GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017 Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Godkjent i Geodatautvalget: 22.10.2013 Side 1 av 55

INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 5 2.2.1 GEODATALOVEN... 5 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 5 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 6 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 6 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 6 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I MØRE OG ROMSDAL FYLKE... 7 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE.... 7 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE.... 8 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE.... 9 2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE... 10 2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 10 2.6 GEODATASAMARBEID... 11 2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅ SITUASJON... 11 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I MØRE OG ROMSDAL FYLKE.... 11 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 13 3.1 BRUK AV GEODATA... 13 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 13 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 14 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 14 3.5 METADATA... 14 4 GEODATAGRUNNLAGET... 14 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 14 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 15 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 15 4.2.2 VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 15 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 16 4.3 BASIS GEODATA... 16 4.3.1 GEOVEKST... 16 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 17 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 20 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 22 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 23 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 23 4.3.2 OMLØPSFOTO... 24 4.3.3 MATRIKKELEN... 25 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 25 4.3.3.2 Adresser... 26 4.3.3.3 Bygning... 29 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 30 Side 2 av 55

4.3.5 KRETSGRENSER... 31 4.3.6 STEDSNAVN... 31 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 32 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 32 4.3.8 KYSTKONTUR... 33 4.4 PLANDATA... 34 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 35 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 37 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 39 4.5 TEMADATA... 42 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 42 4.5.1.1 Skredfarekartlegging... 44 Status... 44 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 44 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 44 4.5.2.2 Lokale kulturminner... 45 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 45 5 BISTÅ KOMMUNENE MED KONKRET HJELP OG STØTTE I Å FÅ TAK I OG ANVENDE TEMADATA.FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 46 FDV-AVTALENE... 46 5.1 VEDLIKEHOLD... 46 6 KOMPETANSE... 48 7 HANDLINGSPLAN... 49 Side 3 av 55

1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Matrikkel: Etablere veg adresser for alle adresseverdige bygg i fylket i planperioden. Fokus på forbedret kvalitet på matrikkelinformasjonen. Plan: Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata. Sørge for at tilgjengelige temadatasett blir kjent og brukt i planprosessen. Forbedre kvaliteten på digitale plandata. Være pådriver i arbeidet med interkommunale samarbeidsløsninger. Geosynkronisering. FKB: Gjennomføre kartleggingsprosjekt etter partenes behov. Innføre NN2000 i løpet av planperioden. 2 Norge digitalt-samarbeidet i Møre og Romsdal fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.norgedigitalt.no Side 4 av 55

2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. Side 5 av 55

2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Møre og Romsdal fylke Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Side 6 av 55

Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Møre og Romsdal fylke Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal Arbeidsutvalg for Basisgeodata Arbeidsutvalg for Plan og temadata 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Side 7 av 55

Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. FGUss sammensetning: Representant for Navn / Tittel Kommer fra Kommunene Jørn Agersborg, einingsleiar, Teknisk avd. Ørskog kommune Kommunene Energi Per Anders Aure, virksomhetsleder, Kart og oppmåling Lennart Heggdal, Nettsjef (Bente Heimen, vara) Ålesund kommune Istad Nett AS Telenor Tove Røkke Molnes, Konsulent Telenor Nordic Statens vegvesen Region Midt Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Åsmund Hansen Johnny Loen, Plansamordner Knut Sindre Vale, GIS koordinator Sveinung Dimmen, samordnar Kristin Eide, Fylkesagronom James Holtom, GIS koordinator Statens vegvesen Region Midt. Plan og analyse Plan og analyse Fylkesmannen, samordningsstab Parten landbruk Fylkesmannen, miljøvernavd. Statens kartverk Kari Aalvik Buset, Fylkeskartsjef Statens kartverk Molde Statens kartverk Sverre Steinnes, Senioringeniør Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien, Senioringeniør Statens kartverk Molde FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Møre og Romsdal fylke. Utvalget har bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets medlemmer for 2014-2015 er vist i tabell under: Side 8 av 55

