HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 200907111-38 Arkivnr. 734 Saksh. Magnar Bjerga, Per Hjalmar Svae, Gudrun Mathisen Saksgang Samferdselsutvalet Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.05.2012 15.05.2012 24.05.2012 INFRASTRUKTUR FOR ELBILAR Klimaplan for Hordaland 2010-2020 slår fast at Innan 2020 skal minst 20 % av alle lette køyretøy vere ladbare motorvogner (delmål 5.12). Utbygging av hurtigladestasjonar for elbilar er tiltak 5.15 i Klimaplanen sitt handlingsprogram 2012, vedtatt av Fylkestinget des. 2011. I beskrivinga av tiltaket står det: Utbygging av hurtigladestasjonar må presenterast i eiga politisk sak. Hordaland er eit fylke som har markert seg i utbygging av infrastruktur for elbilar. I 2010 vart det i Hordaland bygd normalladepunkt for 2,3 mill., fullfinansiert av Transnova. I 2012 er seks hurtigladestasjonar på initiativ frå Hordaland fylkeskommune under oppføring i Hordaland og to i nabofylka: Leirvik, Halhjem, Bergen, Knarvik, Dale, Voss, Aksdal i Rogaland og Oppedal i Sogn og Fjordane. Investeringane er om lag 4 mill. kr. Hovudfinansieringa kjem frå Transnova og kraftselskapa BKK og Sunnhordland Kraftlag. Hordaland fylkeskommune har medverka økonomisk med om lag 0,8 mill. kr., i hovudsak frå klimaplanen. Hurtigladepunkt er ein nødvendig infrastruktur for å utløyse større sal av elbilar. Det er behov for fleire hurtigladepunkt med jamne mellomrom langs det overordna vegnettet, i regionale sentra og ved større trafikknutepunkt. Det vil vere med på å auke rekkeviddetryggleiken og stimulere til fleire elbilar. Hordaland fylkeskommune bør i samarbeid med aktuelle energiselskap og andre fullføre utbygginga av den grunnleggjande infrastrukturen for elbilar, slik at alle dei strategisk viktigaste stadene i fylket får etablert hurtigladepunkt. Det er trong for ei ekstraløyving dersom dette arbeidet skal komme i gong i 2012. Kommunane bør oppmodast om å leggje til rette for etablering av hurtigladepunkt. Det same gjeld statlege og interkommunale samferdselsaktørar som Avinor, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Bergen og Omland Havnevesen. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Satsing på hurtigladestasjonar for elbilar er eit viktig tiltak for å nå målet i Klimaplan for Hordaland om 20 % elbilar innan 2020. 2. Hordaland fylkeskommune sin bilpark skal så langt det er praktisk mogleg skiftast ut til ladbare
bilar. 3. Ved utforming av kollektivterminalar og innfartsparkeringsanlegg skal det i samarbeid med aktuelle kraftselskap leggjast til rette for hurtiglading. 4. Alle regionsentra i fylket og det overordna vegnettet må ha allment tilgjengelege hurtigladepunkt. Hordaland fylkeskommune vil i samarbeid med kraftselskap, Transnova og andre fullføre den grunnleggjande infrastrukturen for elbilar i Hordaland. Det vil seie hurtiglading i resterande regionsentra og i passe avstand langs stamvegane E39, E16, E134, Rv7 og Rv551. 5. Fylkesutvalet løyver i 2012 kr. 370.000. til utbygging av hurtigladestasjonar i Odda, Norheimsund, Straume, Eidfjord, Etne og Matre. 6. Trong for midlar til å fullføre satsinga i 2013 vil ein kome attende til i budsjetthandsaminga for 2013. 7. Fylkesutvalet ber Avinor om å etablere hurtigladestasjon på Bergen Lufthavn Flesland. 8. Fylkesutvalet ber Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Bergen og Omland Havnevesen om å etablere hurtigladepunkt på større stasjonar, ferjekaiar og hamner i fylket. 9. Fylkesutvalet oppmodar kommunane i Hordaland om å leggje til rette for hurtiglading. Det bør stillast krav til kjøpesenter om etablering av hurtigladepunkt. Minst 20% av parkeringsplassane på parkeringsanlegg bør ha vanlege ladepunkt. 