Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

SINTEF A6262 RAPPORT Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting Solveig Osborg Ose SINTEF Helse Mai 2004

Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fylkestrygdekontoret i Oppland. Formålet er å presentere data fra Sentral fraværsstatistikk på en enkel og oversiktlig måte. For å forklare nivået på sykefraværet i Oppland er det hentet inn sysselsettingstall for sektor og næring. Det er også samlet inn informasjon om bedriftsstørrelse og kjennetegn ved befolkningen. Alle disse variablene er brukt til å forklare forskjeller i sykefravær mellom Oppland og andre fylker basert på informasjon for alle kommunene i Norge. Det er også lagt vekt på å gi den samme informasjonen for alle kommunene i Oppland. Vi takker for samarbeidet med Kjell Kvalen og Ulf Holberg ved Fylkestrygdekontoret i Oppland og Rita Thomassen ved Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Oppland. Trondheim, april 2004 Solveig Osborg Ose 1

Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 5 2 Metode... 6 3 Data og enkeltresultater... 6 3.1 Fraværsinformasjon... 7 3.2 Sektorforskjeller... 10 3.3 Næringssammensetning... 14 3.4 Type bedrifter... 17 3.5 Kjennetegn ved befolkningen... 19 3.5.1 Alderssammensetning... 19 3.5.2 Kjønnsforskjeller... 21 3.5.3 Sysselsetting og uføre... 23 3.6 Arbeidsledighet... 27 3.7 Inkluderende arbeidsliv... 28 4 Statistiske analyser... 31 4.1 Utgangspunkt... 31 4.2 Determinasjonskoeffisienter... 31 4.3 Regresjonsanalyser... 34 5 Vedlegg... 37 5.1 Kilder og referanser... 37 5.2 Variasjon i fraværet i perioden 2. kvartal 2000 tom 4. kvartal 2003... 40 5.3 Næringssammensetning på kommunenivå... 49 Vedlegg 2: Forslag til trendrapport... 59 2

Tabelloversikt Tabell 1: Beskrivende statistikk for fraværsvariasjonen i kommuner i Oppland... 10 Tabell 2: Andel sysselsatte fordelt på sektor (2000-2002).... 11 Tabell 3: Andel sysselsatte i de ulike sektorene for alle kommuner i tillegg til f raværsprosenten. Gjennomsnitt for perioden... 13 Tabell 4: Andel sysselsatte i ulike næringer i de 5 kommunene med lavest fravær... 16 Tabell 5: Andel sysselsatte i ulike næringer i de 5 kommunene med høyest fravær... 16 Tabell 6: Andel bedrifter etter bedriftsstørrelse 4. kvartal 2003... 17 Tabell 7: Andel bedrifter etter bedriftsstørrelse og antall bedrifter i kommunene i Oppland18 Tabell 8: Andel personer i ulike aldersgrupper av totalt antall personer i alderen 16-69... 20 Tabell 9: Andel unge (15-24) og andel over 55 år.... 20 Tabell 10: Andel personer i ulike aldersgrupper av totalt antall personer i alderen 16-69... 21 Tabell 11: Andel kvinner i yrkesaktiv alder for kommunene i Oppland, 4. kvartal 2000 og 2003... 23 Tabell 12: Andel sysselsatte personer og andel kvinner av totale antall sysselsatte personer.24 Tabell 13: Andel sysselsatte menn og kvinner og gjennomsnittlig sysselsettingsandel for.. 24 Tabell 14: Andel sysselsatte menn og kvinner og gjennomsnittlig andel sysselsatte for alle kommunene i Oppland per 2002... 24 Tabell 15: Antall uføre personer pr 1000 innbygger... 25 Tabell 16: Gjennomsnittlig bruttolønn for innbyggerne, 2001... 26 Tabell 17: Gjennomsnittlig bruttoinntekt for innbyggerne, kommuner i Oppland 2001... 26 Tabell 18: Gjennomsnittlig arbeidsledighet, hele perioden og 4. kvartal 2003... 27 Tabell 19: Korrelasjonskoeffisienter og determinasjonskoeffisienter... 32 Tabell 20: Forklaringskraft for de enkelte variabelgruppene for landet totalt og for Oppland34 Tabell 21: Resultater fra multiple regresjonsmodeller på fraværsforskjeller... 36 3

Figuroversikt Figur 1: Utvikling i legemeldt og egenmeldt sykefravær... 7 Figur 2: Utvikling legemeldt sykefravær, 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2003... 8 Figur 3: Legemeldt sykefravær 4. kvartal 2003, fylke... 8 Figur 4: Gjennomsnittlig fraværsprosent i perioden 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2003,... kommune.... 9 Figur 5: Sektorforskjeller i fraværsprosenten, årlig fra 2000 til 2003.... 11 Figur 6: Andel sysselsatte fordelt på sektor for kommunene med lavest og høyest fravær i gjennomsnitt i perioden 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2003... 12 Figur 7: Legemeldt fravær, næring 4. kvartal 2003.... 14 Figur 8: Sysselsetting fordelt på næring... 15 Figur 9: Legemeldt sykefravær etter størrelse på bedriften, hele landet... 17 Figur 10: Legemeldt fravær etter alder for 4. kvartal 2003... 19 Figur 11: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år etter kjønn,... 22 Figur 12: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år etter kjønn, kommune... 22 Figur 13: Antall uføre personer per 1000 innbygger for alle kommunene i Oppland... 26 Figur 14: Arbeidsledighet i Oppland... 28 Figur 15: Andel IA ansatte i prosent av alle arbeidsforhold, fylke... 29 Figur 16: Andel IA ansatte i prosent av alle sysselsatte for kommunene i Oppland... 29 Figur 17: Andel IA ansatte i prosent av alle sysselsatte i 10 kommuner i Oppland... 30 4