Representant for Navn Kommer fra Kommunene - Region1 Bjørn Reite Volda kommune Kommunene - Region 2/3 Bjørn Grebstad Sula kommune Kommunene - Region 2/3 Emil Balstad Vestnes kommune Kommunene Region 4 Ole Gunnar Svenøy Fræna kommune Kommunene Region 5/6 Sigurd Stangvik Sunndal kommune Energi Terje Bolsønes Istad Nett AS Energi Ingeborg Aure Tafjord Kraft Telenor Tove Røkke Molnes Telenor Nordic Statens vegvesen Region Midt Turid Solheim Statens vegvesen Region Midt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kristin Eide Parten landbruk Statens kartverk Kari Aalvik Buset Statens kartverk Molde Statens kartverk Geir Ingebretsen Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien Statens kartverk Molde 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan og temadata i Møre og Romsdal fylke. Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal James Holtom Kommunal- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Stine Sætre Kommunal- og beredskapsavdelingen Møre og Romsdal fylkeskommune Knut Sindre Vale Plan og analyse Statens vegvesen Turid Solheim Statens vegvesen Statens kartverk Sverre Steinnes Statens kartverk, Molde Statens kartverk Sven Michaelis Statens kartverk, Molde Kommune Svein Thomassen Molde kommune Side 9 av 55

Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Side 10 av 55

Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N Høring neste års geodataplan FGU møte Vinter Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figuren viser årshjul for planprosessen i fylket, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. 2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 Status/beskrivelse av nå situasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Møre og Romsdal fylke I Møre og Romsdal er det flere interkommunale geodatasamarbeid. Kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Ørsta og Volda på søre Sunnmøre har en felles kart på web - løsning, for visning av basis og tematiske geodata Side 11 av 55

Sunnmørskart. De har en arbeidsgruppe der de utveksler erfaringer og samarbeider om geodata generelt. En planinnsyn -løsning med digitalt planregister er i arbeid. >> http://www.sunnmorskart.no/ Enkelte kommuner har allerede tatt i bruk sin løsning: Herøy: http://webplan.heroy.kommune.no/, Ørsta: http://tema.webatlas.no/%d8rsta/planinnsyn# Et tilsvarende samarbeid er det i Orkidekommunene: Smøla, Aure, Halsa, Rindal, Surnadal, Tingvoll, Sunndal, Nesset, Gjemnes, Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund. De har en felles kart på web - løsning som inneholder alle grunnkartdata. En planinnsyn - løsning med digitalt planregister er under oppdatering. Løsningen er forsinket pga tekniske problem, men skal være tigjengelig fra høsten 2012. Både gamle papirplaner (skanna) og nye vektorplaner er integrert i denne løsningen. >> http://kart.nois.no/orkide/ Sula og Ålesund kommune samarbeider i en felles kart på web -løsning med et integrert digitalt planarkiv. Inntil i dag har Ålesund alle sine arealplaner tilgjengelig i løsningen. >> http://kart.alesund.kommune.no/webinnsyn/ Haram og Sandøy kommune samarbeider i en felles kart på web -løsning med et integrert digitalt planarkiv. >> http://kart3.nois.no/haramsandoy/ Aukra, Midsund, Fræna og Molde samarbeider i en felles kart på web -løsning, Romsdalskart. Alle kommuneplaner er tilgjenglig. Fræna og Aukra har i tilegg de fleste av sine reguleringsplaner lagt inn. I Molde kommunen er planomriss fra reguleringsplaner tilgjenglig. Denne løsningen må utvikles videre. Romsdalskart ser det som en målsetting å komme i gang med en geosynkroniseringsløsning i løpet av 2014. >> http://www.romsdalskart.no Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Skodje, Vestnes samarbeider i en felles kart på web -løsning, Mørekart. En planinnsyn -løsning med digitalt planarkiv er tilgjenglig for hver enkelt kommune, for eks.: Skodje: http://tema.webatlas.no/skodje/planinnsyn Vestnes: http://tema.webatlas.no/vestnes/planinnsyn/ I 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe der man regelmessig vil utveksle erfaringer og samarbeide om plandata og GIS generelt. Side 12 av 55

Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.norgedigitalt.no Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. Side 13 av 55

3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel 2.2.2. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. Per oktober 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK, men det er forventet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme med en liste over datasett som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget første kvartal 2014. Kravene som stilles til datasett som inngår i DOK vil da være gjeldende med oppstart andre halvår 2014. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Side 14 av 55

4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. 4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Alle kommuner i fylket benytter nå NN 1954 som vertikalt høydegrunnlag. Geovekst-forum har vedtatt innføring av nytt høydegrunnlag NN2000 for hele Norge i løpet av perioden 2013-2016. Mål Sørge for at alle kommuner i fylket får innført NN2000 i løpet av planperioden. Tiltak Gjennomføre overgangsprosjekter f.o.m. 2013 Side 15 av 55

