetaks- og institusjonsnivå. Dette er primært grunnlagsdata som tabellene i de første to delene bygger på. I denne delen presenteres data for ressursinnsats, regnskapstall, aktivitet, pasientbehandling og kapasitetsutnytting per institusjon og for det enkelte helseforetak. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63 1997-98) er det viktig å følge utviklingen av tjenestetilbudene innen psykisk helsevern over tid. Innledningsvis i tabelldelen (kapittel 2) presenteres derfor utviklingstall for perioden 1996 til 2002. Vi er nå halvveis i planperioden som strekker seg fra 1999 til 2006, og tall for 2002 vil derfor kunne være av spesiell interesse. For øvrig er hovedvekten lagt på data for driftsåret 2002 og endringer fra 2001. I del 2 hvor regionale tall står i fokus, presentere også regionale tall for 2001. Dette gjøres for å ha sammenliknbare tall med fjoråret, til tross for at staten overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten først i 2002. SINTEF Unimed har for 2002 innhentet regnskapsdata direkte fra regionale helseforetak, samt helseforetak (og institusjoner) underlagt de regionale helseforetakene. Denne innhentingen av regnskapsdata har muliggjort presentasjon av utgiftstall på institusjonsnivå. SINTEF Unimed har i samarbeid med kontaktpersoner ved helseforetakene fordelt felleskostnader mellom somatikk og psykiatri. Dette innebærer generelt at institusjoner innenfor psykisk helsevern i større grad enn tidligere år har fått tilordnet sin andel av felleskostnader på administrativt nivå. Etablering av helseforetak har ført til en omorganisering av psykisk helsevern, både mht inndeling av organisatoriske enheter og av adminstrative funksjoner. I tillegg har helseforetakene fått ny kontoplan i 2002. Dette betyr at endringstall fra 2001 til 2002 må tolkes med forsiktighet. Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg som er sortert etter tema. I tillegg vil det under hver tabell oppgis datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. Det gjøres oppmerksom på at på grunn av tabelldelens struktur vil enkelte tabeller gjentas i flere kapitler. Dette gjelder spesielt i forhold til utgifter og finansiering hvor vi både presenterer samletall og tall fordelt på psykisk helsevern for barn og for voksne i kapittel 3 og 6. Samtidig har vi egne kapitler for sektorene hvor tall for utgifter og finansiering er presentert kun for barn og unge (kapittel 4 og 7) eller for voksne (kapittel 5 og 8). 1.2 SAMDATA Psykisk helsevern og hovedmålene for helsepolitikken Med bakgrunn i St meld 25 (1996-97) «Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene» og den påfølgende St prp nr 63 (1997-98) «Om Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006» ble Opptrappingsplanen godkjent i statsråd 15. mai 1998. Dette er en åtteårig plan med konkrete tiltak og økonomiske virkemidler. Her settes fokus på økt ressursinnsats, omstrukturering av tjenestetilbudene, bedre geografisk fordeling og økt effektivitet. Stortingsmelding 25 (1996-97) er den første stortingsmeldingen som i sin helhet er viet psykisk helsevern, og inneholder en bredt anlagt gjennomgang av det samlede tjenestetilbudet. Meldingen legger klare føringer for den videre omstruktureringen av tilbudet til voksne, blant annet ved å fremme overordnede statlige mål for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Ut fra Stortingets behandling av stortingsmeldingen skal disse tjenestene omfatte sykehusavdelinger, distriktpsykiatriske sentra (DPS) og privatpraktiserende spesialister med fylkeskommunal driftsavtale. Sykehjem skal enten omgjøres til mer behandlingsorienterte enheter under DPS, eller trappes gradvis ned etter hvert som de kommunale omsorgstjenestene bygges ut. Generelt legges det stor vekt på samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten, og kommunenes ansvar for mennesker med psykiske lidelser blir understreket. For tilbudet til barne og unge legges det vekt på at fagfeltet trenger en betydelig videre utbygging. Mens tilbudet for voksne i hovedsak skal omstruktureres, skal tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser i hovedsak bygges ut. Både antall døgnplasser, antall dagplasser 20

