sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling
2
sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning, utdanning- og næringsprogram. Dette er typologier som etterlyses av etablerte institusjoner i Kirkenes. I dag finnes ingen felles platform for næringsliv, utdanning- og forskningsmiljøet. Det er også usikkert hvilke premisser fremtidig utvikling vil gi for behov for arealer til lignende formål. Lokaliseringen av næringslokaler ligger spredt i sentrum og gir varierende muligheter for synlighet og kontakt. Kommunen og næringslivet ønsker å etablere et høyskolesenter for å sikre kompetanse som regionen sårt trenger. Vi tror at et bredere næringsgrunnlag også kan bygges gjennom lokalisering, og ved å legge til rette for sambruk og kontakt mellom næringsliv, utdannings- og forskningsmiljø. Defor har vi undersøkt hvordan et slikt sted kan se ut i Kirkenes, hvor det kan få plass, og hvilke ringvirkninger og premisser det kan gi for videre utvikling. En viktig diskusjon har vært hvordan en kan forholde seg til den eksisterende bebyggelsen og eksisterende forbindelser og siktlinjer i sentrumskvartalene. Bebyggelsen i sentrum er stort sett på 3 etasjer, og ønskes vernet. Planer som foreligger i dag for utvikling i sentrum bryter en mulig fremtidig utvidelse av sentrum mot vest. Derfor har vi diskutert hvordan sentum kan tenkes utviklet med og uten en utvidelse mot vest. Vi har også forsøkt å ta stilling til hvilke program som ligger i sentrum og bør ligge i sentrum i forhold til i resten av byen. Av overordnede diskusjoner har det å skape et sterkt og levende sentrum og hva det betyr vært viktig. Hvordan besøkende og fastboende skal oppleve å ankomme og bevege seg rundt i byen har vært viktig i forhold til denne diskusjonen. Disse undersøkelsene er presentert i et eget hefte- sentrumsuvikling 3
viktige institusjoner som ønsker samlokalisering i nytt bygg. barentssekreteriatet barents observer kirkenes kunnskapspark kirkenes næringshage pikene på broen kulturinstitusjoner 4 andre funksjoner som kunne dratt nye av samlokalisering sør- varanger avis, pikene på broen, samovarteatret, finnmarken avis, og flere mindre kulturinstitusjoner.
5 program- hva finnes?
BINGO KINO MARKED GALLERI KINO 6 i
bilder randi sett inn KIOSK i KIOSK 7
RÅDHUSET KIRKEN RUSSISK KONSULAT 8
9 typologiundersøkelser
vi undersøker og definerer 3 typer midlertidighet Campingvogn. Liten typologi som kan flyttes fra sted til sted ved hjelp av et kjøretøy. KORT en typologis opphold på et sted over tid LENGE Peterskirken i Roma. Ble bygd på 1600-tallet og kommer til å bestå i uoverskuelig fremtid. Bjerget av BIG, Ørestaden København. Hele typologien er vendt mot sør i terrasser og under leilighetslaget ligger parkering i flere etasjer. LITEN STOR en typologis fleksibilitet og evne til å tilpasses ulik bruk over tid Bryggehus i Fjordgata i Trondheim. Byggene ble reist for å fungere som lager og loss/ lastested for varer fra båt til land. Brukes i dag til bolig, kontorlokaler og butikklokaler. Stord ungdomsskole. Klasserommene er organisert på hver side av en lang gang, og det finnes ingen rom med uspesifisert bruk utenom inngangshallen. Bygget har bærende vegger mellom hvert klasserom som alle har lik størrelse. I midten finnes inngangen og cellekontor for lærere i etasjen over. FÅ en typologis innhold av bestanddeler som kan gi overlappende bruk MANGE Rolex learning centre, Lausanne, Sveits. Bygg tilknyttet universitetet i Lausanne. Bygget rommer lokaler for forskning, bibliotek, arbeidssaler, cafeteria og mange overlappende fleksible mellom. Mellomrommene brukes av alle med mer spesifikk bruk av senteret og av besøkende. 10
kartlegging av dagens situasjon vi ønsker å jobbe med KORT en typologis opphold på et sted over tid LENGE KORT en typologis opphold på et sted over tid LENGE brakker 60-talls murhus i sentrum verftet brakker 1 2 60-talls murhus i sentrum brunosten 3 verftet 4 brunosten LITEN en typologis fleksibilitet og evne til å tilpasses ulik bruk over tid STOR LITEN en typologis fleksibilitet og evne til å tilpasses ulik bruk over tid STOR brunosten verftet brakker! grunnet størrelse er den begrenset hvor mange bruksområder den kan ha. 60-talls murhus i sentrum brunosten 2 4 brakker verftet 60-talls murhus i sentrum 3 1 FÅ en typologis innhold av bestanddeler som kan gi overlappende bruk MANGE FÅ en typologis innhold av bestanddeler som kan gi overlappende bruk MANGE brakker 60-talls murhus i sentrum brunosten verftet 11 brakker 1 2 60-talls murhus i sentrum brunosten verftet 3 4
