UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE

UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE Carsten Sørlie En oppsummering av gassbasert virksomhet på land i Norge TPG4041 Naturgass NTNU, 11. november 2005 Kilde: OD/OED 1

NORGE, EN ENERGISTORMAKT Norges andel av energiproduksjon i Vest-Europe (EU+Norge) 30% av vannkraftproduksjonen 45% av gassreservene 75% av oljereservene Norge leverte 77,7 GSm3/år naturgass i 2004 Gassalg fra norsk sokkel forventes å stige til 120 GSm3/år innen 5 år Ressursen forventes å gi grunnlag for norsk gassvirksomheten i opp mot 100 år DET NORSKE FORBRUKET AV NATURGASS PÅ LAND UTGJØR KUN 1% AV EKSPORTEN! 2

HISTORISK OG FORVENTET NORSK GASSEKSPORT Kilde: OD/OED 3

GASSFORBRUKET I NORGE (fra SSB Naturgass, innenlands forbruk, 2004) Netto innenlands sluttforbruk av naturgass var i fjor 248 millioner Sm3 (millioner standard kubikkmeter), tilsvarende 2 762 GWh. Det er 17,5 prosent høyere enn i 2003. Industri og bergverksdrift sto for nær 90 prosent av sluttforbruket. I 2004 ble 80,1 prosent av naturgassleveransene til sluttforbruk transportert i rør, mens LNG sto for 17,1 prosent og CNG 2,8 prosent. KILDE: SSB KILDE: SSB 4

Gassforbruk som prosentvis andel av energiforbruket Bruksområder i Europa KILDE: NVE KILDE: NVE 5

GASS I STAVANGER VED FORRIGE ÅRHUNDRESKIFTE Gassverket og gassklokken var en av Stavangers landemerker ved forrige århundreskifte. Forbruket av gass pr innbygger ble fordoblet mellom 1898 og 1903. Det var en stor debatt om byen skulle bygge kraftverk i Oltedal og ta i bruk elektrisitet! 6

DET POLITISKE BAKTEPPE STORTINGSMELDING NR. 44 (1994-95) - "Norge som gassnasjon Stortinget understreket at bruk av gass i Norge er aktuelt i transportsektoren, industrivirksomhet, gasskraftverk og til produksjon av varme. GASSUTVALGET - Ta naturgassen i bruk! (ledet av Arnt M. Henriksen på oppdrag fra Samarbeidskomiteen LO/DnA, juli 2001) Innenlands bruk av naturgass bør utgjøre om lag 10 prosent av samlet produksjon innen 10 år. Det etableres et statlig selskap som investerer i infrastruktur for transport og distribusjon av naturgass. Økt bruk av naturgass skal skje innenfor rammen av våre klimaforpliktelser En aktiv overgang til mer miljøvennlig bruk av naturgass Økt offentlig prioritet til elektrifisering av Nordsjøen et miljøprosjekt i særklasse. Det etableres et selskap for utvikling av miljøvennlig energiteknologi Økt utnyttelse av CO2 som et industrielt biprodukt, uten negative miljøkonsekvenser 7

DET POLITISKE BAKTEPPET (forts.) ENOVA Landbasert bruk av naturgass Distribusjons-løsninger (2002) NOU 2002: 7 Gassteknologi, miljø og verdiskaping (mars 2002) KONKRAFT Industriell utnyttelse av naturgass (sept. 2002) STORTINGSMELDING NR. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass NVE Vurderinger av alternative løsninger for fremføring av gass til innenlandske brukere (2004) STORTINGSMELDING NR. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv Etablering av GASSNOVA, statens senter for miljøvennlig gassteknologi, 1. januar 2005 GASSCO får i oppdrag å koordinere konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag om rørledninger for transport av naturgass. Rapport skal leveres til OED innen 1. januar 2006. 8

HVORFOR NATURGASS? Miljøhensyn - erstatter fossile brensel Reduserte utslipp CO2 Svovel NOx Partikler Kraftbalansen? Gasskraft Lokal kraft-varme => CO2 fangst og lagring 9

ANVENDELSESOMRÅDER FOR NATURGASS: Kraftproduksjon Gasskraftverk Kogenerering Brenselcelle Direktebruk Oppvarming av bygninger Dampproduksjon Metall- og glassbearbeiding Koking, tørking, inndamping Veksthus mm. Råstoff i industri (konvertering) Metanol Ammoniakk Urea Hydrogen Carbonblack Bioprotein Transport CNG Busser Annen flåtetrafikk LNG Ferger Skip i rutetrafikk Brenselcelle motorer 10