KAPITTEL 1 - OM SAMDATA PSYKISK HELSEVERN og det polikliniske tilbudet skal bygges ut. Andel barn og unge som mottar slike tilbud skal øke fra to til fem prosent i løpet av planperioden (1996-2006). Tjenestene til barn og unge og til voksne, har behov for flere ansatte med relevant utdanning som følge av Opptrappingsplanen. For poliklinisk virksomhet legges det i tillegg vekt på økt produktivitet som et av virkemidlene for å bedre tilgjengeligheten til tjenestene. Opptrappingsplanen angir følgende mål for tilbudet til voksne: 1 025 nye plasser for aktiv behandling i distriktpsykiatriske sentra 225 000 flere polikliniske konsultasjoner 50 prosent flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale 90 000 flere dagopphold ved distriktpsykiatriske sentra styrking av tilbudet til grupper med særlig behov (blant annet flyktninger og rusmisbrukere) For tjenestene til barn og unge med psykiske lidelser er følgende mål satt opp: 205 flere døgnplasser til ungdom og omgjøring av behandlingshjem til klinikker med mer aktiv behandling 265 flere dagplasser for barn og unge 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet tjenesten skal hvert år kunne gi hjelp til fem prosent av alle under 18 år Gjennom SAMDATA Psykisk helsevern ønsker vi å presentere indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen i henhold til Opptrappingsplanens mål. Indikatorene beskriver ulike sider ved spesialisthelsetjenesten for mennesker med psykiske lidelser. Vi har særlig lagt vekt på mulighetene for sammenligning over tid og mellom enheter og områder. To av de mest sentrale helsepolitiske målene de siste ti til femten årene har vært et likeverdige tilbud med jevn høy kvalitet uavhengig av bosted og effektiv ressursutnyttelse, slik dette er beskrevet i St meld 41 (1987-88) «Nasjonal helseplan. Helsepolitikken mot år 2000» og St meld 50 (1993-94) «Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste». Disse målene er også sentrale i Opptrappingsplanen og har dannet et naturlig utgangspunkt for arbeidet med denne rapporten. 1.3 Tolkning og bruk av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller I SAMDATA Psykisk helsevern tabeller 2002 presenteres gjennomsnittstall for landet som helhet, for regionale helseforetak og for grupper av institusjoner. Vi finner grunn til å understreke at gjennomsnittet ikke nødvendigvis uttrykker det «riktige» nivå verken for ressursbruk, kapasitet eller aktivitet. Det er heller ikke slik at en stor eller liten spredning omkring gjennomsnittstall uten videre sier noe om grad av fordelingsrettferdighet. En rekke faktorer kan ligge bak de forskjellene som avdekkes i rapporten. I tillegg til mer kjente og generelle forklaringer vil det alltid være spesielle, lokale forhold som frambringer forskjeller. Vi kjenner til noen slike forhold, men er samtidig klar over at vi ikke har full oversikt over disse. Forskjeller som skyldes registreringsmåte og datakvalitet har vi så langt som mulig forsøkt å eliminere. Forskjellene kan også tolkes i et lengre tidsspenn. Siden starten av syttitallet har utviklingen i det psykiske helsevernet vært preget av deinstitusjonalisering, hvor langtids institusjonsopphold har veket for mer kortvarige aktive behandlingsepisoder. I tillegg har nye pasientgrupper kommet inn under kappen «psykisk helsevern». Denne endringen er sammenfallende med endringer som også har funnet sted i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med. Forskjeller på et tidspunkt kan derfor også sees som et uttrykk for at ikke alle har kommet like langt i denne utviklingen. 21