Overgangsprosjektene er delt opp i 4 områder. Sunnmøre Sør omfatter: Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta. Sunnmøre Nord omfatter; Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Sandøy Romsdal omfatter: Molde, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Gjemnes. Nordmøre omfatter: Kristiansund, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure. Estimatet på kostnad er vurdert ut fra måling av 10 punkt pr kommune. Områdene er nå analysert og arbeidet framover vil bestå i klargjøring av punkt for måling. 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status CPOS har dekning over hele fylket. Ved innføring av NN2000 vil en oppnå større nøyaktighet ved måling i CPOS. Mål Gi brukerne en stedfestingsnøyaktighet på 1 cm ved bruk av systemet etter at NN2000 er gjennomført i fylket. Tiltak Gjennomføre NN2000. Det må vurderes om en trenger flere stasjoner for å oppnå bedre nøyaktighet. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) Side 16 av 55

Status 4.3.1.1 FKB-prosjekter Utfasing av senterlinja i FKB-veg er under arbeid. Den skal kun ligge i Vegnett (se også 4.3.1.3). Vann og vassdrag: Det finnes en del vanndata uten registrert høyde. Felles kystkontur og kystkonturen i FKB-Vann er ikke synkronisert over alt i fylket Kart som viser fordeling mellom FKB-standardene i fylket. For oversikt over de enkelte prosjekt, se Metdatakatalogen. Mål FKB-standardinndelinga kan endres om spesielle forhold tilsier det. Periodisk ajourføring av FKB-B gjennomføres hvert 3. 10. år, avhengig av aktivitet i området. FKB-dataene skal så langt det lar seg gjøre følge gjeldene SOSI/FKB-versjon. Gjennomføre kontroll av mottatte FKB-data i alle etablerings-/ vedlikeholdsprosjekt. Veg: Fullføre utfasing av senterlinja i FKB-veg. Side 17 av 55

Vann og vassdrag: benytte den periodiske ajourføringa til å forbedre data uten høyde. Synkronisere Felles kystkontur og FKB-Vann etter gjeldene retningslinjer. Forbedre rutiner for fornying/vedlikehold av vann/kyst slik at en unngår unødvendig utbyttingsarbeid i andre baser. Vann-/kystkontur byttes bare ut ved fysiske endringer langs vassdraget, eller om kvaliteten ellers tilsier at det er nødvendig med en forbedring. Tiltak Forbedre vann-/kyst gjennom kartleggingsprosjekter. Gjennomgå vurdering av kriterier for nykonstruksjon av vann/kyst. Gjennomføre synkronisering av FKB-Vann/Felles kystkontur. Fase ut senterlinje som står igjen i FKB-veg. Planlagte prosjekt 2014 Planlagte prosjekt 2015 Side 18 av 55

Planlagte prosjekter 2016. Planlagte prosjekter 2017 Planlagte prosjekter 2018. Omløpsfotografering Geovekst sin andel av omløpskostnad. Her vises den andelen som prosjektene må betale. Det vil i flere kommuner være aktuelt med ajourføring av ulike tema. Veg, vann bygg i C-områder, og for enkelte kommuner ajourføring av AR5. Dette må vi ta stilling til når prosjektet startes opp. Tidsplanen kan endres. Det har vært vanskelig å fotografere store områder de siste årene. Økonomien i oversikten over prosjekt tenkt oppstartet 2014-2017 er basert på erfaringstall. Foreløpig er ikke alle kartleggingsareal helt avklart. Det er derfor for en stor del brukt skjønn på arealer og kvalitet på kartleggingen Endelige prosjektavgrensinger, økonomi og tidspunkt blir bestemt av det enkelte prosjekt. Kostnad pr part er basert på en gjennomsnittsbetraktning og er ikke alltid reell. Det har vært lave priser de siste årene. Prisene i år hadde en stigende tendens. En må ta høyde for at prisene kan komme til å stige. Side 19 av 55

4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Kvaliteten på AR5 i jordbruksområder blir vesentlig forbedret gjennom gårdskartprosessen. I skogområder er kvaliteten i hovedsak som før. 34 av 36 kommuner har så langt fullført gårdskartprosjektet i fylket. I forbindelse med nye ortofotoprosjekter blir det planlagt og gjennomført 2.gangs periodisk ajourhold. Noen kommuner har rutiner for, og gjennomfører kontinuerlig ajourhold av AR5. For øvrig informasjon se http://www.skogoglandskap.no. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Intervallet for periodisk ajourføring vil styres av gjennomføringen av omløpsfotograferingen. Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 etter planen. Påvirke kommunene til å etablere og gjennomføre rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Side 20 av 55

Tabell over status for periodisk ajourhold av arealressursgrenser (AR5). Statusoversikter kan ellers hentes her http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 Side 21 av 55