GASSFORSYNING Rørledning LNG CNG Valg av forsyningssystem vil være avhengig av transportkostnadene som igjen er avhengig av levert volum og logistikk 11

GASS I RØR - VIKTIG Å ETABLERE ET UTLØSENDE MARKED! EKSEMPLER PÅ UTLØSENDE VIRKSOMHET: ONSHORE GASSPROSESSERING INDUSTRIELL GASSKONVERTERING KRAFTPRODUKSJON INDUSTRI CLUSTER 12

Ilandføringssteder for naturgass: Kårstø: (20 GSm3/yr) Statpipe, Sleipner Condensate, Åsgard Transport Norpipe, Europipe II Kollsnes: (29 GSm3/yr) Troll gas Zeepipe, Franpipe, Europipe I Tjeldbergodden: (0,7 Gsm3/yr) Heidrun Tjeldbergodden industripark Melkøya: (5,7 Gsm3/yr), oppstart 2007 Snøvit LNG 13

TJELDBERGODDEN: Tjeldbergodden industripark Metanol 830 000 tonn LNG 10 000 tonn Bioprotein 10 000 tonn Luftgassfabrikk 23 000 tonn Bioparken Akvakultur Piggvar 6 000 tonn Kveite (settefisk) 700 000 stk. Multienergi Akva: Overføring av spillvarme til bioparken Nye prosjekter? Kapasitetsutvidelse metanol Gasskraftverk 14

BIOPROTEIN: Produksjon: 10 000 tonn/år (1 fermentor) Naturgassforbruk: ~ 25 MSm3/år NORFERM AS 15

Grenland - Norges største prosessindustrielle klynge! Hydro Herøya: Ammoniakk basert på våtgass Noretyl: Våtgass til produksjon av plastråstoff Norcem: Sementproduksjon basert på olje og kull 16

GASSKRAFTPROSJEKTER I NORGE Prosjekter som er gitt konsesjon Kårstø og Kollsnes Naturkraft (400 + 400 MW) Skogn Industrikraft Midt-Norge (800 MW) Snøvit Statoil (215 MW) Prosjekter som har søkt konsesjon Tjeldbergodden Statoil (860 MW) Mongstad Statoil, Elsam (280 MW el) Hammerfest Hammerfest Energi (100 MW) Grenland Skagerak Energi (400-800 MW) Prosjekter under utvikling Risavika Lyse Energi Industrikraft Møre Tafjord Kraft, Istad, Hustadmarmor Totalt er det innvilget og søkt konsesjon for gasskraftproduksjon som tilsvarer et forbruk av naturgass på inntil 10 GSm3/år 17

SMÅSKALA LNG Produksjon 20-60 ktonn/år Naturgassforbruk ~ 30-90 MSm3/år Kan nå markeder hvor rørledning ikke lønnsomt GASNOR AS 18

GASSDREVNE KJØRETØY Gassbussprosjektet Bergen er foreløpig på andreplassen i Skandinavia med å ta i bruk den miljøvennlige naturgassen som drivstoff i kollektivtrafikken. På førsteplasse n ligger Skåneområdet i Syd- Sverige hvor myndighetene gradvis har innført gassbusser i kollektivtrafikken og nå er oppe i 700 gassbussser. Gassbussprosjektet i Bergen omfatter 80 gassbusser og tre fyllestasjoner. Pr i dag går det 59 gassbusser i Bergenstrafikken. Disse fylles fra en fyllestasjon på Nyborg nord for sentrum og en på Straume vest for sentrum. Oppnår inntil 90% reduksjon i NOX ved overgang fra diesel til naturgass CNG fyllestasjon Gassdrevne busser er i drift også i Haugesund, Trondheim og Fredrikstad (biogass) 19

GASSDREVNE SKIP OG FERGER: MS GLUTRA: 1000 tonn LNG per år 80-90% reduksjon i NOX 40-50% reduksjon i CO2 Betydelig redusert støynivå STRIL PIONER & VIKING ENERGY: Første supply skip drevet på LNG Satt i drift juli/august 2003 400 tonn reduksjon i NOx-utslipp per år 7000 tonn LNG per år 20

LOKAL GASSDISTRIBUSJON Det er etablert en rekke lokale selskap over hele landet som distribuerer eller planlegger å distribuere naturgass i lavtrykksrørledninger eller som LNG NATURGASS MØRE SFE NATURGASS NATURGASS TRØNDELAG MULTIENERGI DISTRIBUSJONSSELSKAP FOR NATURGASS I SØR- OG VEST-NORGE NATURGASS VEST GASNOR NATURGASS ØST NATURGASS GRENLAND 21

