Fritaksmetoden for personlige sparere KLAS Aksjonærforeningen, Oslo Børs og VPS anbefaler at Regjeringen og Stortinget legger forholdene til rette for en spareinnretning som gir personlige sparere muligheten til å nyttiggjøre seg skattelovens fritaksmetode uten å måtte opprette egne investeringsselskap. Dessuten slutter følgende virksomheter opp om anbefalingen: Vedlegg til Nr. 2/2009 Gjensidige, Veidekke, Storebrand, Skagenfondene, AksjeNorge, Bonheur, KLP Fondsforvaltning, Aker Solutions, Nordea Fondene, Farstad Shipping, Orkla Finans Fondsforvaltning, Nordnet Bank, DnB NOR, Eitzen Maritime Services, Ganger Rolf, Norsk Hydro, Petroleum Geo-Services, TTS Marine, Yara International, SpareBank 1 Nord-Norge, ODIN Forvaltning, Kongsberg Gruppen, Photocure, Terra Forvaltning.
Dagens skatteregler diskriminerer minst en million aksje- og aksjefondssparere Av John Peter Tollefsen og Bernt Bangstad, Aksjonærforeningen Det sier seg selv at kapital investert i ak- sjemarkedet må kunne forvaltes og beskattes etter samme regler. Om man investerer gjennom et aksjeselskap eller ved personlige investeringer i aksjer eller aksjefond skal ikke ha noen betydning. Likevel gjør loven og dermed også lovgiver! forskjell på folk. Skattelovens fritaksmetode, som vi beskriver nærmere i dette heftet, er nemlig forbeholdt de som investerer via selskaper. Fritaksmetoden gir neppe mindre skatt. Derimot gjør den det mye enklere å etterleve skatteregelen OG den legger til rette for redusert risiko og høyere avkastning. Slik bidrar loven til at selskapsaksjonærer kan ta bedre og mer privat og samfunnsøkonomisk sunne investeringsbeslutninger enn vanlige sparere. Etter et initiativ fra Aksjonærforeningen besluttet foreningen, Oslo Børs og Verdipapirsentralen seg våren 2008 for å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede hvorvidt og eventuelt hvordan metoden kan brukes også av personlige sparere. Utredningen endte opp i en rapport som konkluderer med at også personlige sparere må få anledning til å benytte fritaksmetoden uten å måtte opprette et eget investeringsselskap. Rapporten beskriver dessuten én mulig modell for hvordan dette kan gjennomføres. Modellen kalles KLAS og beskrives grundig i dette heftet. Om Regjeringen i forslaget til stats- budsjett for 2010 vil foreslå at mer enn Bistått av: Og med finansiell støtte fra: 2 én million norske aksje og aksjefondssparere skal likestilles med dem som eier aksjer via holdingselskaper, gjenstår å se. Argumentene for en utvidelse av fritaksmetoden slik vi foreslår, er imidlertid så mange og gode at forslaget bør appellere til alle politiske partier og allianser. KLAS vil ikke bare gjeninnføre likebe- handling av selskapsaksjonærer og personlige sparere, men også få en rekke andre positive samfunnsmessige konsekvenser. Skattemyndighetene vil spare ressurser på kontroll og du og jeg vil spare ressurser og bekymringer på forenklet rapportering. Kapitalmobiliteten i samfunnet vil øke og konkurransen i finansnæringen styrkes. Alt dette til tross for marginal innvirkning på skatteprovenyet. Vi viser dessuten at en utvidelse kan gjennomføres fullt ut innenfor dagens inntektsskattesystem og ved bruk av aksjemarkedets eksisterende infrastruktur. KLAS har møtt betydelig positiv oppmerk- somhet i næringslivet og i politiske miljøer. Vi i Aksjonærforeningen ser på en innføring av KLAS som dette tiårets viktigste reform for privat aksje og aksjefondssparing.