1 Innledning Denne rapporten er i stor grad basert på statistikk som er innhentet fra SSB for å forklare variasjon i legemeldt sykefravær for fylket Oppland i forhold til andre fylker og for å illustrere kjennetegn ved kommunene i fylket. Vi vet at sykefravær varierer i forhold til sektor, næring, bedriftstype, alderssammensetning, kjønnsfordelig og sysselsettingsandeler. I denne rapporten er variasjonen i sykefraværet ut fra disse variablene illustrert, samtidig som sammensetningen i Oppland og kommunale variasjoner er gjennomgått. Dette betyr at det er mye tall og statistikk. Noe er lagt i vedlegg, særlig der det er tatt med variasjon over tid. De lokale trygdekontorene i Oppland kan derfor undersøke hvordan deres kommune er sammensatt ut fra disse variablene. Dermed kan de ut fra dette forklare noe av nivåforskjellene i fraværet mellom de enkelte kommunene. Dette er rene deskriptive sammenhenger og vi får ikke ut fra dette informasjon hvor mye av variasjonen i fraværet som kan forklares med sektor og næringssammensetning, kjennetegn ved befolkningen osv. I den siste delen av rapporten illustreres mer kvantitative sammenhenger gjennom bruk av enkle korrelasjoner i tillegg til en regresjonsanalyse for et paneldatasettet for alle kommunene i Oppland fra og med 2. kvartal 2000 til og med 4. kvartal 2003. Målet med dette prosjektet har ikke vært å finne ut hvordan fraværet skal reduseres, men heller undersøke hva som ligger bak de faktiske tallene. SSB publiserer fraværsstatistikk på kommune, fylke, bransje, kjønn og alder. Etter å ha etablert en sammenheng mellom sykefraværsvariasjon og ulike sysselsettings og næringsgrupperinger illustreres altså sammensetningen på fylke og kommunenivå. Fraværsstatistikken viser for eksempel at kvinner har høyere fravær enn menn. Da ser vi på andel sysselsatte kvinner av totalt antall sysselsatte og sammenlikner nivået i Oppland fylke med landsgjennomsnittet på denne variabelen. I tillegg brukes Rogaland og Finnmark som referansefylker da de har hhv det laveste og det høyeste sykefraværet i landet. Oppland har en relativt høy andel kvinner sysselsatt og dette er dermed med på å forklare det relativt høye fraværet i Oppland. I tillegg er det relativt stor variasjon mellom kommuner innen fylket. For eksempel er Jevnaker en kommune med tradisjonelt høyt fravær. Her er andelen kvinner av totalt antall sysselsatte relativt høy. For noen kommuner kan altså dette være en av forklaringene. Generelt er fraværssammenhenger komplekse og sammensatte og det er nødvendig å se på ulike faktorer samtidig. Gjennom informasjonen som gis i denne rapporten vil det være mulig å undersøke ulike kommuner i forhold til disse kjennetegnene. Mye av fraværet er sektor og næringsbestemt og det er derfor nyttig å forklare hvor mye av variasjonen i fraværet kan forklares ut fra disse sammensetningene. I tillegg ønsker FKT i Oppland å følge med på fraværsutviklingen i sitt fylke og dermed raskere fange opp positive og negative trender. I denne sammenheng ønsker de å publisere en trendrapport for fraværsutviklingen for sitt fylke. Denne skal produseres ved hjelp av denne rapporten der ulike momenter tas med for å forklare sammenhengene. Et forslag til en slik rapport finnes i siste vedlegg og er utarbeidet i samarbeid med Sintef Media. 5

Det endelige resultatet av prosjektet er derfor denne rapporten i tillegg til et forslag på hvordan en trendrapport bør kunne presenteres. Trendrapporten er inkludert i siste vedlegg og inneholder mye av den samme informasjon som er gitt i rapporten, men med mer grafiske og verbale presentasjoner. Rapporten er oppbygd på følgende måte. Først presenteres kort de metodiske utfordringene. Deretter kommer hovedkapitlet som inneholder informasjon om forskjeller i sykefravær i forhold til variabler som sektor, næring og befolkning. Etter at hver av disse sammenhengen er presentert er det innhentet informasjon om disse faktorene for Oppland generelt sammenliknet med hele landet og deretter informasjon for alle kommunene i fylket. Til slutt presenteres mer direkte kvantitative sammenhenger. Her er målet å si noe om hvor sterk de gjennomgåtte sammenhengene er. 2 Metode Målet med dette prosjektet er altså å forsøke å forklare forskjeller i nivået på sykefraværet mellom fylker og mellom kommuner innenfor Oppland fylke. For å sammenlikne Oppland med andre fylker, trenger vi informasjon om andre fylker og for å sammenlikne kommuner i Oppland med andre kommuner trenger vi også informasjon om andre kommuner. For å kunne sammenlikne med landsgjennomsnittet trenger vi altså informasjon fra alle kommuner i Norge. Informasjon på kommunenivå er relativt lett tilgjengelig og data er hentet hovedsaklig fra Statistikkbanken i SSB men også fra Kommunedatabasen. Alle kilder presenteres i vedlegg for at FKT Oppland senere skal kunne hente ut denne informasjonen selv. Informasjon om sykefravær på kommunenivå finnes i sentral fraværsstatikk. Dette er fra og med 2. kvartal 2000 tom 3. kvartal 2003, altså 15 kvartal. Det er ingen teoretisk modell som ligger til grunn for denne analysen, da målet er å påvise sammenhenger mellom kommunale fraværsrater og andre kommunale variabler. De ulike variablene inneholder ofte gitte kategorier og det er forsøkt å holde samsvar mellom forskjellene som er presentert i fraværsdata og ulike sysselsettings og befolkningsvariabler. Noe omkoding har vært nødvendig og dette er presentert i vedlegg. For å illustrere hvordan de ulike kategoriene varierer med fraværet, presenteres enkle parvise korrelasjonskoeffisienter sammen med fordelingen av de enkelte variablene. I tillegg skal vi vise hvor mye de ulike variabelgruppene kan forklare av den totale variasjonen. Til slutt setter vi sammen denne informasjonen og illustrerer hvor store effektene er. For eksempel vises det at fraværet øker med nesten 2 prosentpoeng om andel sysselsatt i privat sektor øker fra for eksempel 68 til 69 %. 3 Data og enkeltresultater I det første avsnittet presenteres generelle sammenhenger i fraværet. Her er både tidsinformasjon og kommunal variasjon viktig. Deretter studeres 4 typer variabler: Sektor, Næring, Bedriftsstørrelse og Befolkningsvariabler. 6

3.1 Fraværsinformasjon Som nevnt over er all informasjon om sykefravær hentet fra Sentral sykefraværsstatistikk som er produsert av SSB i samarbeid med RTV. Det generelle målet på sykefraværet er sykefraværsprosenten. Denne er utregnet på følgende måte: Sykefraværsprosent=(sykefraværsdagsverk*100)/avtalte dagsverk. Sykefraværsdagsverk er antall sykefraværsdager multiplisert med stillingsandel og uføregrad. Stillingsandel kan ha verdier mellom 0 og 1 og uføregrad kan ha verdier mellom 0,2 og 1. Et sykefraværsdagsverk tilsvarer derfor en sykefraværsdag for en person i full stilling (stillingsandel=1(tilsvarer full stilling)) og som er helt sykmeldt (uføregrad = 1(tilsvarer 100 % sykmelding)). Dette betyr at det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt. Sykefraværsprosenten for legemeldt sykefravær viser da antall dagsverk som er tapt pga legemeldt sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon om legemeldt sykefravær og dette registeret er basert på trygdekontorenes registreringer av Sykmeldingsattest 1A i sykepengerutinen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom. Populasjonen for registertellingen av legemeldt sykefravær er alle arbeidstakere 16-69 år bosatt i Norge og registrert i arbeidstakerregisteret med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseperioden. 1 For å ha noe å sammenlikne Oppland med, presenteres også gjennomsnittet for hele landet og for de fylkene som generelt har lavest (Rogaland) og høyest fravær (Finnmark). Figur 1: Utvikling i legemeldt og egenmeldt sykefravær Fraværsprosent 9 8 7 Totalt 6 Legemeldt 5 4 3 2 1 Egenmeldt 0 2000.2 2000.3 2000.4 2001.1 2001.2 2001.3 2001.4 2002.1 2002.2 2002.3 2002.4 2003.1 2003.2 2003.3 2003.4 Figur 1 viser at det egenmeldte fraværet er stabilt over tid og relativt lavt. Det legemeldte sykefraværet utgjør ca 90 prosent av det totale sykefraværet. For egenmeldt sykefraværet er det 1 Se nærmere forklaring av statistikken på http://www.ssb.no/emner/06/02/sykefratot/ 7