GASNOR: Norsk pioner innen distribusjon av naturgass Fusjonerte i 2004 med Naturgass Vest i Bergen Hovedkontor på Karmøy i Rogaland Distribusjonsnett i Karmøy, Haugesund og Bergen kommuner Kundegrunnlaget er primært basert på industribedrifter og større yrkesbygg som sykehus hotell etc., men andre brukere er aktuelle etter hvert som ledningene når nye områder Opererer fyllestasjoner for kjøretøy (CNG), og leverer naturgass til ca 70 biler og busser GASNOR AS 22

GASNORs LNG-produksjon Snurrevarden Årsproduksjon: 20.000 tonn Naturgassparken på Kollsnes Årsproduksjon: 40.000 tonn Distribusjon med bil og båt GASNOR AS GASNOR AS Pioner Knutsen, verdens minste skip for transport av LNG Lastekapasitet: 1.000 m3 Bruker naturgass som drivstoff 23

NATURGASSPARKEN Naturgassparken (tidligere Kollsnes Næringspark) i Øygarden nord for Bergen ble etablert i 1995 for å utnytte naturgassen som ble tilgjengelig på Kollsnes Virksomhet LNG produksjon Teststasjon for General Electrics CNG produksjon BKKs cogenanlegg COC Culture Norways oppdrettsanlegg for fiskeyngel 24

LYSE GASS: Lyse har lagt ned ca. 250 km rørledning Gass transporteres i sjørør fra Kårstø til Risavika Leveransene startet våren 2004, det er inngått kontrakter for mer enn 40 mill. Sm3/år Reduksjoner i utslipp (globale) CO2: 50.000 tonn/år NOx: 40 tonn/år Planlegger stort produksjonsanlegg for LNG 300.000 tonn per år Skal forsyne hele Norge og deler av Sverige LYSE AS 25

NATURGASS MØRE 1350 Sm3 LNG-lager for Hydro Sunndal, Sunndalsøra. I drift siden november 2003. Tre tanker á 500 Sm3. Fylles ca. hver 3. uke fra en tankbåt (Pioner Knutsen) Sunndal Energis fjernvarmeanlegg på Sunndalsøra Spisslast LNG-anlegg ved Tine Meierier i Elnesvågen Dampproduksjo n Kogenerering (lokal reservestrøm) Gossa-gass Ca 4 km lavtrykksnett Forsynes fra Ormen Lange (Nyhamna) Potensiell leverandør til Hustadmarmor som har et betydelig energibehov 26

GASS TIL ØSTLANDET NATURGASS GRENLAND (operativ) Mottaksanleggene for LNG på Moflata i Skien og på Herøya Industripark i Porsgrunn. NATURGASS ØST (under planlegging) Kundegrunnlag (ca. 330 mill. Sm3/år) Kronos Titan De No Fa Gyproc annen lokal industri LNG-terminaler Fredrikstad og Sarpsborg (2x 1.000 m3) 27

GASSRØR TIL ØSTLANDET To røralternativer er vurdert Tørrgassrør, fortsatt skipstransport av våtgass Kombirør for tørrgass og våtgass, samt separasjonsanlegg i Grenland KILDE: LUCON A/S KILDE: LUCON A/S 28

ANDRE DISTRIBUSJONSSELSKAP Naturgass Trøndelag Distribusjon av naturgass i Trøndelag Naturgass Sør Levere naturgass i Agder Naturgass Helgeland Drift av mottaksanlegg, salg og distribusjon av naturgass til kunder på Helgeland Barents Naturgass Småskala bruk av naturgass i Finmark og Troms Naturgass Nord LNG-terminal i Narvik SFE Naturgass Gassforsyning til EWOS i Florø 29

Gassregion Midt-Norge: 30

Industrikraft Midt-Norge: 800 MW kraft/varmeverk på Skogn Planlagt integrert med ny papirlinje ved Norske Skog Prosjektet søker nå om å få forlenget fristen for å benytte konsesjonen 31

Lang vei frem. Ønske om økt bruk av naturgass i Norge, men oppbygging av infrastruktur vil bli begrenset av bedriftsøkonomiske avkastningskriterier => støtteordninger! støtteordningene må ikke konkurrere ut nye fornybare energikilder! økte nasjonale CO2-utslipp ved konvertering fra norsk el-energi til naturgass => bortebrent er best! mange gode ønsker, men hittil lite handling fra myndighetenes side! 32