HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave
Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene strafferett, straffeprosess, kriminologi og kriminalpolitikk. Kriminalstatistikk og morketall. Ärsakene til kriminalitet. Organene for händhevelse. Strafferettslig litteratur 21 1.1. Hva er strafferett? 21 1.2. Hva er straffeprosess? 21 1.3. Hva er kriminologi og kriminalpolitikk? 21 1.4. Kriminalstatistikk og m0rketall 22 1.5. Ärsakene til kriminalitet. Forebyggelse 25 1.6. Organene for händhevelse 26 1.7. Strafferettslig litteratur 28 Kap. 2. Et historisk streiftog i norsk straffelovgivning 29 2.1. Magnus Lagab0tes Landslov av 1274 29 2.2. Christian den femtes Norske lov av 1687 29 2.3. Kriminalloven av 1842 32 2.4. Straffeloven av 1902 og reformarbeid 33 Kap. 3. Strafferettens grunnlag 35 3.1. Begrepet straff 35 3.2. Hvorfor straffer vi? 35
3.3. Sserlig om individual- og almenprevensjon 36 3.4. Om straffeteorier i eldre og nyere tid 38 3.5. Hvilke hensyn bygger straffeloven pd? 41 3.6. Strafferettens dynamiske preg. Om avkriminalisering og nykriminalisering 42 3.7. Kriminalisering, menneskerettigheter og folkerettslige forpliktelser 44 Kap. 4. Straffelovgivningens oppbygning 47 4.1. En alminnelig del og en spesiell del 47 4.2. Straffebudenes plassering i straffeloven og i sserlovgivningen. Blankettstraffebud 47 4.3. En ansvarslaere og en reaksjonslaere. Straffelovgivningens fragmentariske karakter 48 4.4. Utformingen av straffebudene. Straffebudets to elementer: atferdsnorm og straffetrussel. Kategorisering etter interessekrenkelse og gjerningsbeskrivelse 49 4.5. Sondringen mellom forbrytelser og forseelser 51 Delll Ansvarslseren Kap. 5. Den straffbare handling 55 5.1. Oversikt over straffbarhetsvilkärene 55 5.2. Lovhjemmelskrav og fortolkning 55 5.2.1. Lovprinsippet 55 5.2.2. Lovprinsippet stiller krav til lovgiver. Saerlig om bruk av vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud 56 5.2.3. Lovprinsippet stiller krav til lovanvendere. Om utvidende og analogisk tolkning av straffebud 58 5.2.4. Tvil om lovanvendelsen 60 5.2.5. Om rettsstridskrav og innskrenkende tolkning av straffebud 61 5.3. Kravet til ärsakssammenheng ved forärsakelsesdelikter 64 Kap. 6. Sserlige for0velsesmäter 67 6.1.Fors0k 67 6.1.1. Utgangspunkter 67 6.1.2. Fors0ksstadiet. Fors0kspunktet og fullbyrdelsespunktet 68 6.1.3. Kvalifisert fors0k 71 6.1.4. Utjenlig fors0k og imaginaerforbrytelse 72 6.1.5. Mildere straff ved fors0k 72 6.1.6. Tiibaketreden fra fors0k 72
6.2. Medvirkning 73 6.2.1. Utgangspunkter 73 6.2.2. När er medvirkning straffbart? 74 6.2.2.1. Den lovtekniske l0sningen i straffeloven 74 6.2.2.2. Straffebud som inneholder medvirkningstillegg 74 6.2.2.3. Grensen mot etterf0lgende bistand 79 6.2.2.4. Straffebudet inneholder ikke medvirkningstillegg. Det naturlige fortolkningsprinsipp 79 6.2.2.5. Blankettstraffebud 81 6.2.3. Krav om et visst samvirke mellom medvirker og gjerningsperson 81 6.2.4. Medvirkeren pädrar seg et selvstendig ansvar 81 6.2.5. Straffreaksjonen ved medvirkning 83 6.3. Straffbar unnlatelse 83 6.3.1. Straffbar unnlatelse ved omissivdeliktene 83 6.3.2. Straffbar unnlatelse ved kommissivdeliktene 83 Kap. 7. Objektive straffrihetsgrunner 87 7.1. Innledning 87 7.1.1. Om rettsstridsbegrepet 87 7.1.2. Alminnelige og spesielle straffrihetsgrunner 87 7.1.3. Straffrihetsgrunner, straffritaksgrunner, straffbortfallsgrunner og straffopph0rsgrunner. Straffnedsettelsesgrunner. Oversikt 88 7.2. N0dverge 89 7.2.1. Innledning 89 7.2.2. Alle rettsgoder kan forsvares 90 7.2.3. N0dvergesituasjonen 90 7.2.4. N0dvergehandlingen 92 7.2.5. Overskridelse av retten til n0dverge 94 7.3. Selvtekt 95 7.4. N0drett 96 7.4.1. Innledning 96 7.4.2. Hvilke rettsgoder kan beskyttes ved n0drett? 96 7.4.3. N0drettssituasjonen 97 7.4.4. N0drettshandlingen 97 7.4.5. Kasuistikk 99 7.4.6. Overskridelse av n0dretten 100 7.5. Samtykke 100 7.5.1. Innledning 100 7.5.2. Straffebud til vern om offentlige interesser 100 7.5.3. Straffebud til vern om private interesser Kasuistikk 100 7.5.4. Krav til samtykke 103 7.6. Den tillatte risiko 104 7.7. Andre objektive straffrihetsgrunner 105
