Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.



Like dokumenter
Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/12737 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL I 2017

JAKT PÅ KYSTSEL I KVOTEFASTSETTELSE. 1 Generelt

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

Høring - forslag til regulering av jakt på kystsel I 2019

SAK 7/2009 REGULERING AV JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2010

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

STATUS FOR KYSTSEL REVIDERT ANBEFALING AV JAKTKVOTER Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

KVOTEANBEFALING FOR KYSTSEL I 2009

SAKLISTE TIL MØTET I SJØPATTEDYRRÅDET 28. NOVEMBER 2007

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato:

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert. KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø

1 5 I SEKSJON SAKSBEI-1. ARK1VDEL

UIFF? FISKERIDIREKTORATET

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fangst av vågehval i 2017

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis.

Høring - regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2019

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

[i] FISKERIDIREKTORATET

Høring - Forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2018

HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV FANGST AV VÅGEHVAL I 2019

BEREGNING AV UNDERVISNINGSKVOTER SKOLEÅRET

1.6 Sel. Unger fanget for forskningsformål (Pups taken for scientific purposes). 2

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

Møte i SJØPATTEDYRRÅDET. Tromsø, 4. september 2006

nina minirapport 077

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

r.l ~~~~~~s~ps1l8~s~~~2~~!et

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Forvaltningsplan for havert

Om tabellene. Januar - desember 2018

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

Avsluttede saker i 3-årsperioden Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2014

FMC BIOPOLYMER TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Statens vegvesen. Undersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE FOR 2015

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JULI 2003

Statens. Handlingsprogram ( ) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV

I det ovennevnte høringsnotat fra juni 2009 står det også: «Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en gjenoppbygging av

Høring - Forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2017

[i] FISKERIDIREKTORATET

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS

Justering av modell for kvotetildeling av kongekrabbe i 2016

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Seksjon: Utviklingsseksjonen

Innhold foredrag: Erfaringer fra 2010 og 2011 Budsjett 2012 Forvaltningsplaner for statlig sikra friluftslivsområder Elektronisk søknadssenter

Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø.

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRFIT OM FORBUD MOT FANGST AV SNØKRABBE

SAKSLISTE TIL MØTE I SJØPATTEDYRRÅDET 19. OKTOBER 2004.

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan ( )

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

*** Spm. 1 *** Er du...

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Transkript:

SaksbehandleHild Ynnesdal r: Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse:15/15462 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres dato: Elektronisk post HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL I 2016 GENERELT Fiskeridirektørens forslag til regulering av jakt på kystsel i 2016 har vært forelagt Sametinget som et ledd i gjennomføringen av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter. Sametingets tilrådninger er innarbeidet i høringsdokumentet. Det legges til grunn at forvaltningen av sel langs norskekysten skal regulere bestandstilveksten av sel, samtidig som den skal sikre levedyktige bestander innenfor deres naturlige utbredelsesområder. Forvaltningsplaner for steinkobbe og havert ble som kjent implementert med virkning fra 1. januar 2011. Havforskningsinstituttets kvotetilrådning for havert og steinkobbe langs norskekysten i 2016, er utarbeidet i samsvar med dette. Bestandsnivåene for steinkobbe og havert defineres som MålNivåer (MN), og er i forvaltningsplanene satt til omkring 7000 steinkobber registrert i hårfellingsperioden, og en havertbestand som årlig produserer rundt 1200 unger langs norskekysten. Dette er de politisk fastsatte målnivåene som forvaltningsplanene skal ivareta. Bestandsregulerende tiltak innrettes slik at de har størst virkning i områder der det kan dokumenteres vesentlig skadevirkning på fiskerinæringen forvoldt av steinkobbe og havert. Det forutsettes at MN ligger fast over lengre tid, men slik at det er mulig å justere nivået i forhold til nye bestandsestimeringer, ny kunnskap om skade på fiskerinæringen, nye miljøtrusler osv. Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år. Forvaltningsplaner for steinkobbe og havert gir langsiktige forvaltningsmål og strategier. Det er innenfor NAMMCO s vitenskapskomite (North Atlantic Marine Mammal Commission) opprettet en arbeidsgruppe som på vitenskapelig grunnlag evaluerer resultater fra tellinger og bestandsmodelleringer av steinkobbe og havert, og således også bedrer grunnlaget for rådgivning til myndighetene. Postadresse: Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Organisasjons nr: Besøksadresse Strandgaten 229 Telefon: 03495 Telefak : s: www.fiskeridir.n o 971 203 420 E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett : 55238090

