Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering
Stein Mortensen Lisbeth Sælemyr, Cecilie K. Skår og Egil Karlsbakk
Veldig generell bakgrunn Kort om resultatene fra delprosjekt helsestudier, FHF-finansiert prosjekt 2011 2013 Bærekraft (?) Problemstillinger knyttet til transport av fisk Risikovurdering eller kost-nyttevurdering? Løsningsforslag forslag til prosjekt i 2014 Kilder
Den veldig generelle bakgrunnen Spredning av sykdommer skjer i de aller fleste tilfeller ved transport av levende, smittebærende dyr Bier Kreps Østers Fisk Fjørfe Sau Storfe... og mennesker Vi er alltid på hælen
Først flyttet vi laks og så rømte den
Så flyttet vi torsk, og den rømte den også
Og nå flytter vi leppefisk som også rømmer
Transport av leppefisk - tre scenarier langs kysten 3: Midt- og Nord-Norge. Mindre tilgjengelig leppefisk. Stort behov. 2: Vestlandet. Omfattende fiske og bruk. Selvforsynt? 1: Sør og sør-øst, samt Sverige. Omfattende fiske, lite eller ingen bruk av leppefisk
Fiske i Sverige og transport nordover Syv områder Nytt fiskeri i Sverige Interesse for kunnskap fra Norge
Transporten fra Sverige Dette er et langt strekk
Kort om resultater fra FHFfinansiert prosjekt 900609. Bestander og fangstkvalitet. Delprosjekt 3: helsestatus hos vill leppefisk
Innsamling av fisk 2011 og 2012 Leka Flatanger Austevoll Hardanger Flødevigen Tjøme
Kumulativ dødelighet (%) Kumulativ dødelighet (%) 80 70 60 50 40 30 20 Leppefisk Mundheim - 14. juli 2011 Fangst (ca 60 fisk) satt i kar. Dominans av grønngylt 10 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Dager etter innfanging 80 70 60 50 40 Leppefisk Sollesnes - 14. september Fangst med dominans av bergnebb, noe grønngylt og gressgylt 30 20 10 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 Dager etter innfanging
Hardanger/Mundheim, N=77 isolat/sekvenser, 9 grønngylt Bakterier Nyre Nyreisolater fordelt på antall fisk Vibrio anguillarum 5 3 2 1 Aeromonas salmonicida Sår Tarm 19 8 1 4 Vibrio sp aff splendidus 2 2 6 1 V. gallaecicus 1 1 2 1 Vibrio sp aff tasmaniensis 2 2 Vibrio sp. aff. ichthyoenteri 8 5 10 Psychrobacter spp. 1 1 V. scophthalmi 3 2 2 Aliivibrio spp. 1 1 2 Shewanella sp. 1 1 1
2012 Leka 29 fisk. Alle bergnebb 13 Bergnebb Aliivibrio logei ++ Ok 15 Bergnebb Vibrio splendidus Enterovibrio sp 29 Bergnebb Vibrio ichthyoenteri Vibrio splendidus + + + + Ok Ok Flødevigen 1 Berggylt Vibrio tapetis Vibrio anguillarum 30 fisk. 21 bergnebb, 5 berggylt, 3 grønngylt og 1 gressgylt 2 Berggylt Aliivibrio wodanis + Ok 12 Berggylt Vibrio sp aff Vibrio gallaecicus + Ok 14 Gressgylt Vibrio ichthyoenteri ++ Ok + + Finneslitasje 16 Grønngylt Vibrio ichthyoenteri + Skade på halefinne. Granulomer I nyre. Flatanger 30 fisk. alle bergnebb 4 Bergnebb Aliivibrio logei + 9 Bergnebb Arthobacter scleromae ++ 23 Bergnebb Vibrio ichthyoenteri + 28 Bergnebb Aliivibrio sp. aff. Aliivibrio finisterensis + + Tjøme 30 fisk. 18 grønngylt, 13 berggylt 9 Grønngylt Photobacterium sp. + Ok 11 Berggylt Aeromonas salmonicida +++ Fisk død dagen før. Lagt på kjøl over natt. Granulomer i lever, milt og nyre