KLAS fritaksmetoden for personlige sparere n Aksjonærforeningen foreslår at også personlige sparere skal ha muligheten til å bruke skattelovens fritaksmetode for aksjeinntekter uten å måtte opprette eget investeringsselskap (AS). Vi viser også én mulig løsning for hvordan forslaget kan realiseres. Løsningen kalles KLAS (Kontoer for Langsiktig AksjeSparing). De kontoene det refereres til i navnet er i utgangspunktet én bankkonto og én verdipapirkonto i et lukket system som til sammen utgjør en spareinnretning som kan underlegges samme fritaksmetode som AS er. KLAS kan gjennomføres uten at man rokker ved dagens inntektsskattesystem og uten konsekvenser for skatteinngangen til staten. n Forslaget som nå ligger nå på Finansdepartementets bord, er utfyllende beskrevet i rapporten «Fritaksmodellen for personlige sparere». Frustrasjonen over å ikke kunne hjelpe sinte medlemmer i deres fortvilte kamp mot regler, skjemaer og likningsmyndigheter satte prosessen i gang hos oss for et par år siden, sier John Peter Tollefsen, Aksjonærforeningen daglige leder. Det er jo ikke vanskelig å se at noe er galt når mange opplever at de bruker mer tid på å forholde seg til skattereglene og likningsmyndigheter enn de bruker til å vurdere og å beslutte om kjøp eller salg av aksjer. Det slo oss at det må da være mulig å tilby vanlige sparere et system som gjør aksjesparing og aksjebeskatning enklere å håndtere enn det som følger av dagens aksjonærmodell med skjermingsfradrag. Et system som samtidig medfører at det er avkastningen på den langsiktige aksjesparingen som beskattes og ikke, som i dag, avkastningen på den enkelte investeringen. Dermed startet vi arbeidet med å finne ut hvordan. Den store utfordringen lå i å finne en løsning som lar seg realiseres innenfor rammen av det eksisterende inntektsskattesystemet. -Noe annet visste vi ville være helt umulig å få politisk gjennomslag for, forklarer Bernt Bangstad som på foreningens vegne har ledet arbeidet som har resultert i en omfattende rapport om emnet. Bak rapporten står Oslo Børs og VPS sammen med Aksjonærforeningen. Gjensidige og Veidekke har bistått finansielt, mens advokatfirmaet Hjelseth, Kilstad og Borgen 3 Transaksjoner innenfor KLAS utløser ikke skatt. DA og konsultentselskapet BearingPoint Norway har bidratt med verdifull faglig assistanse. Det har vært et langt lerret å bleke, sier Bangstad. Det til tross for at løsningen lå snublende nær: Skatteloven har jo allerede en unntaksordning fritaksmetoden som innebærer betydelige forenklinger for de som kan benytte den. Det er det imidlertid bare AS er og en del andre innretninger (se om kvalifiserende subjekter i rammen på neste side) som eier aksjer som kan. De såkalte selskapsaksjonærene. Disse betaler også skatt på aksjeinntektene sine, men først når et overskudd tas ut av det systemet som selskapet utgjør. Det betyr at utbytter og gevinster, så lenge de forblir i selskapet, kan reinvesteres i aksjemarkedet uten at det får skattemessige konsekvenser der og da. Dermed oppnår de ikke bare en stor forenkling, men også at den såkalte innlåsningseffekten fjernes slik at de kan flytte investeringene sine dit de til enhver tid mener de gir best avkastning uten at «skattespøkelset» står i veien for vurderingene. Slik har et bredt politisk flertall sørget for at selskapsaksjonærer har mye bedre forutsetninger for å fatte gode og samfunnsøkonomisk sunne investeringsvalg, enn det den vanlige spareren har. Tollefsen og Bangstad velger å tro at forskjellsbehandlingen er en utilsiktet konsekvens av den omleggingen av aksjebeskatningen som fant sted fra og med inntektsåret 2004 Vår konklusjon er at fritaksmetoden også bør tilbys den vanlige sparer, sier Bangstad, men understreker samtidig at om det skal være mulig så må de også tilbys en spareinnretning som på samme - Vi har notert oss argumentene i denne saken. Dette er spørsmål som vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettforhandlingene, sier statssekretær Geir Axelsen som overfor Dagens Næringsliv ikke avviser forslaget om å utvide fritaksmetoden slik Aksjonærforeningen med støtte av bl.a Oslo Børs og Verdipapirsentralen, foreslår. måte som aksjeselskaper er et lukket system og som aksjesparingen kan foregå innenfor. Et helt konkret forslag til hvordan en slik innretning kan se ut og fungere er beskrevet i rapporten som i februar i år ble overrakt Finansdepartementet i et møte med statssekretær Geir Axelsen og representanter for embetsverket. Hensikten er ikke nødvendigvis å presentere den ultimate løsningen, men vi ønsket å vise beslutningstakerne at det er mulig å etablere en effektiv innretning som opp- Fortsetter neste side
Fra forrige side fyller alle relevante krav til innsyn, sikkerhet, og rasjonalitet. Den innretningen som beskrives i stor detaljgrad i rapporten har fått navnet KLAS som er forkortelse for Kontoer for Langsiktig AksjeSparing. Kontoene det refereres er i utgangspunktet én bankkonto og én verdipapirkonto i et lukket system som til sammen utgjør en spareinnretning som kan underlegges samme fritaksmetode som investeringsselskaper. Noen grunnleggende forutsetninger KLAS bygger for det første fullt ut på eksisterende inntektsskattesystem, der skatt på utbytte, fritaksmetoden, aksjonærmodellen og skjermingsfradrag er bærende elementer. Det er med andre ord ikke behov for noen form for reformer for å få dette til. Det eneste som kreves er faktisk bare en ny bokstav l i skattelovens 2 38, sier Bangstad. Ettersom formålet er likebehandling av selskapsaksjonærer og personlige sparere, er det også lagt stor vekt på at alt relevant regelverk knyttet til AS er, så langt det er mulig, skal få tilsvarende anvendelse også på KLAS. Det har også vært avgjørende at den nye innretning skal basere seg fullt ut på kapitalmarkedets og skatteetatens etablerte rutiner, registre, informasjonskanaler med mer. I følge Bangstad har dette vært en viktig forutsetning ettersom man på den måten vil slippe tidkrevende og kostbar utvikling og samtidig sikre et effektivt og billig system som alle kontoførere som ønsker det kan tilby kundene sine. KLAS lukket, gjennomsiktig og kontrollerbar KLAS er kort og forenklet fortalt en gjennomsiktig og kontrollerbar innretning som består av en dedikert bankkonto med en tilhørende verdipapirkonto i et lukket system. Transaksjoner innenfor KLAS utløser ikke skatt. Selger man aksjer som er registrert i KLAS så blir det altså ikke skatt på en eventuell gevinst om pengene settes inn på den dedikerte bankkontoen. Det blir det heller ikke om man bruker pengene til å kjøpe nye aksjer eller aksjefond for. På samme måte blir de ikke skatt på utbytter du får fra KLAS registrerte aksjer. Skatteplikt oppstår først i det øyeblikk hvor det akkumulerte uttaket er større enn summen av innskuddene. KLAS er på mange måter lik et AS, men med en rekke viktige forskjeller poengterer Bangstad. Man behøver for eksempel ikke Vi hører ofte at vanskelige regler og steile likningskontor brukes som argumenter mot aksjesparing. stille opp med aksjekapital og det finnes ingen formalkrav knyttet til foretaksregister, regnskapsavleggelse, revisjonsplikt osv. Hver KLAS gis et unikt identifikasjonsnummer som muliggjør en rasjonell (skattemessig) adskillelse fra sparerens eventuelle øvrige verdipapirinnehav. Administrasjon og rapportering besørges av en KLAS kontofører som kan være sparerens bank eller fondsforvalter. Kontoføreren vil altså fungere som «forretningsfører» og som en integrert del av tjenesten, forestå regnskapsførsel, statistikk, skatteberegning og innrapportering. Dette åpner for en betydelig forenkling av skattyters innrapportering og av myndighetens kontrollfunksjon. Alt tyder dessuten på at KLAS som finansiell tjeneste er så vidt generisk at den lett kan tilbys av mange leverandører hvilket skaper konkurranse og forutsetninger