typologiene vi vil undersøke 1 2 3 4 enheten arbeidsrommet bryggehus barentshuset Er ikke stedsspesifikk. Den kan plasseres hvor som helst med noen støttefunksjoner. Er avhengig av andre funksjoner som vann, do kanskje strømtilgang for å fungere. Kan kombineres med andre typologier for deling, kan leie seg inn i større arbeidsfelleskap, eller fungere alene som er privat verksted, skrivestue o.l hvorfor trenger vi dette? Er noe større enheter som kan fungere alene som større arbeidsrom eller som et ekstra undervisningsrom om man trenger dette. Rommet har nødvendige funksjoner som kokemuligheter og toalett, og kan settes i nærheten av en enhets- cluster for å serve disse med nødvendige funksjoner. hvorfor trenger vi dette? Legges ved sjøkanten og mot veien for å kunne romme program som har nytte av rask tilgang til sjø og vei. Volumene dimensjoneres slik at det deles opp i størrelser som kan ha stor variasjon i bruk. Bruksområder kan for eksempel være laboratorier, leseplasser, næringslokaler, kontorfellesskap, serveringssteder eller små produksjonslokaler. Vi ser for oss at dette er et sted der små bedrifter kan starte opp, eller der større bedrifter profilerer seg. Her kan også sjørelatert forskning og undervisning få egnede lokaler. Sambruk mellom ulike institusjoner som finnes i Kirkenes, og nye som kan tenkes å bli etablert. En samlokalisering etterlyses av miljøet i Kirkenes, og lokaler for dette finnes ikke i dag. Denne typologien skal romme store muligheter for sambruk og samhandling, mellom kulturinstutisjoner, næringslivet, forskningsmiljø, utdanning og mennesker i byen. Den skal samtidig inneholde offentlige funksjoner, og deler av den skal være åpen og transparent og gi byen et nytt offentlig rom. Plasseringen ved vei og sjøkant gir synlighet og tilgjengelighet. Lokalene er fleksible i endring av program innenfor volumet, men leietakerne deler bare inngang med hverandre. Typologien skal inneholde mangen bestanddeler som kan gi overlappende bruk. Plasseringen ved i det historiske sentrum ved rådhuset, konsulatet og kirken gir føringer for hvordan typologien skal se ut. 12
ønsket lokalisering av 3 4 bryggehus barentshuset 13
sambruk i sjøkanten 3 Sjøkanten skal være rommet for nye og små bedrifter, samt utdanning og forskning. Her vil det prioriteres programmer som gjerne vil ha sjøtilgang, som for eksempel havforskning og studier av havbruk. Dette vil være et sted man kan jobbe/forske både lenge og kort, hvor du kan komme med båten din og leie et lite lokale, eller man kan være fast stasjonert her i lengre tid. Her vil det være stor grad av fleksibilitet i bygget innad i seg sjølablabla 14
Bryggehus som har to framsider. Tanken er at byggene kan ha store nok lokaler til å være fleksible, og at plasseringen gjør at husene kan endre bruk. Husene deler uteområde og parkering og kjerner av toalett/ garderober og kjøkken. Ellers er lokalene ikke knyttet sammen og kan brukes separat med egen inngang. 15
Undersøkelse inndeling havna Tanke om organisering av havneområdet. 16
Tanke om organisering etter idéutveksling. Flytende enheter får ligge langs flytebrygge tett på bryggehusene. Deler brygga med småbåter/arbeidsbåter tilknyttet bryggehusene. Småbåthavna og enhetene blir forynt med ekstrafunksjoner gjennom felleshuset. Småbåthavna bør skjermes om enhetene skal kunne ligge ute uansett vær. enheter fast brygge flytebrygge gjestekai knutepunktet kajakk park thon sauna kjøkken varmestue vaskeri dusj/wc 17
barentshuset 4 Området ligger på en høyde paralellt med Rådhuset. Målet med plassen er å skape en agora, hvor vi samler alle de samfunns og kulturvitenskapelige institusjonene som allerede fins i byen. - Barentssekretariatet - Barentsinsituttet - Samovarteatret - Pikene på broen kunsterkollektiv og kulturkontor - Media, med Barents Observer og Finnmarken Skisse på mulig utforming. Jobber med terrengforskjellen, og mulighet for å knytte seg på noe som ligger langs sjøkanten. En mulig utvidelse mot sør- vest om det blir behov. Her tar man opp tanken om det kunne vært et felles kunnskaps og diskusjonsrom for byen, som da også vil ligge langs den nye aksen vi foreløpig kaller bysnittet. 18
Idéen er at flere bygg, både eksisterende og nye kan knyttes sammen av et bygulv, en etasje som inneholder felles funksjoner og møtesteder. Den kan rettes etter eksisterende siktlinjer og forholde seg til volumer som finnes allerede. lyshull? I nedoverbakken mot sjøkanten kan funksjoner som auditorier løses. Den kan ha flere innganger henvendt mot aksen vi ønsker å forsterke, og henvende seg både til nivået ved sjøkanten og ved sentrumsbebyggelsen. eksisterende bygg 19
Test av typologi hvor de faste programmene bindes sammen med et innendørs byrom. Byrommet kobler seg på det nye bysnittet, og inviterer innbyggere og besøkere i Kirkenes inn i det bankende hjertet av Barents. Byrommet innholder funksjoner som et bibliotek, åpen sosial aula, møteplasser, kantine og lese/ arbeidsplasser. Rommet strekker seg ut av bygget over i et bygulv som går til rådhusplassen. På denne måten kan vi binde sammen fellesrommet, bysenteret og rådhuset. Intensjonen med grepet er å sikre samarbeid og sambruk i byen. 20
test av typolige som kan aktivisere bakkeplanet med næøring/verksted/skrivestue og bolig på toppen. 21
fortetting i sentrum 1 1 2 3 2 3 22
23
24
25