7.7.1. Ut0velse av offentlig myndighet 105 7.7.2. Ordre fra overordnede 106 7.7.3. Politiprovokasjon 108 7.7.4. Private kan i visse tilfeller ut0ve myndighet pä vegne av det offentlige 108 7.7.5. Om bruk av refselses- og tvangsmidler 109 Kap. 8. Skyldkrav 111 8.1. Innledning 111 8.2.Forsett 111 8.2.1. När gjelder skyldkravet forsett? 111 8.2.2. Hva ligger i kravet til forsett? 112 8.2.3. Bevissp0rsmäl 114 8.2.4 Fingering av forsett ved selvforskyldt ras 115 8.2.5. Straffebud som gj0r avvik fra vanlig forsettskrav 116 8.3. Uaktsomhet 117 8.3.1. När gjelder skyldkravet uaktsomhet? 117 8.3.2. De sentrale elementer i skyldkravet uaktsomhet.. 118 8.3.3. Nasrmere om det alminnelige krav til forsvarlig opptreden 118 8.3.4. Grov uaktsomhet. Varianten «matte forstä» 122 8.4. Skylden mä foreligge i gjernings0yeblikket 122 8.5. Skylden mä omfatte de momenter som gj0r handlingen straffbar (dekningsprinsippet). Faktisk villfarelse 123 8.6. Kombinert skyldkrav. Straffebud med straffskjerpelse for uforsettlige, men forutseelige f0lger 125 8.7. Straffebud med säkalt subjektivt overskudd 126 8.8. Rettsvillfarelse 127 8.8.1. Hva er rettsvillfarelse? 127 8.8.2. När f0rer rettsvillfarelsen til straffrihet? 127 8.8.3. Grensen mellom 42 og 57 129 8.8.3.1. Betydningen av subsumsjonen 129 8.8.3.2. Utgangspunkter 130 8.8.3.3. Rettsvillfarelse som reguleres av 42 130 Kap. 9. Krav om tilregnelighet 133 10 9.1. Innledning 133 9.2. Den kriminelle lavalder 134 9.3. Utilregnelighet pä grunn av sinnssykdom, h0ygradig psykisk utviklingshemning og bevisstl0shet 134 9.3.1. Innledning 134 9.3.2. Sinnssykdom 135 9.3.3. H0ygradig psykisk utviklingshemning 136 9.3.4. Bevisstl0shet 137 9.4. Handlanger begätt under selvforskyldt rus 137 9.5. Straffnedsettelse ved visse avvikende mentale sinnstilstander som ikke tilsier utilregnelighet 138
Kap. 10. Straffansvar for foretak 139 10.1. Innledning 139 10.2. Grunnvilkär for foretaksansvar 139 10.3. Foretaksansvaret er fakultativt 141 Kap. 11. Bevisbyrden i straffesaker. Uskyldpresumsjonen 143 Kap. 12. Sammenst0t av forbrytelser (real-ogidealkonkurrens)... 147 12.1. Hva saken gjelder 147 12.2. Realkonkurrens 148 12.3. Idealkonkurrens 149 Del III Reaksjonslaeren Kap. 13. Innledning 153 13.1. Oversikt over straffelovens reaksjoner 153 13.2. Kriminalomsorg i frihet (KIF) 155 13.3. Straffe- og b0teregisteret 157 Kap. 14. Frihetsstraff 159 14.1. När frihetsstraffen anvendes og frihetsstraffens lengde. Lovens Strafferammer, straffutmäling og konkurrens.. 159 14.1.1. Frihetsstraffen og lovens Strafferammer 159 14.1.2. Naermere om valg av reaksjonen og utmälingen av fengselsstraffen 160 14.1.3. Antydning om visse normalstraffer 164 14.1.4. Straffutmälingen ved sammenst0t av forbrytelser 167 14.1.5. Straffnedsettelsesgrunner 168 14.1.5.1. Mildere straff ved fors0k 168 14.1.5.2. Lovbryteren er under 18 är 169 14.1.5.3. Straffnedsettelsesgrannene i strl. 56 169 14.1.5.4. Rettsvillfarelse som straffnedsettelsesgrunn 170 14.1.5.5. Straffreaksjonen ved medvirkning.. 170 14.2. Straffavkortning 172 14.2.1. Varetektsfradrag 172 14.2.2. Pr0vel0slatelse 173 14.3. Straffullbyrdelse. Fengslene og frihetsstraffens innhold 173 14.3.1. Iverksettelsen av fullbyrdelsen 173 14.3.2. Fengslene 174 14.3.3. De innsatte 175 14.3.4. Fengselsstraffens innhold 176 14.3.5. Intensivoverväkning med elektronisk kontroll (elektronisk fengsel) 178 11
