Forelesninger i strafferett vår 2010
|
|
- Thorvald Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesninger i strafferett vår 2010 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, 2. utg Utvalgte kapittel Anm. TfS 4/2006 (J. Jacobsen) Anm. TfR 1-2/2007 (V. Greve) Spesiell strafferett Andenæs Johs: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, ved Kjell V. Andorsen 2008 (2. oppl. 2009) Utvalgte kapittel Anm. TfS 2/2009 (M. Holmboe)
2 Kjekt å se på NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2002:4 Ny straffelov VII Ot.prp. nr. 90 ( ) Om lov om straff Ot.prp. nr 22 ( ) (Spesiell del) Tidsskrift for Strafferett Hjelmeng/Midthjell: Dommer i straffeprosess og strafferett Begrepene forbrytelse og straff Forbrytelse Straff Strl. 15 Straffen er et onde som staten tilføyer.. EMK/EMD Straff-kriterier (EMK art. 6 og art. 7/EMK P7 art. 4) Engel vs. Nederland Dobbeltstraff-kriterier (EMK P7 4) TfS nr 2, 3/2007 og nr. 1/2008, se Zolotukhin mot Russland (10. feb TfS nr 2/2009) Mjelde/Storbråten vs Norge (1. feb. 2007) innsnevring Haarvig vs Norge (11. desember 2007) - Routsalinen vs Finland (16. juni 2009) TfS nr 4/
3 Norske dobbeltforfølgningssaker Per i dag 17 avklaringer. Noen eksempler; Rt : forhøyet tilleggsskatt på 60 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6) Rt og. 557: forhøyet tilleggsskatt sperret for straffeforfølgning = straff Rt : forhøyet tilleggsskatt på 30 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6), men ikke tilstrekkelig for avvisning etter P7-4 Rt : vedtak om utestegning fra rett til ytelser etter folketrygdloven = straff Norske dobbeltforfølgningssaker Rt : vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på 50 % etter merverdiavg.l. Rt ; Rt ; Rt og Rt ; vedtak om nektelse av prøveløslatelse Rt vedtak om tilbaketrekking av fiskeritillatelse Zolotukhin mot Russland (10. feb. 2009) Se TfS 2/
4 Dobbeltforfølgningskriterier Haarvig mot Norge 11187/05, 11.desember 2007: den nasjonale klassifikasjonen av bestemmelsen normens karakter den nasjonale rettslige karakteristikken av tiltaket formålet med tiltaket sanksjonens innhold og alvor om tiltaket er ilagt etter en domfellelse for et straffbart forhold den prosess som ligger til grunn for sanksjonsileggelsen Forhold til Engelkriteriene: flere kriterier som er relevante konkret helhetsvurdering Straffens formål og virkninger Formål: Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Opprettholdelse av den sosiale ro Virkninger: Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring
5 5. Strafferettens kilder (1) Folkeretten De internasjonale menneskerettighetene Menneskerettsloven 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1. EMK 2. ØSK 3. SP 4. BK 5. KK 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser 10 i annen lovgivning. 5
6 Konvensjoner begrenser den nasjonale lovgiveres frihet EMK art. 3/SP art. 7 forbyr tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK forbyr dødsstraff SP art. 10 minstekrav til behandling av straffedømte EMK art. 7/SP art. 15 forbyr tilbakevirkende lover EMK art. 6/SP art. 14 uskyldspresumsjon EMD (EMK art. 7) straffebestemmelsers presisjonsnivå EMD begrepet straff Lovgiver kan ikke sette straff for konvensjonsbeskyttede rettigheter Strafferettens kilder (2) Grunnloven, 110c, 96, 97 Lover Tolkning av straffebud
7 6. Lovgivningens oppbygging og utforming Straffeloven 1902 (m. endringer og tillegg) Første del. Alm. bestemmelser Kap. 1-7; 1-82 Annen del. Forbrytelser Kap. 8-31; Tredje del. Forseelser Kap ; Straffeloven 2005 (kap. 16 Folkemord inkl. bestemmelsene i første del; kap ) Spesiallovgivningen Utforming av straffebud (1) Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd Atferdsnorm + straffetrussel Forbud + straffetrussel Påbud + straffetrussel
8 Utforming av straffebud (2) straffeloven 1902 I straffeloven samlet i én bestemmelse I spesiallovgivn., atferdsnormer med straffetrussel samlet til slutt Blankettstraffebud: Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. 31: Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med. Atferdsregel i forskrift 339 nr. 2 Ikke videreført i strl Utforming av straffebud (3) straffeloven 1902 Den som, straffes med ( 228) Med fengsel inntil, straffes den som. ( 147b) Først karakteristikk av den straffbare handlingen (merkelapp), så straffetrussel ( 132a) Gjerningsbeskrivelse i en bestemmelse ( 267), så straffetrussel i én annen ( 268)
9 Utforming av straffebud (4) straffeloven 2005 mer konsekvent fordeling av bestemmelser på straffelov og spesiallovgivning (mest alvorlige i straffelov) mer kortfattede straffebud oppheving av utdaterte/overflødige bestemmelser oppheving av skillet forbrytelser/forseelser def. av skyldformene Utforming av straffebud (5) straffeloven 2005 kompliserte sidestrafferammer erstattes med egne straffebud som rammer grove overtredelser flere henvisninger for å kompensere for lovreglenes fragmentariske preg særskilte sidestrafferammer videreføres ikke overskrifter
