Forslag til planprogram Massedeponi fra ny E6 Langslett - Sørkjosen i Nordreisa kommune Region nord Bodø, R.vegktr Plan og prosjektering Dato:mai 2011
INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING... 2 2.0 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 3 2.1 Bakgrunn/behov for massedeponering... 3 2.2 Planområdet... 3 2.3 Utredningsalternativene... 4 2.3.1 Forslag til deponiområder... 4 2.3.2 Grustak/industriområde ved Langslett... 5 2.3.3 Andre mulige deponiområder... 6 3.0 PLANGRUNNLAG... 6 4.0PLANPROGRAM... 7 4.1 Formål med konsekvensutredningen... 7 4.2 Formål med planprogram... 7 5.0 PLANPROSESS... 8 6.0 KONSEKVENSUTREDNING... 8 6.1 Konsekvenser for landskap... 8 6.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv... 8 6.3 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner... 8 6.4 Naturressurser... 9 6.5 Naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster... 9 6.6 Geologi... 10 6.7 Andre undersøkelser... 10 1
1.0 INNLEDNING Statens vegvesen Region nord skal som tiltakshaver utarbeide en reguleringsplan for massedeponi i tilknytning til bygging av tunnel gjennom Reisafjellet. Vi har vurdert flere alternative arealer til deponi av overskuddsmasser. Mulige forslag til deponiområder er presentert som temakart i vedtatt kommunedelplan. Nordreisa kommune er planmyndighet og ansvarlig myndighet. Statens vegvesen er tiltakshaver og har hjemmel til å drive planlegging etter plan- og bygningslovens 3-7. Statens vegvesen vurderer forslag til deponiområder til å falle inn under oppfangskriteriene for konsekvensutredning og tilrår ovenfor Nordreisa kommune at tiltaket utredes ihht. 3 og 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. Nordreisa kommune anser tiltaket som utredningspliktig. Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår planen skal gjennomføres. Forslag til planprogram er utarbeidet av Statens vegvesen og i samarbeid med Nordreisa kommune. Forslag til planprogram annonseres, sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere, samtidig som det legges ut til offentlig ettersyn. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Nordreisa kommune Storslett trafikkstasjon Plandokumentene gjøres også tilgjengelig på internett på følgende steder: www.vegvesen.no/horinger/ www.nordreisa.kommune.no Eventuelle høringsuttalelser sendes innen 15.juli 2011 til: Statens vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 Bodø eller: firmapost-nord@vegvesen.no I tilfelle spørsmål kan Bjørn Tore Olsen ved Statens vegvesen kontaktes på tlf. 06640, eller Rune Benonisen ved Nordreisa kommune på tlf. 777 70700. 2
2.0 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 2.1 Bakgrunn/behov for massedeponering Arbeidet med planlegging av ny E6 for kryssing av Reisafjellet har pågått i lang tid. I desember 2010 vedtok Nordreisa kommune vegalternativ 1 i forslag til kommunedelplan for Sørkjosfjellet som grunnlag for bygging av ny veg. Vegtraseen følger i hovedsak eksisterende veg med unntak av ny tunnel. Veganlegget detaljplanlegges og arealbehov for tiltaket fastsettes i reguleringsplanarbeidet. Vegalternativet har en total lengde på over 10 000 meter, hvor tunnelen utgjør ca. 4620 meter. Tunnelen har en profil på 9,5 meter. Beregningene for tunnelmasseoverskudd baseres på tunnelprofil T9,5 med en teoretisk sprengningsprofil på 72m 2. Isolert sett gir tunnelalternativet et masseoverskudd på: 4620m x 72 = 332 640 pfm 2. Pfm 2 er en måleenhet som benyttes ved beregning av faste masser. Når fjellmassene tas ut og bringes til deponi er det vanlig å benytte en omregningsfaktor på 1,4. Omregningsfaktoren hjelper oss til å finne fram til det konkrete massebehovet som må deponeres. 