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Flere tabeller i denne rapporten viser indikatorer fordelt etter institusjonstype. Klassifiseringen av institusjonstyper har så langt det har vært mulig, tatt utgangspunkt i institusjonenes funksjon og spesialiseringsgrad. Kategorien sykehus omfatter i hovedsak virksomhet med et helseforetak eller region som opptaksområde og som yter spesialisert behandling. Kategorien distriktpsykiatriske tilbud gjelder institusjoner som har et avgrenset opptaksområde hvor de skal yte allmennpsykiatrisk hjelp på ulike omsorgsnivå. Noen regioner har vært tidlig ute og har kommet langt i å utvikle slike tilbud, andre er fortsatt i startfasen. Klassifiseringen av distriktpsykiatriske tilbud vil derfor inneholde både resultater for institusjoner som er å regne for fullverdige distriktpsykiatriske sentra, men også mange som er under utvikling. Utover disse institusjonstypene har vi frittstående poliklinikker, sykehjem og andre døgninstitusjoner som dagsentra og ettervernshjem. Vi vil også minne om at denne rapporten først og fremst vil kunne avdekke kvantitative forskjeller. I tallmaterialet vi presenterer kan det inngå kvalitative forskjeller som er viktige, men som ikke kommer til uttrykk. 22

2 Utviklingstall 1996-2002 Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter I dette kapitlet presenteres utviklingstall for psykisk helsevern for perioden 1996 til 2002. Vi viser årlige tall og prosentvis endring for utgifter og finansiering, aktivitets- og produktivitetstall, samt ressursinnsats i form av personell og døgnplasser. I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63, 1997-98) er den offisielle planperioden fra 1999 til 2006. År 2002 representerer derfor halvgått planperiode, og årets tall gir mulighet til å vurdere status i forhold til oppsatte mål halvveis i planperioden. Samtidig er rapporteringsåret 2002 første året etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dette gjør at endringstall fra 2001 til 2002 vil være av spesiell interesse. I de fleste tabellene i dette kapitlet vil det både presenteres endringstall for perioden 1998 til 2002 og perioden 1996 til 2002. Fordi tallmaterialet refererer seg til situasjonen ved slutten av året, er endringene i planperioden 1999-2002 beregnet med utgangspunkt i data fra driftsåret 1998. Perioden 1996 til 2002 blir presentert fordi endringsmålene i planen tar utgangspunkt i virksomheten i 1996. Ved evaluering av Opptrappingsplanen vil man måtte ta hensyn til at Opptrappingsplanen ble godkjent i 1998, men baserer seg på tallgrunnlag og dokumentasjon fra driftsåret 1996. I perioden 1998 til 2002 har totale driftsutgifter til psykisk helsevern vokst fra 9,0 mrd kr til 10,1 mrd kr, målt i faste 2002 kr. Dette innebærer en realvekst på 12 prosent. Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne økt fra 7,9 mrd kr til 8,7 mrd kr en realvekst på 10 prosent, mens totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge har økt fra 1,1 mrd kr til 1,5 millioner kr en vekst på 29 prosent. Dette viser at den relative økningen i utgifter til psykisk helsevern for barn og unge har vært sterkere enn økningen i utgifter til psykisk helsevern for voksne (se tabell 2.1). Det er verdt å merke seg at realveksten fra 2001 til 2002 (fem prosent) er forholdsvis høy sammenlignet med de to foregående årene hvor den lå på mellom en og to prosent. Omorganisering til helseforetak, ny artskontoplan, endret fordeling av fellesutgifter og andre mer tekniske forhold gjør at tallene for 2002 må tolkes med forsiktighet med hensyn til sammenligning bakover i tid. Målt med faste 2002-kroner har altså utgiftene til psykisk helsevern økt med 1,1 mrd i løpet av Opptrappingsplanens første fire år. Hvordan har så denne veksten vært finansiert? Utbetalinger av polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern har økt jevnt de siste årene, i takt med økt poliklinisk aktivitet. Målt med faste 2002-kroner ble det utbetalt 184 millioner kroner mer i 2002 enn i 1998. Øremerkede rammetilskudd som er et viktig virkemiddel for gjennomføring av Opptrappingsplanen, har også økt jevnt de siste årene. Hvis vi tar utgangspunkt i det institusjoner i psykisk helsevern har oppgitt at de har benyttet til drift det enkelte år, viser tallene at det psykiske helsevernet benyttet 436 millioner mer av øremerkede tilskudd i 2002 enn i 1998. I sum lå altså polikliniske refusjoner og øremerkede tilskudd til Opptrappingsplanen 620 millioner høyere i 2002 enn i 1998, noe som utgjør 56 prosent av den samlede økningen i totale utgifter til psykisk helsevern på 1,1 mrd kroner. Dette 23

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 innebærer at i opptrappingsplanperioden har så langt både særskilte statlige tilskudd og bevilgninger fra fylkeskommunen/regionale helseforetak bidratt til økt ressursinnsats i psykisk helsevern. Samlet personellinnsats i psykisk helsevern har økt med 18 prosent i perioden 1996 til 2002. Dette representerer en årlig vekst på to til tre prosent fram til år 2000. Fra år 2000 til 2002 økte personellinnsatsen med fire prosent årlig (se tabell 2.3). Det har relativt sett vært en kraftigere vekst i antall årsverk i psykisk helsevern for barn og unge enn i psykisk helsevern for voksne (se tabell 2.5). I perioden 1996 til 2002 økte personellinnsatsen med 47 prosent i institusjoner for barn og unge, og med 14 prosent for voksne (se tabell 2.7). Personellinnsatsen i poliklinisk virksomhet har i perioden hatt en markert vekst både i psykisk helsevern for barn, unge og voksne med henholdsvis 57 og 62 prosent. Opptrappingsplanen har som mål å få 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet for barn og unge. Fra 1996 til 2002 har antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet økt med 435, mens tilsvarende tall for perioden 1998 til 2002 er 367 fagårsverk. Halvveis i planperioden har man dermed kommet langt i forhold til oppsatte mål for polikliniske årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter at staten overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002, inngår lege- og psykologspesialister driftsavtaler med regionale helseforetak og helseforetak. I perioden 1997 til 2001 økte antall fylkeskommunale driftsavtaler med hele 274 prosent. Dette forklares ut fra krav om driftsavtale knyttet til refusjonsutbetalinger, samt særskilte statlige tilskudd til fylkeskommunene for inngåelse av nye avtaler. Fra 2001 til 2002 ser vi for første gang at antall avtalespesialister går ned for leger. For psykologer fortsetter imidlertid veksten også fra 2001 til 2002 (se tabell 2.4). Opptrappingsplanens mål er å oppnå 50 prosent flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale. For perioden 1997 til 2002 økte antall lege- og psykologårsverk med driftsavtale med 286 prosent. Totalt antall behandlede pasienter i psykisk helsevern for barn og unge økte med 72 prosent i perioden 1996 til 2002. Det er spesielt poliklinisk behandling som har hatt den kraftigste veksten, men også omfanget av døgn- og dagbehandling har økt markert (se tabell 2.6). I 2002 utgjør antall behandlede pasienter 2,9 prosent av befolkningen under 18 år (se tabell 2.6). Fra 1996 har det vært en årlig vekst i andelen barn og unge som har mottatt behandling i psykisk helsevern, med en total økning på 61 prosent. Dersom man skal nå Opptrappingsplanens mål om at fem prosent av barn og unge skal ha et behandlingstilbud i psykisk helsevern i 2006, må den årlige veksten i behandlede pasienter økes betraktelig. Det har vært en kraftig vekst i polikliniske tiltak for barn og unge i perioden fra 1998 til 2002, hvor totalt antall tiltak har økt med 85 prosent. Fra 2001 til 2002 