Hovedtariffoppgjøret 2012 KAs arbeidsgiverkonferanser Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Bergen, Gardermoen Debattnotat
Den gjeldende hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2012. I forbindelse med at vi da står foran et hovedtariffoppgjør, arrangerer KA arbeidsgiverkonferanser fem steder i Norge. På arbeidsgiverkonferansene vil vi fremme ulike temaer knyttet til det å være arbeidsgiver i Dnk, med særlig fokus på forholdet mellom rådsleder og kirkeverge. Dette notatet vil imidlertid fokusere på den delen av konferansen som går på tariffoppgjøret, og er laget med formål å være utgangspunkt for debattene både på konferansene og lokalt hos hver arbeidsgiver. Vi er en medlemsorganisasjon, og det er for medlemmene tariffavtalene forhandles. Avtalene skal kunne håndteres og gi anledning til en god arbeidsgiverpolitikk ute i de enkelte virksomhetene. På den bakgrunn er det veldig viktig for oss å få innspill fra medlemmene i forbindelse med forhandlingene som skal skje. De ulike størrelsene på virksomhetene i medlemsmassen gjør at utfordringene varierer, og vi ønsker å få innsikt i hele bildet. Det er ikke mulig å gjøre alle helt fornøyde, men vårt mål er at de sentrale avtalene skal gi et så godt verktøy som mulig i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Innholdet i dette debattnotatet vil, i tillegg til å bli sendt direkte per e-post til deltakerne på konferansene, også bli publisert på nettsidene og gjennom nyhetsbrev til alle våre medlemmer. Deretter vil vi be om tilbakemeldinger på noen av de aktuelle temaene i form av et elektronisk spørreskjema. Fristen for levering av spørreskjemaet vil være 15. mai. Disse tilbakemeldingene, sammen med det som kommer frem gjennom debattene på arbeidsgiverkonferansene, vil være viktig for KA å ta med når vi går inn i forhandlingene. Med dette debattnotatet ønsker KA å legge til rette for gode samtaler og diskusjoner både på konferansene og i hvert enkelt fellesråd/menighetsråd. Vel møtt til konferanse, og benytt anledningen til å fortelle oss hvilke ønsker og forventninger dere har til det kommende hovedtariffoppgjøret! Oslo, mars 2012 Frank Grimstad adm. dir.
Økonomisk ramme KA forhandler etter at de store oppgjørene i industri, kommune og stat er ferdige. Norsk arbeidsliv har i mange år forhandlet etter den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri får sette premissene for lønnsoppgjøret også i de øvrige sektorene. I tillegg har kirkens nære kobling til kommunene gjort at vi i alle år har sett det formålstjenlig å ligge nær på resultatet fra kommunene (KS), og også følge de interne prioriteringene som er gjort der. Sistnevnte er ikke en selvfølge, og er derfor også et av temaene det alltid må tas stilling til ved tariffrevisjonene. Det er ellers en varierende økonomisk situasjon rundt om i fellesrådene. Noen har en solid og stabil økonomi, mens andre er i en langt vanskeligere situasjon. I tillegg kommer situasjonen ute i Europa og verden ellers, som bærer preg av finansiell ustabilitet og høy arbeidsledighet. Norge har her skilt seg ut med høy lønnsvekst og lav prisvekst de senere år, som igjen innebærer betydelig økt kjøpekraft. Disse elementene innebærer at det bør være en moderat ramme på lønnsoppgjøret i 2012. På den annen side må det også være fokus på at de kirkelige arbeidsplassene skal være attraktive, med konkurransedyktige betingelser i forhold til andre virksomheter det er naturlig å sammenligne seg med. Til debatt - 1: Hva vil være en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for tariffoppgjøret i 2012? Til debatt - 2: Hva vil være mulige lønnstiltak for å bli mer konkurransedyktige?