heller ikke mye informasjon (bare på næring og kjønn) tilgjengelig. Det velges derfor å fokusere på det legemeldte fraværet i denne rapporten. Figur 2: Utvikling legemeldt sykefravær, 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2003 Fraværsprosent 10 9 8 Finnmark Oppland 7 6 Gjennomsnitt for hele landet 5 4 Rogaland 3 2 1 0 2000.2 2000.3 2000.4 2001.1 2001.2 2001.3 2001.4 2002.1 2002.2 2002.3 2002.4 2003.1 2003.2 2003.3 2003.4 Som Figur 2 viser, er det relativ lik utvikling over tid mellom Oppland, landsgjennomsnittet og de fylkene med høyest og lavest fravær. I den neste figuren illustreres oppland i forhold til alle andre fylker. Figur 3: Legemeldt sykefravær 4. kvartal 2003, fylke. Fraværsprosent 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 3 er illustrert ved hjelp av de siste tilgjengelige fraværstallene, som er siste kvartal i 2003. Vi ser for eksempel fra dette at Oppland og Hedmark har omtrent den samme fraværsprosenten. Det er også interessant å se hvordan variasjonen mellom kommunene i Oppland har vært siden statistikken ble tilgjengelig (2. kvartal 2000). Dette er lagt til Vedlegg 5.2, side 40. Denne oversikten viser fraværsprosenten for alle kommuner i Oppland for hvert av de 15 kvartalene. Ut 8

fra disse tallene er det laget en oversikt over hvilke kommuner som i ulike kvartal har høyest og lavest fravær, se Tabell V 1 og Tabell V 2 side 48. For eksempel i 4. kvartal 2003 var det Lesja, Etnedal, Dovre, Vang og Sel som hadde det laveste fraværet. Det høyeste finnes blant de ansatte i bedrifter i Jevnaker, Nordre Land, Øyer, Vestre Toten og i Sør-Fron. Hvilke kommuner som befinner seg blant disse varierer noe fra kvartal til kvartal. Figur 4 viser hvordan kommunene er rangert dersom vi ser på gjennomsnittet for perioden. Figur 4: Gjennomsnittlig fraværsprosent i perioden 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2003, kommune. Fraværsprosent 12.00 10.00 8.00 6.00 4.00 2.00 0.00 Vang Lom Lesja Skjåk Vågå Dovre Gausdal Etnedal Sør-Fron Sel Ringebu Øystre Slidre Lillehammer Sør-Aurdal Vestre Slidre Øyer Nord-Fron Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Nord-Aurdal Gran Nordre Land Lunner Søndre Land Jevnaker Fra denne figuren ser vi at det er to kommuner som peker seg ut som høyfraværskommuner. Dette er Søndre Land og Jevnaker. Samtidig er det Vang og Lom som har det laveste gjennomsnittlige fraværet i perioden. Det er også en del som ligger svært likt i fraværsnivå og som figuren viser gjelder dette spesielt de med middels fravær. Dersom vi ser på hele landet under ett, er den gjennomsnittlige, maksimale variasjonen i legemeldt fravær 2 2,67 prosentpoeng. Det gjennomsnittlige nivået på den maksimale fraværsraten for alle kommunene i landet er 8,28 % og minimum er 5,6 %. For Oppland er den gjennomsnittlige, maksimale variasjonen 2,56 prosentpoeng, for Rogaland er den 2,12 prosentpoeng og for Finnmark er det tilsvarende tallet 3,32. Dette betyr at det er relativt stor variasjon i Oppland, der den kommunen som har minst variasjon er Lillehammer med 1,2 og de med mest er Vang med 4,1. Variasjonen kan illustreres på flere måter, og i Tabell 1 er disse illustrert for kommunene i Oppland i tillegg til deskriptiv statistikk. Tallene viser at Vang er den kommunen med størst variasjon både målt etter SD, variasjonsbredde 3 og variasjonskoeffisient 4. Kommunene med størst forskjell mellom den laveste og den høyeste fraværsprosenten målt i prosentpoeng er Skjåk, Sør-Fron og Vestre Slidre. De mest stabile er Lillehammer og Østre Toten. 2 Plukker altså ut kvartalet med høyest fravær og det kvartalet med lavest fravær for hver enkelt kommune og trekker minimum fra maksimum. 3 Variasjonsbredde = Maksimumsverdi - minimumsverdi 4 Variasjonskoeffisient = (Standardavvik*100)/gjennomsnitt 9

Tabell 1: Beskrivende statistikk for fraværsvariasjonen i kommuner i Oppland Kommune N Minimum Maksimum Gjennom- Standard Variasjonsbredde Variasjonskoeffisient Snitt avvik Lillehammer 15 6.6 7.8 7.340 0.408 1.2 5.559 Gjøvik 15 6.5 8.3 7.593 0.540 1.8 7.112 Dovre 15 4.3 7.6 6.287 1.029 3.3 16.367 Lesja 15 4.7 7.2 5.667 0.735 2.5 12.970 Skjåk 15 4.2 7.9 5.853 0.859 3.7 14.676 Lom 15 4.1 7.4 5.340 0.872 3.3 16.330 Vågå 15 5 7.8 6.067 0.648 2.8 10.681 Nord-Fron 15 6.1 8.7 7.487 0.741 2.6 9.897 Sel 15 5.9 7.5 6.760 0.507 1.6 7.500 Sør-Fron 15 5 8.6 6.687 0.958 3.6 14.326 Ringebu 15 6.2 8.8 7.213 0.782 2.6 10.842 Øyer 15 6.3 9.5 7.420 0.992 3.2 13.369 Gausdal 15 5 7.7 6.367 0.882 2.7 13.853 Østre Toten 15 7.2 8.5 7.780 0.428 1.3 5.501 Vestre Toten 15 6.6 8.7 7.800 0.717 2.1 9.192 Jevnaker 15 7.4 10.7 9.573 0.984 3.3 10.279 Lunner 15 6.4 9.1 8.120 0.838 2.7 10.320 Gran 15 7 8.6 7.893 0.468 1.6 5.929 Søndre Land 15 7.3 9.2 8.640 0.463 1.9 5.359 Nordre Land 15 6.5 9.7 8.080 1.030 3.2 12.748 Sør-Aurdal 15 6.3 8.7 7.393 0.696 2.4 9.414 Etnedal 15 5.7 7.8 6.673 0.608 2.1 9.111 Nord-Aurdal 15 7.2 9 7.873 0.546 1.8 6.935 Vestre Slidre 15 5.7 9.3 7.400 1.036 3.6 14.000 Øystre Slidre 15 6.5 8.2 7.320 0.455 1.7 6.216 Vang 15 2.9 7 4.993 1.326 4.1 26.557 I resten av dette kapitlet skal vi se på hvordan fraværet varierer i forhold til sektor, næring, bedriftsstørrelse, kjønn og alder. 3.2 Sektorforskjeller Vi vet at nivået på fraværet varierer mellom ulike sektorer. SSB legger foreløpig ikke ut informasjon om sykefravær fordelt på sektor, men sendte tallene på forespørsel. Denne informasjonen er illustrert grafisk i figuren under. 10