øker antall tiltak med hele 20 prosent og dette er den sterkeste årlige veksten i hele perioden (se tabell 2.6). I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63, 1997-98) er økt produktivitet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker ett viktig virkemiddel for å nå målet om at flere skal få behandling, og målet er konkretisert til 50 prosent økning i planperioden. Fra 1998 til 2002 har produktiviteten økt fra 258 til 325 tiltak per fagårsverk, en vekst på 26 prosent (se tabell 2.6). Halvveis i Opptrappingsplanen er med andre ord også halve målet om vekst nådd. Et annet produktivitetsmål er hvor mange pasienter hver behandler i gjennomsnitt tar hånd om per år. Antall pasienter per fagårsverk har i perioden 1998 til 2002 økt med totalt fire prosent. Det har vært en årlig økning fram til 2001, men fra 2001 til 2002 reduseres antall behandlede pasienter per fagårsverk fra 29 til 27 pasienter (se tabell 2.6). Antall døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge har hatt en svak vekst på fem prosent i perioden 1998 til 2002 (se tabell 2.5). Det foregår imidlertid en omstrukturering av døgninstitusjonene i psykisk helsevern for barn og unge, ved at flere tidligere behandlingshjem legges inn under klinikker. Dette er i tråd med Opptrappingsplanens mål om omgjøring av behandlingshjem til klinikker med mer aktiv behandling. Målet om 205 flere døgnplasser til ungdom er imidlertid langt fra oppnådd. 24

KAPITTEL 2 - UTVIKLINGSTALL 1996-2002 I psykisk helsevern for voksne har det vært en årlig reduksjon i antall døgnplasser fra 1996 til 2002, en total nedgang på 13 prosent. Denne reduksjonen finner primært sted i sykehjem og andre døgninstitusjoner enten ved at institusjonene omdannes til behandlingsenheter i distriktpsykiatriske sentra, eller ved at enhetene legges ned. I perioden 1996 til 2002 ser vi at døgnplasser i sykehjem og andre døgninstitusjoner reduseres med henholdsvis 74 og 70 prosent, mens antall døgnplasser i distriktpsykiatriske tilbud har økt med 82 prosent (se tabell 2.8). Antall døgnplasser i sykehus holder seg tilnærmet konstant i perioden. Denne utviklingen er i tråd med Opptrappingsplanens mål om omstrukturering og desentralisering av behandlingstilbudet til voksne, og om flere nye døgnplasser for aktiv behandling. Behandlingstilbudet for voksne preges halvveis i planperioden av årlig økning i antall utskrivninger, årlig reduksjon i antall oppholdsdøgn og oppholdsdager. Antall polikliniske konsultasjoner har økt med 40 prosent i perioden 1996 til 2002, og dette utgjør 176 000 polikliniske konsultasjoner (se tabell 2.9). Dette er et resultat av den kraftige veksten i poliklinisk personell de siste årene. Opptrappingsplanens mål om 220 000 flere polikliniske konsultasjoner i løpet av planperioden, ser dermed ut til å være et realistisk mål å nå. 2.1 Psykisk helsevern samlet Tabell 2.1 Utvikling i totale driftsutgifter til psykisk helsevern. 1996 2002. Millioner kr målt i faste 2002 kr og prosent endring. 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Prosent endring 1996-2002 Prosent endring 1998-2002 Totale driftsutgifter psykisk helsevern 8 291 8 638 9 037 9 336 9 468 9 620 10 127 22,1 12,1 - prosentvis endring fra året før. 4,2 4,6 3,3 1,4 1,6 5,3.. Totale driftsutgifter BUP 945 1 078 1 138 1 175 1 216 1 270 1 464 54,9 28,6 - prosentvis endring fra året før 14,1 5,5 3,3 3,4 4,4 15,3.. Totale driftsutgifter VOP 7 346 7 558 7 899 8 161 8 253 8 350 8 663 17,9 9,8 - prosentvis endring fra året før. 2,9 4,5 3,3 1,1 1,2 3,7.. Merk: Totale driftsutgifter 1), ny definisjon 10 168 Totale driftsutgifter 1) BUP, ny definisjon 1 461 Totale driftsutgifter 1) VOP, ny definisjon 8 714 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnsutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og 2002. Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 25