Søknad om deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Transkript

1 Rødøy kommune 8185 Vågaholmen Søknad om deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Bakgrunn for søknaden Kommunens syn på viktigheten av å stimulere til en god nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling og hvordan disse forhold vurderes som viktig for folkehelsearbeidet i kommunen Rødøy kommune, en liten kommune på Helgelandskysten, bestående av mange små samfunn, spredt på øyer, fastland og halvøy. De fleste av kommunens innbyggere er avhengige av kollektivtransport som ferge eller hurtigbåt for å ferdes innad og ut av kommunen. For noen oppleves det som tungt og tidkrevende, for andre som verdens vakreste reisevei. Kommunen har ca innbyggere og bør dermed være oversiktlig i forhold til folkehelseutfordringer, men samtidig er kommunen uoversiktlig fordi avstandene er store og man er avhengig av rutegående båttransport. Kommunen er preget av nedgang i enkelte kretser og vekst i andre. Kampen for å overleve som egen krets med skole, butikk og andre tilbud overskygger dermed ofte fokuset om at man står sterkere samlet, og at man i fellesskap kan bygge en sterkere og mer robust kommune. Kommunen har behov for å begynne fra innsiden med å styrke lokalsamfunnene, samtidig som man må styrke båndene mellom lokalsamfunnene og dermed kommunen som helhet. Kanskje er god lokalsamfunnsutvikling spesielt viktig for folkehelsen i de små samfunn, fordi den enkeltes helse kan ha stor påvirkning på hvordan resten av samfunnet har det. Hvilke lokalsamfunn og nærmiljø ønsker kommunen et særlig fokus på Det er vanskelig i forkant å si noe om hvilke lokalsamfunn kommunen ønsker å sette et særlig fokus på. Kommunen har allerede mye tilbakemeldinger fra befolkningen i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for folkehelse, idrett og friluftsliv. Men det må igangsettes et større oversiktsarbeid i forhold til hvilke folkehelseutfordringer som utpeker seg i lokalsamfunnene. Deretter må man sammen med lokalsamfunnene komme fram til hvor behovet er størst og hvordan man kan løse disse utfordringene. Noen lokalsamfunn vil ha større utfordringer enn andre, og noen lokalsamfunn vil ha behov for mer støtte enn andre. Kommunens formål med prosjektdeltakelse Betydningen av å få engasjert lokalbefolkning Kommunen trenger mer kunnskap om folks behov og prioriteringer i forhold til trivsel og medvirkning

2 Denne kunnskapen vil inngå kommunens grunnlag for utarbeiding av kommunal planstrategi, for å drive god planlegging og for å utøve godt folkehelsearbeid Utarbeide et mer solid grunnlag for iverksetting av tiltak En liten kommune som Rødøy er avhengig av at innbyggerne vi har, har det godt her. Vi er avhengig av at ungdom ser muligheter med å flytte tilbake, snarere enn begrensninger. Vi er avhengig av å stå sammen som kommune. For å få til helsefremmende lokalsamfunn trenger vi imidlertid å fokusere på hva det er som gjør at innbyggerne har det bra. Og vi trenger tilbakemeldinger fra både barn, ungdom, voksne og eldre. Lokalsamfunnene er avhengige av ildsjeler, dugnad og felles innsats for å skape gode lokalsamfunn, og da er det viktig med et felles løft i samme retning, der også innbyggerne er «eiere» av tiltaket. De siste årene har kommunen blitt bedre på medvirkning fra alle grupper i samfunnet, men vi kan bli enda bedre på å systematisere dette arbeidet, og å ta arbeidet et steg videre etter kartleggingsarbeidet, samt få det implementert i kommunale planer og tiltak. Ønskede/nødvendige tiltak i prosjekter Det er nødvendig med et salutogenetisk perspektiv, et fokus på hvordan man kan skape et helsefremmende lokalsamfunn. Faktorer som kreativitet, kontinuitet, fellesskap, mestring, humor og egenverd kan være svært viktig for enkeltmenneskets helse, og dermed også ha stor innvirkning på lokalsamfunnet. Dette kan skapes ved blant annet lek og moro, god kommunikasjon mellom befolkning, politikere og administrasjon, møteplasser for befolkning, inkludering av enkeltmennesket, kulturtilbud, og medvirkning fra gammel og ung. Det er vanskelig å allerede nå påpeke hvilke faktorer det enkelte lokalsamfunn utpeker som viktigst. Men for en «øy-kommune» som Rødøy vil sannsynligvis følgende faktorer være viktig: Kulturtilbud: For gammel og ung Samfersel: Tilrettelegging av transport til arrangement, et ruteoppsett som inviterer til fellesskap i kommunen, ikke hvordan man skal komme seg videre ut av kommunen Offentlige møteplasser: Møteplasser som inviterer til aktivitet og sosialt samvær i det enkelte lokalsamfunn. Møteplasser som også inviterer til besøk fra andre lokalsamfunn (grønt-områder, lekeapparat og treningsapparat, benker og bord, bibliotek som sosial arena). Sykkeltilbud ved hurtigbåt/fergekai : etter by-sykkelmodell Tilbud om båtførerprøve og tilrettelegging av småbåthavner: Tilrettelegging for bruk av havet, veien mellom øy og fastland.

