ØKONOMIRAPPORTERING PER 1. TERTIAL 2004

Styresaknr 27/06 REF: 2004/000101 ØKONOMIRAPPORTERING PER 1. TERTIAL 2004 Saksbehandler: Kjersti Terese Stormo Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Tertialrapport til Helse Nord RHF datert 28. mai 2004 Vedlegg 1 Aktivitetsrapport Vedlegg 2 Resultatregnskap Vedlegg 3 Tilpasningstiltak Vedlegg 4 Investeringer Vedlegg 5 Kostrafunksjoner Saksbehandlers kommentar: Vedlagt følger driftsrapport for Nordlandssykehuset HF per utgangen av april 2004. Driften ved Nordlandssykehuset HF er i henhold til forutsetningene og iverksatte tiltak har fått planlagt effekt. Effekten av generell innstramming har slått inn tidligere enn forventet og vår prognose ved utgangen av april er at foretaket vil kunne oppnå et underskudd på mellom 60-80 mill. kr. Forutsetningen for at foretaket skal kunne oppnå en resultatforbedring er fortsatt effekt av iverksatte tiltak, at de tiltak som skal iverksettes utover året får den forventede effekt og at aktiviteten videreføres på etablert nivå. Det foreligger også usikkerhet omkring enkelte budsjettposter som vil kunne påvirke den avgitte resultatprognosen. Regnskap april Regnskap hiå Justert budsjett hiå Avvik hiå Justert årsbudsjett Basisramme -99 609 797-398 439 188-398 480 364 41 175-1 095 821 000 ISF-inntekt egen produksjon -21 919 715-97 049 932-94 632 658-2 417 274-280 227 000 ISF-inntekt av gjestepasientkostnader -1 413 526-6 241 486-6 161 000-80 486-18 483 000 Gjestepasientinntekter -333 011-929 466-1 450 333 520 868-4 351 000 Polikliniske inntekter -8 682 006-34 644 803-32 860 383-1 784 421-96 116 000 Øremerkede statstilskudd -5 924 897-27 545 886-26 895 545-650 340-77 516 000 Andre inntekter -6 359 467-25 485 094-19 576 908-5 908 186-58 594 000 Driftsinntekter -144 242 420-590 335 855-580 057 191-10 278 664-1 631 108 000 Lønn 96 871 476 383 752 610 390 780 992-7 028 382 1 106 855 600 Varekostnader 21 739 893 97 974 111 92 262 878 5 711 232 279 952 000 Andre driftskostnader 17 314 983 70 696 971 73 291 202-2 594 231 234 248 400 Ordinære avskrivninger 5 560 450 22 241 800 21 239 000 1 002 800 88 033 000 Driftsutgifter 141 486 801 574 665 492 577 574 073-2 908 581 1 709 089 000 Renteinntekter -43 688-222 018 0-222 018 0 Rentekostnader 87 569 237 869 673 000-435 131 2 019 000 Finansielle poster 43 881 15 851 673 000-657 149 2 019 000-2 711 738-15 654 512-1 810 119-13 844 393 80 000 000 Som det går frem av tabellen har Nordlandssykehuset HF budsjettert med et underskudd på 80 mill kr. Lønnsforbruket hittil i år er positivt i forhold til budsjett og et høyt aktivitetsnivå gir merinntekter. En planlagt restriktiv investeringspraksis resten av året vil gi besparelser på budsjettposten for avskrivinger. Denne besparelsen vil vise seg utover året, da en betydelig del av budsjettposten er lagt til de siste månedene i året. Styresak 27/04 21.06.2004 1

Etter at driftsrapporten ble oversendt Helse Nord har vi fått oppdatert informansjon om ISF-intekter. Endelig rapportering for 1. tertial (avlagt 1. juni) av aktivitet som gir ISF-refusjon viser at antall poeng per pasient (DRG-indeksen) er lavere enn forutsatt i budsjettet og bokført i regnskapet per 1. tertial. Det betyr at økning i aktivitet hentes fra et pasientgrunnlag med lettere pasienter samt at det er gjort noen systemendringer i vektingen av pasienter fra 2003 til 2004 som medfører en reduksjon på om lag 200 DRG-poeng på årsbasis. Tidligere prognose om en merinntekt på 4 mill. kr. må derfor justeres til balanse for denne budsjettposten. Det positive budsjettavviket for lønn skyldes at effekten av generelle tiltak har vist seg tidligere enn forventet og vi forutsetter at denne effekten vil videreføres utover året. Prognosen i driftsrapporten sendt Helse Nord per 1. tertial forutsetter at lønnsoppgjøret inkludert overheng av fjorårets oppgjør, blir innenfor rammer gitt i statsbudsjettet, dvs. 4 % lønnsvekst fra 2003 til 2004 inkludert overheng. Effekten av de oppgjør som er gjennomført til nå er opplyst å være 3,5 %. Forutsatt at resterende del av oppgjøret gjennomføres uten at det gis tillegg, vil samlet lønnsvekst bli om lag 3 %. Dette vil i så fall gi en besparelse i forholdt til lønnsavsetningen og resultatprognosen på 5 10 mill kr. Det er i gangsatt arbeid for å beregne faktiske kostnader for lønnsoppgjøret ved NLSH. Ut fra ovennevnte forhold er prognosen per første tertial fortsatt et underskudd på mellom 60-80 mill. kr. Endringer i ISF-inntektene og konsekvensen av årets lønnsoppgjør ser ut til å veie opp mot hverandre, slik at prognosen gitt i driftsrapport til Helse Nord kan opprettholdes. I prognosen knytter det seg usikkerhet omkring våre pensjonsutgifter, og det er betydelig usikkerhet omkring resultatpostene for gjestepasientkjøp både innefor psykiatri, somatikk og rusomsorg samt syketransport og behandlingshjelpemidler. Avskrivingene per 1. tertial 2004 er gjort ut fra beregninger der vi ikke har korrigert for nye verdier i åpningsbalansen. Det vil si at åpningsbalansen avskrives med de 57 mill. kr. NLSH har fått i budsjett til avskriving av åpningsbalansen. Reelle avskrivinger av åpningsbalansen vil utgjøre 114,2 mill. kr. og forverre foretakets planlagte resultat med 57 mill. kr. Imidlertid vil NLSH få kompensert 22 mill. kr. av denne økningen slik at netto forverret resultat blir 35 mill. kr. Resultatmålet for 2004 endres som følge av dette fra et planlagt underskudd på 80 mill. kr. til et underskudd på 115 mill. kr. Dette vil bli innarbeidet i regnskapet for 2. tertial. Innstilling til vedtak: Driftsrapporten per 1. tertial 2004 tas til etterretning. Vedtak: Styresak 27/04 21.06.2004 2

