TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid



Like dokumenter
Troms fylke trygt og tilgjengelig

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/2387 /16327/15-F07 Margrete Selseng/Marit Telefon:

Prosjekt. Finnsnes 2.febr 2016; «Sikker Senior Midt-Troms»

SLUTTRAPPORT «Trygg i Nordland - pilot Ofoten»

Trygge eldre i Evenes

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Hva bruker vi dataene til?

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november Folkehelse

TILTAKSPLAN FOR FOLKEHELSE TJELDSUND KOMMUNE 2017

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Folkehelsekoordinator 50 % fast stilling

År: Lønn koordinator Resultatområde 1) Forankring av folkehelsearbeidet. 2) Samarbeid. 3) Bo- og nærmiljø Ny oppvekstplan

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Planprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan

Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid

Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur

Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for Trafikksikkerhet

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Tverrfaglig samarbeid i utarbeidelsen av oversiktsdokumentet Slik har vi jobbet i Fosnes kommune

Velkommen. til folkemøte. Midt i opplevelsen

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

Bakgrunn Klæbu kommune

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

KRAV FOR SERTIFISERING

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010.

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

«Trygt lokalsamfunn 2017»

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Søknad om deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Skadeforebygging er klok politikk

INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSPLAN ALTA KOMMUNE ENDRET FOR LIVSKRAFTIG DRIFT I 2018

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Hva vi har lyktes med/fått til!

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Handlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder (1) Planarbeid og regional utvikling. Hensikt/bakgrunn

PÅMINNING Utlysning av midler fra Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Rogaland, FTU til KARTLEGGING AV SKOLEVEI med ELEVINVOLVERING

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

Høring av planprogram for utarbeidelse av Hovedplan trafikksikkerhet Molde, Misund og Nesset kommuner

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Erfaringer fra Meldal kommune Innlegg på plankonferanse Petter Lindseth, rådmann.

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Rapport publisert Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD 28. AUGUST

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv

Møte nr. 4/12. Forfall:

Trafikksikker kommune

Rapport fra landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten kommune

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Grete Loe MEDL AP

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av folkehelsearbeidet

«Trygg Hjemme» et brannforebyggende prosjekt. overfor Risikoutsatte grupper i Salten. V Roy-Einar Røst og Anette Skogstad

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Eldresikkerhetsprosjektet i Troms STATUSRAPPORT

SKIPTVET KOMMUNE Sak 13/12 SAKSFRAMLEGG MØTEINNKALLING. Før møtet er det befaring på Brekkeåsen barnehage. Oppmøte i barnehagen kl. 17.

Folkehelse i plan. Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling.

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen

Transkript:

TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS Politikk: - Formannskap - Kommunestyre Administrasjon: - 3 nivå kommune - Interkommunalt samarbeid på flere områder (Evenes og Skånland)

Prosess i Tjeldsund ved oppstart - Vedtak i Regionrådet om at Tjeldsund skulle delta - Inngikk samarbeidsavtale med Norsafety - Forankret prosjektet i rådmannens ledergruppe - Etablerte arbeidsgruppe: helse- og omsorgssjef, helsesøster, oppvekstsjef/folkehelsekoordinator Arbeidsgruppa ble senere utvidet med: PLU/planarbeider og representant fra eldrerådet Nå også kulturkoordinator og folkehelsekoordinator

Videre prosess Utpekte leder for gruppa, men enighet om å arbeide etter flat struktur med felles ansvar og fordeling av oppgavene. Møter i arbeidsgruppa ble gjennomført ca 1g pr mnd. I tillegg deltok medlemmene i gruppa på de 4 kompetansehevende samlingene i prosjektet. Arbeidsmøtene har vært arbeidsretta, effektive og til saka, men det har vært ei utfordring å følge opp arbeidet mellom møtene/fagsamlingene. Det har vært gitt informasjon til rådmannens ledergruppe, eldrerådet, kommunelegen i ETS, tverrfaglig møte i satsingen Vårres unga vårres framtid og i ledermøter i skoler og barnehager. Prosjektledelse fra Norsafety har gjort en solid jobb. Nyttig materiell, gode og varierte forelesninger på samlingene, på tilbudssiden ift oppfølging

Kunnskap høstet Tema ved fagsamlinger: «Klok av skade» - Om nødvendigheten av gode skadedata, hvordan man skaffer seg tilgang til, og bruker slike data «Fullt fokus på barn, unge og eldre» - Om risikoutsatte grupper, hvorfor? Og hva innebærer godt forebyggende arbeid i forhold til disse gruppene «Skadeforebygging og sikkerhet i plan» - Om hvordan få skadeforebygging og sikkerhet til å bli en del av kommunens planmessige folkehelsearbeid

Kunnskap høstet Om egen kommune gjennom datainnhenting på skader fra: - egen skaderegistrering - skaderegistrering UNN, Harstad - Folkehelseprofilen fra Tjeldsund - øvrige registre og statistikker Gjennom gode eksempler fra andre kommuner og nyttige nettsider (ref perm fra Norsafety)