3 Eieforhold til kommunens flerbrukshall: Denne står ferdig i desember og det vil være ressurskrevende, men nødvendig å få til variert bruk og tilrettelegge for alle innbyggerne i kommunen. Slik at det ikke bare blir en gymsal for elever/idrettslag på fastlandet. Turstier også for eldre: Tilrettelegging av turstier i tilknytning til kommunens to omsorgssenter. Noe av arbeidet er godt i gang, men det er viktig å videreutvikle disse. Utstyrssentral: Kartlegging av kommunens utstyr som inviterer til friluftsliv og/eller fysisk aktivitet. Utlån av utstyr. Utvikle folkehelseuka: Markere folkehelseuka flere steder i kommunen. Legge til rette for transport mellom arrangementene. Grovt budsjett Kostnader: Mobiliseringsarbeid for lokal medvirkning kr Utarbeiding av forslag og planer med kostnadsoverslag kr Møteaktivitet kr Timeforbruk/honorar kr Utstyr/materiell kr Sum kr Finansiering: Kommunal arbeidsinnsats kr Egne planmidler kr Tilskudd fra Nordland fylkeskommune (folkehelseavtale) kr Dugnad kr Prosjektmidler fra staten kr Sum kr Generelt Kommunen kan med fordel vise til samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med fylkeskommunen og at kommunen allerede er godt i gang med et systematisk, resultatorientert og tverrsektorielt/tverretatlig folkehelsearbeid Det vil være viktig å presentere kommunens egen ressursbruk i folkehelsearbeidet (stilling som folkehelsekoordinator, tverretatlig samarbeidsgruppe, egen handlingsplan med resultatområder som grenser opp til prosjektet (lavterskel aktivitetstilbud i bo og nærmiljø, aktiv transport, støy og støvplagerm.m.m eget folkehelsebudsjett, egen andel i prosjektet (jfr. budsjettet i kommunens prosjektsøknad), ulike andre planer og tiltak i nærmiljøsatsningen..)

4 Hvis kommunen har vært med i eller har hatt noen liknende prosjekter som det kan bygges videre på, bør dette nevnes- Rødøy kommune har inngått samarbeidsavtale med Nordland Fylkeskommune om folkehelsearbeid. Kommunedelplan for folkehelse, idrett og friluftsliv er vedtatt, og vi er godt i gang med å utføre tiltak fra planens handlingsdel. Helse- og omsorgssjefen er folkehelsekoordinator og deltar i rådmannens ledergruppe, som også er tverretatlig samarbeidsgruppe for folkehelsearbeidet, på ukentlige møter. I tillegg er det tverrfaglig team for barn og unge som møtes månedlig, og som også tar for seg tema innen folkehelse/psykisk helse. Oppvekst og kultur i samarbeid med psykisk helse jobber etter kriteriene for helsefremmende skole/barnehage, og er kommet langt med arbeidet. Det ønsker vi å videreutvikle ved å styrke den enkelte skole/barnehage sammen og hver for seg. Det er samarbeid innen kultur, omsorg og psykisk helse om å skape møteplasser/arenaer for aktiviteter. Kultur jobber også tverrsektorielt med løyper og friluftsliv. Det er særlig fokus på det i år grunnet friluftslivets år. Det er etablert et godt samarbeid med Polarsirkelen friluftsliv om diverse aktiviteter. Kommunen jobber med å utvikle Polarsirkelløypene med skilting, merking, informasjon etc. Dette ønsker vi å videreutvikle med flere tilrettelagte løyper også for den eldste/yngste generasjonen med sitteplasser, leskur, bålplass, gapahuk etc. Ferge/båt kan være en god samlingsplass som kan utvikles mer. Kanskje kan det også utvikles møteplasser ved knutepunktene. Vi har et årlig engasjement fergestrikk der en stor del av befolkningen i kommunen deltar for å være sammen med hverandre og bli kjent med nye fra andre deler av kommunen. Det er populært og etterspurt. Vi har begynt å bygge opp utstyrssentraler for skoler/barnehager med god suksess. Det er et prosjekt som kan organiseres og utvikles til å komme flere til nytte og med mer utstyr. Vi ønsker i større grad å satse på kystkulturen. Det gjør vi allerede i fast årlig arrangement for alle 5. og 6. klasser i kommunen der alle lærer å ro og får rosertifikat. Det er nødvendig å ha tilbud etterpå for opprettholde interessen rundt aktiviteter ved havet også for ungdommen samtidig som det er viktig å satse på sikkerhet på havet. Ro-prosjektet kan videreutvikles til også å gjelde båtførerprøven. Folkehelseuken kan videreutvikles til å omfatte arrangement flere plasser så flere kan delta og gjerne også med flere forksjellige aktiviteter. Kommunens bassenger er i bruk på vinterhalvåret og det er stort ønske fra befolkningen å øke bruken og aktivitetene også som lavterskeltilbud. Tiltaket kan videreutvikles med flere planlagte arrangement og det vil samle folk på tvers av kretsene. Vågaholmen, august 2015 Maj-Britt Hafsmo Folkehelsekoordinator

5