Randaberg kommune PROTOKOLL Utvalg: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Møtedato: 21.10.2010 Møtested: Kommunestyresalen Til stede: Medlemmer: Sverre Nergaard (Ap), utvalgsleder Kjell Nordbø (Krf) Jorunn Utheim (H) Børge Solvik (Ap) Odd Sande (Sp) Lars Inge Håland (Frp) Kristine Enger (Ap) Bjørn Kahrs (H) Gunhild Vårvik Tangeland (Krf) Siw Karin Nilsen (Frp) Anne Woie (Ap) Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Anne Kristin Gangenes, plan- og utviklingssjef Jorunn Bogevik, teknisk sjef Jan-Kåre Ruud, rådgiver Øystein Håvarstein, avdelingsleder Per Øyvind Wisløff, avd. leder byggesak Sissel Vareberg Hobberstad, utvalgssekretær Møteleder: Innkalling: Merknader: Sverre Nergaard (Ap), utvalgsleder Ingen Ingen Besøksadresse Postadresse Telefon 51414100 Randabergveien 370 Postboks 40 Telefaks51419797 4070 Randaberg 4096 Randaberg
SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 54/10 07/1279 REGULERINGSPLAN - HARESTAD INDRUSTRIOMRÅDE 2.GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK PS 55/10 10/1517 EVENTUELT PS 56/10 10/1516 GODKJENNING AV PROTOKOLL Side 2 av 8
Sak PS 54/10 REGULERINGSPLAN - HARESTAD INDRUSTRIOMRÅDE 2.GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK Hovedutvalg for nærmiljø og kulturs vedtak: Saken utsettes. HNK ber om at eksisterende reguleringsbestemmelser vurderes faglig og juridisk for implementering i de nye reguleringsbestemmelsene. Kommentarer fra tiltakshaver og berørte parter bør tas med i vurderingene. Behandling: Kristine Enger (Ap) stilte følgende spørsmål: Jeg har noen spørsmål til sak 54/10 som skal opp i HNK torsdag: 1) Ønsker en beskrivelse av formål og innhold i måle- og oppfølgingsprogrammet. Vil dette programmet være forpliktende for anleggseier/tiltakshaver og medføre konsekvenser dersom det ikke blir fulgt opp? 2) Det hender nå at tre større båter ligger til kai samtidig: sementbåt, supplybåt og båt som henter metall. Støymålinger vedlagt saken er foretatt i 2009 og før aktiviteten ved kaiområdet var på dagens nivå. Det betyr at det allerede nå har skjedd endringer som har påvirket støyforholdene. Vil revidert støysonekart bli sendt inn til kommunen i nær framtid? 3) Når det ligger flere båter ved kaiene, blir den bakerste båten ofte liggende med baug/akterende utenfor kaien og nærmere bebyggelsen. Reguleringsplanen inkl. trafikkområdet i sjø slutter på høyde med der kaien slutter. Skal ikke båtene ligge til kai slik at hele båten ligger innenfor reguleringsområdet, dvs. kaikanten? Var dette bedre regulert i eksisterende reguleringsplan, jf. grønn "verne" sone (skulle gjerne sett tegninger fra eksisterende reguleringsplan vedrørende dette)? 4) Hvem kan fremme klage/innsigelse til reguleringsplanen om denne blir vedtatt i kommunestyret? Vil for eksempel naboer kunne fremme klage/innsigelse? 5) Det er nå satt opp en rekke boligbrakker på industriområdet (nok til å huse 100-200 mann). Hva slags aktivitet er det som skal settes i gang som trenger så mange arbeidere boende her? Er det gitt tillatelse til dette? 6) Det kan nå også observeres store mengder retur/metall/spesialavfall, deler av dette ligger også utenfor murene og svært nær til sjøen. Blir denne aktiviteten rapportert fra og kontrollert med hensyn til miljøforurensning til sjø? SPØRSMÅL I HNK 21.10.10 SAK 54/10 RÅDMANNENS SVAR: 1. Ved utarbeidelse av måle- og oppfølgingsprogrammet vil det tas utgangspunkt i føringene gitt i T-1442 med veileder, forurensingsforskriftens kapittel 5 med veileder, og stortingsmelding nr 26 (Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand). Side 3 av 8
I følge forurensingsforskriftens 5-12, 1. ledd er anleggseier ansvarlig for å gjennomføre kartlegging av støy fra sine anlegg etter 5-11 (Kartlegging av utendørs støyforhold). Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene, jf. 5-12 (Ansvar for kartlegging av utendørs støyforhold), 2. ledd). I 5-11, 2. ledd heter det at Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 30000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 100000 innbyggere. Videre heter det i 5-14 (Handlingsplaner): Den som er kartleggingspliktig etter 5-12, skal senest ett år etter fristen for kartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere støyplagen. For handlingsplaner innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig. Handlingsplanene skal tilfredsstille minimumskravene gitt i vedlegg 3. Den som er ansvarlig for utarbeidelse av handlingsplanene skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. I 5-9 (Tiltaksplikt) heter det følgende: Anleggseier skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at anlegget bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i 5-4 nr. 1 blir overskredet. At tiltaksgrensen i 5-4 nr. 1 er overskredet når kartleggingen etter 5-7 legges fram, utløser likevel ikke noen plikt til å treffe tiltak etter første ledd dersom framskrivninger viser at tiltaksgrensen vil være overholdt før eventuelle tiltak vil være gjennomført. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om tiltakspliktens omfang dersom en anleggseier ikke oppfyller tiltaksplikten etter denne paragraf. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at anleggseier skal anses å ha oppfylt sin tiltaksplikt, dersom forhold vedkommende ikke har kontroll over hindrer gjennomføringen av det aktuelle tiltaket. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak, og at den som bidrar mest til overskridelsen av tiltaksgrensen, skal koordinere gjennomføringsarbeidet. Vedtak etter tredje ledd skal følge saksbehandlingsreglene i kapittel 3.6, behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Granneloven 6 8 skal ikke få anvendelse for forurensning som er å anse som tillatt etter dette kapitlet, herunder etter vedtak i medhold av 5-19. I veileder i bruk av tvangsmulkt etter forurensningslovgivningen heter det at: Kommunene har myndighet til å treffe vedtak om tvangsmulkt på de områder de har et myndighetsansvar etter forurensningsloven. Fylkesmennene har myndighet til å treffe vedtak om tvangsmulkt etter forurensningsloven og produktkontrolloven innenfor sine myndighetsområder. I 5-17 (Hvilket organ som er forurensningsmyndighet) heter det at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Klima- og forurensningsdirektoratet er likevel forurensningsmyndighet for industri i de tilfellene der myndigheten til å gi tillatelse til slik virksomhet etter forurensningsloven 11 ikke er delegert til fylkesmannen. Side 4 av 8
Til slutt heter det i 5-18 (Rapportering og offentliggjøring) at Eieren av anlegg som er kartleggingspliktig etter 5-12 er ansvarlig for å offentliggjøre resultater fra kartleggingen for sine anlegg og handlingsplaner etter 5-14. For kartlegging innenfor byområdene etter 5-11 første og annet ledd skal kommunen forestå offentliggjøring i samarbeid med anleggseierne. Anleggseier skal også rapportere resultater fra kartlegging av utendørs støynivå til forurensningsmyndighetene, med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er ansvarlig for å rapportere resultater fra kartlegging av innendørs støynivå etter 5-5, tiltaksutredninger etter 5-8 og gjennomførte tiltak etter 5-9 til forurensningsmyndighetene med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er videre ansvarlig for å opprette og vedlikeholde en database over bygninger over kartleggingsgrensen i 5-5, med informasjon om seneste kartlegging, tiltaksutredninger og gjennomførte tiltak. 2. Det vises til 2.4 (støy) og 7 (rekkefølgekrav) i forslag til reguleringsbestemmelser. Forslag til måle- og oppfølgingsprogram skal være oversendt kommunen for godkjenning senest innen 3 måneder etter at reguleringsplanen er vedtatt i kommunestyret. (jf. 7) Arbeidet med utarbeidelse av dette programmet vil starte opp når reguleringsplanen er vedtatt. Ihht Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy skal det i vår region gjennomføres kartlegging av utendørs støy og utarbeidelse av handlingsplaner. Dette arbeidet er i gangsatt. Dataene som legges til grunn skal som hovedregel, ikke være eldre enn 3 år. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Ihht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) heter det at Anleggseieren oversender støykartene til kommunen, og bør oppdatere kartene hvis det skjer vesentlige endringer i støyutslippet fra kilden. Et anbefalt minimum for når kartene bør revideres er at ekvivalent støynivå endres med 3 dba eller mer. I områder hvor mange berøres, kan kommunen be anleggseier om at kartene oppdateres også ved endringer i støynivå som er mindre enn 3 db. Anleggseier bør gjennomgå beregningene minst hvert fjerde til femte år for å vurdere oppdateringsbehovet. Dersom støynivået har endret seg med mer enn 3 db, bør ny kartlegging gjennomføres. Behovet for utarbeidelse av nye støysonekart vil bli vurdert på bakgrunn av dette. 3. I eksisterende reguleringsplan sies det ikke noe om bruk av sjøen utenfor kaien. Reguleringsplanens begrensning er vist langs kailinjen. Det grønne isolasjonsbeltet i sørøst går ikke fram til kailinjen, og har således svært liten innvirkning på støy fra båter. Administrasjonen har forespurt kystverket, havnevesenet og fylkeskommunen om det finnes en hjemmel for å hindre at båter som er fortøyd i kaien, stikker utenfor kailinjen. Det finnes ingen slik hjemmel verken i havne- og farvannsloven, havnereglementet for Stavanger havn eller i plan- og bygningsloven så lenge båtene ikke hindrer vanlig ferdsel til sjøs. 4. Klagerett etter forvaltningslovens 28 har både parter og andre som har rettslig klageinteresse i saken. I følge 2 e er en part : Side 5 av 8