10. Det er behov for ein offensiv, langsiktig og føreseieleg statleg politikk som kan gje trygge rammer for andre aktørar si satsing på elbilar og tilhøyrande infrastruktur. Transnova må sikrast tilstrekkelege midlar, og statlege tilskott til hurtiglading må aukast monaleg. Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Jan Per Styve Regionaldirektør Vedlegg 1. Nye ladestasjonar for el-bil i Norheimsund. Brev frå Norheimsund Næringslag dagsett 17. mars 2012. 2
FYLKESRÅDMANNEN, 12.04.2012: Delmål 5.12 i Klimaplan for Hordaland 2010-2020, slår fast at Innan 2020 skal minst 20 % av alle lette køyretøy vere ladbare motorvogner. Etablering av infrastruktur for ladbare bilar, både normalladepunkt og hurtigladepunkt, er eit viktig tiltak for å nå denne målsetjinga. Utbygging av hurtigladestasjonar for elbilar er tiltak 5.15 i Klimaplanen sitt handlingsprogram 2012, vedtatt av Fylkestinget des. 2011. I beskrivinga av tiltaket står det: Utbygging av hurtigladestasjonar må presenterast i eiga politisk sak. I 2010 vart det i Hordaland bygd normalladepunkt ved kjøpesentra, parkeringsplassar og offentlege institusjonar for 2,3 mill. kroner. Utbygginga var fullfinansiert av Transnova 1. Satsinga på hurtigladestasjonar starta i 2011, då Hordaland fylkeskommune etter søknad til Transnova fekk tilskot til å byggje 5 hurtigladestasjonar. Kva har Hordaland fylkeskommune gjort til no Våren 2011 lyste Transnova ut tilskot til etablering av hurtigladestasjonar. Hordaland fylkeskommune søkte om og fekk tilskot til 5 hurtigladepunkt. Hurtigladepunkta er i Bergen, Knarvik, Dale, Leirvik og på Halhjem ferjekai. Finansieringskjelder har vore Transnova (1 mill kroner), BKK, Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet, Bergen kommune og Sunnhordland Kraftlag. Sommaren 2011 hadde Transnova ei ny utlysing. Hordaland fylkeskommune foreslo eit samarbeidsprosjekt i Vestlandsrådet om utbygging av hurtigladepunkt langs E 39 som. Arbeidsutvalet i Vestlandsrådet vedtok (sak 30/11): AU sluttar seg til framlegget om å etablere eit samarbeidsprosjekt om etablering av hurtigladestasjonar om lag kvar tiande mil på E39 frå Stavanger til Kristiansund. Det blir etablert ei prosjektgruppe med deltakarar frå dei fire fylkeskommunane som sikrar framdrift i prosjektet inkludert finansiering av tiltaket. AU ønskjer å bli orientert om framdrifta av tiltaket. Søknad om 3 nye hurtigladepunkt vart sendt inn: på Oppedal ferjekai i Sogn og Fjordane, Aksdal i Rogaland og på Voss. Transnova ga tilskot til Oppedal og Aksdal, men ikkje til Voss. Hordaland fylkeskommune bidrog med 0,325 mill kr (klimabudsjettet) og Voss kommune med 25.000 kr. slik at Voss Energi no etablerer ladepunktet på Voss. Dei seks hurtigladestasjonane i Hordaland er p.t. under opparbeiding og ein tek sikte på opning av dei sommaren 2012. Dei kjem i tillegg til Nissan Åsane sitt hurtigladepunkt som allereie er i drift. Hurtigladepunktet på Aksdal (Rogaland) vil vere klar for opning i mai 2012. Hurtigladepunkta som Hordaland fylkeskommune har gått i bresjen for å få etablert, kan sjåast på som ein grunnleggjande struktur for hurtiglading i fylket. Bakgrunn for Hordaland fylkeskommune si satsing på ladbare bilar Interessa i Hordaland fylkeskommune for satsing på ladbare bilar går tilbake til hausten 2006, då Kultur- og ressursutvalet etter framlegg frå repr. Filip Rygg vedtok (sak 113/06) at det skulle lagast ei utgreiing med føremål m.a. å: få ein vurdering av tiltak for å gjera Hordaland bensin- og dieselfri i 2020, deriblant subsidieordning for miljøvenlege fyllestasjonar. 