Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen Y= C + I + G, C = c 0 + c(y- T) c 0, 0 < c <, T = t0 + ty, 0 < t < I = b 0 - b i + b Y b, 0 < b <, c(-t) + b < der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester, T er nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offentlige minus overføringer (trygder, subsidier osv) fra det offentlige til private), t er "skattesatsen", t 0 er skatter som er uavhengig av BNP,, og i er rentenivået. c 0, c, b 0, b, og b er parametere som beskriver økonomien. Myndighetenes virkemidler er t 0, t, G og i, mens Y, C, T og I er de endogene variable i modellen. Modellen kan løses for Y, noe som gir Y = c0 ct0 + b0 bi + G c( t) ( ) i) Hva blir virkningen på BNP, private realinvesteringer og den offentlig budsjettbalansen av en eksogen økning i investeringene, der b 0 øker (Δb 0 )? Her og på senere spørsmål skal du forklare de økonomiske mekanismene. ii) Hva blir virkningen på BNP, private realinvesteringer og den offentlig budsjettbalansen av en skattelette, Δt 0 < 0? Sammenlign med svaret på i), og forklar eventuelle forskjeller. iii) Hva blir virkningen på BNP, private realinvesteringer og den offentlig budsjettbalansen av en reduksjon i renten, Δi < 0? Sammenlign med svarene på i) og ii), og forklar eventuelle forskjeller. iv) Anta at det skjer en eksogen reduksjon i investeringene, b 0 < 0. Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien. Med utgangspunkt i svarene på i) iii) over, bør myndighetene i så fall bruke finanspolitikk eller pengepolitikk? Nevn kort også andre forhold som har betydning for om man bør bruke finanspolitikk og pengepolitikk i en slik situasjon.
Oppgave Bruk av oljeinntekter Veiledning: I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord, eventuelt også med grafisk fremstilling, hvilke effekter som kan virke i økonomien ved den problemstilling som det spørres om i oppgaven Oppgave: Anta at myndighetene i et land vedtar en omfattende økning i offentlig konsum, og vil finansiere dette ved å bruke inntekter fra salg av olje. Hvordan vil dette påvirke landets økonomi på kort og lang sikt? Nevn kort mulige konsekvenser dersom oljeinntektene på et senere tidspunkt reduseres kraftig, slik at også offentlig konsum må reduseres. Sensorveiledning (kort skisse) Oppgave (i) Eksogen økning i investeringene Δb 0 gir økt BNP og økte realinvesteringer Y = b0 c( t) b I = b0 + b Y = b0 + b b0 = + b0 c( t) c( t) Endringene i Y og I er positive, siden Δb 0 og uttrykkene foran Δb 0 er positive. Den offentlig budsjettbalansen er gitt ved B = T G, dvs netto skatter minus offentlig kjøp av varer og tjenester. Vi setter inn for T, B = t 0 + ty G, Tar på endringsform, og setter inn for ΔY t B= t Y = b0 c( t) Budsjettbalansen styrkes. En eksogen økning i investeringene fører til økt samlet etterspørsel, som igjen medfører økt BNP. Økt BNP gir økt inntekt for husholdningene, som dermed øker sitt konsum. Dette gir økt samlet etterspørsel, som forsterker økningen i BNP, og igjen fører til økt inntekt og økt konsum (osv). Denne effekten kalles multiplikatoreffekt. Multiplikatoreffekten blir dempet ved at skattene avhenger av inntektene, ved at skattebeløpet T øker når inntekten øker, slik at økningen i husholdningenes disponible inntekt blir dempet. Multiplikatoren blir forsterket ved at private realinvesteringene