10 Utforming av straffebud (6) Skade/faredelikter Først fullbyrdet når følgen har inntrådt Skylden må dekke følgen Krav om årsakssammenheng mellom handlingen og skaden/faren Handlings/unnlatelsesdelikter Fullbyrdet når gjerningsinnholdet er oppfylt selv om ingen følge har inntrådt Skylden må ikke dekke noen følge Ikke krav om årsakssammengen Straffelovens fragmentariske oppbygging
11 7. Tolkning av straffebud Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstrid Lex superior Lex spesialis Lex postior Rettsstrid lovfested, eks. 266 ulovfested Rettsstridsreservasjonen Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar. Ethvert straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff. Rt 1947 s 396 (Pianodommen) Rt 1979 s 1492 (Listesaken) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse)
12 Ny straffelov Rettsstrid lovfested ikke videreført ulovfested fortsetter å virke Forbrytelser/forseelser 2 Forbrytelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Forseelser Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: forsett Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66)
13 I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: lovbrudd liten (tilsvarer gamle forseelser) ordinær grov Strafferettens kilder (nr 5 forts) Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger Rettspraksis Andre myndigheters praksis Reelle hensyn
14 Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn Vilkårene for straffbarhet (1) Objektive vilkår Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Subjektive vilkår Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet
15 10. Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96 Ingen kan dømmes uden etter lov, eller straffes uden etter dom Lovskravet/EMD Jorgic mot Tyskland, 12. juli 2007 (TfS 3/2007) lovskravet var tilfredsstilt når individet kunne lese ut fra lovens ordlyd, eventuelt ved hjelp av en domstols tolking av loven, hvilke handlinger og unnlatelser som var straffbelagt EMK art 7 forhindret ikke en gradvis avklaring av hvordan straffebestemmelser var å forstå, samt en gradvis rettsutvikling. Forutsetning at en lik avklaring og/eller utvikling var rimelig forutsigbar
16 Lovprinsippet (2) EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft Krav til lovgiver at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. straffeloven ) å ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud
17 Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov Krav til lovanvender Forsiktighet under rettsanvendelsen Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen)
18 Begrepsbestemning lovens ordlyd 11. Forsøk (2) Forberedelse/forsøk/fullbyrdet FULLBYRDET HANDLING STRAFFBART FORSØK STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR FORBEREDELSE
19 Fullbyrdet handling En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt Tyveri, 257 første ledd Ran, 267 første ledd Utlån av bil til beruset person, vtrl. 17 annet ledd Straffbart forsøk (3) 49 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side
20 3 varianter Handlingen avbrytes 11. Forsøk (4) Handlingen "treffer" ikke Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498, Rt s 970 "Utjenlig forsøk" villfarelse?, strl 42 vilje til normbrudd kan straffes som forsøk, jf. Rt , Rt , Rt (utjenlig objekt, utjenlig middel) Forsøk (5) 5 hovedpunkter i reguleringen Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar bortfalle ( 50)
21 Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 201 a: Grooming 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 318: heleri/hvitvasking-forbund Straffri forberedelse/straffbart forsøk Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker)
22 straffriforberedelse/forsøk straffri forberedelse/ forsøk? Ny straffelov Loven 16 første ledd den som har forsett om å fullbyrde, og foretar noe som leder direkte til Forsøk er straffbart ved handlinger som kan medføre fengsel i 1 år eller mer og 80 første ledd bokstav b Forsøk kan straffes mildere
23 Tilbaketreden fra forsøk - strl. 50 Hva er tilbaketreden? Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) Begrunnelse ikke vist fast forbrytersk forsett incitament til å avstå Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter Vilkårene for tilbaketreden Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget Eksempler: Rt , Rt , Rt , Rt , Rt
24 FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling Ny straffelov Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk
25 12. Unnlatelse (1) Ekte unnlatelsedelikter: Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt Tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet Unnlatelse (2) Farevoldende handling? Tilsynsplikter? Omsorgsplikter? Kontrakt? Offentlig tjenestestilling?