for lave priser og god kvalitet. KLAS er ikke et skatteforslag! Det har vært hevdet at man ikke bare utsetter skatten, men også sparer skatt gjennom å benytte fritaksmetoden. Det har imidlertid Finansdepartementet bestemt tilbakevist. Statssekretær Axelsen skriver blant annet i en kronikk i Aftenposten 20.02.07 følgende: Utsettelsen av skatten (skattekreditten) som oppstår i holdingselskapet, har en kostnad (rente) som tilsvarer skjermingsrenten. Om dette er en billig låneform eller ikke, avhenger av hvilke låne og innskuddsbetingelser personen for øvrig står overfor. Uansett er det snakk om små forskjeller. Vi har ikke gått inn på denne diskusjonen, sier Bangstad. For oss er forenkling og fjerning av innlåsningseffekten tilstrekkelige argumenter for at fritaksmetoden bør utvides slik vi foreslår. Skulle det imidlertid likevel være slik at man sparer skatt ved bruk av fritaksmetoden så må det jo være enda vanskeligere å forsvare at den ikke kan brukes av alle. Hvilke verdipapirer kan legges inn i KLAS? Både fordi det bør være størst mulig Hva er fritaksmetoden? Det ble med virkning fra inntektsåret 2004 vedtatt nye regler for beskatning av utbytte og gevinster for selskapsaksjonærer. Reglene betegnes «fritaksmetoden» og innebærer at aksjonærer som selv er selskaper som hovedregel skal fritas for beskatning av gevinst og utbytte på aksjer mv. Tilsvarende vil det ikke være fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer. Dette harmonerer med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen, og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes når de tas ut av selskapssektoren. Hvilke selskaper mv omfattes (kvalifiserende subjekt)? Følgende selskap omfattes av fritaksmetoden: n aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper n sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak n gjensidige forsikringsselskaper (herunder pensjonskasser) n samvirkeforetak n aksjefond n interkommunalt selskap n selskap mv. som er heleiet av staten n forening n stiftelse n kommune og fylkeskommune n konkurs og administrasjonsbo 4
Uttak fra KLAS beskattes iht aksjonærmodellen BANK VP Utbytte Kjøp * Innskuddsrenter innrapporteres som skattepliktig inntekt likhet mellom de regler som gjelder for selskapsaksjonærer og KLAS og fordi det ikke bør diskrimineres med hensyn til hvilke verdipapirer som det kan investeres i, så bør utgangspunktet være at de samme avgrensninger gjelder for KLAS som for selskapsaksjonærer, slår rapporten fast. Som det fremgår av rammen på forrige side, så er listen over såkalte kvalifiserte objekter lang når det gjelder AS er sin adgang til å benytte fritaksmetoden. Hensynet til en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av dagens infrastruktur, samt til kontrollen av den informasjon som skal flyte mellom aktørene, taler imidlertid for at listen over kvalifiserte objekter forkortes når det gjelder KLAS. Etter vår mening blir ordningen mest rasjonell om man begrenser seg til aksjer (samt derivater) og aksjefond som er registrert i et elektronisk verdipapirregister (i Norge eller EØS) og som er gjenstand for løpende (minst daglig) verdifastsettelse, sier Bangstad. Renter (*) Salg KLAS gir samfunnsøkonomisk gevinst Innskudd i kontanter Kontofører rapporterer Innskudd i form av aksjer, aksjefond m.m Da et bredt politisk flertall vedtok aksjonærmodellen og fritaksmetoden i 2004 begrunnet man det blant annet med at den ville styrke kapitalmobiliteten og optimere kapitalallokeringen. Noe forenklet uttrykt innebærer det at skattereglene ikke hindrer kapitalen fra å søke seg dit eierne tror den vil bidra til størst verdiskaping. Men dette gjelder altså foreløpig bare for kapital som er på selskapsaksjonærers hånd. Det sier seg selv at Stortingets argument for metoden bare blir enda bedre om man lar reglene også få anvendelse på den kapitalen som vanlige sparere tilfører næringslivet. At fritaksmetoden vil