Resultater: Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid er et av resultatområdene i samarbeidsavtalen Tjeldsund kommune har inngått med Nordland Fylkeskommune på folkehelse. Er i gang med å utarbeide tiltaksplan for skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i Tjeldsund (ferdig i løpet av 2015) Satsingsområder 2015: Fall-forebygging - hjemmeboende eldre og eldre i institusjon Sikkerhet i båthavner, private og kommunale Trafikksikkerhet

TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid Fall-forebygging, hjemmeboende eldre og eldre i institusjon Hvorfor? Redusere fall og skader blant eldre hjemme og på institusjon Hvordan? utarbeide/bruke nytt avviksskjema for fall kartlegging av hjemmeboende utdeling av brosjyre til hjemmeboende oppstart individuelle tiltak utarbeide evalueringsstrategi

TRYGG I TJELDSUND Skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid Trafikksikkerhet Hvorfor? Innhentede skadedata og lokalt engasjement Hvordan? Vitalisere arbeidet med å realisere Trafikksikkerhetsplanen for Tjeldsund Sikre båthavner/kaier kommunale og private Hvorfor? Tjeldsund omringet av vann/hav Antall fritidsbåter økt Flere bruker havet til rekreasjon Dødsulykke og flere nestenulykker Sette temaet på dagsorden. Få sjøvett og sikre båthavner/kaier til å bli en «snakkis» og en «gjøris»

Sikre båthavner/kaier - kommunale og private Hvordan? Arr møter i de ulike bygdene der båtforeningene + andre interesserte var invitert. Av 8 båtforeninger møtte 7. Mål for møtene: Løfte temaet opp og fram. Hva kan de ulike båtforeningene bidra med for hverandre? Hvordan jobbes det i dag/tanker framover? Utveksle gode ideer og utfordringer. Hva kan kommunen bidra med? Hvordan kan en i fellesskap jobbe videre for å sikre båthavnene /kaiene i Tjeldsund? Felles søknader tilskudd til sikkerhets- og førstehjelpsutstyr Behjelpelig med å arrangere livredningskurs, båtførerkurs Fortsette å ha vann/varmt vann i de to bassengene våre svømmeferdighet Informasjonsmateriell litteratur, brosjyrer Ønske om at kommunen inviterer til et felles møte til høsten - etter båtsesongen Målrettet holdningsskapende arbeid

Utfordringer Å forankre og skape eierforhold til prosjektet i hele organisasjonen politisk og administrativt Å sørge for fortløpende informasjon og dialog om prosjektet i hele kommuneorganisasjonen og til innbyggerne i kommunen Å skaffe valide skadedata Tidsklemma. Ingen i arbeidsgruppa «frikjøpt» tid til prosjektet

Evenes kommune

Ann- Kristin Skånhaug (leder hjemmetjenesten) Gunnar Bergvik (helse- og omsorgsleder) Asbjørn Pettersen (Pensjonistforeningen) Janne Lyngmo (hjelpepleier hjemmetjenesten) Stine Fedreheim (leder sykehjem)

Tall fra UNN Harstad som viser skadedata for 2009-2013 285 personer skadde og innlagte i perioden 95 personer ble innlagt Fall er hyppigste årsak til skade 20 lårhalsbrudd -> ca. 500 000 kr i kostnad pr brudd Ingen lokal skaderegistrering på legekontor.

73 fall fra 01.04.15-31.12.15 Hva viser kartleggingen: : Fall fordelt på 8 ulike pasienter Flest fall på natt, jevnt fordelt på dag/aften. Flest fall skjer på pasientens rom Flest fall gir ikke synlig skade. Ingen alvorlige skader

1. Informasjons- og holdningsskapende arbeid - Øke kunnskap om fallforebygging blant innbygger og politikere 2. Kompetansehevende tiltak - Ansatte kurs: fallrisikovurdering, velferdsteknologi 3. Tiltak for eldre på institusjon - Velferdsteknologi - Fallrisikokartlegging - Ernæringsrisiko - Medikamentgjennomgang 4. Tiltak for hjemmeboende eldre - Opprettelse av ergoterapeutstilling, forebyggende arbeid. - «Sand til strøing» abonnement - «Boligsjekk» for eldre over 80 år: likemannsprinsippet eldre besøker eldre

Økt bevisstgjøring om skade- og fallforebyggende arbeid blant innbyggere, ansatte og politikere. Planen ble vedtatt av kommunestyret februar 2015. Opprettelse av ergoterapeutstilling i Evenes Frivillighetsmobilisering Økt kompetanse

Planen er presentert i formannskap og eldreråd, vedtatt i kommunestyret. Ergoterapeut er ansatt fra august 2015 «Sand til strøing» er under etablering fra høsten Aktiv planlegging sammen med folkehelsekoordinator.

