Praksisplan for Sørbø skole, master spesped



Like dokumenter
Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Årsplan Hvittingfoss barnehage

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

1. studieår vår mellomtrinn

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Skjema for egenvurdering

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Studieplan 2016/2017

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Å sette lesingen i system!

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning trinn kull 2010

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Studieplan 2015/2016

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Studieplan 2017/2018

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Praksis i lektorutdanning i historie trinn

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Skolebasert praksisplan for Lassa skole

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Om muntlig eksamen i historie

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Praksisbarnehage ved NLA Høgskolen. Hva innebærer det?

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Studieplan 2017/2018

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

din kunnskapspartner

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Transkript:

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket og sammen med praksislærerne og elevene skape en flik av fremtiden. Det er vårt håp at du vil teste forholdet mellom teori og praksis og finne sammenhenger. Sammen med deg vil vi skape en trygg praksisperiode som tar hensyn til at vi er ulike mennesker og som legger til rette for progresjon for den enkelte. Praksisperiodene er et samarbeid mellom Sørbø skole, UIS og deg som praksisstudent i gruppa di. Du vil få en variert praksis der du får jobbe med ulike trinn og fag og på ulike måter. Og får kanskje prøvd ukjente stier i ulendt terreng. Det er praksislærerne som vil veilede deg videre der du sammen med praksisgruppa, vil gjennomføre undervisningen fra første til siste stavtak. Men du vil også kunne prøve deg alene i klasser om du ønsker det. Du vil bli vurdert gjennom praksisperioden, både med tilbakemeldinger og fremovermelding, formelt og uformelt, noe skriftlig, men mest i muntlig samtaler og refleksjoner. Når du kommer til Sørbø, vil du bli en integrert del av staben vår. Du er en av oss. Voksne forbilder for elevene og gode kollegaer for hverandre. Du blir med og fremmer skolens visjon og verdier og bidrar til at skolen blir så god som den kan være. Jeg og inspektører vil ta imot deg den første dagen og informere om skolen. Vi vil bl.a. fortelle om skolens pedagogiske grunnsyn, satsingsområder og læringsplattform. Og så vil vi diskutere hva den gode læreren er, og hva vi leter etter når vi skal ansette nye lærere. I tillegg vil dere få i oppgave å vurdere om det vi sier vi gjør, faktisk er det vi gjør. Sørbø skoles visjon er «Best sammen» med verdiene raus, stolt og målrettet. Du kan lese mer om hvem vi er, hvordan vi tenker og hva vi vil på www.bestsammen.no. Fint om du blar litt under Meny for å bli bedre kjent med oss før du kommer til praksis. Det er en god startkapital. Velkommen til et lærerikt og hyggelig møte med Sørbø skoles flotte elever og fantastiske ansatte. Håper du får et minnerikt utbytte av faget praksis hos oss. Med vennlig hilsen Hans Skjæveland -rektor- 1

Læringsutbytte felles: ha tilegnet seg kunnskaper om noen sentrale trekk ved norsk utdanningspolitikk i et historisk perspektiv. Ha fått kjennskap til hvordan utdanningspolitikk implementeres gjennom reform- og utviklingsarbeid i dagens skole, og til praktiske utfordringer, dilemmaer og muligheter i slikt arbeid spesialundervisningens historiske utviklingslinjer og den aktuelle situasjon i barnehage og skole (lovverk, aktører, samarbeidspartnere) framveksten av inkluderende pedagogikk med fokus på mangfold, deltakelse og læring institusjonsbasert innovasjonsarbeid og ledelse av kompetanseutvikling i kollegiet. kunne bruke aktuelle kunnskapsperspektiv til faglige refleksjoner over planlegging av institusjonsbaserte tiltak og utvikling av inkluderende praksiser i barnehage og skole kunne reflektere over kvalitative og etiske aspekter ved profesjonell yrkesutøvelse og innovasjonsarbeid i barnehage og skole 2

Læringsutbytte spesielt for temaområdet Utagerende og sosiale i barnehage og skole : Studenten skal ha kunnskaper om: individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for hvordan interaksjonen mellom individuelle og kontekstuelle faktorer får betydning for utvikling av om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn / elever med Studenten skal kunne: analysere risikofaktorer, både på individ og systemnivå, samt uttrykksformer, knyttet til sentrale former for utagerende og sosiale kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsing, både på individ og systemnivå, knyttet til planlegge og gjennomføre praksis i samsvar med en autoritativ voksenrolle Studenten skal ha: en grunnleggende forståelse av hva innebærer og hva som kan være risikofaktorer for denne type kunne forebygge, avdekke og avhjelpe og legge best mulig til rette for læring for barn / elever med denne type evne til kritisk refleksjon i forhold til teori og empiri på fagfeltet 3

Læringsutbytte spesielt for temaområdet Lese- og har god innsikt i teorier om lese- og / dysleksi har kunnskap om kartleggingsverktøy som kan brukes på skolenivå for å identifisere lese- og har kunnskap om hvordan lese- og kan forebygges og betydningen av tidligere tiltak innenfor klassens ramme har forskningsbasert kunnskap om effektive tiltak for elever med leseog har kunnskap om vanlige tilleggs som opptrer sammen med og kan påvirke lese- og kan arbeide systematisk for å forebygge lese- og kan kartlegge leseferdigheter og indentifisere elever kan sette i gang tidlige tiltak innenfor klassens ramme for elever som henger etter i sin skriftspråklige utvikling kan bruke relevante undervisningsmetoder til å gi tilpasset undervisning for elever kan analysere og forholde seg kritisk til ulike metoder og materiell i arbeidet skriveopplæring generelt og lese- og spesielt kan gjenkjenne og beskrive særtrekk ved vanlige tilleggs som kan opptre sammen med og påvirke lese- og kan kommunisere om typisk utvikling av skriftspråk, lese- og og vanlige tilleggs kan kommunisere om forebygging, kartlegging og tiltak knyttet til lese- og med foreldre, kolleger i skole og PP-tjenesten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor leseopplæringen 4

Læringsutbytte spesielt for temaområdet Barn med språklige utfordringer: Studenten ska:l ha avansert kunnskap om énspråklig og flerspråklig utvikling og ulike språk ha en spesialisert innsikt i ulike kartleggingsmetoder og kartleggingsverktøy, og på bakgrunn av dette kunne analysere faglige problemstillinger knyttet til anvendelsen av disse med utgangspunkt i teori og kunnskap om barnets behov, kunne vurdere ulike tiltak og hjelpemidler på individog systemnivå med bakgrunn i teoretisk forankring, arbeide selvstendig med å vurdere språklige kompetanse kunne vurdere relevante kartleggingsverktøy, og gjennomføre en utredning med utgangspunkt i en analyse av enkeltbarns behov kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak på en selvstendig måte bruke fagspesifikke begrep i formidling og veiledning om språk, språkutfordringer og tilrettelegging av tiltak kunne anvende kunnskaper og ferdigheter innen faget, til å oppdage barn med språk, og kartlegge og iverksette tiltak kunne uttrykke seg fagspesifikt, både skriftlig og muntlig om språk, kartlegging og tiltak og delta i faglige diskusjoner relatert til disse tema og til aktuelle miljøer 5