ÅRSBERETNING 2003 Nordlandssykehuset HF har nå lagt bak seg sitt andre driftsår. Helseforetaket, som ble stiftet 18.12.01, består av de tre tidligere sykehusene Lofoten sykehus, Nordland psykiatriske sykehus og Nordland sentralsykehus. Nordlandssykehuset driver spesialisthelsetjeneste innen somatikk og psykiatri, og er lokalisert i Bodø og på Gravdal. Foretaket er 100% eid av Helse Nord RHF. Fortsatt drift Regnskapet for 2003 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Etter styrets vurdering er forutsetningen om fortsatt drift de nærmeste år til stede. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på 5 i helseforetaksloven som fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs. Arbeidsmiljø, likestilling og sykefravær Nordlandssykehuset hadde i 2003 til sammen 2.214 årsverk og 2.574 ansatte i hel- og deltidsstillinger. I underkant av 77 % av de ansatte er kvinner og vel 23 % er menn. Kjønnsfordelingen var tilsvarende foregående år. Det er forholdsvis flere kvinner enn menn ansatt i aldersgruppen 40 til 60 år. Fram til medio august 2003 besto foretakstyret av 7 menn og 2 kvinner. Dette endret seg ved ny styresammensetning fom august. Styret består for tiden av 4 kvinner og 5 menn. På ledelsesnivå i sykehuset (direktører og avdelingssjefer) utgjør kvinneandelen i underkant av 40 %. Radikale tiltak for å kvotere inn kvinner i lederstillinger har ikke vært benyttet. Deltidsproblematikk, som i hovedsak berører kvinner, er imidlertid diskutert, og denne diskusjonen og mulige tiltak videreføres. Det er opprettet likestillingsutvalg i arbeidsgiverorganisasjonen NAVO, der helseforetaket er representert. Utvalget har som intensjon å være med å sette fokus på områder som blant annet helseforetakene kan dra nytte av. I denne forbindelse ble det på slutten av året fokusert på likelønnsproblematikk. Nordlandssykehuset ønsker å ha tilfredse ansatte, nødvendig medvirkning og gode arbeidsforhold. Som et ledd i dette arbeidet er det i 2003 utarbeidet og godkjent egne personalpolitiske reglementer og retningslinjer, rutiner tilknyttet disse, samt opplæring av ledere og stabspersonell i denne forbindelse. Utover arbeid i egen regi har sykehuset avtale med eksterne bedriftshelsetjenesteordninger for nødvendig bistand mht helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Nordlandssykehuset hadde i 2003 et sykefravær på 47.387 dagsverk. Dette gir et gjennomsnittlig sykefravær på 8,8 %. Fraværet i 2002 var 8,3%. Nordlandssykehuset har stor fokus på det høye sykefraværet. I desember 2002 undertegnet helseforetaket avtale om Inkluderende Arbeidsliv ut fra en målsetting om at sykefraværet skal reduseres, og for å sikre at ansatte med helseplager skal få nødvendig hjelp og oppfølging. Prosjektlederstilling for ivaretakelse av framdrift i arbeidet og intensjonene i avtalen var på plass i september 2003. Det ble også opprettet stilling for HMS-rådgiver som skal ivareta kvalitetssikring og sykefraværsproblematikk.

Hendelser i sykehuset som kan forårsake personskader blir fortløpende meldt inn til foretakets personalavdeling. Dette gjelder i hovedsak skader i forbindelse med sprøytestikk, samt slag og trusler fra pasienter. Av innmeldte hendelser ble 8 videresendt til trygdeetaten for vurdering av hvorvidt disse ligger innenfor kriteriene for klassifisering som yrkesskade. Påvirkning av ytre miljø Nordlandssykehuset hadde i 2003 et totalt forbruk av energi på 39,8 mill kwh, fordelt med 23,1 mill kwh på elektrisk kraft og 16,7 mill kwh på olje. Det jobbes kontinuerlig med å redusere energiforbruket. I løpet av 2003 er siste del av steam som energibærer ut i sykehuset fjernet. Det er også installert ny automatikk som medfører forbedret kompensering (regulering av energiinnsatsen) ved endring i utetemperaturen. I løpet av de to siste år er også pakninger på en rekke vinduer i høyblokka skiftet ut. NLSH Lofoten setter i disse dager i drift ny energieffektiv oljefyrt varmesentral med modulerende brennere og temperaturstyring. Det planlegges gjennomført ytterligere enøk-tiltak i løpet av 2004. Fordi Nordlandssykehuset er en ny organisasjon eksisterer ikke oversikt over samlet energiforbruk for tidligere år. Ut fra utviklingen i energiforbruket ved somatikk i Bodø, som er den største forbrukeren av energi, er det naturlig å tro at det totale energiforbruket har gått kraftig ned. Somatikk i Bodø har i løpet av siste 10-årsperiode redusert det totale energiforbruket med 10%. Fra målingene tok til i 1981 og frem til i dag er energiforbruket redusert med 33%. Forhold som endring av lokaler, nedleggelse av sykehusvaskeriet med mer, gjør at tallene fra tidligere år ikke er direkte sammenlignbare med dagens forbruk, men reduksjonen har likevel vært betydelig. I 2003 leverte foretaket fra seg om lag 1.037 tonn avfall. Om lag 95% av foretakets totale avfallsmengde er ordinært forbruksavfall. Foretaket har avtale med renovasjonsselskap for mottak og håndtering av spesialavfall. For å sikre riktig og sikker håndtering av avfall, er foretakets rutiner for håndtering av avfall nedfelt i en egen avfallshåndbok. Avfallsmengden har økt noe fra 2002 til 2003. Økningen gjelder ordinært forbruksavfall. For de fleste typer spesialavfall er avfallsmengden redusert. Eksempelvis har overgang til digitale røntgenbilder fra juni 2003 medført en reduksjon i fotokjemikalieavfall med om lag 35% fra 2002 til 2003. Regnskapet for 2002 Regnskapet for 2002 ble i henhold til instruks fra Helsedepartementet avlagt med foreløpige verdier på de anleggsmidlene Nordlandssykehuset overtok fra fylkeskommunen i forbindelse med stiftelsen av helseforetaket (åpningsbalansen). Dette medførte at anleggsmidler til en verdi av vel 2 mrd kr regnskapsmessig ble behandlet som om de hadde en verdi på 1.155 mill kr. Tilsvarende ble avskrivningene for disse eiendelene gjennomført ut i fra de forløpige verdier, og eiendelene ble ut fra dette avskrevet med 56,8 mill kr i 2002. Det ble fra departementets side opplyst at en ville komme tilbake med endelig fastsettelse av verdien på disse anleggsmidlene i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2003. I slutten av april 2004 ble det avklart at disse eiendelene skulle verdsettes til opprinnelig takserte verdier. Regnskapet for 2002 er korrigert i henhold til dette, slik at inngående verdi på de omtalte eiendelene er justert opp med 950 mill kr til 2.105 mill kr, og avskrivningskostnadene for 2002 er økt med 66,7 mill kr til 123,5 mill kr.