Fordeling og prioritering mellom arbeidstakergruppene ulike virkemidler Hoveddelen av arbeidstakerne i kirkelig sektor har stillingskode i kapittel i HTA, som angir minstelønnsgrupper innenfor fem ulike utdanningsnivåer, fra ufaglært til mastergrad. Disse er igjen inndelt i ulike ansiennitetsnivåer, med hver sin minstelønn. Utover dette er det anledning til å avtale høyere lønn lokalt. I tillegg til kapittel 4 kommer egne lønnsbestemmelser for henholdsvis lederne og akademikergruppene (etter avtale). Lønnsutviklingen for begge disse avtales i sin helhet lokalt, og vil derfor ikke være et tema i tariffoppgjøret. For det sentrale oppgjøret er det i hovedsak tre ulike typer lønnstillegg som benyttes; Generelle tillegg til alle ansatte, angitt enten i et kronebeløp eller i prosent Justering av minstelønn for de enkelte lønnsgruppene enten med basis i de eksisterende gruppene, ved flytting/oppretting av stillingskoder, eller endring av ansiennitetsstiger En pott avsatt til lokale forhandlinger, eventuelt med sentrale føringer Til debatt - 3: Bør det avsettes lokal pott og dersom ja, hvor stor bør den være? KA er klar over at våre medlemmer har dels svært ulikt syn og ulike behov i forhold til prioriteringen mellom disse ulike typene lønnstillegg. Det er en utfordring at virksomhetene er svært ulike i størrelse og behov på dette området. Særlig knytter det seg til spørsmålet om lokal pott. Noen arbeidsgivere ser dette som et viktig virkemiddel i sin lokale lønnspolitikk. For andre oppleves potten som mye arbeid for lite penger, og at den i tillegg kan gi uoverensstemmelser lokalt. Et annet spørsmål vi ønsker å bringe på bane, er temaet lønnsutvikling opp mot ansiennitet. I dag kommer en relativt høy andel av lønnsutviklingen i gruppene på et høyt ansiennitetsnivå. Samtidig ser vi at snittalderen blant de ansatte på KA-området blir høyere, og særlig de under 30 blir færre. En endret vekting mellom ansiennitetsgruppene kan ha en effekt på rekrutteringen. Til debatt - 4: Hvordan bør prioriteringen være mellom de ulike utdanningsgruppene? Til debatt - 5: Bør det være fokus på et generelt tillegg (krone eller prosent) til hver arbeidstaker, eller på en økning av minstelønnsgruppene? Til debatt - 6: Er det ønskelig å gjøre noe med vektingen mellom høy og lav ansiennitet, for eksempel med tanke på nyrekruttering?
Strukturspørsmål Til debatt - 7: Er strukturen i dagens lønnstabeller og system en god og praktisk løsning? Dagens lønnssystem gir i utgangspunktet ikke åpning for å avtale at et personlig lønnstillegg utover minstelønn kan «flyte oppå» de sentrale tilleggene. Effekten av et slikt personlig tillegg vil derfor kunne bli svekket eller falle helt bort etter et sentralt oppgjør, avhengig av hvordan det sentrale oppgjøret er innrettet. KA har fra noen arbeidsgivere og arbeidstakere fått tilbakemeldinger om at det er behov for en løsning som gjør at slike tillegg kan følge med en arbeidstaker videre. På bakgrunn av dette har et sentralt partssammensatt utvalg sett på dette spørsmålet i tiden etter siste hovedoppgjør i 2010. Det har vært sett på ulike løsninger, blant annet å bygge ut dagens lønnssystem med flere undergrupper. En annen mulighet er å lage en generell åpning for at et gitt lønnstillegg skal følge med/flyte oppå, men at dette er opp til den enkelte arbeidsgiver å avgjøre. Til debatt - 8: Er det behov for endringer i lønnssystemet slik at det er mulig å la personlige tillegg «flyte oppå» minstelønnen for enkeltarbeidstakere?
Ønske om konkrete tiltak og binding til kommunesektoren En konkret utfordring som kan dukke opp i årets oppgjør, er signalene fra kommunesektoren om en mulig betydelig økning av satsene for kvelds- og helgearbeid. Satsene i KA og KS er i dag like. I kommunene er det imidlertid virksomhetene noe annerledes bygd opp, særlig er det andre problemstillinger knyttet til helsesektoren, deltid og Til debatt - 9: Er det ønskelig å bruke en betydelig del av den økonomiske rammen på økning av helge- og kveldstilleggene? nattarbeid. Det er derfor et spørsmål om en tilsvarende prioritering er ønskelig på kirkelig sektor, dersom det blir aktuelt. Dersom resultatet fra KS-oppgjøret innebærer en betydelig økning fra dagens satser, er det et viktig spørsmål om KA skal følge opp med tilsvarende tillegg eller ikke. Til debatt - 10: Er det riktig å opprettholde oppfølgingen av lønn og andre bestemmelser på KS-området, med bakgrunn i det nære forholdet mellom kirke og kommune, eller bør KA heller utvikle en mer konkret tilpasset avtale for kirkelig sektor? I tillegg til dette konkrete eksempelet, er det hvert år et generelt spørsmål om KA skal følge opp den linjen som tidligere er valgt med å legge seg tett på de kommunale oppgjørene, eller om det er ønskelig å fokusere mer konkret på å tilpasse avtalene til behovene på kirkelig sektor. Kommunen er kirkens viktigste finansieringskilde og samarbeidspartner, og mange har betydelige tjenesteytingsavtaler med kommunen. Samtidig er kirke og kommune to ulike virksomheter med ulike behov. Til debatt - 11: Er det andre konkrete tiltak i lønnssystemet som er ønskelige?