1 Transnova ble oppretta i 2009 med årlege løyvingar over statsbudsjettet. Etableringa er ein del av klimaforliket. Hovudmål er å bidra til klimagassreduksjon frå transport. Transnova stør prosjekt og tiltak som bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller energiberarar som gir lågare eller ingen CO 2 -utslipp. Transnova stør prosjekt og tiltak som bidrar til overgang til meir miljøvenlege transportformer og til å redusere totalt transportomfang. Prosjekt skal i hovudsak vere i ein pilot-/demonstrasjons-fase, redusere ulike typar løysingsbarrierar og bidra til læring, erfaringsoverføring og kompetansebygging. 3
Rapporten Klimagassreduserende tiltak i transportsektoren i Hordaland fylke (Civitas/TØI 2008) slår fast at det er mogleg å redusere utslepp frå mobile kjelder med 25-30% frå 2005 til 2030, med full satsing på tre hovudgrupper av tiltak. Energieffektive køyretøy, inkl. ladbare bilar, er eit sentralt tiltak med stor verknad. Rapporten peikte på kor lang tid det kan ta før produksjon av elbilar vert kommersiell: Ein stipulerte ein prøvefase fram til 2015, og ein pre-kommersiell fase fram til 2030. Vonleg vil den store satsinga på utvikling av batterikapasitet gjere at dette skjer raskare. Dette ser ein allereie ved at prisen på elbilar har gått ned og salet tilsvarande opp. Rapporten kjem med fleire tilrådingar: Fylkeskommunen kan tydeliggjøre sin rolle ved å bidra til å utvikle pilotprosjekter der det kreves offentlig interesse for å få etablert prosjekter av et visst omfang ( - - -) Det er stor risiko for å ende opp på noen blindspor med slik tidlig satsning, men det er ofte en nødvendig kostnad ved innfasing av nye og bedre løsninger. (s.11). Rapporten er eit sentralt grunnlag for kapitlet om areal og transport i Klimaplanen. Klimaplan for Hordaland 2010-2020, Mål for transport: Utslepp frå mobile kjelder i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til 1991. Utslepp frå vegtrafikk skal reduserast med 20% i 2020 i høve til 1991, og 30% innan 2030. Delmål 5.12 : Innan 2020 skal minst 20 % av alle lette køyretøy vere ladbare motorvogner I Klimaplanen står det (s. 63): Den beste løysinga i Hordaland er at mest mogleg transport går på elektrisitet frå fornybar vasskraft. Personbilparken må i størst mogleg grad elektrifiserast. ( - - - ). Lågutsleppsutvalet har berekna at det vil ta 30 år å skifte ut heile bilparken og 15 år å skifte ut halvparten. Det er behov for verkemidlar for å stimulere til raskare utskifting. Hurtiglading - infrastruktur i ein umoden (tidleg) fase Kvifor hurtiglading Vanleg lading av elbilar kan ta 6-8 timar. Med hurtiglading kan batteriet til elbilen blir fulladd på 30 minutt. Med ein hurtigladande elbil kan ein reise mykje lengre på kortare tid enn med ein elbil utan hurtiglading. Hurtiglading vil vere eit viktig tiltak for at elbil kan brukast til fleire oppgåver, t.d. til næringverksemd og taxi. Ulempene er særleg at kostnaden med å etablere hurtigladepunkt er 10-20 gongar så høg som for vanlege ladepunkt, og at det er høgare krav knytt til straumtilførsel for eit hurtigladepunkt (høgare spenning, nærleik til trafokiosk etc.). Standard Det er ikkje etablert ein standard for hurtigladepunkt. Førebels er alle hurtigladepunkta som er etablert i Noreg av typen CHAdeMO som er ein japansk standard. Dei aller fleste hurtigladande elbilane i Noreg (ca. 90 %) nyttar denne standarden. Tyske og franske aktørar er i ferd med å utvikle sine standardar og i tillegg har den amerikanske elbilprodusenten Tesla, som har mål om å selje 1000 elbilar i 2013 frå nyopna butikk i Oslo, ein