De generelle reguleringstiltakene (fangstperioder, vilkår for deltakelse) har ikke vært gjenstand for årlige evalueringer, og reguleres i en permanent forskrift. Fiskeridirektoratet har heller ikke registrert behov eller ønsker om at disse burde vært evaluert. REGULERINGER I 2015 Kvotene for inneværende år ble fastsatt ved forskrift av 16.desember 2014, og er i samsvar med de kvotetilrådningene Havforskningsinstituttet har utarbeidet i medhold av forvaltningsplanene. Som kjent tilligger det fylkeskommunene å tildele jakttillatelser og tilrettelegge for et rapporteringssystem som sikrer oversikt over fangsten i de ulike områdene. Foreløpig fangststatistikk fra de relevante fylkeskommunene indikerer at årets totalkvoter av steinkobbe og havert ikke er rapportert tatt. Kvoter og fangst av steinkobbe og havert for årene 2014 og 2015 fremgår av Tabell 1 og Tabell 2 nedenfor. Tabell 1: Kvoter og fangst av steinkobbe 2014 2015 FYLKE Kvote Fangst Kvote Fangst Østfold 10 10 10 10 Vestfold 0 0 15 10 Telemark 0 0 10 10 Rogaland 25 26 20 16 Sogn og Fjordane 20 20 25 29 Møre og Romsdal 20 20 25 19 Sør-Trøndelag 15 15 15 15 Nord-Trøndelag 0 0 0 0 Nordland 185 211 185 133 Troms 75 78 75 27 Finnmark 75 29 75 20 Totalt 425 409 455 289 Kilde: Fiskeridirektoratet per 9. november 2015. Foreløpige fangsttall for 2015. Tabell 2: Kvoter og fangst av havert Område 2014 2015

Kvote Fangst Kvote Fangst Lista til Stad 60 65 60 61 Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal 15 11 0 0 Nord-Trøndelag 25 19 0 0 Nordland 1 210 41 105 17 Troms 35 12 35 1 Finnnark 115 68 115 4 Totalt 460 216 315 83 Kilde: Fiskeridirektoratet per 3. november 2015. Foreløpige fangsttall for 2015. 1) I 2015 var det kun tillatt med fangst nord for Vega i Nordland REGULERINGER I 2016 Generelt Havforskningsinstituttet har som vist til ovenfor, utarbeidet kvoteforslag for neste år. Sjøpattedyrutvalget, som består av forskere fra samtlige relevante forskningsmiljø relatert til sjøpattedyr, behandlet Havforskningsinstituttets tilrådning om kvoter havert og steinkobbe i møte 28. og 29. oktober. Det vises i den forbindelse til vedlagte (./.) dokument om Status for kystsel anbefaling av jaktkvoter 2016 fra Havforskningsinstituttet. Havert Havforskningsinstituttet viser til at resultater fra DNA-undersøkelser av havert viser genetisk differensiering mellom de tre forvaltningsområdene Lista Stad, Stad Lofoten og Vesterålen Varanger. Nye landsdekkende bestandsestimeringer av havertens ungeproduksjon ble påbegynt i Troms og Finnmark i 2013. Dårlig vær i hele telleperioden medførte imidlertid at det bare kunne gjennomføres delvise tellinger. Det er planlagt nye tellinger i Finnmark i november-desember 2015. I oktober 2014 ble det gjennomført tilsvarende tellinger i områder fra Sør-Trøndelag til og med Vega på i Nordland fylke. Resultatene viser en betydelig nedgang i ungeproduksjonen i hele det undersøkte området. I henhold til forvaltningsplanen er MålNivået (MN) for havertenes årlig ungeproduksjon 970 unger for området Stad-Lofoten. Ungeproduksjonen i området Froan-Vega er nå mindre enn 50% sammenlignet med forrige telling i 2007, som var noen lunde likt MN for havertbestanden. I samsvar med forvaltningsplanen ble det derfor innført et forbud mot fangst i området Froan Vega i 2015, og dette foreslås videreført i 2016. Basert på foreløpige resultater fra tellingene i 2015 langs nordlandskysten nord for Vega foreslåes det også et forbud mot fangst. Havforskningsinstituttets kvotetilrådning for havert i 2016 fremgår av Tabell 3 nedenfor. Tabell 3: Havert er som tidligere inndelt i tre forvaltningsområder. Oversikten viser årlig ungeproduksjon og estimert totalbestand av havert. Tabellen viser kvotetilrådning for 2015 Region 1996-2001- 2006-2010 2014-2015 2016