Korrigert for dette viser regnskapet for 2002, som opprinnelig viste et underskudd på 1,4 mill kr, nå et underskudd på 68,1 mill kr. Resultatendringen som følge av endrede føringer fra overordnet nivå er ført mot foretakets egenkapital. Regnskapet for 2003 Nordlandssykehuset er i likhet med øvrige helseforetak pålagt å effektivisere driften og redusere kostnadene. Ut fra at det ved foretaksetableringen pr 01.01.02 var et betydelig avvik mellom eksisterende driftsnivå og de rammer som ble stilt til disposisjon, er det lagt opp til en gradvis effektivisering og kostnadsreduksjon. Helse Nord godkjente derfor at Nordlandssykehuset i 2003 kunne gå med et underskudd på inntil 76 mill kr. Ved fastsettelsen av dette resultatmålet lå en forutsetning om at avskrivningene av åpningsbalansen ville utgjøre 57 mill kr. Med de nå fastsatte verdiene på anleggsmidlene blir imidlertid avskrivningene av åpningsbalansen 119,2 mill kr. Dette innebærer at avskrivningskostnadene for 2003 blir 62,2 mill kr høyere enn forutsatt. Foretakets underskudd øker tilsvarende, da basistilskuddet fra Helse Nord ikke er økt for å finansiere de økte avskrivningene. Etter gjennomførte avskrivninger av åpningsbalansen fremkommer et underskudd på 105 mill kr. Hadde regnskapet for 2003 blitt avlagt med opprinnelig forutsatte avskrivningskostnader, alternativt at driftstilskuddet fra eier ble økt for å finansiere de økte avskrivningene, ville regnskapet vist et underskudd på 42,8 mill kr. Dette resultatet er sammenlignbart med det godkjente styringsmålet på 76 mill kr. De regnskapsførte avskrivningskostnadene gir et riktigere bilde av verdiforringelsen av foretakets anleggsmidler enn avskrivningene som baserte seg på de foreløpige verdier fastsatt av Helsedepartementet. En slik betydelig endring av de økonomiske forutsetningene etter utløpet av regnskapsåret gjør det imidlertid vanskelig å drive økonomisk styring. Helsedepartementet har for øvrig i revidert nasjonalbudsjett gitt signaler om at det i samråd med Finansdepartementet i løpet av 2004 vil vurdere om regnskapslovens regler vedrørende avskrivninger skal gjelde for helseforetak. Framtidig utvikling Nordlandssykehuset har pr i dag et aktivitetsnivå som er høyere enn det som på lang sikt vil være forsvarlig ut fra et rent økonomisk perspektiv. Ved utgangen av 2003 er 173,1 mill kr (9%) av selskapets opprinnelige egenkapital på 1.992,7 mill kr gått tapt. For 2004 budsjetteres det med et underskudd på 80 mill kr, før ikke finansierte meravskrivninger av åpningsbalansen med om lag 35 mill kr. Det er i 2004 satt i gang en rekke effektiviseringstiltak, herunder konkurranseutsetting av kjøkken og renhold, interne omorganiseringer, endring av turnus/tjenesteplaner, prosjekt for reduksjon av sykefravær, omlegging av barnehagedriften og nedlegging av ortopedienheten på Vensmoen. Det er planlagt utbygging og modernisering av Nordlandssykehuset innenfor en total kostnadsramme på 2 mrd kr som skal ferdigstilles innen utgangen 2012. Styret i Helse Nord vedtok 10. mars 2004 byggestart for byggetrinn 1 som omfatter ny fløy med laboratorier og stråleenhet, ombygging av lokaler til sentrallager og tilretteleggelse av nødvendig teknisk infrastruktur. Byggetrinn 1 har en total kostnadsramme på 452 mill kr og skal ferdigstilles

innen utgangen av 2006. Styret i Helse Nord ga videre sin tilslutning til videreføring av planarbeidet for de øvrige byggetrinnene. De reviderte planene skal behandles i januar 2005. Det pågår også modernisering av anlegget i Lofoten og anlegget for psykiatri i Bodø innenfor en beregnet kostnad på 300 mill kr. I overkant av 100 mill kr av dette er knyttet til opptrappingsplanen for psykiatri. Avklaringene knyttet til fastsetting av verdiene i åpningsbalansen innebærer at kapitalbruken i helsesektoren skal reduseres. Dersom inntektene ikke økes vil Nordlandssykehuset stå ovenfor store utfordringer med hensyn til reduksjon av driftskostnadene, eventuelt reduksjon av anleggskapitalen, for å dekke økte kapitalkostnader i tilknytning til de investeringer som planlegges. Styret har tro på at kontinuerlig effektiviseringsarbeid og dialog med eier vil gjøre at foretaket også i framtiden vil være i stand til å gi et godt og spesialisert tilbud av helsetjenester innen somatikk og psykiatri. Resultat Årsunderskuddet på 104.972.242 kr finansieres ved bruk av 28.674.000 kr av strukturfond og 76.298.242 kr av annen egenkapital. Bodø, 21. juni 2004 Bjørn Kjensli Finn Henry Hansen Jørgen Hansen Rune Holm Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Magne Johansen Tone Nordøy Ingeborg Overvoll Ellen B. Pedersen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Heidi Øyvann Styremedlem Eivind Solheim Direktør