26 13. Medvirkning (1) Ingen generelle regler Medvirkningstillegg (generell medvirkning) Forbund (straffeskjerpende medvirkning) 223, 233a Særskilte former ( forleder i 170, forledelse eller tilskyndelse i 242) Ikke nevnt (men dekkes av lovens ordlyd?, eks. den som.. ) Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passiv medvirkning Medvirkning (2) Hovedmann / medvirker Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet Utvider personkretsen som kan straffes Forsettet må omfatte alle elementer i handlingsnormen Årsakssammenheng? Utvidelse av ansvaret i tid
27 13. Medvirkning (3) Tidsmessig avgrensning bistand forut for, samtidig med etter lovbruddet ikke medvirkning, men psykisk medvirkning hvis avtalt (Rt s. 1056) Medvirkning (4) Fysisk medvirkning handlinger som bidrar til den faktiske utførelsen av den straffbare handlingen årsakskrav
28 13. Medvirkning (5) Psykisk medvirkning positiv tilskyndelse Rt 1907 s 333 Særtilfellet samboende (hjemmebrenning, narkotika) å ha solidaritet seg? ingen plikt til å hindre (Rt s 476) ikke har noe imot handlingen ikke tilstrekkelig (Rt s 459, Rt s 934) Medvirkning (6) Psykisk medvirkning H-regel: passivitet kan ikke begrunne straff U-tak: særlig plikt over/underordnet (Rt 1947 s 69) tilknytning til tingen eller hvor handlingen foregår (Rt 1998 s 1679, Rt 2003 s 902) foretatt en forutgående, farevoldende handling (Rt 1995 s 355)
29 13. Medvirkning (7) Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) Rt 1989 s 1004 (Hasjseilerne) ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) Rt 1926 s 581 (Arnesen) - Rt 1984 s 1300 (Biltyvpassasjeren) Eidsivating lagmannsrett (Orderud) Medvirkning (8) Ikke medvirkningstillegg Tolking av straffebudet generelt utformet gjerningsinnhold ordlyden hvor vid er den? sammenligning med normalovertredelsen straffverdighet kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en slik handling? Eksempel Rt 1936 s 612 (Halvorsen) Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) Rt 2003 s 1455 (Jentevoldtekt)
30 13. Medvirkning (9) medvirkning Forsøk/medvirkning Forsøk på medvirkning: M GjM straffbar handling (ubrukelig (agerer) bistand) Medvirkning til forsøk: M GjM (forsøk) straffbar handling
31 Ny straffelov 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker overtredelsen, når ikke annet er bestemt Konkurrens generelt (1) Hva er konkurrens? sammenstøt av forbrytelser ett eller flere forhold Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelse eller forseelser, 62 kan flere handlinger være én forbrytelse? kan én handling være flere forbrytelser? begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens
32 Konkurrens illustrasjon Realkonkurrens: flere handlinger A B C D E tidsakse Idealkonkurrens: én handling Konkurrens generelt (2) Betydningen av om det foreligger konkurrens strafferettslig strafferamme, straffeloven 62 og 63 valg av straffebud foreldelse prosessuelt utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven 252 samme forhold straffeprosessloven 38, 51,
33 Realkonkurrens (1) Begreper realkonkurrens en reell konkurrens likeartet og ulikeartet realkonkurrens Én eller flere forbrytelser ulikeartet realkonkurrens Konsumsjon Eks: Rt (avsn. 28) Realkonkurrens (2) Likeartet realkonkurrens Kollektivforbrytelser Eks: 219 (Rt s. 118), 337, 393 Tilstandsforbrytelser Eks: 317 Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted, forsett; Rt Antall, hyppighet, avstand; Rt Prosessuelle hensyn; Rt Rt , Rt , Rt , Rt Flere fornærmede personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet krenkelser av formuesgoder, Rt
34 Idealkonkurrens - illustrasjon En handling, én eller flere forbrytelser: Idealkonkurrens (1) Begreper idealkonkurrens en tenkt konkurrens likeartet og ulikeartet idealkonkurrens En eller flere forbrytelser likeartet idealkonkurrens personlige rettskrenkelser, Rt krenkelser av formuesgoder
35 Idealkonkurrens (2) Ulikeartet idealkonkurrens gradsforbrytelser legemskrenkelser sammensatte forbrytelser eks: straffeloven 258, 267 bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved handlingen ved faktum eks straffeloven eks Rt , Rt ulike interesser eks straffeloven vegtrafikkloven 3, Rt lovregulering (subsidiaritetsklausul) tredje ledd og 255 annet ledd 69 Beregningen av foreldelse, 68 Ved realkonkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z Ved forsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: Foreldelse: X X X Idealkonkurrens l. X Y Z
36 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelsesenhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålsskriftet til lagretten (strpl 364) Voteringen over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft Domsgrunner Ny straffelov Ny straffelov 79 første ledd bokstav a dobbel strafferamme videreføres maksimum 6 års skjerpelse (aldri ut over 21 år) skjerpet minimum videreføres ikke kumulering av siderammer videreføres ikke
37 15. Straffrihetsgrunner (1) Straffrihetsgrunnene er generelle regler som utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner og gjør en ellers straffbarhandling straffri ikke straffansvar ikke straffbar frifinnes Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud NB! Straffritak=straffansvar-kan fritas for straffskjønnsmessig adgang- i gjerning vist anger Straffrihetsgrunner (2) Subjektive straffrihetsgrunner Ikke tilstrekkelig skyld Utilregnelig Objektive straffrihetsgrunner Spesielle Se det enkelte straffebud, f.eks. 167, 249 nr 1 Generelle Nødverge Nødrett Samtykke
38 15.a NØDVERGE ANGREP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrep + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld OVERSKRIDELSE AV RETTEN TIL NØDVERGE Angrep Nødverge ( ledd) Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( ledd) "er straffri Intensitet + andre motiver ledd, 56 b) "kan Tid ( ledd, 56 b) "kan"
39 15.a Nødverge Preventiv nødverge å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrep som ikke lar seg avverge på annen måte Rt s 141 Skedsmosaken Nødverge mot myndighetshandlinger kan bare erkjennes i sterkt begrenset utstrekning objektivt sett ulovlig handling angrep grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik Rt 1981 s 21 Alta Ny straffelov En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld
40 15.b NØDRETT, 47 en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen) Ny straffelov En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen
41 Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING TREDJE PERSON/ 81 OFFENTLIGE INTERESSER 15.c SAMTYKKE ingen generell samtykkeregel Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet ( 235 første ledd) Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff ( 364) Tolking av det enkelte straffebud Krav gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år, 196, 212, 18 år, 197, 209) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning (Andenæs s 186) må foreligge på handlingstidspunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde Konsekvenser ingen konsekvenser ( 196) fritar for straff ev. mildere strafferamme ev. mildere straffart
42 16. SKYLDKRAVET FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Skyldkravet (2) Straffeloven Hovedregelen i 40: Forsett Unntak Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen Straffeloven 40 gjelder ikke Som regel regulert i loven, som regel uaktsomhet Hvis ikke regulert, tolking
43 Hva er skyld? Bebreidelse Forsett 16. Skyldkravet (3) Fokus på gjerningspersonens tankeprosess Uaktsomhet Sammenligning med norm for forsvarlig atferd Hvorfor kreves skyld? Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon Skylden må foreligge på handlingstidspunktet a Skyldkravet (4) a. Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte alle de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Ytre handling = objektive momenter
44 127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år." VOLD FORSETT? OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT? 127 HINDRE HAM FORSETT? VOLD FORSETT? HINDRE HAM FORSETT? 228 OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT 326 HINDRER FORSETT a Dekningsprinsippet (3) Unntak (1): Subjektivt overskudd 257 Obj: gjenstand eiendomsrett besittelse handling Skyld: forsett forsett forsett forsett vinnings hensikt
45 Vinnings hensikt Se Andenæs/Andorsen s. 317 den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning vinningen trenger ikke å være oppnådd, nok at gjenstanden et tatt i vinnings hensikt Rt s. 237 (ikke gangbare sedler) formuesoverføring er ikke et vilkår Rt s. 473 (sjekkblanketter) vinningen må ikke være av økonomisk art - Rt s. 626 (Fetisjisme-saken) a Dekningsprinsippet (5) Unntak (2): objektivt overskudd ordlyden Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett
46 16.a Dekningsprinsippet (6) Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd: Skyld: Ytre handling: etter 24. juni 2005 Rt s 833, jf. Rt s En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhetsreservasjon Kombinert skyldkrav etter Rt Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett uaktsomhet
47 KOMBINERT SKYLDKRAV SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge b Forsett (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING
48 Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske Visshetsforsett (100% har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet a) Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980:979) bevisst ha tatt den mulige følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet. Se HR 12. juni 2009, jf. Rt. 2004:1769, og K. Andorsen, Dolus eventualis Tolv år etter, Jussens Venner 3/ Ikke straffbart forsett: b) Den hypotetiske innvilgelsesteori (Rt s. 660) ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett ( 45) Overlegg
49 16.b Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Eventuelt forsett innvilget følgen mulig Overlegg Har hatt til og anledning til å overveie og har faktisk overveid Motsetningen er en impulshandling Aldri vilkår for straff Straffskjerpelsesgrunn, strl. 233 annet ledd
50 Hensikt Mål, delmål eller nødvendig middel Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud formene defineres 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt
51 16.c UAKTSOMHET FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23) c Uaktsomhet Hva er uaktsomhet? Sammenligner med norm for forsvarlig atferd 1. Tenkt objektiv norm 2. Individ 3. Konkret situasjon 4. Interesse som skal beskyttes Straffbar uaktsomhet Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet? Hensynet til straffebudets effektivitet
52 Grader av uaktsomhet, av klanderverdighet Grov uaktsomhet (måtte forstå, grenser mot forsett, Rt 1972 s 289) "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328, Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå) Mangel på aktsomhet Norm for folk flest, men ikke alltid jf. Rt 1952 s 301 og Rt 1977 s 108 Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten" skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs 234)
53 A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differensiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhets-vurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon). Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle Ny straffelov 23 Definisjon av uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. = simpel Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. = grov 24 Betydningen av uforutsettlige følger Krever simpel uaktsomhet Moment ved vurderingen av om overtredelsen er grov
54 EVENTUELT FORSETT BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre i tillit til at følgen ikke vill inntre "Ja vel da" "Det går nok bra" akseptert følgen akseptert risikoen c Uaktsomhet Bevisst uaktsomhet Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en risiko Mangel på hensynsfullhet Ubevisst uaktsomhet Har ikke holdt følgen som mulig men kan bebreides for det Mangel på oppmerksomhet
55 17. Villfarelse Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse a) Faktisk villfarelse, strl. 42 b) Rettsvillfarelse, strl a Faktisk villfarelse, 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM
56 17.a Faktisk villfarelse, 42 H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 (Ludder-kjennelsen) "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon." første ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøyer straffeskylden
57 42 annet ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen uaktsom villfarelse frier ikke hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet fjerde ledd virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd)