Lista-Stad Stad- Lofoten Vesterålen- Varanger 1998 2003 2008 Unge Bestand Unge Bestand Unge -prod. -prod. -prod. - - 35 175-200 728 3600-4150 - ca. 1000 940 4700-5350 184 900-1050 Bestan d 43 215-245 943 4715-5375 283 1400-1600 Modellert bestand Unge-prod MN (ungeprod.) Kvote- Forslag 246 40-60* 6496 970 382 0 2001 190-150** *I området Lista-Stad anbefales en kvote på 60 havert, basert på at havert fra britiske kolonier tidvis har tilhold i dette området. ** Anbefalt fylkesvis fordeling som angitt nedenfor Havforskningsinstituttet anbefaler følgende fylkesvise fordeling av kvotene Stad Lofoten og Vesterålen Varanger: Sør-Trøndelag: 0 havert Nord-Trøndelag 0 havert Nordland: 0 havert Troms 35 havert Finnmark 115 havert I kvoteberegningene og tilrådningene for kvoter av havert er det lagt til grunn at antatt likevektsfangst er 5 % av total bestandsstørrelse. Ungeproduksjonen på Kjør i Rogaland har vist en økning i løpet av perioden 2001 2008, til tross for relativt høye kvoter og fangster. Dette styrker antakelsen om at fangstene i Rogaland inkluderer havert fra britiske kolonier. I modellene er dette anslått til 80 %. Også i Finnmark og Troms har fangstene vært relativt høye, og i dette området er det i modelleringene anslått at 55 % av fangstene består av russiske dyr. Det har ikke vært gjennomført totale ungetellinger i Finnmark siden 2006. Fangstene var relativt betydelige i perioden 2007 2010, men delvise tellinger i 2013 indikerte likevel at ungeproduksjonen i Vest-Finnmark og Kongsfjorden var på tilsvarende nivå som i 2006. Det er likevel ønskelig med nye tellinger for å kunne evaluere om fangsten har påvirket ungeproduksjonen i de andre kastekoloniene i Finnmark, og verifisere og eventuelt justere bestandsmodellen. Steinkobbe Undersøkelser av steinkobbebestandenes genetiske forhold indikerer at det langs norskekysten kan finnes flere små lokale bestander. Ettersom jaktkvotene tildeles fylkesvis, kan jakt resultere i at genetisk isolerte bestander utryddes dersom hele fylkeskvoten tas i ett underområde. For å avklare bestandsforholdene er det iverksatt innsamling av genetiske prøver av steinkobbeunger. Innsamlet materiale er foreløpig ikke ferdig analysert.

I 2011 og 2012 ble det gjennomført flyfotograferinger i Østfold, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og delvis i Øst-Finnmark. I området fra Finnmark til Nord-Trøndelag ble det i tillegg gjennomført båtbaserte visuelle tellinger i august 2013. Formålet med dette var å bedre vurderingsgrunnlaget i områder med bare 1 2 flyfotograferinger. Vest-Finnmark ble også inkludert i båtbaserte tellinger i 2013, og i områdene Tana og Kongsfjord er det gjennomført en rekke tellinger i forbindelse med en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø. I 2014 er det gjennomført tellinger i Vestfold, Telemark, indre Sognefjord og Nordfjord i Møre og Romsdal. I 2015 ble det gjennomført tellinger i Namsenfjorden og Vikna i Nord-Trøndelag, i et område vest for Froan i Sør-Trøndelag og i Aust-Agder. Det ble også gjort forsøk på å telle i Lysefjorden, men dårlig vær gjorde at resultatet (28 steinkobber) ikke kan anses som representativt. I Namsenfjorden, hvor det kun er en flytelling fra 1999 (20 steinkobber), ble det observert 40 steinkobber. I området sør og vest for Vikna ble det kun observert 2 dyr. Basert på lokale påstander om at det er nye hårfellingsplasser for steinkobbe ved Hilbo- og Døsmannskjærene vest for Gronga/Froan, ble disse områdene sjekket i år, men det ble ikke observert steinkobbe der. Et område ved Lånan nord for Vega (Nordland), som er registrert som kasteområde for steinkobbe, ble også sjekket, men kun 4 dyr ble observert. I Aust-Agder ble det registrert 39 steinkobber, noe som er en økning siden 2006. De nye landsdekkende tellingene (bortsett fra Vest-Agder) fremgår av vedlagte tilrådning fra Havforskningsinstituttet, tabell 5 og Tabell 4 nedenfor. Telleresultater viser at totalbestanden av steinkobbe i Norge har økt de siste årene, omtrentlig til nivået i 1996 1999. Bestandene er likevel kraftig redusert i Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag. Bestanden er stabil i Nordland og økende i Troms. Også i Øst-Finnmark er bestanden stabil, men muligens med en liten økning i totalbestanden i Finnmark. Bestandsestimatet fra 2014 medfører videre at det foreslås jaktkvoter i Vestfold og Telemark. Dette kan skyldes både at bestanden har tatt seg opp igjen etter virusepidemien (PDV) i 2002 samt noe forflytning av steinkobbe fra Østfold og svenskekysten. Det tilrås kvoter i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal, likevel med forbud mot jakt i ved Orskjærene utenfor Averøy i Møre og Romsdal. Tilsvarende foreslås forbudet mot jakt i indre Sognefjord med sidefjorder og i Lysefjorden opprettholdt. Havforskningsinstituttets kvoteforslag for steinkobbe fremgår av Tabell 4 nedenfor. (Tabell 5 i vedlagte tilrådning fra Havforskningsinstituttet). I kvoteberegningene og tilrådningene er det lagt til grunn at antatt likevektsfangst er 5 % av total bestandsstørrelse.

