Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit
Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø
Temperaturen i Nittedal bestemmes av to hovedkilder Stråling Bevegelse av luftmasser
og klimagasser
Korbølget stråling fra sola
og klimagasser Langbølget stråling fra jord og atmosfære (all stråling ligger i det infrarøde området, også kalt varmestråling).
Netto solstråling Netto langbølget utstråling Netto langbølget utstråling Strålingsforhold ved klarvær om sommeren
Netto solstråling Netto langbølget utstråling Netto solstråling Netto langbølget utstråling Strålingsforhold ved klarvær om vinteren
Netto solstråling Langbølget utstråling Langbølget tilbakestråling Strålingsforhold ved overskyet vær
Strålingsforhold i atmosfæren Virker lokalt ved oppvarming/avkjøling av landskapet Skyer fører til at solstrålingen til bakken hindres Skyer fører til at langbølget varmestråling i mindre grad avkjøler bakken Endring av gass- sammensetning og støvinnhold i lufta kan fører til endrede strålingsforhold Stråling påvirker luftmassedannelser også over store landområder (for eksempel Russland) som kan påvirke været andre steder
Sirkulasjon og luftmassetransport
Typisk vintersituasjon L H
Typisk sommersituasjon L H
Lokal avkjøling i klarvær og lite vind
Inversjon Stor netto langbølget utstråling (skyfritt, lav eller ingen sol) Stille vær eller lav vindhastighet Kaldluft
Hvorfor blir det spesielt kaldt på Måsan? Kald- lufts opphopning Delvis blokkering av luftstrøm
Lokale temperaturforhold ved økende vind
Økende vind 400 moh -5 C 300 moh -4 C 200 moh -3 C
Lokale nedbør- og temperaturforhold ved vind og nedbør
Lave skyer og vind Hvorfor legger så snøen seg lettere på toppene? 400 moh 0 C 300 moh 1 C
Tåke og tåketyper Tåke er et værfenomen som karakteriseres ved at sikten er mindre enn 1000 m. Typisk sikt i tåka er rundt 100 m. Tåke skyldes at luft er mettet med vanndamp og overskuddet felles ut som dråper. Tåke kan dannes: I godværsperioder ved at luft avkjøles som følge av stor utstråling fra bakken (strålingståke), eller kald luft siger ut over litt varmere vann (alvedans, frostrøyk) I mer uværspregede situasjoner ved at fuktig luft presses over landskapet og avkjøles (uværståke, skytåke)
Strålingståke
Tåke på Holterkollen 31.01.2019 Foto K.H. Skytåke
Skytåke over Gaustatoppen Tåke på Gaustatoppen
Tåke forekomster I Norge er strålingståke vanligst i lavlandet og nede i dalbunner, mens skytåka er vanligst på åser og fjell. Steder med mye skytåke: Varingskollen, Tryvasshøgda, Holmenkollen, toppene på Hurumlandet. Steder med strålingståke: Mo - sletta, Hellerudsletta, Kjeller flyplass Bemerk: Steder med skytåke har mye oftere tåke enn steder med strålingståke Gjelleråsen fungerer ofte som et værskille. I situasjoner med lavt skydekke kan det være tåke i øvre Grorud - dalen og på Gjelleråsen, mens turen ned til Kjul viser oppklaring. I andre tilfelle kan det være strålingståke eller frostrøyk nede i Nittedal, og vi kjører opp av tåka mot Gjelleråsen.
Foto av lavt skydekke over Gjelleråsen Foto: K. Harstveit 7.aug 2014
Klimaendringer
Temperaturutvikling på Østlandet fra 1900 2018
Temperaturkorrelasjoner mellom Hakadal og Blindern for april måned Interpolert
Utvikling av bjørkesprett* i Nittedal *Data for bjørkesprett er innsamlet av Hugo Parr
Antall dager med maksimumstemperatur over 20 C i Hakadal Begge stasjoner har observasjoner fra 2007, 2008 og 2009. Jernbanestasjonen får høyere maksimumstemperatur om sommeren. Avviket i antall dager over 20 C mellom stasjonene i disse tre årene er brukt til å lage en forlenget serie for Bliksrudhagan
Nedbørutvikling på Østlandet fra 1900-2018
Nedbørutvikling på Bjørnholt i Nordmarka, 1951-2018
Nedbørutvikling i Hakadal og på Bjørnholt, 1982-2018
Nedbør i form av snø i Hakadal Nedbør er definert som snø når temperaturen under nedbørepisoden ligger under +1.1 C. Diagrammet viser opptelling av samlet nedbør under slike temperaturforhold
Maksimum snødybde
Antall dager med snø på marka X X observasjon mangler
Antall dager med snø på marka på Bjørnholt, 1954/55 2017/18 X X observasjon mangler
Antall dager med skiføre i Hakadal, 1982/83 2017/18
Antall dager med skiføre på Bjørnholt, 1954/55 2017/18 x X observasjon mangler
Konklusjon - klimaendringer Vi har vist: Temperaturøkning på Østlandet siste 120 år. Økning i april - temperatur på Blindern og Hakadal. Dette er korrelert med dato for bjørkesprett 220 moh ved Nittedal stasjon. Bjørkesprett har endret seg fra første halvdel av mai (omkring 1980) til slutten av april (2018). Antall nordiske sommerdager har økt i Hakadal de siste 35 år. Økning i årlig nedbørmengde både i Hakadal og i Nordmarka de siste 65 år. Samlet nedbør som snø avtar. Snødekket endrer seg, både antall dager med snø på marka, antall dager med skiføre og maksimum snødybde. Undersøkelsen alene kan ikke fastslå at dette er varige klimaendringer og sier heller ikke noe om årsakene til disse, men passer godt med det som er funnet i andre studier rundt i Norge og Verden, og med klimamodellstudier.