Fraværsprosent 10 9 8 7 Figur 5: Sektorforskjeller i fraværsprosenten, årlig fra 2000 til 2003. 6 5 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Priv. sektor og off. nær.virks. Figur 5 viser er det kommunal forvaltning som har det høyeste fraværsnivået. Statlig forvaltning ligger relativt lavt og varierer noe over tid. Fylkeskommunal forvalting har lavere fravær i 2002 en tidligere, men dette henger nok sammen med at staten overtok ansvaret for sykehusene 1. januar 2002. I følge opplysninger fra Kommunens Sentralforbund hadde sykehusansatte i 2001 fravær på 7,8 %. I forhold til statlig forvaltning var dette høyt i 2001 (før sykehusreformen) og dette bidrar til høyere fraværsprosent etter 2002 for statlig forvaltning. I forhold til denne variasjonen er det naturlig å vise hvordan sysselsettingen i forhold til disse sektorene fordeles i Oppland. Det er valgt å se på andel av totalt antall sysselsatte i de ulike sektorene. I 2001 var det totalt over 670 000 sysselsatte i offentlig forvalting. Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og utgjør på landsbasis ca 30 % av alle sysselsatte. Finnmark, Troms og Nordland har flest sysselsatte innen offentlig forvaltning, og Oslo har den laveste andelen. Generelt er det slik at folketette fylker har en lav andel offentlig sysselsatte, mens de mer spredtbygde fylkene har en høyere andel offentlige sysselsatte. Oslo har høyest andel statlig forvaltning, men også Troms og Finnmark ligger høyt. Møre og Romsdal og Rogaland har færrest sysselsatte i statlig forvaltning med under 4 %. Fordelingen for Oppland, Rogaland og Finnmark vises i Tabell 2. Tabell 2: Andel sysselsatte fordelt på sektor (2000-2002). Uveide gjennomsnitt for hele landet, Oppland, Rogaland og Finnmark Andel sysselsatte i: Hele landet Oppland Rogaland Finnmark Statlig forvaltning 5,97 4,95 3,97 9,27 Fylkeskommunal forvaltning 3,19 2,85 2,50 3,80 Kommunal forvaltning 23,03 21,53 20,13 28,2 Privat sektor og offentlige foretak 67,81 70,66 73,39 58,72 Kilde: se 37. 11

Statlig forvaltning inkluderer departementer, tilsyn, universiteter og sykehus. At staten overtok ansvaret for alle sykehusene er med på å forklare at andel sysselsatte i statlig sektor økte fra 2001 til 2002 fra 6,6 % til 10,5 % gjennomsnitt. 5 Følgelig observeres en tilsvarende reduksjon i andel sysselsatte i fylkeskommunal forvaltning. Ellers er det lite variasjon i årene 2000-2002 i andelen som er sysselsatt i de ulike sektorene. Oppland har en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i offentlig foretak enn gjennomsnittlig på landsbasis og en lavere andel i de andre sektorene. Vi vet fra Figur 5 at ansatte i privat sektor har høyere fravær enn i statlig og fylkeskommunal forvaltning og dette kan forklare noe av fraværsnivået i Oppland. Samtidig vil det å ha en lavere andel sysselsatte i kommunal forvaltning trekke i retning av lavere fraværsrater totalt for fylket. Hvor stor betyding sektorstørrelsen har for det totale fraværet analyseres nærmere i Kapittel 4. Til sammenlikning ser vi at Rogaland har relativt større privat sektor og Finnmark har en høy andel sysselsatte i kommunal forvaltning. Dette vil være tilfellet for hele fylket sett under ett, men det er også en del variasjon mellom kommuner i fylket. I figuren under ser vi på de 5 kommunene med lavest gjennomsnittlig fravær i perioden (Vang, Lom, Lesja, Skjåk og Vågå) og de 5 kommunene med det høyeste fraværet (Gran, Nordre Land, Lunner, Søndre Land og Jevnaker). Figur 6: Andel sysselsatte fordelt på sektor for kommunene med lavest og høyest fravær i gjennomsnitt i perioden 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2003. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Vang Lom Lesja Skjåk Vågå Gran Nordre Land Lunner Søndre Land Jevnaker Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og off. nærings virks. Vi vet for eksempel at Søndre Land har relativt høyt fravær. Fra figuren ser vi at de har liten andel av de sysselsatte ansatt i privat sektor og en relativ stor andel i kommunal forvaltning. Jevnaker har relativ lav andel i kommunal forvaltning, men opplever likevel et høyt fravær. Lom og Lesja har relativt liten andel sysselsatte i kommunal forvaltning og dette kan derfor forklare noe av det lave fraværet. Det samme ser ikke ut til å være tilfellet for Vang som har en relativ høy andel av de sysselsatte i denne sektoren. 5 Folketall er brukt som vekt for å gi store kommuner relativ større vekt enn mindre kommuner. 12

I kapittel 4 ser vi nærmere på dette og noe av forklaringen på at det ikke ser ut til å stemme for alle kommunene viser seg å være at sektorsammensetningen har relativ liten betydning for den totale variasjonen i fraværet. Det kan likevel være interessant å se på sektorfordelingen for alle kommunene i fylket. Dette vises i neste tabell. Tabell 3: Andel sysselsatte i de ulike sektorene for alle kommuner i tillegg til fraværsprosenten. Gjennomsnitt for perioden. Statlig forvaltning Sykefravær Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Lillehammer 7,34 12 9 15 63 Gjøvik 7,59 7 7 16 69 Dovre 6,29 8 3 21 68 Lesja 5,67 4 1 22 73 Skjåk 5,85 3 1 25 71 Lom 5,34 3 1 24 72 Vågå 6,07 3 2 23 71 Nord-Fron 7,49 4 3 20 73 Sel 6,76 4 4 22 71 Sør-Fron 6,69 3 2 22 72 Ringebu 7,21 4 2 21 74 Øyer 7,42 7 3 18 71 Gausdal 6,37 7 4 18 71 Østre Toten 7,78 6 4 20 70 Vestre Toten 7,80 5 5 17 73 Jevnaker 9,57 6 2 20 71 Lunner 8,12 7 2 20 72 Gran 7,89 6 2 19 73 Søndre Land 8,64 5 2 31 62 Nordre Land 8,08 4 3 22 71 Sør-Aurdal 7,39 3 1 28 68 Etnedal 6,67 3 1 25 70 Nord-Aurdal 7,87 4 4 20 72 Vestre Slidre 7,40 4 1 20 76 Øystre Slidre 7,32 4 1 20 75 Vang 4,99 3 1 30 67 13

3.3 Næringssammensetning SSB presenter fraværstall for ulike næringer, men altså ikke både på kommune og næringsnivå. Vi kan derfor først se på variasjonen i fraværet for deretter å se på næringssammensetningen i fylket og i de enkelte kommunene. Figur 7: Legemeldt fravær, næring 4. kvartal 2003. Fraværsprosent 12 10 8 6 4 2 0 I alt, alle næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Dette er tall fra 2003, men denne variasjonen er relativt stabil over tid. Vi ser at helse og sosialtjenester ligger aller høyest. Andre næringer som ligger høyt er transport og kommunikasjon, bygge og anleggsvirksomhet og industri og bergverksdrift. De som tradisjonelt ligger lavt er olje og gass næringen, kraft og finansielle tjenester. Som for sektor undersøkes det også her hvordan sysselsettingene fordeler seg ut fra disse næringene. For å få til den samme inndelingen i næring på sysselsetting har det vært en del omkoding og sammenslåing. Se Vedlegg 1, side 37 for videre forklaringer. Først presenteres fordelingen for Oppland i forhold til landsgjennomsnittet og Rogaland og Finnmark. 14