Resultatregnskap Note 2003 2002 Basistilskudd fra Helse Nord 827 249 904 834 189 467 ISF-inntekter egen produksjon 2 419 806 580 348 520 858 ISF-inntekter av gjestepasientkostnader 32 221 719 22 022 577 Gjestepasientinntekter 4 903 580 4 231 636 Polikliniske inntekter 136 036 404 121 857 899 Opptrappingsplan psykiatri 34 988 521 32 464 000 Øremerkede tilskudd 2 12 474 818 10 203 074 Annen driftsinntekt 2 44 805 844 31 928 261 Sum inntekter 1 512 487 370 1 405 417 772 Gjestepasientkostnader 3 48 754 435 37 803 507 Varekostnad 4 155 485 997 145 730 287 Lønnskostnad 5 1 015 416 144 907 877 182 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 6 131 479 156 126 085 246 Nedskrivning av varige driftsmidler 542 493 Annen driftskostnad 2/5/7 269 581 508 262 532 326 Driftskostnader 1 621 259 732 1 480 028 548 Driftsresultat -108 772 362-74 610 776 Annen renteinntekt 4 560 147 6 583 688 Annen rentekostnad -760 027-70 423 Årsresultat -104 972 242-68 097 511 Disponering/overføring Overført strukturfond -28 674 000-28 692 000 Overført annen egenkapital -76 298 242-39 405 511 Sum disponering/overføring -104 972 242-68 097 511

Balanse Note 31.12.2003 31.12.2002 01.01.2002 Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Lisenser, programvare 6 16 141 089 4 990 834 3 027 718 Sum immaterielle eiendeler 16 141 089 4 990 834 3 027 718 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 6/18 1 839 634 608 1 906 447 447 982 723 798 Anlegg under utførelse 6 41 459 473 11 787 546 16 697 106 Maskiner og utstyr 6 146 233 039 117 451 407 105 713 615 Øvrig driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o. l. 6 23 802 678 25 783 288 46 837 763 Sum varige driftsmidler 2 051 129 798 2 061 469 688 1 151 972 282 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 8 21 912 256 21 936 256 21 936 256 Pensjonsmidler 6 75 856 841 42 366 730 Sum finansielle anleggsmidler 97 769 097 64 302 986 21 936 256 Sum anleggsmidler 2 165 039 984 2 130 763 508 1 176 936 256 Omløpsmidler Varer 4 21 627 488 21 626 063 22 291 761 Fordringer Kundefordringer 9 19 764 045 33 549 505 0 Fordring på selskap i samme konsern 13 32 145 187 35 346 989 Andre fordringer 9 12 452 889 11 049 371 0 Sum fordringer 64 362 121 79 945 866 0 Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 40 022 686 98 547 786 100 000 Sum omløpsmidler 126 012 295 200 119 715 22 391 761 Sum eiendeler 2 291 052 279 2 330 883 223 1 199 328 017

Balanse Note 31.12.2003 31.12.2002 Korrigert 01.01.2002 Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital /Foretakskapital 10 100 000 100 000 100 000 Strukturfond 10 343 090 000 371 764 000 Innskutt annen egenkapital 10 1 476 580 336 1 552 878 578 1 042 475 175 Sum innskutt egenkapital 1 819 770 336 1 924 742 578 1 042 575 175 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 10 0 Sum opptjent egenkapital 0 0 0 Sum egenkapital 1 819 770 336 1 924 742 578 1 042 575 175 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 5 119 721 585 121 814 688 132 098 483 Andre avsetninger for forpliktelser 12 36 755 391 26 348 948 18 332 936 Sum avsetning for forpliktelser 156 476 976 148 163 636 150 431 419 Annen langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 16 36 201 003 Leverandørgjeld 13 66 724 136 39 614 659 Gjeld til selskap i samme konsern 3 809 544 7 617 549 Skyldige offentlige avgifter med mer 16 65 440 281 58 686 584 Annen kortsiktig gjeld 142 630 003 152 058 218 6 321 423 Sum kortsiktig gjeld 314 804 967 257 977 009 6 321 423 Sum gjeld 471 281 943 406 140 645 156 752 842 Sum egenkapital og gjeld 2 291 052 279 2 330 883 223 1 199 328 017 Bodø, 21. juni 2004 Bjørn Kjensli Finn Henry Hansen Jørgen Hansen Styreleder Nestleder Styremedlem Rune Holm Magne Johansen Tone Nordøy Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ingeborg Overvoll Ellen B. Pedersen Heidi Øyvann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Eivind Solheim Direktør

Kontantstrømoppstilling Note 2 003 2002 korrigert Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat fra driften -104 972 242-68 097 511 Ordinære avskrivninger 6 131 479 156 126 085 246 Nedskrivninger 6 542 493 Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld 15 40 287 309 14 046 289 Endring i pensjonsmidler/-forpliktelser 5-37 483 162-50 750 577 Endring i andre tidsavgrensningsposter 15 8 228 355 164 445 195 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 38 081 909 185 728 642 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 6-132 832 012-87 280 856 Overdragelse av varige driftsmidler 6 Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak Innbetaling ved salg av aksjer/andeler i andre foretak 24 000 8 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -132 808 012-87 280 856 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kassekreditt 36 201 003 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 36 201 003 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 1-58 525 100 98 447 786 Kontanter og kontantekvivalenter pr 01.01 1 98 547 786 100 000 Kontanter og kontantekvivalenter pr 31.12. 1/16 40 022 686 98 547 786