Viktig med forankring i ledelsen både administrativt og politisk. En riktig sammensatt arbeidsgruppe som jobber sammen om prosjektet Frikjøp av tid for prosjektleder for skrivearbeidet Se tidlig i prosessen på hvordan andre kommuner har gjort dette

TryggNarvik 2013

Hvem er tryggnarvik? Den gang var gruppe i Narvik kommune bestående av Folkehelsekoordinator Rådgiver Miljørettet helsevern Kommuneoverlege Enhetsleder Helsetjenester Ingeniør Veg og Park Fagleder Lærings- og MestringsTjenesten

Fallforebyggende arbeid i Narvik kommune I institusjon Hjemmeboende

Institusjon Tiltak for heldøgns omsorgsinstitusjoner Hovedmål for arbeidet. Redusere antallet tilfeller av fall Begrense skader når fall inntreffer Tiltakene gjennomføres hos hver enkelt institusjon Følgende inkluderes som skade: Kutt som krever suturer, forstuelser, alle hodeskader, mistanke om brudd, skrubbsår og hudavskrapninger som krever behandling

Hjemmeboende (strøsand) Fallforebyggende tiltak for hjemmeboende eldre Hva er planen? Strøsand til 200 husstander Kriterier? Aleneboende over 75 år Samarbeid mellom Narvik kommune og Agenda AS (http://www.dinagenda.no)

Hverdagsrehabilitering pågående prosjekt Siktemål for individet Bedre helse til enkeltindividet Forebygge falltendens

Skadeforebygging - Barn og unge Kontinuerlig oversikt skadestatistikker fra skoler og barnehager Eget skaderegister oversikt over alvorlighetsgraden og antallet skader Aktuelle tiltak vurderes fortløpende Foreløpig konklusjon: Kommunen fortsetter sitt kartleggingsarbeid for skader i skole og barnehage

Trafikksikkerhet Sikring av spesielt utsatte veikryss tilskudds finansiert tiltak Kryssningspunkt bilvei/togsspor - sykelister jernbaneovergangen Fagernesskrenten Andre tiltak under arbeid Temaplan for trafikksikkerhet i Narvik kommune

Fritid- og idrettsskader En del skader i forbindelse med fritid og idretts aktivitet Dette tyder på at befolkningen er aktive, noe som er bra, men samtidig er det vanskelig å iverksette konkrete forebyggingstiltak på dette området. Vi avventer tiltak her Spesielt utsatte grupper: Slalom, ishockey m.fl.

Hva gikk ikke bra? Skadedata fra UNN: - kunne ha støttet oss mer da vi brukte mye ressurser for å få ut statistikk fra skadedatabasen Manglende engasjement i arbeidsgruppa 2 stk sitter igjen

Veien videre Omstrukturering av arbeidsgruppa Prosjektgruppen gikk over til å være en varig driftsgruppe initiere og tilrettelegge for tiltak og ha oversikt over tiltak som gjennomføres Komme godt i gang med systematisk arbeid Fortsette møtevirksomhet med utvalgte målgrupper Mediesak, kan Frivillighetssentralen bidra? Andre: eldrerådet, FAU, idrettslag(idrettsrådet), politi, brann etc.

Suksessfaktorer Forankring hos ledelsen og evt politisk i økonomiplan Bred sammensatt gruppe (eldreråd, skole, barnehage etc) Tidlig synliggjøring av arbeidet for å skape engasjement både internt og eksternt God kartlegging av skadebildet/ulykkessituasjonen i egen kommune

Skadeforebyggende arbeid i Ballangen O I prosjektet har enhetsleder og fagleder for åpen omsorg, rådgiver helse/velferd, frivillighetssentralen, teknisk avdeling, helsesøster, eldrerådet vært med. O Vi har satt ned to arbeidsgrupper som skal fortsette med skadeforbyggende arbeidet, O Arbeidsgruppe 1 består av Helsesøster, teknisk, barnehager og skoler, FAU. De har hatt to møter og ser på sikkerhet på skoleveien og trafikksituasjonen rundt skole og barnehage i Ballangen.

Skadeforebyggende arbeid i Ballangen O Arbeidsgruppe 2 arbeider med eldre sikring,og denne gruppen består av O Enhetsleder åpen omsorg, enhetsleder institusjon, frivillighetssentralen og eldrerådet. O De har legt fokus på fallforebygging og planlegger hjemmebesøk hos alle hjemmeboende innbygger over 80 år. O Det har også blitt kjørt strøsand og salt i kasser hjem til alle eldre over 72 år. Dette prosjektet har blitt sponsret av folkehelskoordinator.

Organisering av arbeidet i gruppa: Kartlegging av mulige «ulykkes feller» rundt barnehagene og skolene i kommunen. Valg av hvilke oppgaver vi velger å arbeide med i første omgang. Arbeidsmøter der oppgaver ble fordelt og fulgt opp på neste møte. Avtalt møte med rådmannen.

Arbeidsområder: O Kontroll av lekeapparater. O Rutiner for reparasjon av utstyr og lekeapparater på uteområder og innendørs fellesarealer som benyttes av skoler, barnehager, lag og foreninger. O Sikkerhet og vernerunder på fellesarenaer som flerbrukshallen. O Trafikkforhold rundt Ballangen skole

Fortsettelse arbeidsområder: O Trafikkforhold rundt Kjeldebotn skole. O Avkjøring til Bøstrand barnehage.