eigen standard for sine elbilar. Nissan-Renault sine nye hurtigladarar skal leggje til rette for vekselstraum (AC) i tillegg til CHAdeMO som er basert på likestraum (DC). Ifølgje elbil.no legg også Nissan-Renault i nær framtid opp til ei storstila etablering av hurtigladestasjonar. Tesla planlegg å byggje 10 hurtigladestasjonar med Teslastandard på sentrale punkt der Teslaeigarar ferdast. Dei to-tre første Tesla hurtiglade-stasjonar kjem i 2013. Når tyske og franske produsentar kjem med sine standardar, vil dei også vere aktuelle for etablering i Noreg. Rekkevidde, trong for eit nettverk Rekkevidda på dei nyaste elbilane er no oppe i 100 150 km under optimale tilhøve. Det betyr at elbilar er aktuelle for lange distansar, men det krev eit godt utbygd nett av hurtigladepunkt. Marknadsundersøkingar hjå bilkjøparar syner at behovet for rekkeviddetryggleik er den største barrieren for kjøp av elbil. Utbygginga av ein hurtigladeinfrastruktur vil auke rekkeviddetryggleiken. (Norges satsing på elbiler, hydrogenbiler og ladbare hybrider. Zero 2010). For å motverke rekkeviddeangst er det behov for nye hurtigladepunkt med strategisk geografisk plassering. 4
Marknad i ein pre-kommersiell fase Kommersiell utbygging av hurtigladarar krev eit større tal elbilar for at prisen skal komme ned på eit lågare nivå. I rapporten Strategi og kriteriesett for utplassering av hurtigladere (Econ Pöyry & siv.ark. Harald N. Røstvik for Transnova. febr. 2012) står det: I tidlig fase vil behovet for, og bruken av, hurtigladestasjoner ha høy grad av usikkerhet og kanskje først og fremst være drevet av tilgang til hurtiglading som et kjøpsutløsende virkemiddel. Spørsmålet blir da om markedskreftene alene vil bidra til utbygging under disse vilkårene. Markedsaktørenes investeringsvillighet vil først og fremst være drevet av fremtidige avkastningsmuligheter og risikoen forbundet med disse. Parallelt med at prisen på elbilar no går ned, er også kostnadene for hurtigladestasjonar på veg ned i takt med at marknaden for hurtiglading veks. Utviklinga som skjer i elbilparken gjer at føresetnadene for å drive lønsam hurtiglading i dei mest sentrale stroka vert betre. Det er ei større utfordring å få kommersiell hurtiglading utanfor storbyane og i korridorpunkt. I ein prekommersiell fase kan ulike former for offentleg stimulering vere med på å framskynde prosessen fram til marknadsmekanismane for elbilar er sjølvgåande. Den første pilotsatsinga i Hordaland - ressursbruk og organisering Ressursbruk Hordaland fylkeskommune har medverka til etablering av hurtigladepunkt på følgjande stader i Hordaland: Leirvik Heiane, Halhjem ferjekai, Bergen Fjøsanger, Knarvik, Dale Camillas kro, Voss Rokneparken. Rekneskap, førebels UTGIFTER Konsulenttenester Kr. 435.000 Ekstra tilskot til ladepunkt på Voss (som ikkje fekk støtte frå Transnova) Kr. 325.000 Sum Kr. 760.000 FINANSIERING 2011 Klimaplan + omdisp. frå Miljøbudsjett og Miljøsertifiseringsbudsj. Kr. 605.000 Samferdselsavdelinga Kr. 25.000 2012 Klimaplanen, tiltak 5.15 Kr. 130.000 Sum Kr.760.000 Støtte til 6 hurtigladepunkt, gjennomsnitt per punkt: Kr. 127.000 Støtte til 5 hurtigladepunkt utanom Voss, gjennomsnitt per punkt: Kr. 87.000 I tillegg til den økonomiske innsatsen kjem eigeninnsats, som i periodar har vore ganske stor. Kostnadene er knytt til forprosjektfasen (konsulenthjelp til utarbeiding av søknad m.m.) og hovudprosjektfasen (konsulenthjelp til detaljprosjektering og førebuing av byggefasen). Eigeninnsatsen er knytt til å etablere og utvikle kontakt med samarbeidspartnarar, utlyse konsulentoppdrag i medhald av regelverk og styre