58 virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi villfarelsen kan påvirke straffeutmålingen Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi)
59 17.b. Rettvillfarelse, 57 To krav til lovkunnskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningspersonen ved lovreguleringen Kjell V. Andorsen; Rettsvillfarelse i strafferetten, b Rettsvillfarelse, 57 Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille) Rt 1996 s 156 (Mikroflyhåndboken)
60 Rettsvillfarelse Faktisk villfarelse egentlig rettsvillfarelse normvillfarelse villfarelse om den rettslige reguleringen offentligrettslige forhold tilnærmet objektivt ansvar uegentlig rettsvillfarelse situasjonsvillfarelse villfarelse om utenforliggende forhold privatrettslige forhold effektiv rettshåndhevelse likt virkende rettshåndhevelse å ramme skjult forsett Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom
61 18. Straffansvar for foretak (1) strl. kap 3a N.K.Akselsen, Skyldkrav til ledelsen i foretak som vilkår for foretaksstraff, Lov og Rett, nr 4/2009 Generelt Hensyn prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå Supplerer personlig ansvar Rt Ansvaret er fakultativt, jf kan Hvilke foretak omfattes? oppregningen i 48a annet ledd dvs alle Offentlig og privat sektor Uansett organisering Straffansvar for foretak (2) Vilkårene for foretaksstraff, 48a straffebud er overtrådt i prinsippet alle straffebud de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn skyldkravet må være oppfylt for enkeltperson må det foreligge skyld, Rt men kollektivt, kumulative feil, Rt forsett kumuleres ikke tilregnelighet kreves ikke gjerningsperson, noen anonyme feil omfattes 61
62 Straffansvar for foretak (3) Vilkårene (fortsatt) tilknytningskravet - på vegne av positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker) avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket Straffansvar for foretak (4) Fakultativ bestemmelse, jf. kan momentene i 48b Eksempler fra rettspraksis Rt (ulovlig prissamarbeid) Rt (åndsverkloven politisk ungdomsorganisasjon) Reaksjonsfastsettelsen, 48a tredje ledd
63 Straffansvar for foretak (5) Ny straffelov 27; Straffebestemmelsen 28; Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff
64 19. Tilregnelighet, 44, 46 Tilregnelig et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri, jf 39 tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c) Utilregnelighet (1) år den kriminelle lavalder = straffri 44 Psykotisk et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen tvungent psykisk helsevern, 39 Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma absolutt relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) totalvurdering tvungen omsorg 39a 64
65 Utilregnelighet (2) 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig Ny straffelov 20. Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a)under 15 år, b)psykotisk, c)psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d)har en sterk bevissthetsforstyrrelse
66 20. Rus, 45 (1) "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "en følge av" "selvforskylt Rt 1977 s 644 (Vodka/lime) "rus" Rt 1983 s Rus, 40 (2) H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer skyldansvar (forsett/uaktsomhet). Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1306 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk bevissthetsforstyrrelse - straffnedsettelse (nåværende 56c) faktisk villfarelse - straffri ( 42)
67 Atypisk rus 1. En særlig disposisjon 2. Brått innsettende, som lyn fra klar himmel 3. Plutselig oppvåkning 4. Tidsbegrenset tilstand 5. Personfremmed handlingsmønster og atferd 6. Total amnesi 7. Beskjedent alkoholinntak, eller andre rusmidler Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon (strl. 42) sanningen/ Y virkeligheten A villfarelse X Se bort fra selvforskylt rus ved vurderingen av om kravene til skyld er oppfylt (strl. 40) forsett Y fingeres A (rus...) 40: "Har gjerningsmannen handlet i selvforskylt rus framkalt ved alkohol eller andre milder, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig."
68 U-tak til h-regel 1: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres forsett Skyldkrav: forsett, uaktsomhet sanningen/ Y (fingerer forsett) virkeligheten A (rus...) villfarelse X Rt 1934 s 1096: "den som har handlet i bevisstløshet som følge av selvforskylt rus, kan felles for en forsettlig forbrytelse" 42, 3. ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru." Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres ikke hensikt, overlegg Hensikt, overlegg sanningen/ Y virkeligheten A (rus...) villfarelse X Rt 1933 s 1180 hensikt kan ikke fingeres
69 20 Tilregnelighet. Ny straffelov Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff Andre vilkår for å straffe a) Påtalereglene b) Straffelovgivningens virke i tid og rom c) Foreldelse
70 RAs prioriteringer ved iverksettelse og gjennomføring av etterforskning Drap og andre alvorlige voldsforbrytelser, herunder ildspåsettelser og andre alvorlige forbrytelser som setter liv og helse i fare Alvorlige seksualforbrytelser Alvorlige narkotikaforbrytelser Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker, ulykker med betydelig personskade og trafikkatferd som bærer preg av at gjerningspersonen bevisst har tatt en risiko som har innebåret nærliggende fare for alvorlig ulykke Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet) og det ytre miljø (natur og kulturminner) Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert For at det skal tas ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om siktedes straffeskyld, og må være av den oppfatning at straffeskylden kan bevises i retten
71 21.a Påtalereglene, strl.kap. 7 Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp Hovedregelen, strl. 77 Unntak påtalebegjæring fra fornærmede, 237 allmenne hensyn, 142 enten privat påtale eller allmenne hensyn, 291 "både og, 251 Utøvelse og foreldelse av privat påtalerett fornærmede, ev. forelder/verge, 78 senest 6 måneder etter kjennskap, RAs fire mål for straffesaksbehandlingen Høy kvalitet Innholdmessig kvalitet Rettssikkerhet Ressursutnyttelse Høy oppklaringsprosent (minst 38 %)* Kort saksbehandlingstid* Oppklarte forbrytelser, ikke overstige 120 dgr (112) 228 annet ledd, 229, ikke overstige 90 dgr (86) Under 18 år, innen seks uker (41) Adekvat reaksjon Oppklaring Rask reaksjon Se prioriteringer