gjøre det enklere å etterleve skattereglene, ble også benyttet som et argument. Da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at våre medlemmer og folk flest for øvrig, skal kunne nyte godt av denne forenklingen, sier John Peter Tollefsen og legger til at KLAS er vil gjøre skattemyndighetenes kontroll enklere og billigere. Det store antallet investeringsaksjeselskaper som er opprettet for å kunne gjøre bruk av fritaksmetoden, har skapt mye ekstraarbeid både for skattemyndigheter og foretaksregister. Dette er selvfølgelig ressurser som burde fått en annen og mer samfunnsgagnlig anvendelse. Det gjelder forresten også de mange hundre millioner kroner som disse selskapene vi snakker faktisk om i størrelsesorden 50.000 stykker så langt betaler i revisjonshonorarer årlig. Vi hører ofte at vanskelige regler og steile likningskontor brukes som argumenter mot aksjesparing. En innføring av KLAS vil nok ikke alene være nok til å trekke mange nye sparere til aksjemarkedet, sier Tollefsen, men legger til at et vanlig og for mange tungtveiende argument for å holde seg unna, dermed vil være ryddet av veien. Forbrukerinteresser i sentrum Om lag en million nordmenn sparer i aksjefond som på deres vegne forvalter mange tiltalls milliarder kroner. De fleste tror at konkurransen om sparepengene våre er beinhard fondene i mellom. Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. På grunn av innlåsningseffekten som følger av dagens regler fungerer nemlig konkurransen bare i forbindelse med nytegning. Derimot kan de mange titalls milliarder aksjefondskroner forvaltes helt skjermet fra enhver konkurranse. Det er god grunn til å tro at fondenes årlige forvaltningshonorar vil bli lavere om denne konkurranseskjermingen fjernes, sier Tollefsen som føyer til at den enkleste og mest effektive måten å etablere effektiv konkurranse på er å utvide fritaksmetoden til å gjelde også den personlige sparer. dersom debitor omfattes n utenlandske selskaper mv. dersom tilsvarende norsk subjekt omfattes. n deltakerlignede selskaper (f.o.m 12. mai 06, jf. sktl. 10 41 annet ledd) Hvilke inntekter og tap omfattes (kvalifiserende objekt)? Det er inntekter og gevinster/ tap knyttet til eierandeler i: n aksjeselskaper/ allmennaksjeselskaper n sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak, gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak n aksjefond n interkommunalt selskap n deltakerlignet selskap (med virkning fra og med inntektsåret 2006). n finansielle instrumenter (derivater) som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt Gevinst ved realisasjon av aksjer vil være skattefri. Tilsvarende gis ikke fradragsrett for tap. Skattefritaket skal gjelde tilsvarende ved uttak. Aksjeutbytte vil være skattefritt forutsatt at utbyttet er lovlig utdelt. I utgangspunktet gjelder fritaksmetoden alle aksjeinntekter, både innenlandske og grenseoverskridende. 5 5
Fjern forskjellsbehandlingen! bente a. landsnes, konsernsjef oslo børs vps Norske investorer og småsparere har hatt en viktig rolle gjennom finanskrisen. De reduserte sine investeringer i mindre grad enn utenlandske investorer da det blåste som verst, og bidro dermed til å holde hjulene i gang i det norske kapitalmarkedet. Men en del av gruppen «norske investorer» den private sparer har ikke samme betingelser som investorer som organiserer sine investeringer gjennom aksjeselskaper. Det er det på tide å gjøre noe med. Et effektivt og velfungerende aksjemar- ked krever et bredt utvalg av store investorer og små sparere, norske og utenlandske, kortsiktige og langsiktige, statlige og private. At dette er viktig har blitt tydeliggjort gjennom det siste turbulente året. Norske, private investorer reduserte sin aktivitet i mindre grad enn utenlandske investorer, og bidro til å holde aktiviteten oppe i det norske markedet i den mest turbulente tiden. På Oslo Børs ser vi av aktiviteten i førstehåndsmarkedet (emisjoner) at