konsulent, prosjektleiing i forprosjektfasen. Organisering, roller og ansvar Hordaland fylkeskommune har hatt rolla som initiativtakar, pådrivar og koordinator. Til dei 5 første ladepunkta sto vi også som formell søkjar til Transnova. Samarbeidande nettselskap BKK, SKL og Voss Energi har i hovudprosjektfasen overtatt som utbyggjar, eigar og operatør av dei respektive hurtigladepunkta. Bergen kommune og Voss kommune har bidrege til etablering i sine kommunar. Grunneigarar har gjennom ulike type avtalar stilt nødvendig areal til disposisjon. Konsulent i forprosjektfasen (utarbeiding av søknad): Ardeo Technology AS. Konsulent og prosjektleiar i hovudprosjektet (unntatt for Voss): Sweco Norge AS. Utførande entreprenør (unntatt for Voss og Leirvik): Landås Hage og Boligservice AS. 5
Leverandør av hurtigladestasjonar: ABB Leverandør av leskur: Norfax AS Utforming av profilering på leskur: BKK / Reaktor. Samarbeidet mellom partane har vore ein føresetnad for at Hordaland er kome såpass langt i satsinga på hurtigladestasjonar. Prosjektleiar i Hordaland fylkeskommune har vore spesialrådgjevar Per Svae. Erfaringar frå pilotsatsinga, handlingsrom framover Gjennom arbeidet som er gjort i etableringa av 6 hurtigladepunkt i Hordaland og 2 i nabofylka, har vi fått ein del erfaringar om kva Hordaland fylkeskommune kan gjere for å få opp talet på elbilar i fylket. Hordaland fylkeskommune kan i eiga verksemd: Skifte ut eigen bilpark til elbilar/ladbare bilar. Etablere vanlege ladepunkt til eigne verksemder. Dette er i stor grad gjort. Hordaland fylkeskommune kan som regional utviklingsaktør: Stimulere til og leggje til rette for etablering av ladepunkt med strategisk plassering. Utvide pilotsatsing - medverke med eigne ressursar til etablering av hurtigladepunkt på regionalt prioriterte stader. Vil krevje ekstra ressursar Påverke sentrale styresmakter til å utvikle rammeføresetnadene for ladbare bilar. Hordaland fylkeskommune si satsing på infrastruktur for elbilar har gitt resultat. I 2011 hadde Hordaland den største aukinga i elbilsalet i Noreg. Det var om lag ein dobling av talet på elbilar og Norsk elbilforening kåra Hordaland som vinnaren av elbilsalet 2011. Det er rimeleg å tru at denne store salsauken har samanheng med den offensive utbygginga av infrastruktur for elbilar i Hordaland. Strategiske stader for etablering av hurtigladepunkt i Hordaland Det er behov for hurtiglading på strategiske geografiske stader i Hordaland. På stader der det vil ta lengre tid før kommersiell etablering vert mogleg, er det behov for offentleg, ev. fylkeskommunal medverknad for å få etablert hurtigladepunkta. Hurtiglading med jamne mellomrom langs det overordna vegnettet E 16: Hurtiglading på Dale og Voss er etablert. E 39: Hurtiglading på Aksdal, Leirvik, Halhjem, Fjøsanger, Åsane, Knarvik og Oppedal er etablert. Det er behov for eit ladepunkt mellom Knarvik og Oppedal, og Matre peiker seg ut. E 134: Hurtiglading på Aksdal er etablert. Det er behov for eit ladepunkt i Etne-Fjæra-området. Rv 7: Eidfjord peiker seg ut. Hurtiglading i regionsentra Hurtiglading er etablert i følgjande regionsentra: Bergen (Fjøsanger), Leirvik (Heiane), Knarvik, Voss. Det er behov for hurtigladepunkt i Norheimsund, på Straume og i Odda. Norheimsund er også eit viktig knutepunkt langs Rv 551. Hurtiglading ved trafikknutepunkt terminalar, hamner, jernbanestasjonar Hurtiglading er etablert ved Dale og Voss stasjonar og på Halhjem ferjekai. Det er behov for hurtigladepunkt ved Arna stasjon, ved Bergen lufthavn Flesland, ved Bergen havn, kollektivterminalar, større innfartsparkeringsanlegg, ev. andre ferjekaiar, Verkemidlar for stimulering og etablering av hurtigladepunkt Staten rår over dei sterkaste verkemidlane: skatte- og avgiftssystemet, vidare utvikling av Transnova sine ordningar, den nasjonale klimapolitikken. Hordaland fylkeskommune sine verkemidlar på samferdsel er knytt til ansvaret for fylkesvegane, kaiar og innfrastruktur knytt til kollektivtrafikken (innfartsparkering, terminalar m.m). 6