332 640 x 1,4 = 465 700 ulm 2. Ulm 2 står for ulastede løse masser og uttrykker det konkrete deponibehovet. Bruk av masser til veganlegget i dagen kommer til fratrekk. 2.2 Planområdet Tunnelmassene representerer en viktig og verdifull ressurs. Nordreisa kommune og Statens vegvesen ønsker derfor i størst mulig grad å benytte massene til samfunnsnyttige formål. Det er derfor ønskelig at: Utfylling/oppfylling som gjør at et område kan benyttes til andre formål enn i dag som for eksempel til industriområde eller byggeområde. Mellomlagring i et område for bruk til andre byggeformål. Området hvor det er aktuelt å lokalisere deponiområdene kaller vi planområde. Deponiene befinner seg i nærområdet til planlagte tunnelpåhugg. Deponiområdene framgår som gråe areal. Figur 2.1 Oversiktskart over deponiområdene ved Langslett og Sørkjosen havn. 3
2.3 Utredningsalternativene I forslag til kommunedelplan og i våre kostnadsberegninger har vi valgt å ta utgangspunkt i to deponiområder. Kriterier for valg av deponiområder er avstand og kapasitet, samt at de i størst mulig grad var i samsvar med føringer for arbeidet med deponiområdene. Statens vegvesen ønsker å benytte seg av følgende deponiområder: 1. Havneområde i Sørkjosen 2. Industriområde ved Langslett Avgrensingen og kapasitetsberegningen av deponiområdene er ved oppstart av planarbeidet usikker. Endelig avgrensing og kapasitetsvurderinger vil fastsettes i løpet av planarbeidet. Videre følger en tabell som sier noe om avstand til tunnelpåhugg. NAVN AVSTAND TUNNEL 1. Havneområde i Sørkjosen 1300 1500 m. 2. Industriområde ved Langslett 1000 m. Figur 2.2 Aktuelle deponiområder. 2.3.1 Forslag til deponiområder Havneområde i Sørkjosen Området ligger om lag 1300 1500 meter fra tunnelinnslaget ved Jubelen. Nordreisa kommune anser at det er et potensial på oppfylling av et areal på 54 000 m2 ved 80-100 meter nordlig retning og 130 150 meter østlig retning. Ved 4 meters fylling blir det 216 000 m3. Endelig arealavgrensing samt vurderinger av kapasitet vurderes og fastsettes i løpet av planleggingsarbeidet. Figur 2.3 Deponiområde i Sørkjosen. 4
Nytt areal kan brukes til utvidelse av industri- eller næringsområde, alternativt kan eksisterende fylling utvides for å gi rom for mellomlagring av masser som senere kan benyttes til andre formål. Det er sterke naturinteresser knyttet til deponiområde, noe som gir stor usikkerhet i forhold til areal som tillates brukt til deponi. 2.3.2 Grustak/industriområde ved Langslett Området ligger i nærheten av tunnelpåhugg ved Sørelva og er i kommuedelplan delvis avsatt til industriområde på ca. 150 daa. Avgrensingen av mulig deponiområde er på dette stadiet omtrentlig angitt. Arealavgrensing og kapasitetsvurderinger fastsettes i løpet av planleggingsarbeidet i dialog Nordreisa kommune og andre berørte parter. Sannsynligvis vil areal til deponi på ca 200-250 daa bli vesentlig redusert i løpet av planarbeidet. Det er stor usikkerhet omkring hvor mye masse vi har behov for å deponere i dette området samt usikkerhet om hvordan terrenget best mulig kan utnyttes. Dette avklares i løpet av planarbeidet. Deponiområde berører i hovedsak eiendommene 70/1, 70/4 og 70/11. Et mulig bruksområde er å sikre byggegrunn for industriformål i samsvar med arealplan. Deler av området kan også brukes til en eventuell mellomlagring og permanent lagring. Problemstillingene er i første rekke knyttet til landskap, reindrift og to mindre bekkeleier som passerer området. Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler at bekkeleiene med kantsoner holdes åpne. Figur 2.4 Deponiområde ved Langslett. 5