Oppsummering 2011 og fire lokaliteter 2012 Frisk bergnebb få syke fisk begrenset materiale Noen Vibrio spp. Mange funn av Aeromonas salmonicida fra grønngylt fra Hardanger 2011, kun ett funn fra lokalitetene i 2012 (men få fisk i 2012)
Fisken fra Austevoll har hatt en tettere oppfølging samkjøring med fangstforsøk
02.07. Prøver av 20 fisk. 10 bergnebb og 10 grønngylt. Fisk nr Art Bakteriefunn Mengde Merknader 12 Grønngylt Vibrio splendidus +++ Ok 17.07. Prøver av 7 døde fisk. 6 grønngylt, 1 gressgylt. 1 Grønngylt Vibrio splendidus +++ Begynnende nekrotisering 2 Gressgylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes +++ Ok 4 Grønngylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes og Vibrio ichthyoenteri 23.07: Prøver av 9 fisk, 8 grønngylt, 1 gressgylt. 1 Gressgylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes (i tillegg sparsom vekst av minst tre forskjellige andre bakterietyper) 3 Grønngylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes og Vibrio ichthyoenteri +++ ++ Ok +++ Litt ascites i bukhulen +++ Skadet halefinne + 4 Grønngylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes +++ Ok 5 Grønngylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes +++ Begynnende autolyse 8 Grønngylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes +++ Ok 02.08. Prøver av 5 fisk, alle grønngylt. 1 Grønngylt Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes +++ Litt slimete gjeller 2 Grønngylt Vibrio splendidus +++ Bleke gjeller. Hvite knuter i nyre 3 Grønngylt Tett blandingsvekst. Vekst av 20 hemolytiske kol Ascites i buk karakterisert som Vibrio splendidus 5 Grønngylt Vibrio tapetis +++ Ok 07. 08. Prøver av 3 fisk, alle grønngylt 1 Grønngylt Vibrio ichthyoenteri Vibrio splendidus 2 Grønngylt Vibrio tapetis Vibrio splendidus +++ + ++ + Bleke gjeller. Autolysert Hudsår v/ryggfinne. Autolysert. 15. 08. Prøver av 20 fisk. 10 grønngylt, 10 bergnebb 3 Grønngylt Vibrio splendidus (2 typer) + Svullen underkjeve. Granulomer i nyre. 19 Bergnebb Aliivibrio finisterrensis + Ok (I tillegg sparsom vekst med V. splendidus og V. ichthyoenteri) 20 Bergnebb Vibrio splendidus (2 typer) + Ok
Oppsummering Austevoll Dødelighet hovedsakelig av grønngylt Forårsaket av Aeromonas salmonicida i tre merder Vibrio splendidus (og V. tapetis) Prøver fra nyre ble analysert for Viral hemorrhagisk septikemivirus (VHSV) og Piscine Reovirus (PRV) med sanntids revers transkriptase PCR alle fisk negative
Grønngylt er sårbar
Bergnebb ser ut til å være mer robust
Bærekraft Effekter på bestander Permanente effekter på biologisk mangfold Permanent forverret helsestatus
Problemstillinger knyttet til transport av fisk Trussel / effekt på leppefisken Trussel / effekt på lakseoppdrettet Miljø blindpassasjerer i transportvann Vi bør svare opp alt dette
Bestandsgenetiske forhold Lokale bestander lange avstander Bergnebb Grønngylt Berggylt
Berggylt... hvilken variant, underart eller art er dette?
... eller dette?