1. Den som en avgjørelse retter seg mot. 2. Den som saken ellers direkte gjelder. For å ha rettslig klageinteresse må man ha en viss tilknytning til saken. Dette medfører at også organisasjoner med ideelle formål, for eksempel bevaring av fortidsminner eller naturvern, har rett til å klage over vedtak som medfører inngrep i de interesser som organisasjonen etter sitt formål skal verne om (her: for eksempel velforeninger). (Forvaltningsrett, Eckhoff og Smith 2006) Eiere av eiendommer som inngår i en reguleringsplan og naboer (her: direkte og gjenboere) er part og har klagerett (ikke innsigelsesrett) Plan- og bygningslovens (pbl85) 27-2 nr 2 definerer hvem som kan fremme innsigelse til en reguleringsplan. Dette er: 1. Fylkeskommunen 2. Nabokommunene 3. Statlig myndighet hvis saksområde blir berørt 5. Kommunens byggesaksenhet mottok 8. oktober søknad fra Randaberg Havnelager AS om midlertidig brakkerigg plassert på platået langs atkomstveien i vest. Det søkes om å ha brakkeriggen stående ut 2011. Brakkeriggen er på to etasjer og inneholder 30 enmannsrom (30 sengeplasser) og to uinnredete rom. Frist for naboene til å komme med merknader går ut i morgen, 22. oktober. Søknaden er derfor ikke behandlet, men tillatelse vil sannsynligvis bli gitt. Det forutsettes at brakkeriggen skal betjene virksomheten til tiltakshaver Randaberg Havnelager AS. Eventuell forlengelse av perioden ut over 2011 vil kreve ny søknad, og en eventuell ny søknad må forholde seg til den nye reguleringsplanen. 6. Tilsyn med denne type aktivitet er fylkesmannen sitt ansvar. Dette ut i fra det som står i Rundskriv T-5/91 Fylkesmannens myndighet etter forurensningsloven, osv. Punkt 2.1.b-c. og FOR 2004-06-01 nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 1-25. Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at pliktene for forhandlere og kommuner i dette kapitlets del II og III overholdes. Klima- og forurensningsdirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet følges. *** Kristine Enger (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Punkt 2.2, nytt 2. avsnitt: Ved behov for nettstasjon må grunneier/byggherre stille tomt/rom til disposisjon for energiverket. Evt. tomt/rom må være tilfredsstillende med hensyn til plassering, adkomst, ventilasjon og kabelføring. Side 6 av 8
Punkt 2.4, ny setning legges til på slutten av avsnitt 4: På skip og fartøyer ved eller i tilknytning til kai, må det ikke foretas arbeider som kan virke til vesentlig genanse for tilliggende boligområdet. Det er ikke tillatt å nytte høytaler eller callinganlegg mellom kl. 2300 og kl. 0600 på hverdager, med totalforbud på søndager og helligdager. Punkt 2.4, ny setning legges til i begynnelsen av avsnitt 5: I industriområdet tillates det ikke etablert bedrifter som etter hovedutvalg for nærmiljø og kultur sitt skjønn, ved støy og andre forurensinger, ved produksjon og trafikk, vil være til vesentlig ulempe for beboerne i omliggende boligomr. Punkt 2.4, ny setning legges til på slutten av avsnitt 6: Fartøy med særlig larmende hjelpemotor kan da pålegges å ta elektrisk strøm fra land til lys og varme. *** Sverre Nergaard (Ap) fremmet forslag om at saken utsettes. HNK ber om at eksisterende reguleringsbestemmelser vurderes faglig og juridisk for implementering i de nye reguleringsbestemmelsene. Kommentarer fra tiltakshaver og berørte parter bør tas med i vurderingene. Votering: Kristine Enger (Ap) sitt forslag ble ikke votert over. Sverre Nergaard (Ap) sitt forslag ble enstemmig vedtatt Rådmannens tilråding: Randaberg kommune vedtar reguleringsplan, datert 07.10.10, revisjon C, med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert 07.10.10, for Harestad industriområde etter plan- og bygningslovens (pbl85) 27-2. Reguleringsplanen erstatter/opphever følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for industriareal Harestadvika, vedtatt 26.3.1981 Reguleringsplan for utvidelse av industri- og havneområde i Harestadvika, vedtatt 1984 Reguleringsplanen erstatter/opphever deler av følgende reguleringsplan: Reguleringsplan for utvidelse av industriområde i Harestadvika, vedtatt 29.3.1990 Side 7 av 8
Sak PS 55/10 EVENTUELT Hovedutvalg for nærmiljø og kulturs vedtak: Behandling: Rådmannens tilråding: Sak PS 56/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL Hovedutvalg for nærmiljø og kulturs vedtak: Protokollen godkjennes. Behandling: Enstemmig vedtatt Rådmannens tilråding: Protokollen godkjennes. Side 8 av 8