72 21.b Stedlige virkeområdet, 12 I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HANDLINGER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) NORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØRENDE I NORGE ( 12 nr 3) UNIVERSALPRINSIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) GJERNINGSSTEDET ( 12 annet ledd) STRAFFELOVENS VIRKEOMRÅDE I TID - 3 X DOM ANKE/KJÆREMÅL GJENOPPTAK. H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER BLANKETTSTRAFFEBUD
73 21.c Foreldelse Foreldelse av adgangen til å reise straffesak Frister: Strl : 2 25 år Strl og 91: 2 25 år eller aldri Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere Foreldelsefrister: 2 25 år ( 67 første ledd) Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedkommende straffebud Start av fristen: "den dag det straffbare forhold er opphørt" Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet siktelse x < 1 år 2 år <4 år 5 år <10 år 10 år <15 år 15 år <21 år 25 år
74 To unntak: Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 195 eller 196 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år Strl 2005, kap. 16 Folkemord: Ved straff på 15 år eller mer, ingen foreldelsesfrist Reaksjonslæren Kriminalitetsutvikling: 1955: anmeldte forbrytelser straffede 45 år senere : mer enn anmeldte forbrytelser antall straffede 4 doblet fangebefolkningen doblet
75 22. REAKSJONSLÆREN H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Alminnelige straffer, 15 Tilleggsstraffer Andre reaksjoner, 34, 34a Strafferammer (1) Fengsel: 17 (generelle regler) i straffebudet spesielle regler (minstestraff/inntil) unntak og 61 Forvaring: 39 c, 39 e (tidsramme; minstetid (maks. 10 år) maks. 15 år (21 år); ev. forlengelse 5 år/gang Samfunnsstraff: 28a (fra 30 til 420 timer) Bøter: 27 nr 2 (generelle regler), i straffebudet spesielle Rettighetstap:
76 Fengselsstrafferammer (2) Straffeloven 1902: 16 forskjellige Straffeloven 2005: 9 forskjellige inntil 6 mån inntil 1 år inntil 2 år inntil 3 år Inntil 6 år Inntil 10 år inntil 15 år inntil 21 år inntil 30 år Reaksjonsfastsettelsen (1) Generelt Allmennpreventive hensyn Rimelig straff Rettferdighet Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren
77 Reaksjonsfastsettelsen (2) Lovbryteren Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing Misshandling 155 Fengsel 17 (fra 14 dgr inntil 15 år); I straffebudet spesielle regler (eks. 192 og 174 (minstestraff), og inntil) Unntak (sette ned) Inntil 20 år 60a, org.krim grp 61, gjentakelse av handling av samme art 62 fellesstraff Inntil 21 år hvor det er særlig bestemt 30 år folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, straffeloven 2005 kapittel
78 BETINGET DOM, 52 allmennpreventive hensyn handlingens grovhet situasjonen personen forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse Fravike strafferammer (1) Straffnedsettelsesgrunner 56 "retten kan..." = rettens skjønn a) overskridelse av nødverge og nødrett ( 47, 48) b) berettiget harme 57 rettsvillfarelse 58 samvirke 59 "i gjerning vist anger 195 siste ledd jevnbyrdige
79 Fravike strafferammer (2) Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null provokasjon ( 228 tredje ledd) samvirke ( 58) i gjerning vist anger ( 59) utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige... ( 195, 196 siste leddene) Straffskjerpelsesgrunner organisert kriminell gruppe, 60a gjentakelse, 61 fellesstraff, 62 voldtekt 192 andre ledd utuktig omgang med barn 195 andre ledd drap 233 andre ledd Ny straffelov Kap 14 Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen 77 Skjerpende omstendigheter 78 Formildende omstendigheter 79 Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, org.krim. 80 Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffeart 81 Forhold som kan føre til straffritak
80 Statistikk Gjennomsnittsdag i 2005: Fengselsdom 2354 Forvaring 76 Varetekt 585 Bøtesoning Løslatelse på prøve Ubetinget straff soning benådning (hel eller delvis) løslatelse på prøve H-regel: 2/3, dog minst to måneder) U-tak: 1/
81 FORVARING, 39c tilregnelige: forvaring = straff (jf 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet" utilregnelige: tvungent psykisk til helsevern, 39 tvungen omsorg, 39a Samfunnsstraff, strl. 28a og 28b Fritidsstraff alt. til ubetinget fengsel i 1 år når hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet samtykke bosted i Norge Strafferamme: fra 30 til 420 timer Vilkår Kan kombineres med bot eller ubetinget fengsel Kan ikke kombineres med betinget fengsel, Rt 1995 s
82 BOT, 26a 28 trenger hjemmel som eneste straff* trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag 3 (4 1/2) måneder Rettighetstap, 29, 33a ved siden av eller istedenfor annen straff fratas stilling eller retten til for fremtiden å ha en stilling, utøve en virksomhet,. begått en straffbar handling uskikket til fare for misbruk allmenne hensyn Varighet inntil 5 år ved særlige grunner, ubestemt tid
83 INNDRAGNING, 34 av utbytte av en straffbar handling Gjenstandsinndragning utbytte, avkastning, fordeler verdiinndragning Utvidet inndragning, 34a betydelig utbytte alvorlig handling omvendt bevisbyrde også fra ektefelle UTVISNING, utlendingsl. 29 grunnlag for vedtak om utvisning er at utlending som er ilagt straff for forhold med over 3 måneder strafframme kan utvises. Det skal legges vekt på om "forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv eller nærmeste familie" å utvise ham UDI avgør H-regel: utvisning gjelder for alltid U-tak: tidsbegrenset, men ikke kortere enn 2 år
84 Spesiell strafferett Det kreves god forståelse av følgende straffebud: Strl. 162 (narkotikaforbrytelse) Strl. 192, 195, 196 (seksualforbrytelser) Strl. 228 og 229 (legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse) Strl. 233 og 239 (forsettlig og uaktsomt drap) Strl. 255, 257, 267 og 276a-c (underslag, tyveri, ran og korrupsjon) Strl. 317 (heleri) Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud 1. Straffebudet leses (straffelov/spesiallov?) 2. Forseelse eller forbrytelse 3. Subjekt 4. Beskyttelsesgodet 5. Objektive vilkår for straff 1. Hva innebærer de enkelte ledd i handlingsbeskrivelsen (normen)? 2. Kan straffrihetsgrunner påberopes, i tilfelle på hvilken måte?