Kap. 15. Betinget dorn 179 15.1. Hva er betinget dorn? 179 15.2. När anvendes betinget dorn? 180 15.3. Straffutmälingen 181 15.4. Delvis betinget dorn (deldom) 181 15.5. Betinget fengsel og ubetinget bot 182 15.6. Pr0vetid og vilkär 182 15.7. Brudd i pr0vetiden og ny dorn 183 Kap. 16. Samfunnstjeneste 185 16.1. Hva er samfunnstjeneste? 185 16.2. När anvendes samfunnstjeneste? 185 16.2.1. Objektive vilkär for ä id0mme samfunnstjeneste 185 16.2.2. Subjektive vilkär for ä id0mme samfunnstjeneste 187 16.3. Utmäling av arbeidspliktens lengde, gjennomf0ringstid og subsidiaer fengselsstraff 188 16.4. Samfunnstjeneste kombinert med andre hovedstraffer 189 16.5. Oppfylling av tjenesteplikten 189 16.6. Brudd og omgj0ring til fengselsstraff 189 Kap. 17. B0testraff 191 17.1. När anvendes b0testraff? 191 17.2. Utmälingen av boten 192 17.3. Subsidiser fengselsstraff 194 17.4. Inndriving av boten 194 Kap. 18. Rettighetstap og oppholdsforbud 195 18.1. Rettighetstap 195 18.1.1. Innledning 195 18.1.2. Rettighetstap som formell straffreaksjon 195 18.1.3. Administrative rettighetstap. Inndragning av f0rerkort. Utvisning av utenlandske statsborgere 195 18.2. Oppholdsforbud 198 Kap. 19. Inndragning 199 19.1. Innledning 199 19.2. Inndragning av vinning 199 19.3. Inndragning etter strl. 35, 37b og 38 200 19.4. Enkelte fellessp0rsmäl 201 19.5. Reform 202 Kap. 20. Overf0ring til megling i konflikträd 205 12 20.1. Hva er megling i konflikträd? 205 20.2. När anvendes megling i konflikträd? 206 20.3. Reglene for megling i konflikträd 207
Kap. 21. Pätaleunnlatelse 209 21.1. Hva er pätaleunnlatelse? 209 21.2. När anvendes pätaleunnlatelse? 210 21.3. Betinget pätaleunnlatelse og vilkärsbrudd 211 Kap. 22. Sserlige reaksjoner 213 22.1. Sikring 213 22.1.1. Hva er sikring? 213 22.1.2. Vilkärene for sikring 214 22.1.3. Sikringsdommen, sikringsmidlene og rettssikkerhet. Arnesaken 215 22.2. Lovrevisjonen av 1997: Forvaring og overf0ring til tvungent psykisk helsevern 216 22.2.1. Generelt om lovreformen 216 22.2.2. Forvaring 217 22.2.3. Overf0ring til tvungent psykisk helsevern 219 22.2.4. Overf0ring til tvungen omsorg 220 22.3. Tvangsinngrep overfor alvorlig sinnslidende etter lov om psykisk helsevern 221 22.4. Sasrlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere 222 22.5. Tiltak overfor barn og unge med alvorlige atferdsvansker 222 Kap. 23. Pätalen 225 23.1. Offentlig og privat pätale 225 23.2. Ubetinget og betinget offentlig pätale 225 23.3. Begjaering om offentlig pätale 226 23.3.1. Hvem kan begjasre offentlig pätale? 226 23.3.2. Pätalebegjsring i saker med flere skyldige 227 23.3.3. Tilbakekall av pätalebegjffiring 227 23.3.4. Tidsfrist for fremsettelse av pätalebegjaering.. 227 Kap. 24. Ansvarets bortfall og benädning 229 24.1. Foreldelse 229 24.2. Ansvarets bortfall ved d0d 230 24.3. Benädning 230 Del IV Straffelovens virkeomräde i tid og rom. Immunitet. Kap. 25. Straffelovens virkeomräde i tid 233 25.1. Problemstilling 233 25.2. Utgangspunktet er gjerningstidens lov 233 25.3. Regelen om at mildeste lov skal anvendes 233 25.4. Tidsbegrensede lover 234 25.5. Lovendring etter at dorn er avsagt 234 25.6. Nfermere om begrepet «strafferettslige bestemmelser» 235 13
Kap. 26. Straffelovens virkeomräde i rom 237 26.1. Hva saken gjelder 237 26.2. Handlinger begätt i Norge, pä kontinentalsokkelen og i de tilst0tende soner 237 26.3. Nordmenn og utlendinger pä norske skip og luftfart0y 239 26.4. Handlinger begätt i utlandet av norske statsborgere eller personer hjemmeh0rende i Norge 239 26.5. Handlinger begätt i utlandet av utlendinger 240 26.6. Hva regnes som gjerningsstedet? 241 Kap. 27. Strafferettslig immunitet 243 27.1. Immunitet etter folkerettens regier 243 27.2. Immunitet etter Grunnlovens regier 244 14