Årsregnskap for 2003 Note 1 Regnskapsprinsipper Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - andre forhold Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger, og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr 31. desember 2003. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Tallene i notene er avstemt mot selskapets resultat- og balanse. Åpningsbalansen Nordlandssykehuset HF ble stiftet 18.12.01 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. 01.01.02 overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion nord til Helse Nord RHF. Virksomheten fra tidligere Nordland sentralsykehus, Nordland psykiatriske sykehus og Lofoten sykehus ble samme dag overført til Nordlandssykehuset HF. Virksomhetsoverføringen har skjedd som et tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. Dette innebærer at virkelige verdier pr. overdragelsestidspunktet er lagt til grunn for verdsettelsen av innskutte eiendeler. Helseforetakene er non-profit-virksomheter. Eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital. Bruksverdi representerer derfor virkelig verdi for anleggsmidler. I åpningsbalansen, er bruksverdien satt til gjenanskaffelseskost. For bygg og tomter, er gjenanskaffelsesverdi basert på takster utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer høsten 2001. I gjenanskaffelsesverdien er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler er gjenanskaffelseskost beregnet. For overførte anleggsmidler der det pr. 01.01.02 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden, er det gjort fradrag i åpningsbalansen. Regnskapet for 2002 ble avlagt basert på foreløpig kostpris for anleggsmidler fastsatt av helsedepartementet. Differansen mellom foreløpig kostpris og bruksverdi er ført mot

Årsregnskap for 2003 egenkapitalen. Resultatregnskapet for 2002 er omarbeidet slik at avskrivningene reflekterer bruksverdi fra 01.01.02. Tilsvarende viser balansen pr. 01.01.03 sammenlignbare tall. I statsbudsjettet for 2004, er det uttrykt at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn pr. 01.01.02. Helsedepartementet har derfor besluttet at en andel av innskutt egenkapital skal tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Behandlingsrelaterte inntekter regnskapsføres i den periode behandlingen har funnet sted. For inneliggende pasienter foretas inntektsføringen når behandlingen er ferdigstilt. Opptjente, ikke kodede, inntekter i tilknytning til inneliggende pasienter pr 31.12.03 antas ikke å utgjøre vesentlige beløp. Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Andre driftsinntekter (-kostnader) Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter og -kostnader. Poster som er uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. Immaterielle eiendeler Utgifter forbundet med forskning og utvikling kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter aktiveres. Avskrivninger beregnes lineært over eiendelenes økonomiske levetid. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en viss økonomisk levetid, samt en vesentlig kostpris. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen. Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til foretaket (finansiell leasing) aktiveres som driftsmiddel, og medtas som forpliktelse under rentebærende gjeld til nåverdien av minimumsleien. Operasjonell leasing kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad.

Årsregnskap for 2003 Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Balanseført leasing avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Finansielle eiendeler Behandling av datterselskap og tilknyttede selskap Med datterselskap menes selskap der selskapet normalt har en eierandel på over 50%, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor selskapet har bestemmende innflytelse. Datterselskap er i selskapsregnskapet balanseført til anskaffelseskost. Finansplasseringer Investeringer i aksjer og andeler, klassifisert som anleggsmidler, vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og markedsverdi. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter "først inn - først ut"-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanene, eller estimatavvik, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene overstiger 10% av brutto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

Noter Note 2 Driftsinntekter 2 003 2 002 ISF-inntekter egen produksjon Regskapsført beløp består av: Ordinære ISF-inntekter inneværende år 415 185 173 348 520 858 ISF-inntekter fra foregående år 4 621 407 419 806 580 348 520 858 Regnskapsførte ISF-inntekter for 2002 ble redusert med 4,3 mill kr i forhold til det som opprinnelig ble registrert, fordi det i revidert nasjonalbudsjett 2003 ble gitt signaler om at sykehusene ikke ville få kompensert økning av inntekter som staten antok skyldtes kodeforbedring. Avkortningen ble likevel ikke gjennomført, og beløpet på 4,3 mill kr er derfor inntektsført i 2003, sammen med differansen mellom beregnede ISF-inntekter for 2002 og endelig avregning mottatt i 2003. ISF.refusjonen er økt fra 55% i 2002 til 60% i 2003. Øremerkede tilskudd Øremerket tilskudd fra Kreftregisteret 8 667 465 8 782 150 Øvrige øremerkede tilskudd 3 807 353 1 420 924 12 474 818 10 203 074 Øremerkede tilskudd inntektsføres i takt med kostnadene. Andre driftsinntekter Leieinntekter 10 350 531 10 521 066 Pasientrelaterte inntekter 9 368 787 3 707 904 Øvrige tilskudd 9 393 194 4 871 553 Andre inntekter 15 693 332 12 827 738 Sum andre driftsinntekter 44 805 844 31 928 261 Som redegjort for i note 6 er det fortsatt knyttet noe usikkerhet til eiendomsretten for Nordlandssykehusets personalboliger. Det er i 2003 regnskapsført 8,3 mill kr i leieinntekter i tilknytning til disse personalboligene. Note 3 Gjestepasientkostnader Regnskapsførte gjestepasientkostnader fordeler seg som følger: Med refusjon Uten refusjon Sum 2003 2 002 Somatikk Gjestepasientkjøp fra andre regioner 36 676 115 785 450 37 461 565 24 878 311 Gjestepasientkjøp fra private 7 251 234 942 296 8 193 530 10 640 716 Pasienttransport gjestepasienter 405 904 405 904 89 160 Sum somatikk 43 927 350 2 133 650 46 060 999 35 608 188 Psykiatri Gjestepasientkjøp fra andre regioner 2 693 436 2 693 436 2 195 319 Gjestepasientkjøp fra private 0 Pasienttransport gjestepasienter 0 Sum psykiatri 0 2 693 436 2 693 436 2 195 319 Sum gjestepasientkostnader 43 927 350 4 827 086 48 754 435 37 803 507 1) Det ble ved regnskapsføringen i 2002 ikke skilt mellom refusjonsberrettigede og ikke refusjonsberettigede kostnader. 1) Note 4 Varer Varer 31.12.2003 01.01.2003 Sentrallager 5 754 287 6 094 246 Varelager operasjon 7 432 129 7 923 003 Varelager laboratoriene 7 300 031 6 566 172 Andre 1 141 041 1 042 641 Varer 21 627 488 21 626 063