2.3.3 Andre mulige deponiområder Nordreisa kommune arbeider med et prosjekt som innbefatter flere andre aktuelle deponiområder. Dette prosjektet har en framdriftsplan med en lengre tidshorisont. Avklaringer av områdene i det kommunale prosjektet vil påvirke mengden masse vi har behov for å deponere. Det kan også være aktuelt å søke om mulighet for deponering i sjø for å sikre tilstrekkelig deponeringsmuligheter på Sørkjossiden. 3.0 PLANGRUNNLAG Deponiområde ved Sørkjosen havn. Reguleringsplan for Sørkjosen 2001: Det er utarbeidet en reguleringsplan for Sørkjosen. Lilla område er regulert til forretning/industri og mørk grå felt er regulert til havneområde. Lys grått areal er regulert til offentlig trafikkområde. Mørk grått areal i forlengelse av flyplass er regulert til flyplass med administrasjonsbygg. Havet er i kommuneplanens arealdel regulert til Vannareal for allmenn flerbruk. Kommunedelplan 2002 2012: I vedtatt kommunedelplan er det lagt opp til industriområder integrert i sentrumsområdet særlig i Sørkjosen. Disse områdene er stort sett utnyttet. Det er derfor behov for å se etter nye industriområder. På strekningen Storslett Sørkjosen er det vanskelig å finne arealer fordi områdene stort sett er utnyttet til landbruk og/eller boligformål, Videre er mange av de aktuelle utmarksområdene enten veldig kupert og/eller viktige landbruksområder. En utvidelse av et mulig framtidig industriområde er omtalt i kommunedelplan av 2002 og framgår av kartutsnitt fra kommunedelplan nedenfor, lilla område. 6
Deponiområde ved Langslett Kommunedelplan 2002 2012: Området ligger ved gammelt grustak ved Langslettkrysset om lag 12 km fra Storslett på eiendommene 70/1 70/4 og 70/11. Grustaket er på om lag 40 daa. Området er avsatt til industriområde, Blåbærhaugen på Langslett: Området ligger like ved E6 og ligger sentralt i forhold til planlagt omlegging av E6. Vegomleggingen kommer ikke i konflikt med utnytting av området til industriområde. Ved en etablering er det mulig å utvide område ost- og vestover. Området er ikke spesielt sterkt utnyttet som beiteområde verken for husdyr eller rein. Det har tidligere vært drevet noe slakting av rein i området (Kommuneplanens arealdel 2002 2012). 4.0 PLANPROGRAM 4.1 Formål med konsekvensutredningen Konsekvensutredningen skal redegjøre for tiltakets virkninger på miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal fattes. Forslag til planprogram sendes på høring. På bakgrunn av innkomne uttalelser justeres planprogrammet. Planforslag med konsekvensutredning utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. 4.2 Formål med planprogram Formål med planprogrammet skal: Legges til grunn for utarbeidelse av planforslag Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning Avklare rammer og andre premisser Være tilpasset nivået på planleggingen Vise forhold som er avklart i annet plangrunnlag Vise kartgrunnlag Planprogrammet skal inneholde informasjon slik at det gir grunnlag for medvirkning og innspill fra berørte myndigheter og andre med interesse for planarbeidet. Formålet er å bidra til tidlig medvirkning og avklaringer av viktige hensyn i planarbeidet. 7
5.0 PLANPROSESS Planleggingsarbeidet gjennomføres av Statens vegvesen i nær kontakt med Nordreisa kommune. Forslag til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse er minimum 6 uker. Annonsering av planstart samkjøres med høringen av planprogrammet. I forbindelse med annonsering av planstart og offentlig høring av planprogram vil det arrangeres et åpent folkemøte. Ved offentlig ettersyn av plan for deponi legges det opp til et nytt folkemøte om planen. Endelig plan vedtas av Nordreisa kommune. 