4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Det jobbes nå med utfasing av senterlinjene i FKB-veg for kommunene i Møre og Romsdal. Det vil si at vi sammenligner data på senterlinjen som i dag ligger i FKB-veg med data i vegnett. Deretter flyttes best mulig geometri over i vegnett, før vi faser ut senterlinja i FKB veg. Per oktober 2013 gjenstår det å gjennomføre denne jobben i ni kommuner. Vi har også fotogrammetrisk ajourførte data (2012) i fem kommuner, som skal kontrolleres før de blir sendt videre til innlegging i Nasjonal vegdatabank NVDB. Det ligger data fra 13 kommuner i kø for innlegging i NVDB hos samferdselsseksjonen på Kartverket Hønefoss. I tillegg leverer kommunen ajourføringsdata i takt med vedlikeholdsrunden. Disse dataene blir først prioritert innlagt i NVDB så langt det går. Se status for de ulike kommunene i tabellen under. Tabell over status for vedlikehold av kartbaser 2013. Side 22 av 55

Mål Gjennomføre FKB senterlinje utskifting for alle kommunene i fylket i løpet av våren 2014. Tiltak Gjennomføre FKB senterlinje utskifting for alle kommunene i fylket og fase ut senterlinje som står igjen i FKB-veg. Jobbe for at hovedvegnettet alltid skal være oppdatert i NVDB. Jobbe for at vedlikeholdsdata fra kommene skal komme raskere på plass i vegnett. 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylket, og Ortofoto10 i en del områder det har vært FKB-A/B-kartlegging. Det har blitt etablert historiske ortofoto for noen områder. Det er interesse for flere slike prosjekter. Mål Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-A/B-prosjekter. Delta aktivt i planlegging og utnyttelse av omløpsfotograferinga. Følge opp interessen for historiske ortofoto. Tiltak Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på optimalisering av blokkinddelinger, sørge for tilgang til ortofoto fra omløpsfotograferingen. Utnytte bilder fra omløpsfotografering i samarbeid med andre. Historiske ortofoto kan etableres som samarbeidsprosjekter der flere parter er interessert. 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Side 23 av 55

Status I FKB-A og FKB-B områdene finnes det for en stor del detaljert høydegrunnlag (1 meters ekvidistanse). FKB-C-områder har for det meste 5 meters ekvidistanse, FKB-D 20 meter. Fornying av detaljert høydegrunnlag forgår nå med laserskanning Mål Ajourføre høydegrunnlaget etter behov hos ulike parter. Tiltak Starte prosjekter i henhold til planer og behov. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Værforhold har skapt utfordringer med omløpsfotograferinga i fylket de siste åra. Plan framgår av metadatakatalogen. Mål En felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet Tiltak Plan med tilpasninger. Antatt oppstart 2018. Side 24 av 55

4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket har opplæringsansvar, veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. 4.3.3.1 Matrikkelenheter Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen. Dette er en utfordring for kommunene. Data fra Vegvesenet langs veg og store jordskiftesaker fra Jordskifteverket kan være krevende å føre inn i matrikkel og tar mye tid. Føringsmengde matrikkelenhet: Side 25 av 55

Status Mange kommuner har mange matrikkelenheter som er registrert uten grenser/teig eller som kun er registrert med uklare/fiktive grenser. Mål Det må arbeides for å få alle matrikkelenheter registrert med riktige grenser av god kvalitet i matrikkel. Hovedfokus i kommunene bør være å etablere gode rutiner for kontinuerlig ajourhold av matrikkelen. God organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig i den sammenhengen. Kontinuerlig ajourhold av matrikkel er et krav i loven. Kvalitetsheving av geometri der den mangler eller er av dårlig kvalitet. Tiltak Oppfølging av kommunene. Arrangere fagdager med tema som er aktuelle i forhold til de oppgavene kommunen skal utføre. Informere kommunene om de gode rapportmulighetene som ligg i matrikkel der de får oversikt over data som er feil eller som mangler i matrikkel. 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Alle kommuner skal gå over fra matrikkeladresse til gateadresse for alle adresseverdige bygg i løpet av 2014. Vårt fylke har i dag 45,26% gateadresser og 54,74% matrikkeladresser. Mange kommuner er godt i gang men for noen haster det om de skal nå målet innen fristen. Mål Etablering av et ensartet adressesystem, dvs. at kommunene skal bytte ut matrikkeladresser med gateadresser på alle adresseverdige bygg i løpet av 2014. Tiltak Kartkontoret skal følge opp kommunene som alt er i gang, og sette fokus på de kommunene som ikke har startet opp. Kartkontoret skal informere kommunene om muligheten for å ta ut rapport over adresser med feil. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Kartkontoret skal arrangere workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket. Side 26 av 55