Andel sysselsatte 25 20 Figur 8: Sysselsetting fordelt på næring 15 10 5 0 Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester 00 Uoppgitt Gjsnitt hele landet Oppland Rogaland Finnmark Den største andelen er i Helse- og sosialtjenester og den laveste andelen finner vi sysselsatte i olje- og gass sektoren. Dette er relativt konstant over tid, men tendensen er redusert industri og økt sysselsetting i helse og sosialtjenester. I Figur 8 sammenliknes gjennomsnittet i Oppland med landsgjennomsnittet. Fra Figur 7 vet vi at det høyeste fraværet finnes i helse og sosialtjeneste produksjon. Oppland har noe høyere andel sysselsatte i denne næringen i forhold til landsgjennomsnittet. Sysselsatte innen helse og sosialtjenester har omtrent 2 prosentpoeng høyere fravær enn sysselsatte i andre næringene som har høyt fravær og kan derfor trolig forklare mye av det høye fraværet i Oppland. Også i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet har fylket en høyere andel sysselsatte enn landsgjennomsnitt. Også denne næringen har høyere fravær enn de fleste andre næringer. I figuren er også Rogaland og Finnmark tatt med for sammenlikning, og vi ser at Rogaland har mye olje og gass virksomhet og relativt lite sysselsetting innen helse og sosialtjenester og det omvendte er tilfellet for Finnmark. Dette kan også illustreres på kommunenivå, og det kan være greit å sammenlikne med landsgjennomsnittet også her. Dette blir mange tall pga av mange kategorier og tabellen blir stor. Velger her å presentere de kommunene med høyest og lavest fravær pr 4. kvartal 2003. Fra Tabell 4 ser vi for eksempel at det, naturlig nok, er en svært liten andel som er sysselsatt i olje og gass næringer, men en større andel i varehandel m.m. i forhold til landsgjennomsnittet. Her er det relativt færre i helse og sosialtjenester, noe som er med på å forklare hvorfor disse kommunene har lavt fravær. Det er også en mye større andel i jordbruk, skogbruk og fiske i disse kommunene i forhold til landsgjennomsnittet. Her er gjennomsnittet for de 5 kommunene kommentert, dvs. siste kolonne i tabellen. 15

Tabell 4: Andel sysselsatte i ulike næringer i de 5 kommunene med lavest fravær per 4. kvartal 2003 Lands gj.snitt Dovre Lesja Sel Etnedal Vang Gj.snitt Jordbruk, skogbruk og fiske 9.02 13.02 25.49 7.96 15.98 19.79 16.4 Utvinning av råolje og naturgass 0.93 0.07 0.36 0 0 0.12 0.1 Industri og bergverksdrift 14.03 8.3 7.36 14.91 6.3 6.48 8.7 Kraft- og vannforsyning 1.13 0.56 0.09 0.52 1.38 2 0.9 Bygge- og anleggsvirksomhet 8.20 7.18 8.8 9.62 10.75 8.83 9.0 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 15.49 22.94 15.71 21.2 15.98 13.9 17.9 Transport og kommunikasjon 6.94 6.26 6.28 5.67 8.29 4.83 6.3 Finansiell tjenesteyting 1.31 0.7 0.99 1 1.84 1.3 1.2 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 5.93 5.28 4.85 6.47 4.15 4 5.0 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 7.24 7.53 5.39 4.39 7.68 7.42 6.5 Undervisning 7.70 7.67 5.3 7.44 5.84 7.42 6.7 Helse- og sosialtjenester 18.44 16.54 16.7 16.98 17.36 19.67 17.5 Andre sosiale og personlige tjenester 3.04 3.1 2.42 3.15 3.23 3.65 3.1 Dette ser også ut til å være riktig dersom vi ser på de 5 kommunene med høyest fravær, se Tabell 5. Her er andel i helse og sosialtjenesteproduksjon høyere enn gjennomsnittet. Samtidig er det en relativt mindre andel sysselsatt i primærnæringene. Det er også en lavere andel i transport og kommunikasjon og siden denne næringen har relativt lavt fravær, kan dette forklare noe av forskjellene. Tallene for de andre kommunene finnes i vedlegget side 49 og alle er illustrert i forhold til landsgjennomsnittet. Tabell 5: Andel sysselsatte i ulike næringer i de 5 kommunene med høyest fravær per 4. kvartal 2003 Lands gj.snitt Sør-Fron Øyer Vestre Toten Jevnaker Nordre Land Gj. snitt Jordbruk, skogbruk og fiske 9.02 14.44 9.58 3.79 2.26 8.53 7.7 Utvinning av råolje og naturgass 0.93 0.06 0 0.11 0.1 0.06 0.1 Industri og bergverksdrift 14.03 10.62 10.75 31.41 18.35 14.64 17.2 Kraft- og vannforsyning 1.13 1.08 0.93 0.38 0.71 1.54 0.9 Bygge- og anleggsvirksomhet 8.20 13.55 11.32 5.25 8.45 10.5 9.8 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 15.49 17.49 19.28 12.4 19.94 17.36 17.3 Transport og kommunikasjon 6.94 4.52 4.75 5.01 5.42 6.09 5.2 Finansiell tjenesteyting 1.31 0.83 1.01 1.31 1.84 1.11 1.2 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 5.93 4.9 5.24 6.47 6.74 5 5.7 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 7.24 6.93 8.04 4.46 7.35 4.42 6.2 Undervisning 7.70 6.23 5.48 6.04 4.94 6.95 5.9 Helse- og sosialtjenester 18.44 16.86 18.59 20.13 20.61 20.33 19.3 Andre sosiale og personlige tjenester 3.04 2.04 4.38 2.84 2.71 3.15 3.0 16

3.4 Type bedrifter SSB presenterer også sykefraværsdata ut fra størrelsen på bedriftene. Dette er illustrert i figuren under. Som figuren viser er forholdet over tid er relativt konstant. Fraværsprosent 9 8 7 Figur 9: Legemeldt sykefravær etter størrelse på bedriften, hele landet 6 5 4 3 2 1 0 Alle bedrifter 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100-199 199+ 2001 2002 2003 Store bedrifter har generelt høyere fravær enn mindre bedrifter, men de aller største bedriftene (over 199 ansatte) har en lavere fraværsprosent. Det er lite variasjon over den tidsperioden det finnes tilgjengelig informasjon for, og det er derfor ikke nødvendig å ta med alle tidsperiodene. Tabell 6: Andel bedrifter etter bedriftsstørrelse 4. kvartal 2003 for hele landet, Oppland, Rogaland og Finnmark. Hele landet Oppland Rogaland Finnmark 1-4 ansatte 56,1 55,4 54,7 56,7 5-9 ansatte 21,2 21,6 21,3 22,7 10-19 ansatte 12,7 13,1 13,2 12,9 20-49 ansatte 7,3 7,1 7,4 6,0 50-99 ansatte 2,0 2,1 2,3 1,3 100 ansatte og over 0,7 0,7 1,0 0,4 Antall bedrifter (kun bedrifter med ansatte) Antall bedrifter pr 1000 innbygger 161 969 6 614 12 600 3 193 35,4 36,0 32,40 43,64 I tillegg kommer alle bedriftene uten ansatte. Dette utgjør over halvparten av bedriftene og de fleste bedriftene finnes i Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, Annen forretningsmessing tjenesteyting, Omsetning og drift av fast eiendom og i Bygge- og 17