85 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (2) 6. Subjektive vilkår for straff 1. Hvilke skyldkrav stilles? 2. Hva skal skylden omfatte? 7. Forsøk 1. Er forsøk straffbart 2. Når er handlingen fullbyrdet? (Forsøkets øvre grense) 3. Når foreligger straffbart forsøk (Forsøkets nedre grense) 8. Medvirkning 9. Konkurranseproblemet Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (3) 10.Påtale 11.Straff 12.Straffopphørsgrunner 13.Prosessuelle spørsmål
Forelesninger i strafferett vår Litteratur. Kjekt å se på. Professor Ulf Stridbeck
Forelesninger i strafferett vår 2010 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel
DetaljerInnhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58
Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel
DetaljerJUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen
JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva
DetaljerForelesninger i strafferett høst Undervisning. Læringskrav (1) Nye fra i høst (valgfrie) Professor Ulf Stridbeck
Forelesninger i strafferett høst 2009 Professor Ulf Stridbeck Undervisning Forelesninger 9. -18. september, hver dag kl. 10.15-12.00 Alminnelig strafferett Utvalgte emner i spesiell strafferett (uke 39)
DetaljerForelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett
1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet
DetaljerKurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat
Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt
DetaljerJUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen
JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere
DetaljerKontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500
Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende
DetaljerJUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen
JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort
DetaljerStrafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2
Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår
DetaljerManuduksjoner i strafferett våren Disposisjon (1) Disposisjon (2) Professor Ulf Stridbeck
Manuduksjoner i strafferett våren 2007 Professor Ulf Stridbeck Disposisjon (1) 1. Begrepene forbrytelse og straff 2. Straffens formål og virkninger 3. Strafferettens kilder 4. Tolkning av straffebud 5.
DetaljerB. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN
A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger
Detaljer6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg
Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene
DetaljerLitteratur Forbrytelser relativ fordeling. Forbrytelser første halvår % 8 % 7 % 16 % 56 % 1 % 9 %
Forelesninger i strafferett høst 2007 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, 5. utg. 2004. Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, 2. utg.
DetaljerForelesninger i strafferett vår Hva lærer du (1) Hva lærer du? (2) Professor Ulf Stridbeck
Forelesninger i strafferett vår 2014 Professor Ulf Stridbeck Hva lærer du (1) Du skal ha god forståelse av: Metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III
Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
Detaljer1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.
1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av
DetaljerStrafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011
Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerForelesninger i strafferett høst Undervisning. Litteratur. Professor Ulf Stridbeck. Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl
Forelesninger i strafferett høst 2007 Professor Ulf Stridbeck Undervisning Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl. 12.15-14.00 Alminnelig strafferett Utvalgte deler av spesiell strafferett Kurs i ukene
DetaljerStrafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet
B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet
DetaljerStrafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III våren 2011
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å
DetaljerJUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen
JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og
DetaljerInnf0ring i alminnelig strafferett
HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene
DetaljerALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.
Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette
DetaljerSTRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET
STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:
Detaljerlovbrudd, skyld og straff
[start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg
DetaljerStrafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)
Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper
DetaljerStrafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk
Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»
DetaljerTilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011
Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre
DetaljerTeorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.
1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren
DetaljerTrøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne
Trøndelag statsadvokatembeter Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Ordlyden i straffeloven 56c: Retten kan sette straffen ned under det lavmål
Detaljeralminnelig strafferett
thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15
DetaljerSpesiell strafferett og formuesforbrytelsene
Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel
DetaljerFakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012
Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.
DetaljerRealkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning
Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.
DetaljerSTRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017
STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,
DetaljerSensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.
Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens
DetaljerInnhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33
Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...
DetaljerStrafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår
DetaljerMAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET
MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt
DetaljerForelesninger i strafferett høst Professor Ulf Stridbeck
Forelesninger i strafferett høst 2015 Professor Ulf Stridbeck Uke 7: Undervisning Forelesninger Tirsdag 10/2 kl. 14.15-16.00 Onsdag 11/2 kl. 14.15-17.00 Fredag 13/2 kl. 14.15-17.00 Uke 8: Tirsdag 17/2
DetaljerForelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009
Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,
DetaljerKapittel 4 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Oversikt I. Strl. kap II. Beslektede bestemmelser... 30
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Innledning... 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del... 19 Kapittel 2 Inndelingen av straffebudene i straffeloven... 21 I. Forbrytelser og forseelser...
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017
Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016
Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen
DetaljerB1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)
B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to
DetaljerDEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35
Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Kapittel 1 Faget og boken... 37 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett... 37 1.2 Bokens innhold og systematikk... 37 1.3 Bokens hovedbudskap...
DetaljerMANUDUKSJONER I STRAFFERETT
MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder
DetaljerInnhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr
Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.
DetaljerGjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn
Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST 2010 Thomas Horn 1 NOEN GENERELLE TIPS: - Ta utgangpunkt i tiltalen (aktors krav om straff), ikke i forsvarers påstand om frifinnelse. Forsvarers innsigelser
DetaljerEksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett
Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene
DetaljerVÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN
JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500
DetaljerStudenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.
Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger
DetaljerRegelen om at drap ikke foreldes
Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1
DetaljerSensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012
1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016
Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen
DetaljerJUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet
JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerPolitianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd
Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse
DetaljerOppdateringsforelesning
Oppdateringsforelesning 22.09.09 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (fra våren 2009) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum Andenæs,
DetaljerOppdateringsforelesning
Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell
DetaljerHøst JUS sensorveiledning
Høst 2017 - JUS4211 - sensorveiledning Sensorveiledning JUS4211 - Høst 2017 Sensorveiledning JUS4211 høsten 2017 Oppgaven er konsentrert om spørsmål fra straffeloven kapittel 27 (ran, tyveri og hvitvasking).
DetaljerSTRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN
STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisningstidspunkter Dato Tid Aktivitet Sted ti. 23. aug. 16:15 18:00 Forelesning
DetaljerSensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett
Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01958-A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 13. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-491-A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerHØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk
1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017
Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen
DetaljerSTRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN
STRAFFERETT JUROFF1500 - VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere
DetaljerSTRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN
STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerJUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen
JUROFF1500 VÅR 2016 1 DEL 1 TEMA: Introduksjon og juridisk metode 2 Undervisning 3 Om faget JUROFF1500 pensum og eksamen Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess Juristers metode, herunder
DetaljerMANUDUKSJONER I STRAFFERETT
MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder
DetaljerAksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar
Medvirkning (strl. 15) To hovedmodeller: Aksessorisk medvirkningsansvar Finsk og svensk rett Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Norsk rett Straffskalen i prinsippet den samme for alle deltakere 1 Generelt
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-553-A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerStraffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter
Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010
DetaljerForvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd
Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?
DetaljerStrafferettslige reaksjoner
Strafferettslige reaksjoner De alminnelige reaksjonene er a) fengsel, jf. kapittel 6,2 b) forvaring, jf. kapittel 7,2 c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,2 d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,3 e) bot, jf.
DetaljerMANUDUKSJONER I STRAFFERETT
MANUDUKSJONER I STRAFFERETT VÅREN 2018 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN OVERSIKT OVER MANUDUKSJONEN 1. Hjemmelskravet 2. «Rettsstrid» og straffrihetsgrunner 3. Skyld 4. Tilregnelighet 5. Rus
DetaljerForelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid
Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell
DetaljerFakultetsoppgave i strafferett
Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene
DetaljerStraffeloven av om straffutmålingsfrafall
Straffeloven av 2005 61 om straffutmålingsfrafall En analyse av 61 opp mot de gjeldende regler som gir retten skjønnsmessig adgang til å la gjerningsmannen gå fri fra straff Kandidatnummer: 392 Veileder:
DetaljerLovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )
Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014
Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Gjennomgang 18. mars 2014 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår
DetaljerAktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist:
Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 16.838 ord 23.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS EMNE OG PROBLEMSTILLINGER 1 2 DEN STRAFFERETTSLIGE
DetaljerBrudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt
DetaljerJUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN
JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-579-A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat
DetaljerFakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012
Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men
DetaljerALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER
ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet
DetaljerManuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten
Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerBesl. O. nr. 63. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 63. Jf. Innst. O. nr. 72 ( ) og Ot.prp. nr. 90 ( )
Besl. O. nr. 63 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 63 Jf. Innst. O. nr. 72 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) År 2005 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
DetaljerForsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede
Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke
DetaljerTiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.
STRAFFERETT - EKSAMEN 2013 Besvarelsen er kommentert av: Morten Nadim Tiltalen mot Peder Ås: Kandidaten gjør lurt i å være tydelig på hvilken tiltalt som behandles til enhver tid. Det er et enkelt strukturelt
DetaljerJOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN
JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle
DetaljerMANUDUKSJONER I STRAFFERETT
MANUDUKSJONER I STRAFFERETT KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder
Detaljer