Noen kommuner har matrikkeladresser som ikke har tilknytting til adresseverdige bygg. Dette er matrikkeladresser som ble registrert i GAB. Disse må tas bort om kommunene skal nå målet på 100% gateadresser for adresseverdige bygg. Tabell og kart viser hvor høy andel vegadresser kommunene i Møre og Romsdal var registrert med i Matrikkelen pr 27.08.2013. Rød farge på kartet indikerer få eller ingen vegadresser (under 5%.) Side 27 av 55

Føringsmengde adresse: Side 28 av 55

4.3.3.3 Bygning Status Føringsmengde bygning: Side 29 av 55

Avvik fra 5 dagers fristen for registrering av bygg: Tabellen viser bygg som er ført i matrikkel der vedtaksdato og registreringsdato viser at 5 dagers fristen er overskredet. Blå søyler viser % som er ført innen frist. Mål Å få kommunene til å føre alle bygg i matrikkel fortløpende innen 5 dagers fristen. Å få alle bygg som ligg på rapporten bygg med feil innenfor riktig matrikkelenhet og innenfor huskroppen. Tiltak Kartkontoret skal: Informere kommunene om rapporten bygg med feil. Informere om bruk av byggpunkt fra matrikkel i andre databaser. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Status Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer, Valgkrets og Skolekrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (Postnummer som forslag, de øvrige som fasit). Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Side 30 av 55

Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Statens kartverk og de som har behov for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. Vi skal sammen med aktuelle forvaltningsorgan bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. Side 31 av 55

SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Møre og Romsdal fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Møre og Romsdal fylke Antall navn (navneenheter) 66 156 Antall skrivemåter totalt 73 329 - hvorav godkjent 1 56 261 - hvorav vedtatt 2 11 172 - hvorav forslag 3 439 Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR, herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig, og forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 4.3.7 Nasjonale kartserier http://kartverket.no/documents/kart/n50-n5000%20kartdata/2013-06-01_leveranseplan.pdf Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.statkart.no/nor/statens_kartverk_sjo/om_statens_kartverk_sjo/ 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 2 Vedta tt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 32 av 55

Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: www.vannstand.no Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Status De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Tiltak Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. http://www.statkart.no/?module=files;action=file.getfile;id=38389 4 4.3.8 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er Kartverket som har originalen på dette datasettet. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status Vi har fortsatt et etterslep på ajourføring av primærdata kystkontur i fylket, slik at det ikke er samsvar mellom FKB kyst og Primærdata kyst overalt. Mål Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Tiltak Ajourføre FKB kyst og primærdata kyst, slik at det er samsvar. Nykonstruksjon av kystkontur i FKB-D (C) områdene fra omløpsbilder. Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Side 33 av 55

4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017, der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer Side 34 av 55

4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille, eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare data via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Status Kartverket sitter i arbeidsgruppa for plan i Orkidekommunene, Mørekartprosjektet og Romsdalskartprosjektet. Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal per 2013. Side 35 av 55

Neste kartoversikt viser tilgjengelige planregistre i Møre og Romsdal Kart over tilgjengelige planregister i Møre og Romsdal. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Oransje farge viser kommuner uten planregister, eventuelt at status er ukjent. Mål Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Møre og Romsdal i løpet av geodataplan-perioden 2014-2017. Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Tiltak kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georeferes Side 36 av 55

Tiltakene knyttet til kommunale planregistre vil dreie seg om å få planregistrene etablert, dernest sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene. Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering / kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Tiltak for å sikre en god forvaltning - Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved plansoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket. 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Inntil september 2013 er det bare 8 av 36 kommuner tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen. 6 kommuneplaner ble vedtatt i 2013, men planene ble enda ikke gjort tilgjenglig i den nasjonale portalen. Det skyldes delvis tekniske feil i planen, da planene ikke ble sendt til kartverket i høringsperioden. Leveransen fra kommunene (inntil 08/2013) til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende kommuneplaner. Side 37 av 55