6.0 KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensene av å etablere deponiområder skal utredes. Det presiseres at utredningene ikke skal omfatte alle mulige konsekvenser, men begrenses til tema der man forventer vesentlige konsekvenser eller at områdene vurderes som særlig verdifulle. Vi har i fellesskap med Nordreisa kommune gjort følgende vurderinger etter 4 i forskrift om konsekvensvurderinger. Metoden som legges til grunn for konsekvensutredningen framgår av håndbok 140 Konsekvensanalyser, utgitt av Statens vegvesen. For utredning av temaet Naturmiljø kommer også føringer fra Naturmangfoldloven til anvendelse. Håndboken ivaretar kravene til analyser gitt i forskrift om konsekvensutredninger. 6.1 Konsekvenser for landskap Temaet landskap omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et tiltak. Virkningen av massedeponi skal beskrives i forhold til landskapsbilde og eventuelt andre tema, herunder reindrift og hensynet til trekkleden. Forslag til avbøtende tiltak skal framgå av utredningen. Landskap utredes for deponiområde: Havneområde i Sørkjosen Deponiområde ved Langslett 6.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Temaet omhandler opphold og aktivitet i uteområder. Deponiområde ligger i sin helhet innenfor fjære/sjø. Vi kjenner ikke til registreringer som tilsier at temaet bør utredes. Konsekvenser i anleggsperioden kommenteres i eget kapittel. 6.3 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner Temaet omhandler kulturminner og kulturmiljø. Det er ingen SEFRAK registrerte bygg eller automatiske fredede kulturminner i området. En tidligere mye brukt flyttlei for rein gir grunn til å tro at en kan gjøre funn av samiske kulturminner (Tromsø museum 2010). Det har vært grusuttak i området, og deler av området er i kommuneplanens arealdel avsatt til industriformål. Statens vegvesen kjenner ikke til registreringer som tilsier at temaet bør utredes. 8
6.4 Naturressurser Det foregår reindrift i området. Det har vært grusuttak i området, og deler av området er i kommuneplanens arealdel avsatt til industriformål. Reinbeitedistriktene vil bli involvert i planarbeidet slik at massedeponi får en avgrensing og en utforming som gjør at reintrekk fortsatt kan foregå i området ved behov, se tema utredning av landskap. 6.5 Naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag. Det må gjennomføres en naturtypekartlegging og viltkartlegging. DN-håndbok 13-2007 Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold skal legges til grunn og 19-2007 Kartlegging av marint biologisk mangfold samt DN håndbok 11-2000 Viltkartlegging. Temaet Naturmiljø utredes for deponiområde: Havneområde i Sørkjosen. Utredningene må oppfylle 8 i Naturmangfoldloven, angi avbøtende tiltak, 12 i naturmangfoldloven samt si noe om den samlede belastning på naturmangfoldet 10 i Naturmangfoldloven. Avbøtende tiltak som arealjusteringer eller lignende må vurderes. Deponiområde ved Langslett Areal som omfatter deponiområde inngår i utredning av vegalternativer i kommunedelplan. Areal fra grustak og øst er her gitt liten verdi, se kartgrunnlag. Det har vært grusuttak i området, og store deler av området er i kommuneplanens arealdel avsatt til industriformål. Tiltaket er ikke lokalisert i et særlig verdifullt naturmiljø. Figur 5.1 Kart som viser verdivurdering av området. NINA minirapport 2008. 9
6.6 Geologi Havneområde i Sørkjosen: Utredningen må beskrive de aktive naturprosessene i tiltaks- og influensområde. Utredningen må beskrive og verdisette de geofaglige forhold. Vise mulige konsekvenser av tiltaket samt vurdere behovet for å justere utformingen av prosjektet med hensyn på spesielle former, avsetninger og aktive prosesser. 6.7 Andre undersøkelser Geotekniske undersøkelser vil bli utført. Konsekvenser knyttet til anleggsperioden vil bli vurdert. 10