anleggsvirksomhet. Dette er typiske enmannsforetak og det er ingen ansatte å regne fravær for. Sentral fraværsstatistikk omfatter heller ikke selvstendig næringsdrivende. Oppland har en litt mindre andel små bedrifter enn landsgjennomsnittet. Dette trekker da i retning av økt fravær fordi disse bedriftene generelt har lavere fravær. Denne fordelingen er relativt lik for alle fylker. Når vi ser på antall bedrifter ser vi at det var totalt 161 969 bedrifter i Norge pr 4. kvartal 2003. Oppland hadde til sammen 6 614 bedrifter. Til sammenlikning hadde Rogaland 12 600 bedrifter og Finnmark 3 193. Det er sannsynligvis mer interessant å se på antall bedrifter i forhold til størrelsen på fylket. Dette er vist i siste rad i Tabell 6. Oppland har antall bedrifter i forhold til folketallet litt over gjennomsnittet for landet. Til sammenlikning har Rogaland et relativt lavt antall bedrifter og Finnmark har relativt mange. Den samme fordelingen kan vises for kommunene i Oppland, se Tabell 7. Tabell 7: Andel bedrifter etter bedriftsstørrelse og antall bedrifter i kommunene i Oppland per 4. kvartal 2003. Andel bedrifter med: Kommune Antall Bedrifter Antall bedrifter pr 1000 innbygger 1 til 4 ansatte 5 til 9 ansatte 10 til 19 ansatte 20 til 49 ansatte 50 til 99 ansatte Over 100 ansatte Lillehammer 966 38,54 48,14 20,08 18,01 8,90 3,11 1,76 Gjøvik 998 36,25 45,49 23,65 16,33 9,42 3,01 2,10 Dovre 145 50,29 55,17 24,14 13,79 6,21,69,00 Lesja 111 50,25 68,47 18,02 7,21 5,41,90,00 Skjåk 119 49,73 57,14 21,01 12,61 7,56 1,68,00 Lom 144 57,69 57,64 25,00 9,03 6,94 1,39,00 Vågå 148 38,98 56,08 22,97 15,54 3,38 2,03,00 Nord-Fron 253 42,72 52,57 23,32 14,62 8,30,40,79 Sel 271 44,51 52,40 23,99 12,18 8,49 2,95,00 Sør-Fron 136 41,31 60,29 20,59 9,56 8,09 1,47,00 Ringebu 167 36,20 49,10 23,35 13,77 10,78 1,80 1,20 Øyer 174 35,74 56,32 19,54 14,94 6,90 2,30,00 Gausdal 181 29,26 51,38 25,97 12,15 6,63 3,31,55 Østre Toten 399 27,20 53,88 18,55 14,29 9,27 3,26,75 Vestre Toten 310 24,62 49,68 18,06 16,45 10,00 2,58 3,23 Jevnaker 159 25,09 54,09 24,53 11,95 6,29,63 2,52 Lunner 215 25,40 52,09 24,19 15,35 5,12 2,33,93 Gran 435 33,25 49,89 22,76 16,09 7,82 2,07 1,38 Søndre Land 144 23,86 56,94 20,14 9,72 8,33 2,78 2,08 Nordre Land 246 35,56 51,22 25,20 13,41 6,50 3,25,41 18

forts. Tabell 7 Andel bedrifter med: Kommune Antall Bedrifter Antall bedrifter pr 1000 innbygger 1 til 4 ansatte 5 til 9 ansatte 10 til 19 ansatte 20 til 49 ansatte 50 til 99 ansatte Over 100 ansatte Sør-Aurdal 141 43,37 62,41 18,44 12,06 4,96 2,13,00 Etnedal 62 43,97 70,97 16,13 6,45 3,23 3,23,00 Nord-Aurdal 343 52,44 51,90 21,28 13,99 8,75 3,50,58 Vestre Slidre 107 46,46 57,94 20,56 12,15 8,41,93,00 Øystre Slidre 146 46,82 55,48 21,92 16,44 4,11 2,05,00 Vang 94 58,17 64,89 18,09 11,70 4,26 1,06,00 Fra denne oversikten ser vi for eksempel at Lesja og Vang har en stor andel småbedrifter. Dette kan være med på å forklare hvorfor de har lavt fravær. Vi ser også at det er mange tilfeller dette ikke ser ut til å stemme i forhold til nivået på fraværet. Årsaken til dette er at det kan være store forskjeller mellom små bedrifter innenfor ulike bransjer eller næringer. Dette blir det tatt hensyn til i Kapittel 4. 3.5 Kjennetegn ved befolkningen I dette avsnittet ser vi på alderssammensetning, forskjeller mellom menn og kvinner, sysselsettingsandeler, uføretrygdede, arbeidsledighet og kort om lønnsnivået i kommunene. 3.5.1 Alderssammensetning Vi vet at fraværet varierer mye mellom aldersgrupper, og forskjellene skyldes både ulik helse og ulike holdninger i forhold til arbeid og fravær. Fordelingen 4. kvartal 2003 kan illustreres på følgende måte: Figur 10: Legemeldt fravær etter alder for 4. kvartal 2003 Fraværsprosent 12 10 8 6 4 2 0 16-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 19

Det er altså relativt store forskjeller mellom ulike aldersgrupper. De aller yngste har lavest fravær (16-19 år). Dette kan ha ulike årsaker, men det er naturlig å tenke seg at disse har god helse, motivert i jobben og ikke for stort ansvar i forhold til ledende funksjoner osv. For aldersgruppen i begynnelsen av 20 årene er også fraværet relativt lavt, men stiger for gruppen i slutten av 20 åra. Arbeidstakeren mellom 25 og 49 år har omtrent den samme fraværsprosenten, men fraværet er noe høyere for de i slutten av 50 årene. For de mellom 60 og 64 år finnes den høyeste fraværsprosenten. Dette er naturlig både ut fra helsebetraktninger ved at kroppen er mindre motstandsdyktig for ulike sykdommer, men også ut fra at disse gruppene i stor grad merker slitasjen på kroppen etter et langt arbeidsliv. Når vi ser at fraværsprosenten i gruppen 65-69 år er noe lavere er nok dette relatert til seleksjonseffekter. Det er de friske eldre som fortsetter i arbeidslivet og ikke førtidspensjoneres eller har fått innvilget uførepensjon. Her er det ikke sysselsatte personer, men alle personer i de ulike aldersgruppene. Dette kan være misvisende dersom det er slik at andel sysselsatte blant de ulike aldersgruppene varierer mye. Det er nå interessant å se på aldersfordelingen av befolkningen i Oppland i forhold til landsgjennomsnittet. For å unngå for mange alderskategorier slår vi sammen de som har lite variasjon i fraværsprosenten. Her er det brukt andel av befolkningen i aldersgruppen 16 til 69. Året er her 2003 slik at det er mest mulig samsvar med figuren over. Tabell 8: Andel personer i ulike aldersgrupper av totalt antall personer i alderen 16-69. Hele landet, Oppland, Rogaland og Finnmark. Aldersgruppe Gjennomsnitt hele landet Oppland Rogaland Finnmark 16_19 7.82 7.09 8.78 6.73 20_24 8.95 8.34 10.21 7.87 25_54 60.12 60.15 60.85 62.11 55_59 9.84 10.19 8.41 9.68 60_64 7.17 7.73 6.21 7.40 65_69 6.10 6.50 5.54 6.21 Her ser vi tydelig at Oppland har lavere andel i de laveste aldersgruppene som er de med lavest fravær. Samtidig har fylket relativt høye andeler eldre sysselsatte. Mønsteret forklarer også mye av hvorfor Rogaland kommer godt ut og Finnmark kommer dårlig ut. Alderssammensetningen i fylket kan dermed bidra til å forklare noe av fraværsvariasjonene. Dette kan også vises ved å se på følgende oversikt. Her vises da andel unge og andel over 55 år. Tabell 9: Andel unge (15-24) og andel over 55 år. Hele landet Oppland Rogaland Finnmark Andel unge (15-24) 12,43 11,49 13,92 11,31 Andel over 55 år 14,43 15,44 12,55 14,92 Vi ser at dette gir det samme bilde som tabellen over. 20