Kommunenr. Kommune vedtatt - KOMPLAN vedtatt KOMplan DELplan 1502 Molde 2 009 sosi 4.5 1504 Ålesund 2 008 feilaktig 1505 Kristiansund 2 011 sosi 4.5 1511 Vanylven 1 994? ny plan, ikke levert? 1514 Sande 2 002? ny plan, ikke levert? 1515 Herøy 2 004? ny plan, ikke levert? 1516 Ulstein 2 011 ny plan, ikke levert? 1517 Hareid 2 011 feilaktig 1519 Volda 1 997 feilaktig feilaktig 1520 Ørsta 1 991 raster sosi 4.5 1523 Ørskog 2 006 sosi 4.5 sosi 4.5 1524 Norddal 2 011 feilaktig 1525 Stranda 1 992 raster 1526 Stordal 2 003 raster 1528 Sykkylven 1 989 sosi 4.5 feilaktig 1529 Skodje 2 007 sosi 4.5 1531 Sula 2 006? ny plan, ikke levert? 1532 Giske 2 009 sosi 4.5 1534 Haram 1 999 sosi 4.5 sosi 4.5 1535 Vestnes 2 006 sosi 3.4 1539 Rauma 2 003 raster 1543 Nesset 2 012? ny plan, ikke levert? 1545 Midsund 1 997 raster 1546 Sandøy 2 000 raster 1547 Aukra 2 013 feilaktig feilaktig 1548 Fræna 2 003 raster 1551 Eide 2 005 raster 1554 Averøy 2 009 sosi 3.4 1557 Gjemnes 2 003 feilaktig 1560 Tingvoll 2 007 sosi 4.5 1563 Sunndal 2 007 raster 1566 Surnadal 2 007 sosi 3.4 1567 Rindal 2 011 sosi 4.5 1571 Halsa 1 998 sosi 4.5 1573 Smøla 1 998? ny plan, ikke levert? 1576 Aure 2 008 feilaktig Tabell over leveransen fra kommunene (inntil 08/2013) til Norge digitalt. Side 38 av 55

Mål Ved slutten av 2015 skal alle kommuneplaner/-delplaner for Møre og Romsdal være tilgjengelig med planområder i nasjonal planportal. Ved slutten av2017 skal alle kommuneplaner/-delplaner for Møre og Romdsal være tilgjengelig på vektorisert form inasjonal planportal. Tiltak Kartverket står i kontakt med alle kommuner og skal påvirke at kommuneplaner blir gjort synlige via kart på web -løsninger. Kartverket tilbyr hjelp med oppdatering av planer til gjeldende standard. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. 4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017. Status De fleste kommuner uansett om de er medlem i et samarbeidsprosjekt eller ikke har per i dag en kart på web -løsning som viser gjeldende arealplaner. Utfordringen er å holde disse løsningene oppdatert. For 22 av 36 kommuner er reguleringsplandata tilgjengelige i den nasjonale planportalen. For 22 kommuner er reguleringsplanene representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). For 17 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. (Datalaget over reguleringsplandata i den enkelte kommune kan inneholde planområder med skanna planinnhold for planer med liten aktualitet). Leveransen fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under (R1 - planområde, R2 - reguleringsplandata med hoveddokumenter). Side 39 av 55

2013-vår vedtatt - REGPLAN Kommune-nr. Kommune R1 omriss R2 innhold Vertikal nivå 1 Vertikal nivå 2 1502 Molde ok ok ok ok 1504 Ålesund 1505 Kristiansund ok ok ok 1511 Vanylven ok ok 1514 Sande ok ok ok 1515 Herøy ok ok 1516 Ulstein ok ok 1517 Hareid ok ok ok 1519 Volda ok ok ok 1520 Ørsta ok ok ok 1523 Ørskog ok ok ok 1524 Norddal 1525 Stranda ok ok ok 1526 Stordal ok ok ok 1528 Sykkylven 1529 Skodje 1531 Sula ok ok ok 1532 Giske ok ok ok 1534 Haram ok ok ok 1535 Vestnes ok ok ok 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy ok ok ok ok 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy ok ok ok ok 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll ok ok ok 1563 Sunndal 1566 Surnadal ok ok ok 1567 Rindal ok ok 1571 Halsa 1573 Smøla 1576 Aure ok ok ok Oversikt over leveranse fra kommunene til Norge digitalt. Side 40 av 55