kapitalbehovet er stort for norske selskaper for tiden, og det vil det helt sikkert også være i fremtiden. Det er mange og gode prosjekter som skal realiseres av norsk næringsliv, og disse skal blant annet skape arbeidsplasser og bidra til vår felles fremtidige velferd. Vi må derfor legge til rette for at næringslivet skal kunne benytte privates sparing som kapitalkilde. Personlige sparere må i dag realisere og skatte løpende av alle gevinster de har ved handel i aksjer og fond. For profesjonelle investorer er det derimot gitt et unntak, ved at den som investerer i aksjer gjennom et aksjeselskap (såkalt selskapsaksjonær) bare betaler skatt på aksjeinntekter som tas ut av selskapet. Det er en god og velbegrunnet regel som et bredt politisk flertall stilte seg bak da den ble innført. Selv om den over tid ikke gir lavere skatt for de som kan benytte metoden (og dermed heller ikke for staten), så skaper den bedre forutsetninger for god avkastning over tid. Dessuten fremmer den verdiskaping og sysselsetting. Men denne såkalte fritaksmetoden gjelder altså ikke for den personlige spareren. 6 Likebehandling er en selvfølge og en nødvendig forutsetning for et effektivt og velfungerende marked. I Norge bør vi ha et aksjemarked som gir like rettigheter og muligheter for alle. Dagens regelverk hindrer eiere av vel 7,5 prosent av verdiene på Oslo Børs (3,8 prosent direkte og 3,8 prosent via fond) i å utøve normal spa- Likebehandling er en selvfølge og en nødvendig forutsetning for et effektivt og velfungerende marked. readferd ved ikke å kunne kjøpe og selge aksjer og aksjefondsandeler når de selv ønsker det, uten å måtte tenke skattemessige konsekvenser av handelen. Med sikte på å få fjernet denne forskjellsbehandling har vi sammen med Aksjonærforeningen foreslått for Finansdepartementet at fritaksmetoden også kan benyttes av den personlige sparer. I rapporten som begrunner forslaget viser vi at en slik utvidelse ikke bare er samfunnsøkonomisk fordelaktig og politisk klokt, men også praktisk mulig. I rapporten beskriver vi én mulig fremgangsmåte som vi har kalt KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing). Det er verdt å merke seg at forslaget kan introduseres uten tap av skatteinntekter for det offentlige og uten endringer i dagens inntektsskattesystem. Rapporten avdekker ikke bare en ufor- klarlig forskjellsbehandling, men også en rekke andre uheldige effekter av aksjonærmodellen som et bredt politisk flertall burde se seg tjent med å ta initiativ til å få fjernet. Dette mener vi vil øke norske spareres evne og vilje til å delta mer aktivt i eierskap i norske bedrifter. Norske småsparers andel av investeringene i aksjemarkedet er for øvrig også veldig lav i internasjonal sammenheng. Kanskje kan mer rettferdige regler også bidra til å utjevne noe av denne forskjellen.
Flere sparere: Daglig leder i Nordnet, Anders Skar, mener tungvindte skatteregler og byråkrati gjør at nordmenn sparer mindre enn hva som er optimalt for samfunnet. En enklere hverdag for private sparere Anders Skar, daglig leder Nordnet Mens politikere i valgkampens hete er mest opptatt av sparepengene til de aller rikeste, glemmer de å slå et slag for sparing fond og aksjer for folk flest. I dag skremmer regler og skatt bort de private sparerne. Heldigvis finnes det enkle løsninger. Norge trenger flere sparere, men faktum er at norske sparere er frustrerte. De er trøtte av innfløkte skatteregler og de er trøtte av overveldende rapporteringskrav. Med dette regimet synes jeg det slett ikke er rart at nordmenns sparerate de siste årene har ligget lavt, og at Norge med rundt 1,4 millioner fondssparere og 350.000 private aksjesparere ligger i det europeiske bunnsjiktet når det gjelder sparing i fond og aksjer. Reglene rundt skatt og rapportering ram- mer i dag de private sparerne på en slik måte at de tvinges til sparing som er irrasjonell både for dem selv og samfunnet. I