Det er foretatt nedskrivning for ukurans med 2% av verdien på varebeholdningen. Note 5 Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Lån til ansatte / Pensjoner mm 2 003 2 002 Lønninger 836 410 178 748 286 900 Folketrygdavgift 66 552 626 48 535 527 Pensjonskostnader 91 911 394 92 299 243 Andre ytelser 20 541 946 18 755 512 Lønnskostnader 1 015 418 144 907 877 182 2 003 2 002 Antall ansatte 2 574 2 493 * Antall årsverk 2 214 2 232 * * Hentet fra årsmelding 2002 Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder Styret Lønn 848 975 Ytelse til pensjonsforpliktelser 57 354 Annen godtgjørelse 6 382 487 000 Daglig leder har ikke krav på lønn etter fratreden fra sin stilling, men har ved eventuell fratredelse krav på ny stilling innen Helse Nord. Revisor Revisjon og revisjonsbeslektede tjenester 16 058 Honorar for andre tjenester fra vår revisor 56 213 I tillegg til kostnadsført revisjonshonorar er kr 310.000 betalt av Helse Nord RHF for revisjon av Nordlandssykehuset HF. Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til foreløpig NRS. Foretakets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Nordlandssykehuset har 3 ulike pensjonsordninger i KLP som til sammen omfatter i alt 4.382 personer, hvorav 2.497 er aktive, 715 oppsatte og 1.170 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Pensjonskostnad Sykepleiere Sykehusleger Fellesordning Sum 2003 Sum 2002 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 23 125 308 15 920 042 44 049 006 83 094 356 84 610 821 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 27 547 720 11 837 774 45 312 644 84 698 138 79 678 204 Avkastning på pensjonsmidler -27 910 003-13 437 643-38 421 968-79 769 614-75 907 095 Administrasjonskostnad 1 295 760 488 643 2 104 111 3 888 514 3 917 313 Resultatført virkning av estimatavvik 0 0 0 0 0 Netto pensjonskostnad 24 058 785 14 808 816 53 043 793 91 911 394 92 299 243 Arbeidstakers andel av innbetalt premie ble i 2002 ført som reduksjon i pensjonskostnader, men føres fra og med 2003 som reduksjon av lønnskostnader. Kolonnen "Sum 2002" er oppdatert etter nye prinsipper, slik at tallene er sammelignbare med 2003. Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 6,5 % Forventet lønnsregulering 4,0 % Forventet pensjonsøkning 4,0 % Forventet G-regulering 4,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 7,0 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Noter Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp i balansen: Pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for sykehusleger har begge netto pensjonsmidler. Status for disse ordningene er som følger: Sykepleiere Sykehusleger Sum Sum 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2003 31.12.2002 Opptjente pensjonsforpliktelser -445 656 655-406 387 909-192 119 160-168 037 778-637 775 815-574 425 687 Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser -445 656 655-406 387 909-192 119 160-168 037 778-637 775 815-574 425 687 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 445 115 448 383 091 052 212 360 705 184 710 241 657 476 153 567 801 293 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 35 049 043 35 049 043 11 733 389 11 733 389 46 782 432 46 782 432 Netto pensjonsmidler KLP 34 507 836 11 752 186 31 974 934 28 405 852 66 482 770 40 158 038 Arbeidsgiveravgift av pensjonsmidler 4 865 605 646 370 4 508 466 1 562 322 9 374 071 2 208 692 Pensjonsmidler inkludert arbeidsgiveravgift 39 373 441 12 398 556 36 483 400 29 968 174 75 856 841 42 366 730 For fellesordningen i KLP er det netto forpliktelse. Fellesordning Sum Sum 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2003 31.12.2002 Opptjente pensjonsforpliktelser -728 485 978-667 012 866-728 485 978-667 012 866 Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser -728 485 978-667 012 866-728 485 978-667 012 866 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 606 047 840 533 992 891 606 047 840 533 992 891 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 17 511 245 17 511 245 17 511 245 17 511 245 Netto pensjonsforpliktelse KLP -104 926 893-115 508 730-104 926 893-115 508 730 Arbeidsgiveravgift av pensjonsmidler -14 794 692-6 305 958-14 794 692-6 305 958 Pensjonsforpliktelse inkludert arb.giveravgift -119 721 585-121 814 688-119 721 585-121 814 688 Beregnet forpliktelse arbeidstakere utenom KLP 1) -1 899 948 Netto pensjonsforpliktelse som fremkom i regnskapet for 2002-81 347 906 1) I tillegg til ordinær pensjonsforpliktelse ble det pr 01.01.02 avsatt 2 mill kr til å møte fremtidige forpliktelser som følge av at tilsatte ikke har blitt meldt inn i KLP. Denne beregnede forpliktelsen utgjorde pr 31.12.02 kr 1.899.948, og ble ved avleggelsen av regnskapet for 2002 klassifisert som pensjonsforpliktelse. For å gjøre tallene sammenlignbare med øvrige selskap i konsernet, er beløpet nå klassifisert under usikre forpliktelser, jfr note 12.