Fylkeskommunen kan som planstyresmakt gi fråsegn til kommunale planar. Fylkeskommunen kan i partnarskap med aktuelle samarbeidspartar BKK, Sunnhordland Kraftlag, Voss Energi og andre, halde fram som pådrivar for fleire hurtigladepunkt. Vurdering Etablering av hurtigladestasjonar i Leirvik, Halhjem ferjekai, Bergen-Fjøsanger, Dale, Voss og Knarvik er ei pilotsatsing som Hordaland fylkeskommune har initiert og koordinert. Hordaland fylkeskommune har hatt ei sentral rolle i prosessen med å etablere hurtigladepunkt i Aksdal i Rogaland og på Oppedal ferjekai i Sogn og Fjordane. E 39 på strekninga Stavanger Sognefjorden blir i 2012 køyrbar med elbil. Det er framleis stort behov for satsing på hurtiglading. Eit samanhengande nett av hurtigladepunkt er ein føresetnad for å utløyse større potensial for ladbare bilar og gi tryggleik for rekkevidde. Fylkestinget har vedtatt ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslepp. Delmål 5.12 i Klimaplanen om at minst 20% av alle lette køyretøy innan 2020 skal vere ladbare, krev at infrastrukturen kjem på plass så raskt som mogleg. Hordaland fylkeskommune bør difor halde fram med aktiv satsing på området og fullføre utbygginga av den grunnleggjande infrastrukturen for elbilar. Fylkesrådmannen rår til at: Fylkeskommunen sin bilpark skal så langt som mogleg skiftast ut til ladbare bilar. Det skal leggjast til rette for hurtiglading ved innfartsparkeringsanlegg og kollektivterminalar. Kommunane vert oppmoda om å leggje til rette for hurtiglading i kommunane. Det bør stillast krav til kjøpesenter om at dei skal etablere hurtigladepunkt. Minst 20 % av parkeringsplassane på parkeringsanlegg bør ha vanlege ladepunkt. Statlege og interkommunale aktørar på samferdslesektoren må etablere hurtiglading ved større trafikknutepunkt. Avinor må etablere hurtigladepunkt ved Bergen Lufthavn Flesland. Jernbaneverket må etablere hurtigladepunkt ved Arna stasjon. Statens Vegvesen må etablere hurtigladepunkt på større fejrekaiar. Bergen og Omland Havnevesen vert oppmoda om å etablere hurtiglading i Bergen havn. Hordaland fylkeskommune bør fullføre utbygginga av den grunnleggjande infrastrukturen for elbilar og inngå samarbeid med aktuelle partar om etablering av 6 nye hurtigladepunkt: på Straume, i Norheimsund, Odda, Eidfjord, Etne og Matre. Detaljert lokalisering må gjerast i ein forprosjektfase. Budsjett for 6 nye hurtigladepunkt. UTGIFTER Leige av ekstern prosjektleiar Kr. 300.000 6 nye punkt, gjennomsnitt per punkt kr. 90.000 Kr. 540.000 Sum Kr. 840.000 FINANSIERING 2012 Klimaplan - omdisp. frå andre tiltak til utviding av tiltak 5.15 Kr. 50.000 Ekstraløyving FUV Kr. 370.000 2013 Klimaplanen, tiltak 5.15 Kr. 420.000 Sum Kr. 840.000 Dersom arbeidet skal starte i 2012 vil det vere trong for ei ekstra løyving på kr.370.000. Trong for midlar til fullføring i 2013 må ein komme tilbake til i budsjetthandsaminga. Det må leigast inn ein eigen prosjektleiar til arbeidet. Det er behov for ein offensiv, langsiktig og føreseieleg statleg politikk som kan gje trygge rammer for andre aktørar si satsing på elbilar og tilhøyrande infrastruktur. Transnova må sikrast tilstrekkelege midlar, og statlege tilskott til hurtiglading må aukast monaleg. 7