Nordnet, som i første halvår 2009 var største aktør på Oslo Børs, har vi 43.000 private sparere. Tilbakemeldingene fra disse er klar: De er lei av å bruke tid å manøvrere i skatteregimets kriker og kroker fremfor å drive effektiv sparing. Reglene knyttet til beskatning av privates sparing er så komplisert og kostbart at de skremmer bort sparerne. La meg derfor ta deg med inn i den private sparerens hverdag. Den første utfordringen er skattereglene, som innebærer at den private spareren i motsetning til investerings7 selskapet må skatte av hver enkelt gevinst. Et lite eksempel: Telenor-aksjene til Sverre Sparer har vokst med 20.000 kroner. Sverre Sparer får mer tro på oljesektoren, og ønsker å flytte pengene over til StatoilHydro-aksjer. Men fordi han må betale 28 prosent av gevinsten i skatt, synes han transaksjonskostnaden blir for høy. Han dropper å flytte pengene, til tross for at dette i utgangspunktet er den rasjonelle beslutningen. Den første utfordringen er skattereglene. Problemet synes åpenbart: Mens selska- per kan vente med beskatning til pengene tas ut, gjelder egne regler for private sparere. Pengene blir derfor ikke plassert der de har størst sannsynlighet for vekst, og samfunnet får ikke plassert kapitalen der den har størst nytte. Private sparere kan komme rundt dette ved å spare innenfor en forsikringsordning eller ved å opprette et investeringsselskap, men også dette koster. Regelverket har bidratt til etablering av rundt 50.000 investeringsselskaper som anslagsvis må bruke tre kvart milliard kroner bare på revisjon. Den private sparerens andre utfordring er byråkratiet. I utgangspunktet høres det enkelt ut: Du skatter av gevinst og utbytte, og legger verdiene inn i formuesskattgrunnlaget. Men utfordringer oppstår: Du har kjøpt aksjer og fond over tid og må håndtere FIFO-prinsippet (først inn, først ut), du må håndtere aksjer som både har historie i RISK-tiden (frem til 2005) og nye tider med skjermingsfradrag (du skatter av avkastning fratrukket en såkalt skjermingsrente). Om du mottar utbytte kan noe av utbyttet slippe skatt gjennom skjermingsfradraget, mens resten må beskattes. Kanskje må du håndtere aksjer som splittes og spleises. Du får oppsett fra myndighetene, men er ikke i stand til å kontrollere uten massiv innsats. Og ringer du skattemyndighetene, er det vanskelig å finne mennesker med gode svar. I sum blir dette for mye for den gjennomsnittlige sparer. I Nordnet ser vi at denne hverdagen blir så kompleks for mange at de gir opp sin aksje- og fondssparing. Tiden er inne for smarte grep fra myn- dighetene. Løsningen på mange av disse utfordringene er å innføre en fritaksmodell for private sparere etter samme modell som selskapene fikk i 2005. Dette vil innebære at man kun skatter av utbytte, realisert gevinst, eller får fradrag for tap når man tar ut pengene fra sparekontoen. En gruppe bestående av Aksjonærforeningen, Oslo Børs og Verdipapirsentralen har nylig utarbeidet et konkret forslag om å etablere egne «konti for langsiktig aksjesparing» (KLAS) for å håndtere dette. Dette er et forslag Nordnet støtter fullt ut, og som vi håper myndighetene tar på alvor. Tiden er inne for en enklere og mer rasjonell hverdag for private sparere med likebehandling av selskaper og privatpersoner. Løse valgkamptanker om å forverre situasjonen gjennom skatt på aksjetransaksjoner og ytterligere vanskeligheter bør droppes. 7