Noter Note 6 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Anlegg under utførelse Tomt Bygn. Maskiner og utstyr Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner Immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost 31.12.02 11 787 546 29 472 040 1 091 796 205 84 414 523 21 451 963 3 358 578 1 242 280 855 Korrigering av anskaffelseskost 01.01.02 1) 0 23 131 960 853 365 297 61 160 251 9 860 501 2 746 906 950 264 915 Anskaffelseskost 01.01.03 11 787 546 52 604 000 1 945 161 502 145 574 774 31 312 464 6 105 484 2 192 545 770 Tilgang kjøpte driftsmidler 31 819 524 24 227 807 60 014 324 2 383 081 14 387 276 132 832 012 Overføring til ferdigstilte driftsmidler -2 147 596 2 078 592 69 004 0 Avgang 631 552 631 552 Anskaffelseskost 31.12.03 41 459 474 52 604 000 1 971 467 901 204 957 546 33 764 549 20 492 760 2 324 746 230 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.02 0 0 40 108 827 15 765 305 2 906 703 633 975 59 414 810 Korrigering av av- og nedskrivninger 2002 1) 51 209 228 12 358 062 2 622 471 480 675 66 670 436 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.03 0 0 91 318 055 28 123 367 5 529 174 1 114 650 126 085 246 Årets av- og nedskrivninger 0 0 93 119 238 30 690 200 4 432 697 3 237 021 131 479 156 Akkumulerte nedskrivninger på avgåtte driftsmidler 89 059 89 059 Balanseført verdi 31.12.03 41 459 474 52 604 000 1 787 030 608 146 233 038 23 802 678 16 141 089 2 067 270 887 Årets avskrivninger 0 0 93 119 238 30 690 200 4 432 697 3 237 021 131 479 156 Årets nedskrivninger 0 0 0 542 493 0 0 542 493 herav avskrivninger av åpningsbalansen 0 0 91 210 127 22 613 259 4 368 172 996 917 119 188 475 Økonomisk levetid Inntil 60 år Inntil 15 år Inntil 15 år Inntil 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær 1) Se Note 1 Regnskapsprinsipper under " Åpningsbalansen" Ved utarbeidelsen av regnskapet for 2002 ble medisinsk teknisk utstyr spesifisert i egen kolonne, tilsvarende kolonnen "maskiner og utstyr". For å gjøre tallene sammenlignbare med øvrige foretak i konsernet, omfatter kolonnen "maskiner og utstyr" nå også IKT-utstyr og transportmidler. Det er ikke oppnådd enighet mellom staten og Nordland fylkeskommunene om overtakelse av tomter, sykehusbygninger og personalboliger som har vært disponert av de tre sykehusene som nå utgjør Nordlandssykehuset. Staten har vunnet frem i tvistenemnd, men kjennelsen er anket av Nordland fylkeskommune. Foretaket har tro på at disse eiendelene vil tilfalle helseforetaket og de er av denne grunn tatt med i regnskapet.

Noter Note 6 forts Av anlegg under utførelse gjelder 34,8 mill kr det planlagte utbyggingsprosjektet for somatikk i Bodø. Det foreligger konkrete planer om modernisering og utbygging av anlegget for 2 mrd kr med planlagt ferdigstillelse 2012. Styret i helse Nord RHF har godkjent byggetrinn 1 av utbyggingsprosjektet som har en total kostnadsramme på 452 mill kr og planlagt oppstart årsskiftet 2004/2005. Note 7 Leiekontrakter Årlig leie Nordlandssykehuset har følgende leieavtaler: 2 003 2 002 Diverse kontor/behandlingslokaler 4 566 000 2 097 000 Borettslag/personalboliger 893 000 805 000 Ambulanser med utstyr 1 124 000 866 000 Øvrige transportmidler 1 244 000 1 179 000 IKT-utstyr, kopi-/kontormaskiner, medisinsk teknisk utstyr 1 323 000 296 000 9 150 000 5 243 000 Note 8 Aksjer og andeler Investeringer i aksjer og andeler gjelder følgende: 31.12.2003 31.12.2002 Egenkapitalinnskudd KLP 21 912 256 21 912 256 Aksjer i Asphaugen barnehage 24 000 21 912 256 21 936 256 Som gjensidig selskap har KLP dekket hoveddelen av sitt egenkapitalbehov gjennom egenkapitalinnskudd fra kundene. Bortsett fra det oppsamlede egenkapitalinnskudd, finnes det egenkapital i form av et egenkapitalfond. Egenkapitalfondet er såkalt opptjent egenkapital. Det samlede egenkapitalinnskuddet i KLP endrer seg noe fra år til år selv om det verken er tapt egenkapital eller innbetalt nye egenkapitalinnskudd. Dersom en kunde flytter sin pensjonsordning fra KLP til en annen pensjonsinnretning, vil kundens andel av egenkapitalinnskuddet bli tilbakebetalt. Dette er den eneste situasjon der kunden faktisk kan disponere sitt egenkapitalinnskudd. Egenkapitalinnskuddet er en langsiktig plassering, og er derfor vurdert til anskaffelseskostkost. Aksjene i Asphaugen barnehage er i løpet av 2003 solgt til pålydende.

Noter Note 9 Fordringer, obligasjoner og gjeld Kundefordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. 31.12.2003 31.12.2002 Det er foretatt følgende avsetning for forventet tap 4 036 746 2 114 168 Årets regnskapsførte tap består av: 2003 2 002 Årets konstanterte tap 958 599 448 718 Innkommet på tidligere avskrevne fordringer -36 013 0 Endring delkredreavsetning 1 922 578 2 114 168 2 845 165 2 562 886 Foretaket har ingen fordringer med forfall senere enn ett år, og har heller ingen gjeld som forfaller til betaling senere enn fem år etter regnskapsårets slutt. Note 10 Egenkapital og eierforhold Nordlandssykehuset HF har en foretakskapital på kr 100 000. Foretaket er 100 % eid av Helse Nord RHF. Selskapskapital Strukturfond Innskutt Annen EK Opptjent Annen EK Sum Egenkapital 31.12.2002 100 000 1 042 475 175-1 427 076 1 041 148 099 Verdijustering anleggsmidler 400 456 000 549 808 914 950 264 914 Økte av- og nedskrivninger 2002-28 692 000-37 978 436-66 670 436 Andre feil i tidligere års regnskap -1 427 076 1 427 076 0 Egenkapital 01.01.2003 100 000 371 764 000 1 552 878 577 0 1 924 742 577 Årets endring i egenkapital: Kapitalutvidelse 0 Kapitalnedsettelse 0 Årsresultat -28 674 000-76 298 242-104 972 242 Overført til dekning av tap 0 Egenkapital 31.12.2003 100 000 343 090 000 1 476 580 335 0 1 819 770 335 Note 11 Garantiforpliktelser Foretaket har ikke stilt garantier for andre, jfr helseforetaksloven 33. Note 12 Usikre forpliktelser Opplysninger om usikre forpliktelser det er foretatt avsetning for i regnskapet: Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Sum Avsetning 31.12.2002 18 349 000 5 500 000 600 000 1 899 948 26 348 948 Periodens tillegg i avsetning 9 671 000 5 500 000 1 645 702 0 16 816 702 Oppgjør som er motregnet mot avsetning i perioden -5 664 557-745 702 0-6 410 259 Reversering i perioden 0 0 0 0 Økning i avsetning som følge av renteeffekt av neddiskontering 0 0 0 0 Avsetning 31.12.2003 28 020 000 5 335 443 1 500 000 1 899 948 36 755 391