Tabell 10: Andel personer i ulike aldersgrupper av totalt antall personer i alderen 16-69 kommuner i Oppland. Kommune 16-19 20-24 25-54 55-59 60-64 65-69 Lillehammer 6,59 8,83 60,86 10,06 7,51 6,15 Gjøvik 6,63 8,43 61,65 10,08 7,25 5,95 Dovre 6,84 8,17 60,45 9,07 8,85 6,63 Lesja 9,08 8,52 57,75 9,57 7,12 7,96 Skjåk 7,32 9,72 57,60 10,91 7,57 6,88 Lom 8,08 9,34 59,13 9,76 6,87 6,81 Vågå 7,30 9,15 58,23 9,99 8,63 6,70 Nord-Fron 5,90 8,62 59,84 11,55 7,71 6,38 Sel 7,18 8,67 60,05 9,34 7,85 6,91 Sør-Fron 7,51 6,63 60,62 10,13 7,98 7,14 Ringebu 7,75 8,42 59,00 10,25 8,09 6,49 Øyer 7,71 7,74 60,50 9,93 8,02 6,11 Gausdal 6,89 8,07 59,66 10,86 7,55 6,96 Østre Toten 6,85 8,16 61,04 10,14 7,36 6,45 Vestre Toten 5,99 7,76 61,98 11,15 7,47 5,64 Jevnaker 6,67 8,14 62,12 10,10 7,24 5,74 Lunner 7,71 9,14 62,88 9,26 6,30 4,71 Gran 7,04 8,14 61,57 10,07 7,35 5,83 Søndre Land 6,71 7,69 61,18 9,64 7,72 7,05 Nordre Land 7,22 7,96 59,75 10,10 8,07 6,89 Sør-Aurdal 7,33 8,43 58,24 10,73 8,76 6,51 Etnedal 5,57 7,10 57,92 11,15 9,29 8,96 Nord-Aurdal 6,68 8,82 61,45 10,08 6,93 6,05 Vestre Slidre 5,95 8,99 62,19 8,26 8,00 6,61 Øystre Slidre 6,07 8,82 59,25 11,99 8,09 5,78 Vang 9,76 7,30 59,05 10,81 7,49 5,59 Fra Tabell 10 ser vi at for eksempel Lesja, Vang og Lom har en relativt stor andel sysselsatte i den yngste aldersgruppen. Dette er da med på å forklare hvorfor de har lavere fravær. På denne måten kan vi se om alderssammensetningen kan bidra til å forklare forskjeller i fraværet. 3.5.2 Kjønnsforskjeller Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn. Dette kan ha mange forklaringer og forskning på sykefravær viser at forklaringene er svært sammensatt. En del kan være relatert til familieforhold, mens andre forklaringer er knyttet til type jobb og karrierevalg. 21

Fraværsprosent 10 9 8 Figur 11: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år etter kjønn, 2. kvartal 2000 til 4. kvartal 2003, landsgjennomsnitt 7 6 5 4 3 2 1 0 2000 2. kvartal 2000 3. kvartal 2000 4. kvartal 2001 1. kvartal 2001 2. kvartal 2001 3. kvartal 2001 4. kvartal 2002 1. kvartal 2002 2. kvartal 2002 3. kvartal 2002 4. kvartal 2003 1. kvartal 2003 2. kvartal 2003 3. kvartal 2003 4. kvartal Gjennomsnittlig i perioden har kvinner 2,81 prosentpoeng høyer fravær enn menn. I 4. kvartal 2003 var det samme tallet 3,2. I sentral fraværsstatistikk kan vi også få ut variasjon mellom kvinner og menn for hver kommune. Under er dette illustrert for kommunene i Oppland. Figur 12: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år etter kjønn, kommune Fraværsprosent 12.0 10.0 8.0 6.0 menn kvinner 4.0 2.0 0.0 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Vi ser fra Figur 12 at det er stor variasjon i kjønnsforskjeller mellom kommunene. Sel har nesten ingen forskjeller mellom kjønn og forskjellene er også små i Vang og Ringebu. Søndre Land og Lillehammer har derimot store forskjeller. Når vi nå skal relatere dette til befolkningssammensetningen er en mulighet å se på andel kvinner i aldersgruppen 16 til 69 av alle i denne aldersgruppen. Det uveide gjennomsnittet for hele landet er 48,40 %. For Oppland fylke er det 48,83 % kvinner av befolkningen i yrkesaktiv alder. For Rogaland er det tilsvarende 48,57 % og for Finnmark 47,09. Oversikten gis også for kommunene i Oppland. Dette varierer lite over denne relativt korte tidsperioden og dette er tall for 4. kvartal 2003. 22

Tabell 11: Andel kvinner i yrkesaktiv alder for kommunene i Oppland, 4. kvartal 2000 og 2003. Kommune Andel kvinner av alle i yrkesaktiv alder Andel kvinner av alle i yrkesaktiv alder Andel kvinner av totalt antall sysselsatte, 4. kvartal 2000 4. kvartal 2003 gjennomsnitt for alle kvartal Lillehammer 51,11 51,00 47.80 Gjøvik 49,99 49,93 47.06 Dovre 49,11 50,16 47.06 Lesja 47,28 48,46 48.55 Skjåk 48,54 48,39 48.38 Lom 47,56 47,38 47.78 Vågå 47,79 47,59 46.85 Nord-Fron 49,05 49,26 46.65 Sel 48,42 48,84 46.55 Sør-Fron 47,98 48,39 44.65 Ringebu 48,15 48,39 46.42 Øyer 49,19 49,09 47.82 Gausdal 49,19 48,95 46.98 Østre Toten 48,51 48,85 46.60 Vestre Toten 49,01 49,08 46.37 Jevnaker 49,25 50,19 47.34 Lunner 49,52 49,08 46.78 Gran 49,20 49,00 47.64 Søndre Land 48,89 48,85 47.11 Nordre Land 48,87 49,35 46.35 Sør-Aurdal 47,43 47,56 47.51 Etnedal 48,24 49,18 47.42 Nord-Aurdal 49,22 49,55 48.34 Vestre Slidre 47,77 47,19 47.72 Øystre Slidre 49,29 48,55 48.58 Vang 46,27 47,30 47.18 Som tabellen viser, varierer denne andelen relativt lite over tid. Vi ser for eksempel at Vang som er en kommune med tradisjonelt lavt fravær har lav andel og Jevnaker som tradisjonelt har høyt fravær har en høy andel. Samtidig ser vi at det ikke nødvendigvis er slik at de med en høy andel kvinner av alle i yrkesaktiv alder har en høy andel kvinner av de sysselsatte. Vi ser nærmere på dette i neste avsnitt. 3.5.3 Sysselsetting og uføre Høy sysselsetting er et politisk mål. Samtidig vet vi at en høy sysselsettingsandel betyr at såkalte marginale arbeidstakere er inkludert i arbeidslivet. Dette kan ha betydning for fraværsprosenten. Andel sysselsatte ligger på rundt 70 % i Norge. Dette er da andelen av de i arbeidsfør alder som har jobb. En høyere andel sysselsatte kan også bety at det er større utvalg i type jobber slik at det 23