Aksjonærforeningen v/john Petter Tollefsen Postboks 1963 Vika 0125 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsender med opplysninger om den nye adressaten. Kapitalisme for de mange Terje r. venold, konsernsjef i veidekke asa vert i konsernets utvikling gjennom selv å eie en liten del av bedriften er stor. Når politikerne skal vurdere ytterli- Jeg tror at medeierskap gir engasje- gere tiltak som kan motvirke fremtidige økonomiske kriser vil økt fokus på privat sparing måtte være en sentral del av løsningen. Da er stimulering til ansattes medeierskap og kjøp av aksjer i egen bedrift en god løsning Vi står nå foran en debatt om hvilke lærdommer vi skal trekke av finanskrisen. Den kommende valgkampen vil ikke minst bidra til dette. Uavhengig av ideologisk innfallsvinkel er det enighet om at en av årsakene til finanskrisen er overivrige finansinstitusjoners som har brukt all kreativitet til å finne nye måter for folk flest til å lånefinansiere privat forbruk. Jeg tror at et viktig mottiltak vil være å stimulere til økt privat sparing, ikke minst i form av kjøp av aksjer i egen bedrift. Dette er både langsiktig og det er motiverende både for den enkelte og bedriften de jobber i. ment, økt forståelse og en sterkere følelse av medarbeiderinvolvering og er med på å gjøre en god bedriftskultur enda bedre. Analysesjef i ABG Sundal Collier, Dag Sletmo sa det slik til vårt internmagasin: «En god bedriftskultur er et av de beste konkurransefortrinnene som finnes fordi det er vanskelig å kopiere.» Aksjemarkedet verdsetter utvilsomt det brede ansatteierskapet. Det at så mange ansatte har tro på selskapet gjør det også vesentlig lettere for nye investorer å tro på selskapet. Dessverre er det slik at det å eie aksjer Ansattes medeierskap i Veidekke har tradisjoner helt tilbake til 60 tallet og vi er sannsynligvis den bedriften i Norge med lengst og mest omfattende tradisjon for å stimulere til medeierskap blant egne ansatte. Dette er en form for kapitalisme for de mange som burde vekke større interesse blant dagens regjeringspartier, ikke minst fordi dette er et viktig tiltak for å forebygge fremtidige finanskriser. Veidekke ASA er i dag Norges største og en av Skandinavias ledende entreprenør og eiendomsutvikler. Det har vi oppnådd fordi vi har de beste og mest motiverte medarbeiderne. Satsingen på medeierskap vært en viktig nøkkel for å oppnår dette. To ganger i året får de ansatte får tilbud om å kjøpe aksjer i Veidekke. Dette er et program vi har gjennomført konsekvent både i opp og nedgangstider der de ansatte får kjøpe aksjer med rabatt og finansieringsmuligheter, samtidig som vi stiller krav om bindingstid på to til tre år. Den store interessen de ansatte viser for aksjekjøp viser en stor tro på fremtiden og 8 Her bør ideologiske skylapper trekkes til side. ikke minst en sterk tro på Veidekke som selskap. Men for samfunnet er det et vel så viktig aspekt at dette bidrar til stabilitet, forutsigbarhet og langsiktig planlegging blant de ansatte. Jeg har lyst til å sitere fra prospektet som ble utarbeidet i forbindelse med børsnoteringen i 1986: Veidekke er preget av forsiktig husholdering og inntjening prioriteres fremfor vekst. Slik har det vært i gjennom hele vår historie og etter mer enn 40 år med medeierskap som fokus, eier nær 55 % av alle 6250 ansatte aksjer. Dette utgjør en eierandel på ca. 19 %. Jeg er ikke tvil om at dette er et viktig suksesskriterium for Veidekke. I tider med finanskrise kjøper de ansatte flere aksjer i eget selskap enn på lenge, og iveren etter å bli invol- som privatperson også er forbundet med betydelig frustrasjon. Bare i Veidekke er vi nødt til å ha en person ansatt på heltid for å hjelpe de ansatte med skjemaer, regler og skatt. Det er derfor gode grunner til å støtte forslaget fra Aksjonærforeningen om å gi vanlige aksjesparere mulighet å bruke samme fritaksmodell for skatt som aksjeselskap, en såkalt konto for langsiktig aksjesparing (KLAS). Dette vil gi private aksjonærer samme betingelser som aksjeselskaper, og en betydelig forenklet skatterapportering. Her bør ideologiske skylapper trekkes til side. Dette er ikke et spørsmål om å gi skattelette til de som har mest fra før, men å ta i bruk nødvendige incentiver som kan bidra til fremtidig verdiskaping, sikring av arbeidsplasser, men viktigst av alt; jeg er overbevist om at dette vil være en del av et nødvendig forebyggende arbeid for å hindre fremtidige finanskriser.