Fordelingen av leveransen i forhold til forskjellige kommunesamarbeidsprosjekt vises i diagrammet under. 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % reguleringsplan(omriss) - vår 2013 100 % 20 % 67 % 50 % sunnmørskart romsdalskart mørekart orkide 0 % leveranse per kommunesamnarbeid (% per komsamarbeid) Mål Planomriss fra kommunens planbaser og tilgjengelig planinnhold skal oppdateres 2 ganger i året og lastes opp mot Norge Digitalt. Kommuner som har reguleringsplankart i form av vektorisert planomriss og skanna planinnhold, skal tas inn i kvalitetshevingsprosjekter for å få planinnholdet over på vektorisert form. Ved slutten av 2014 skal alle reguleringsplaner være tilgjengelige med planområder i Møre og Romsdal. Ved slutten av 2016 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelige på vektorisert form i Møre og Romsdal. Tiltak Kartverket arbeider med arbeidsgruppa for plan i Orkidekommunene og i Mørekartprosjektet. Kontakten til Sunnmørskartkommunene skal intensivers. Kartverket tilbyr i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen kontroll av teknisk kvalitet på plandata i forbindelse med høring i planprosessen. Kartverket skal tilby å ta prosjektledelsen ved etablering av digitalt planregister i kommuner som ennå ikke har innført dette og i kvalitetshevingsprosjekter (fra skann til vektorplan). En mulig løsning er samfinansiering etter Geovekst-modell der de regionale partene bidrar. Planlagte etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen til geodataplanen. Kartverket henter inn planområder/planinnhold fra kommuner som har inngått FDVavtaler om plan som et datalag, kontrollerer datalag og laster opp til Norge digitalt. Følgende vil gjelde: o Kommunene vil få en kompensasjon fra FDV-partene på et årlig FDV-beløp for å stille sine plandata til rådighet for Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har Side 41 av 55

betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekstmodell være et alternativ for å heve kvaliteten på plandataene til påkrevd nivå for innlemming i Norge digitalt. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Møre og Romsdal vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Et utvalg temadatasett skal i fremtiden inngå i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) som skal dekke hele landet. Det er imidlertid ennå ikke avklart fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvilke datasett dette blir. Det er likevel grunn til å anta at de aller fleste datasettene som ble prioritert i forrige utgave av fylkesgeodataplanen vil komme med. Inntil videre forholder vi oss til disse som våre satsingsområder, se tabell (neste side). Arbeid med forbedring av datasettene er den enkelte nasjonale leverandørs ansvar, og for mange av dem pågår det kontinuerlig oppdatering. Kartverket kan søke å påvirke dette arbeidet gjennom å komme med ønsker og innspill om prioriteringer. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012. Per 1. november 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK. Dette kapitlet tar derfor utgangspunkt i høringsdokumentet sommeren 2012. Side 42 av 55

Oversikt over prioriterte temadatasett i Møre og Romsdal. Side 43 av 55

4.5.1.1 Skredfarekartlegging I planperioden vil vi spesielt rette fokus mot forbedringstiltak på datasett i Møre og Romsdal knyttet til skredfarekartlegging. Status Stein- og snøskred, aktsomhetsområder: Dette datasettet som distribueres av NVE viser potensielt skredfarlige områder (løsne- og utløpsområder) både for snø og steinras. Aktsomhetsområdene på disse kartene er identifisert ved å bruke helningskart for å finne terreng der skred kan utløses. Deretter er de aktuelle områdene befart og vurdert av skredsakkyndige. Kartleggingen ble foretatt av NGI (Norges Geotekniske institutt) og er nå avsluttet.. Det arbeides med å følge opp dette arbeidet med å få laget mer detaljerte kartlegginger av faresoner for jordskred, snøskred og steinsprang i områder som regnes som spesielt utsatte. Kvikkleire, aktsomhetsområder: Grunnlaget for å identifisere kvikkleiresoner er forekomst av marin leire, topografiske forhold og resultat fra grunnboringer. Pr i dag eksisterer det ikke slike kart for noen del av Møre og Romsdal. Kartleggingen foretas av NVE på bakgrunn av kvartærgeologiske kartlegginger gjort av NGU (Norges Geologske Undersøkelser). I 2013 er det startet opp kvartærgeologisk kartlegginger i Ørsta kommune. Mål Datasettene skal benyttes som grunnlag for konsekvensutredninger, ROS-analyser og ressursog arealplanlegging i kommunene. Vil gi bedre grunnlag for planlegging slik at man kan unngå utbygging i områder med høy risiko for ulike typer skred. Tiltak Bistå arbeidet for å få gjort ytterligere skredfare-kartlegginger i Møre og Romsdal i henhold til prioriteringene i NVEs Plan for skredfarekartlegging (2011). 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som etter hvert skal distribueres gjennom Norge Digitalt. 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har nå satt opp en forvaltningsløsning for slike data (omtalt som Utmarksbasen) som omfatter arkiver for registrering av fotruter, sykkelruter, skiløyper og andre ruter. Status Side 44 av 55