avhenger av BNP: Når BNP øker, vil private realinvesteringer øke ytterligere, fordi bedriftene har økt bruk for økt produksjonskapasitet ved høyt BNP. Dette forsterker økningen i samlet etterspørsel, og forsterker dermed også økningen i BNP. Økt BNP gir økte skatteinntekter til det offentlige, slik at budsjettbalansen styrkes. (ii) Virkningene av en skattelette Δt 0 < 0 blir c Y = t0 c( t) c I = b Y = t 0 c( t) tc tc B= t + t Y = t + t = t 0 0 0 0 c( t) c( t) c( t) tc c + ct tc = t = t c( t) c( t) c( t) c 0 ( 0) 0 0 = t0 < antar at c b > c( t) Endringene i Y og I er positive (siden Δt 0 < 0 og uttrykkene foran Δt 0 er negative), fordi en skattelette gir økt konsum og dermed økt samlet etterspørsel. Virkningen på BNP blir imidlertid svakere enn ved en like stor eksogen økning i investeringene, fordi deler av skatteøkningen blir spart av husholdningene og derfor ikke leder til økt etterspørsel (dette ses av parameteren i telleren, c, som er mindre enn ). Virkningen på budsjettbalansen består av en direkte negativ virkning og en positiv indirekte virkning ved at skattelette gir økt BNP, som igjen fører til økte skatter. Det er teoretisk mulig at telleren i siste linje i løsningen for ΔB er negativ (hvis c b < 0), slik at en skattelette gir så stor økning i BNP at budsjettbalansen styrkes. Dette er svært lite realistisk, og vi antar derfor at c b, slik budsjettbalansen svekkes. (iii) Virkningene av en redusert rente Δi < 0 blir Y = i > c( t) 0 I = + i b Y = + b > i 0 c( t) tb c( t) B= t Y = i > 0 Redusert rente fører til at BNP, investeringene og offentlig budsjettbalanse øker. Redusert rente fører til økt etterspørsel som gir økt BNP, på tilsvarende måte som i spørsmålene over.
Økt BNP fører til økte investeringer og økte skatteinntekter, som i svarene over. I tillegg øker investeringene pga den direkte positive virkningen av rentereduksjonen. (iv) Oppgaveteksten sier stabilisere økonomien, men presiserer ikke hva det betyr. Stabilisering av BNP er opplagt et viktig ledd i å stabilisere økonomien. Men i denne sammenheng er det også relevant å se på virkning på andre makroøkonomiske variable. Fra ligningene på (i) følger det at en eksogen reduksjon i realinvesteringene, Δb 0 < 0, gir redusert BNP, lavere realinvesteringer, og svekket budsjettbalanse. Dersom myndighetene bare ønsket å stabilisere BNP, kunne en oppnå dette både med finanspolitikk (skattelette eller økt offentlig kjøp av varer og tjenester) og pengepolitikk (redusert rente). Ved skattelette krever dette at Y = ( b0 c t0) = 0 c( t) dvs at uttrykket i parentesen må være lik null, dvs Δb 0 cδt 0 = 0, dvs cδt 0 = Δb 0, eller Δt 0 = Δb 0 /c<0. Men denne skatteletten vil ikke føre til at realinvesteringene og budsjettbalansen stabiliseres. Realinvesteringene reduseres I = b0 + b Y = b0 < 0 (siden Δt 0 er satt slik at ΔY = 0). Budsjettbalansen svekkes også B= t0 + t Y = t0 < 0 (bruker fortsatt at ΔY = 0) Virkningen på privat konsum gis ved ΔC = c(δy ΔT) = c( - Δt 0 ) = -cδt 0 (bruker at ΔY = 0 og ΔT = Δt 0 ) Privat konsum øker. Dette er nødvendig for å stabilisere BNP, siden investeringene reduseres. (På samme måte kan det vises at økt offentlig kjøp av varer og tjenester også kan brukes til å stabilisere BNP, men det blir fortsatt reduserte realinvesteringer og svekket budsjettbalanse. I så fall vil imidlertid ikke privat konsum øke, siden både Y og T er uendret.) Ved redusert rente krever stabilitet i BNP (ΔY = 0) at Y = ( b0 i) = 0 c( t), dvs at Δb 0 b Δi = 0, dvs b Δi = Δb 0, eller Δi = Δb 0 / b <0. Virkningen på realinvesteringene blir nå