Noter Klasse 1 Avsetningen vedrører permisjonsrettigheter for overleger. Etter fem års opptjeningstid har overlegene rett til fire måneders lønnet permisjon. Antatt oppgjørstidspunkt fordeler seg med 20 % i år 2004 og 80 % i perioden år 2005 - år 2009. Avsetningen er basert på en forutsetning om at samtlige overleger vil benytte seg av muligheten til å ta ut permisjon. Periodens tillegg i avsetning viser netto tillegg. Tillegget skyldes netto økning i antall måneder opptjent, økt lønnsnivå, samt økt avsetning av sosiale utgifter - herunder økning av arbeidsgiveravgiften fra 5,1% til 14,1% - på opptjente beløp. Klasse 2 Dette gjelder avsetning til periodisk vedlikehold. Enkelte typer større vedlikeholdsarbeid utføres ikke årlig, og i denne forbindelse avsettes det for påløpt, ikke utført vedlikehold. Dermed blir kostnaden tilknyttet større vedlikehold fordelt over de år slitasjen oppstår, i stedet for at alt kostnadsføres det året slitasjen utbedres. Klasse 3 Dette gjelder avsetning for antatt påløpte, ikke utbetalte egenandeler i pasientskadeerstatningssaker. Slike skadesaker administreres av Norsk Pasientskadeerstatning. Det kan ta flere år fra skade oppstår til saken avsluttes. På bakgrunn av beløp ført mot avsetningen i løpet av 2003 økes avsetningen pr 31.12.03 til 1,5 mill kr. Klasse 4 Det ble pr 01.01.02 avsatt 2 mill kr til å møte fremtidige forpliktelser i form av etterinnmeldinger i KLP, som følge av at ansatte ikke ble innmeldt i KLP da de ble ansatt i et av de tre sykehusens som nå utgjør Nordlandssykehuset. Ved avleggelsen av regnskapet for 2002 ble beløpet klassifisert som pensjonsforpliktelse. For å følge samme prinsipp som øvrige foretak i konsernet, klassifiseres beløpet nå som usikre forpliktelser. Det har ikke vært bevegelse i avsetningen i 2003. Note 13 Mellomværende med selskap i samme konsern Fordringer Gjeld 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2003 31.12.2002 Helse Finnmark HF 19 106 0 0 UNN HF 560 981 27 892 320 648 2 674 666 Hålogalandssykehuset HF 12 150 73 811 138 319 172 000 Helgelandssykehuset HF 531 493 50 229 688 633 345 769 Sykehusapoteket 852 99 210 2 487 062 2 184 146 Helse Nord RHF 31 039 711 35 076 741 107 576 2 240 968 Nordnorsk Helsenett 0 0 67 306 0 Sum 32 145 187 35 346 989 3 809 544 7 617 549 Note 14 Nærstående parter Som nærstående parter regnes Helse Nord RHF med datterselskaper. Foretaket har i 2003 hatt følgende transaksjoner med nærstående parter: Sykehusapotek Nord HF: Helse Nord RHF: Øvrige helseforetak: Nordnorsk Helsenett Kjøp av medisiner og medisinske forbruksvarer, samt farmasøytiske tjenester. Salg av tjenester som renhold og transport. Utleie av lokaler. Rammetilskudd, ISF-inntekter, diverse øremerkede tilskudd, forsikringer, gjestepasientkostnader, laboratorieprøver, merverdiavgiftsoppgjør, oppgjør for elektrisk kraft. Kjøp og salg av laboratorieprøver og blodprodukter. Refusjon for stillinger. Leie av datalinje, kjøp av lisenser. Det er lagt ordinære priser til grunn ved transaksjoner mellom helseforetakene.

Noter Note 15 Sammenslåtte poster Sammenslåtte poster i kontantstrømoppstillingen: 2003 2002 Endring i varelager 1 425-665 698 Endring i kundefordringer -13 785 460 33 851 617 Endring i fordringer på selskap i samme konsern -3 201 802 Endring i leverandørgjeld -27 109 477-47 232 208 Endring i gjeld til selskap i samme konsern 3 808 005 Sum -40 287 309-14 046 289 Endring andre fordringer 1 403 518 46 094 248 Endring skyldige offentlige avgifter -6 753 697-58 686 584 Endring annen kortsiktig gjeld 9 428 215-145 736 795 Endring andre avsetninger for forpliktelser -12 306 391-6 116 064 Sum -8 228 355-164 445 195 Note 16 Bundne midler Av totale bankinnskudd er kr 38.737.808 bundet til dekning av skyldig skattetrekk pr. 31.12.03 Gjeld til kredittinstitusjon gjelder trekk på felles konsernkonto for Helse Nord Ubenyttet trekkrettighet pr 31.12.03 utgjør 113,8 mill kr (av total limit på 150 mill kr) Note 17 Finansiell markedsrisiko Endring i rente og valutakurser har liten betydning for foretakets virksomhet Note 18 Restriksjoner og heftelser vedrørende bygningsmassen Foretaket har ikke gjennom avtaler forpliktet å gi avkall på deler av bygningsmassen til universitet/høyskole men har stilt kontorlokaler til disposisjon for Høyskolen i Bodø i den grad det har vært nødvendig.