I Møre og Romsdal er det i regi av fylkeskommunen etablert en lokal turbase kalt morotur.no som er tilgjengelig både over nett og som mobil app. Morotur inkluderer også rutene til Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal sitt StikkUt - program. Mål Samordne eksisterende lokale løsninger med det som er planlagt på nasjonalt nivå. Sikre at relevante instanser (som friluftsråd og lignende) har nødvendig kompetanse til å legge inn og oppdatere ruter. Det synes ennå ikke hensiktsmessig å forplikte kommunene på leveranser av slike data i form av å innlemme dette som en del av FDV-avtalen Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Opplæring av kommuner, konsulenter, frivillige m.fl. i datainnsamling i iht. standard. 4.5.2.2 Lokale kulturminner Dette dreier seg om å kartlegge kulturminner og kulturmiljøer som ikke er fredet etter lov, men som likevel kan ha kulturhistorisk verneverdi nasjonalt, regionalt eller lokalt. Status Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeider for tiden en regional delplan for kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi, og samarbeider med kommunene i fylket om å utarbeide lokale kulturminneplanar. Prosjektet innebærer et nært samarbeid med museene og frivillige organisasjoner om registrering og verdisetting av lokale kulturminner, og vil resultere i betre og mer forutsigbare oversikter over de mest verdifulle kulturminnene i Møre og Romsdal. Registreringsarbeidet ledes av fylkeskommunen i samarbeid med Riksantikvaren og er pr september 2013 satt i gang i 16 av fylkets kommuner. Mål Være et viktig grunnlag for utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner som også vil legge føringer for arealplanlegging og byggesaksbehandling i kommunene. Tiltak Medvirke til at innsamling av lokale data utføres i henhold til nasjonale spesifikasjoner, og at et bredt spekter av potensielle brukere får tilgang på resultatene. Informere om arbeidet ovenfor andre instanser som vil ha nytte av resultatene 4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Side 45 av 55

Status I Møre og Romsdal ble det i mars 2013 arrangert egen fagdag med informasjon om ROSaktuelle datasett og nye metoder for kulturminneregistrering. Videre er det informert om de prioriterte temadatsettene på de årlige regionale samlinger for kommunene (FDV-møtene). Mål Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Tiltak Fortsette å arrangere årlige fagdager som skaper møteplasser mellom leverandør og brukere, og som fokuserer på potensialet i temadata: - Riktig nivå for bruk av datasettene - Begrensninger i form av nøyaktighet, fullstendighet - Informasjon om hvilken metodikk som er benyttet ved etablering/registrering. - Bistå kommunene med konkret hjelp og støtte i å få tak i og anvende temadata. 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status I 2013 skrev partene under ny FDV-avtale der ajourhold av plandata inngår som en del av avtalen. Nå er også fylkeskommunen med som en part. Det foreligger FDV-avtaler med alle kommunene i Møre og Romsdal. Nytt vedlegg til avtalen revideres årlig, og vedtas gjennom formelle årsmøter. 5.1 Vedlikehold Status De aller fleste av de 36 kommunene leverer vedlikeholdsdata årlig (se tabell ). Vi jobber fortsatt mot at alle skal levere inn ajourholdsdata. Det forsøkes å ferdigstille etableringsprosjekter samtidig med vedlikeholdet der det er naturlig, slik at det kun blir en leveranse av data. Side 46 av 55

Oversiktskart/tabell over hvilke kommuner som gjennomfører kontinuerlig vedlikehold. Mål Sikre effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Altså få partene i FDV avtalen til bli enda flinkere til å levere FKB data etter gjeldende standard og til rett tid. Leveranse av endringsdata fra alle fylkets kommuner etter avtale. Sikre at Vegnett er en del av forvaltningsopplegget. Originale planomriss skal inn til vedlikehold to ganger i året. Fokus på geosynkronisering. Tiltak Kurse kommunene i Vegnett sammen med programvareleverandører (2014). Kurse kommunene i Bygg og PblTiltak sammen med programvareleverandører. Kurs i ajourføring av AR5 i regi av Skog og landskap. Side 47 av 55

6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Status I Møre og Romsdal arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Mål Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager) Tiltak I 2014 er følgende kurs og fagdager planlagt gjennomført: - Norge digitalt årsmøte. - Regionvise FDV-årsmøter. - Kurs i føring av matrikkelen. Kursplan se http://kartverket.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/veiledning-for-lokal-matrikkelmyndighet/kurs-i-foring-av-matrikkelen/ - Fagdag bygninger i matrikkelen. - Kurs i vedlikehold av Vegnett. - Kurs i ajourføring av AR5. - Fagdager matrikkel/geovekst/plan/temadata - Markering av den internasjonale GIS-dagen - Lokale kartdager i samarbeid med Geoforum Side 48 av 55

7 Handlingsplan Handlingsplanen inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader innarbeides. Side 49 av 55

Side 50 av 55

Side 51 av 55

Side 52 av 55

Side 53 av 55

Side 54 av 55

Side 55 av 55