I = b0 + i b Y = 0 (siden Δi er satt slik at Δb 0 b Δi = 0 og ΔY = 0). Realinvesteringene blir dermed stabilisert. Budsjettbalansen og privat konsum blir også stabilisert, fordi B= t Y = 0 (bruker fortsatt at ΔY = 0) ΔC = c(δy ΔT ) = 0 (siden ΔY = ΔT = 0) Vi ser dermed at bruk av pengepolitikk gjør det mulig å stabilisere både BNP og andre makroøkonomiske variable, mens finanspolitikk som stabiliserer BNP, ikke stabiliserer de andre variablene. Dette taler isolert sett for at pengepolitikk er mer egnet enn finanspolitikk i denne situasjonen. Merk imidlertid at det er noe automatisk stabilisering gjennom finanspolitikken, ved at netto skattebeløpet avhenger av BNP, noe som demper endringene i BNP. Noen andre momenter: Stabilisering ved finanspolitikk, utover automatisk stabilisering, gir ustabilitet i skatte- og avgiftssatser og/eller offentlig kjøp av varer og tjenester, som kan være uønsket. Variasjon i renten kan også innebære kostnader dersom aktørene i økonomien har tilpasset seg til et annet rentenivå. Mht valg mellom penge- og finanspolitikk så er pengepolitikken institusjonelt enklere og raskere å tilpasse til konjunktursituasjonen, ved at renten settes hver sjette uke av Norges Banks Hovedstyre. Finanspolitikken fastsettes først og fremst på årlig basis, gjennom statsbudsjettet som vedtas om høsten. Endring i offentlig kjøp av varer og tjenester har trolig en raskere virkning på økonomien enn det en renteendring har, når endringen først har trådt i kraft. Mange land har stor offentlig gjeld, eller andre bindinger på finanspolitikken (som Stabilitetspakten i EU), noe som kan gjøre pengepolitikken mer hensiktsmessig. Kort generelt om pengepolitisk versus finanspolitisk stabilisering, se f.eks. http://folk.uio.no/sholden/econ30-stab-del-feb04.doc. Oppgave Bruk av oljeinntekter kort skisse se pensumnotat http://folk.uio.no/sholden/econ30-fnotat0-oljemodellen-mars004.doc Økt offentlig konsum fører på kort sikt til økt samlet etterspørsel i økonomien. Som analysert i Keynes-modeller, fører dette til økt aktivitet i økonomien, dvs økt BNP, økt sysselsetting, og redusert arbeidsledighet. Redusert arbeidsledighet fører til at lønnsveksten øker, noe som igjen vil føre til høyere prisvekst. Økt etterspørsel fører også til økt import slik at underskuddet på handelsbalansen utenom olje øker. Dersom landet har fast valutakurs, vil økt lønns- og prisvekst føre til svekket konkurranseevne, som vil føre til redusert eksport og økt import. Konkurranseutsatt sektor svekkes, og skjermet sektor vokser. Ved inflasjonsmål for pengepolitikken vil sentralbanken måtte heve renten for å forhindre at inflasjonen blir for høy. Dette vil dempe samlet etterspørsel, og dermed dempe veksten i BNP og sysselsettingen, og dempe reduksjonen i arbeidsledigheten. Samtidig vil økt rente vanligvis føre til at landets valuta appresieres, noe som vil forsterke svekkelsen av konkurranseevnen. På lengre sikt er det rimelig å anta at arbeidsledigheten går mot sitt likevektsnivå.
Virkningene på økonomien blir dermed først og fremst knyttet til overføring av ressurser fra konkurranseutsatt sektor til skjermet sektor, samt høyere kostnadsnivå i forhold til utlandet (svekket konkurranseevne). Dersom offentlig konsum må reduseres, vil utviklingen over måtte reverseres. Men det er trolig vanskeligere å øke produksjonen i konkurranseutsatt sektor enn det er å redusere den, fordi virksomheter i konkurranseutsatt sektor må konkurrere mot konkurrenter i andre land. Dersom det tar lang til å øke produksjonen i k-sektor, samtidig som en ikke kan ha stort underskudd på handelsbalansen, må samlet etterspørsel reduseres kraftig. Dette kan føre til betydelig arbeidsledighet. Økt arbeidsledighet bidrar til å få ned kostnadsnivået i økonomien, slik at k-sektor kan styrkes. Y K X K Z Y K B Y K = X K X K C A Konsumsmulighetskurve KMK Y S = X S Y S = X S Y S,X S Figur.Utgangspkt A. Økt offentlig konsum ved bruk av oljeinntekter gir konsumtilpasning i B, med økt konsum av begge typer produkter. Produksjonstilpasningen blir i C, slik at produksjonen i skjermet sektor øker, mens produksjonen i konkurranseutsatt sektor reduseres.