Sykdom - hvilke agens frykter vi eller bør vi være på vakt for? Godt spørsmål - vi leter alltid etter det kjente - derfor ligger vi alltid bak spredningen av nye sykdommer
Viral hemorrhagisk septikemivirus (VHSV) Andre virus med bredt vertsspekter IPNV? Andre laksepatogene virus (SAV, PRV etc?) Aeromonas salmonicida Francisella spp? Bakterier i sår Tenacibaculum spp, Flavobacter osv? Ulike Vibrio-stammer Andre blindpassasjerer Amøber (AGD) Paramoeba perurans Vi aner ikke hva som er i forsendelsene
Risikoanalyse eller kostnyttevurdering? Risiko = sannsynlighet x konsekvens Vurderingene er alltid knyttet til en definert grad av usikkerhet
Risikomatrise Høy Sannsynlighet Middels Lav Liten/ikke alvorlig moderat høy/alvorlig konsekvens
Uten data er det umulig å lage en risikomatrise Jo høyere grad av usikkerhet, jo dårligere blir vurderingen Men usikkerheten er viktig i forhold til føre var -vurderinger Hvis man skal bruke føre var -vurderinger
Sannsynlighet For å blande leppefisk med ulike genetiske opphav er høy For å transportere patogene agens som ikke finnes på mottaksstedet er høy Konsekvens Vet ikke Vet ikke her heller, men erfaringer forteller oss vel at vi bør være varsomme
... eller kost-nyttevurdering? Nytte kostnaden er knyttet til risiko for negative effekter Oppdretterne trenger leppefisken Fiskerne trenger en jobb Risiko for endring i bestandsstrukturene Risiko for smittespredning
Status er at; Vi (forskningsmiljøene) lærer hele tiden, men må skaffe mer informasjon Forvaltningn og næring må gjøre noen valg under veis Kommunikasjon!
Løsningsforslag forslag til prosjekt i 2014
Prøvetaking av vill fisk Nok fisk flere prøvetakingspunkter på en kyststrekning Data om bestander Populasjonsgenetikk Helse Samarbeid med svenske fagmiljø
Finansiering Havforskningsinstituttet etablering av prosjekt i 2014 dekker feltarbeid prøvetaking Trenger finasiering av Workshop i Sverige, samt deler av kostnadene til analyser og etterarbeid
Kilder Mortensen, S, Karlsbakk, E., Sandlund, N. og Skiftesvik, A.B. (2014). Risiko ved bruk av rensefisk i norsk oppdrett. S. 133-144. I: Taranger, G.L., Svåsand, T., Kvamme, B.O., Kristiansen, T. og Boxaspen, K.K.(red.) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013, Fisken og havet, særnummer 2-2014. Robalo JI, Castilho R, Francisco SM, Almada F, Knutsen H, Jorde PE, Pereira AM, Almada VC (2011). Nortern refugia and recent expansion in the North Sea: the case of the wrasse Symphodus melops (Linnaeus, 1758). Ecology and Evolution 2(1):153-164. doi:10.1002/ece3.77 Knutsen H, Jorde PE, Gonzales EB, Robalo J, Albretsen J, Almada V (2013). Climate Change and Genetic Structure of Leading Edge and Rear End Populations in a Northwards Shifting Marine Fish Species, the Corkwing Wrasse (Symphodus melops). PLoS ONE 8(6): e67492. Doi:10.1371/journal.pone.0067492 Sundt R, Jørstad KE (1993). Population genetic structure of goldsinny wrasse, Ctenolabrus rupestris (L.) in Norway: implications for future management of parasite cleaners in the salmon farming industry. Fisheries Management and Ecology 5:101-112. D Arcy J, Mirimin L, FitzGerald R (2013). Phylogeographic structure of a protogynous hermaphrodite species, the ballan wrasse Labrus bergylta, in Ireland, Scotland, and Norway, using mitochondrial DNA sequence data. ICES Journal of Marine Science 70(3):685-693. Doi:10.1093/icesjms/fst018 Karlsbakk E, Olsen AB, Einen A-CB, Mo TA, Fiksdal IU, Aase H, et al. Amoebic gill disease due to Paramoeba perurans in ballan wrasse (Labrus bergylta). Aquaculture. 2013;412-413:41-44.
Takk for meg