Tabell 4: Steinkobbe deles fortsatt inn i administrative, fylkesvise forvaltningsområder. Tabellen viser kvoter i 2015 og tilrådning om kvoter for 2016 Fylke Bestands anslag 2011-2015 Kvote 2015 Kvote 2016 Østfold 230 10 10 Vestfold 183 15 15 Telemark 148 10 10 Aust-Agder 39 0 0 Vest-Agder - 0 0 Rogaland 481 20* 20* Sogn & Fjordane 659 25* 25* Møre & Romsdal 689 25* 25* Sør-Trøndelag 632 15 15 Nord-Trøndelag 100 0 0 Nordland 2465 185 185 Troms 986 75 75 Finnmark 981 75 75 Totalt 7594 455 455 *Jaktforbud i Lysefjorden, indre Sognefjord med sidefjorder og Orskjærene utenfor Averøy i Møre og Romsdal. Sametinget uttaler følgende til Havforskningsinstituttets kvotetilrådning: I. «Kvoteforslagene på både havert og steinkobbe synes å være lave. II. Fangst av havert er uakseptabel lavt i forhold til de gitte kvotene.» Kompensasjonsordning Tidilligere år har det vært fastsatt godtgjørelse for innsendte prøver av havert og steinkobbe. Havforskningsinstituttet og Sjøpattedyrutvalget viste til at det ikke var behov for å samle ytterligere prøver fra havert og steinkobbe fom 2015. Grunnlaget for å utbetale kompensasjon for prøveinnsamling har således ikke vært til stede inneværende år. Tilsvarende gjelder for 2016 Fiskeridirektøren vil derfor tilrå at det heller ikke i 2016 etableres kompensasjonsordning for jakt på kystsel. Jakttider Når det gjelder fastsettelsen av jakttidsrammene for sel er det særlig tre hensyn er tillagt avgjørende vekt:

Hensynet til selenes yngle- og die periode Hensyn til hekkende sjøfugl Det var ikke ønskelig med skyting i skjærgården i perioden fra midtsommer og i juli måned. Fiskeridirektøren viser til at jaktperiodene har vært uendret i en årrekke, og at det heller ikke er registrert ønsker om å endre disse. Bestemmelsene om dette fremgår i den permanente forskriften, og det legges til grunn at jakttidene vil bli videreført i 2016. Tilrådninger: Fiskeridirektøren viser til gjeldende forvaltningsplaner for havert og steinkobbe, som er utarbeidet i samsvar med de politisk vedtatte målene for kystselbestandene. Havforskningsinstituttets kvotetilrådning er utarbeidet i samsvar med forvaltningsplanene og Fiskeridirektøren går inn for at kvotene fastsettes slik de fremgår av Tabell 3 og Tabell 4 ovenfor. Fiskeridirektøren går inn for at gjeldende jakttidsrammer opprettholdes. Fiskeridirektøren viser til at Havforskningsinstituttet i 2016 ikke har behov for at det samles inn ytterligere prøver fra havert og steinkobbe. Grunnlaget for utbetaling for kompensasjon er således heller ikke tilstede for 2016. Sametinget uttaler følgende til Fiskeridirektørens forslag: 1. «Forsknings- og tellemetodene må intensiveres (til hvert tredje år) og forskningen må innoveres. 2. Det igangsettes et fellingsprogram f.o.m. 2016, som har som mål å felle de anbefalte kvotene, slik at en oppnår de politiske målsettingene ved forvaltningen av kystsel. 3. Fellingsprogram for kystsel i 2016, består bl.a. i at forvaltningen yter en kompensasjon ved felling av kystsel. Kompensasjonen for felt havert settes til kr. 1 100,-, mens kompensasjon for hver steinkobbe settes til kr. 400,-. Sametinget vil følge opp saken gjennom konsultasjonsavtalen av 2005. «Høringsfrist

Av hensyn til at fylkeskommunene skal behandle og tildele jakttillatelser fra og med 2. januar 2016, samt at kvotetilrådningene er utarbeidet i tråd med forvaltningsplanene og behandlet i Sjøpattedyrutvalget 28. og 29. oktober, har Nærings- og fiskeridepartementet gitt tillatelse til forkortet høringsfrist. Eventuelle merknader til ovennevnte bes således sendt Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no innen 10. desember 2015. Med hilsen Stein-Åge Johnsen seksjonssjef Guro Gjelsvik seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Vedlegg Kvoteanbefaling kystsel 2016 oppdatert 23 okt