er plass til flere, men det kan også bety at de jobbene som finnes for eksempel har et godt arbeidsmiljø slik at det er plass til mange. To viktige komponenter er altså andel sysselsatte og andel kvinner av de sysselsatte. Tabell 12: Andel sysselsatte personer og andel kvinner av totale antall sysselsatte personer. Hele landet Oppland Rogaland Finnmark Korrelasjon Andel sysselsetting 70,15 70,41 74,26 66,44-0.88 Andel kvinner av total sysselsetting 47,14 47,21 46,57 48,88 0.12 Dersom vi bruker enkle korrelasjonskoeffisienter for å se sammenhengen mellom fravær og disse faktorene, finner vi at en høyere andel sysselsatte betyr lavere fravær og at en høyere andel kvinner øker fraværet. Oppland har marginalt høyere sysselsetting enn landgjennomsnittet (tilsier lavere fravær), men en marginalt høyere andel sysselsatte kvinner (øker fraværet). Som vi ser forklarer da høy sysselsetting og relativ lavere kvinneandel noe av det lave fraværet i Rogaland og omvendt i Finnmark. Tabell 13: Andel sysselsatte menn og kvinner og gjennomsnittlig sysselsettingsandel forhele landet, Oppland, Rogaland og Finnmark. Hele landet Oppland Rogaland Finnmark Andel sysselsatte menn 74,03 74,23 79,18 67,86 Andel sysselsatte kvinner 66,04 66,43 69,08 64,86 Sysselsettingsandel i alt 70,15 70,41 74,26 66,44 Som vi ser ligger Oppland veldig nær landsgjennomsnittet. Rogaland ligger klart høyere og Finnmark ligger klart lavere, noe som støtter funnet om at høyere sysselsetting gir lavere fravær. Her er det viktig at dette kan ha sammenheng med sektor og næringssammensetningen. I siste del av rapporten viser vi at for Oppland er effekten den samme selv om vi kontrollerer for dette. Det samme vises for kommunene i Oppland. Tabell 14: Andel sysselsatte menn og kvinner og gjennomsnittlig andel sysselsatte for alle kommunene i Oppland per 2002 Andel sysselsatte menn Andel sysselsatte kvinner Sysselsettingsandel totalt Lillehammer 73,9 67,6 70,7 Gjøvik 72,7 65,2 68,9 Dovre 74,4 65,8 70 Lesja 74,2 70,4 72,3 Skjåk 72,9 68,4 70,7 Lom 75,7 68,8 72,5 24

forts. Tabell 14 Andel sysselsatte menn Andel sysselsatte kvinner Sysselsettingsandel totalt Vågå 73,8 63,3 68,8 Nord-Fron 72,8 64,8 68,8 Sel 70,7 63,3 67,1 Sør-Fron 75,6 60,9 68,4 Ringebu 73,4 64,8 69,2 Øyer 74,5 68,5 71,6 Gausdal 76,4 67,9 72,2 Østre Toten 74,2 65,9 70,1 Vestre Toten 74,4 64,7 69,6 Jevnaker 73,8 65,7 69,7 Lunner 76,9 67,6 72,3 Gran 73,5 67,7 70,7 Søndre Land 67 59,2 63,2 Nordre Land 69,9 62,2 66,1 Sør-Aurdal 73,6 67,6 70,8 Etnedal 68,6 62,7 65,8 Nord-Aurdal 75,7 71,8 73,8 Vestre Slidre 76,4 70,2 73,4 Øystre Slidre 79,9 76,5 78,3 Vang 79,1 70,3 74,9 Fra denne oversikten ser vi at for eksempel Vang der det tradisjonelt er lavt fravær har en høy sysselsettingsandel samtidig som Søndre Land og Nordre Land, som har høye fraværsprosenter, har relativt lav sysselsettingsandel. I tillegg kan en tenke seg andre variabler som kan si noe om helsen til arbeidstakerne, f eks andel uføre i kommunen. Vi vet det er relativ vanlig å gå ett år med sykefravær før en blir uføretrygdet. Tabell 15 viser antall uføre per 1000 innbygger (fra Kommunedatabasen). Tabell 15: Antall uføre personer pr 1000 innbygger Hele landet Oppland Rogaland Finnmark Andel uføre pr 1000 innbygger 68,16 72,06 45,23 84,45 Vi ser fra dette at Oppland har et høyt antall sett i forhold til antall innbyggere. Rogaland har en liten andel og Finnmark en veldig høy andel av befolkningen på uføreordninger. 25

120 100 80 Figur 13: Antall uføre personer per 1000 innbygger for alle kommunene i Oppland 60 40 20 0 Vang Lom Lesja Skjåk Vågå Gran Nordre Land Lunner Søndre Land Jevnaker Lillehammer Gjøvik Dovre Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Per 1000 innbygger I tillegg er det mange andre variabler som kan inkluderes, for eksempel lønnsnivå. Vi har samlet inn data for gjennomsnittlig bruttolønn i kommunene (fra Kommunedatabasen). Dette kan si noe om hvilke typer arbeidsplasser det finnes i kommunen. Samtidig kan det si noe om etterspørselsforholdene og den generelle økonomiske situasjonen til bedriftene i kommunene. Tabell 16: Gjennomsnittlig bruttolønn for innbyggerne, 2001 Hele landet Oppland Rogaland Finnmark Gjennomsnittlig bruttolønn 218 014 206 327 234 782 212 495 Som vi ser har Oppland lavere gjennomsnittlig bruttoinntekt for innbyggerne i forhold til gjennomsnittet i landet. Rogalendinger har høy bruttoinntekt, men Finnmarkingene har høyere enn Oppland. Her kan det være mange forhold som har betydning, men de mest nærliggende forklaringene er ulik næringssammensetning. Tabell 17: Gjennomsnittlig bruttoinntekt for innbyggerne, kommuner i Oppland 2001 Bruttoinntekt Lillehammer 232 200 Gjøvik 221 100 Dovre 205 600 Lesja 193 700 Skjåk 189 700 Lom 192 300 26

forts. Tabell 17 Bruttoinntekt Vågå 190 100 Nord-Fron 207 000 Sel 194 900 Sør-Fron 199 000 Ringebu 203 100 Øyer 213 100 Gausdal 200 500 Østre Toten 211 300 Vestre Toten 221 900 Jevnaker 221 300 Lunner 239 600 Gran 217 300 Søndre Land 199 000 Nordre Land 192 800 Sør-Aurdal 201 600 Etnedal 186 000 Nord-Aurdal 213 100 Vestre Slidre 211 800 Øystre Slidre 217 700 Vang 188 800 3.6 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten er ofte funnet til å være en forklaringsvariabel for fraværsvariasjon. Hypotesene som ofte brukes i denne sammenhengen er at det negative forholdet enten skyldes sammensetningseffekter eller disiplineringseffekter. Den første sier det er et negativ forhold mellom arbeidsledighet og fraværet fordi redusert ledighet betyr at marginale arbeidstakere kommer med i arbeidslivet, noe som kan føre til høyer fraværsprosenter. Disiplinering innebærer at arbeidstakerne blir mer redde for å miste arbeidet dersom ledigheten stiger og dermed unngår fravær i høyere grad. Generelt er det funnet lite støtte til sammensetningshypotesen. Tabell 18: Gjennomsnittlig arbeidsledighet, hele perioden og 4. kvartal 2003 Hele landet Oppland Rogaland Finnmark Gjennomsnittlig arbeidsledighet i perioden 2000-2003 3,39 2,08 4,39 6,17 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i 4. kvartal 2003 3,54 2,47 3,15 6,67 Oppland ligger lavere enn gjennomsnittet både ut fra gjennomsnittet i perioden og det siste kvartalet. Finnmark ligger klart høyere og Rogaland har en del variasjon. For kommunene i Oppland er fordelingen vist i neste figur. 27