Forelesninger i strafferett vår Hva lærer du (1) Hva lærer du? (2) Professor Ulf Stridbeck

Transkript

1 Forelesninger i strafferett vår 2014 Professor Ulf Stridbeck Hva lærer du (1) Du skal ha god forståelse av: Metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene for straff: (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff Reaksjonslæren Hva lærer du? (2) Du skal ha kunnskap om: Enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse: Strl. 162, 192, 195, 196, 228, 229, 233, 239, 255, 257, 267, 276a-c, og

2 Hva lærer du? (3) Du skal ha kjennskap til: Teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger Fullbyrdelseslæren Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom Hva lærer du? (4) Ferdigheter Du skal kunne tolke strafferettslige regler, analysere og komme med løsninger på alminnelige strafferettslige problemer og spørsmål som knytter seg til et utvalg av straffebud som ofte er aktuelle i domstolene eller for påtalemyndigheten eller advokater Anbefalt litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, (3. utg. 2013). Utvalgte kapittel Spesiell strafferett Andenæs Johs: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, ved Kjell V. Andorsen (2. oppl. 2009) Utvalgte kapittel

3 Læringskravene refererer til gjeldende rett, og ikke anbefalt hovedlitteratur. Du må selv skaffe seg oversikt over på hvilke områder det er kommet ny lovgivning og rettspraksis Kjekt å se på Sentrale forarbeider: NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2002:4 Ny straffelov VII Ot.prp. nr. 90 ( ) Om lov om straff Ot.prp. nr 22 ( ) (Spesiell del) Prop. 97 L ( ) (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd) Prop. 116 L ( ) (avvergingsplikten) Kjekt å se på Andre kilder: Tidsskrift for Strafferett Hjelmeng/Midthjell: Dommer i straffeprosess og strafferett Norsk lovkommentar, Strafferett av Magnus Matningsdal på rettsdata.no JUS Doms- og kjennelsessamling, 4. studieår, 3. utg

4 Hovedspørsmålene i straffesaken Rettsanvendelse: Fastleggelse av de reglene som skal anvendes Rettskilder om hva som er straffbart om hvilken straff som kan idømmes om hvordan man skal fastlegge faktum Subsumsjon: Anvendelse av juss på fakta Bevisbedømmelse: Fastleggelse av hva som har skjedd Faktum Bevis Hva er strafferett? Strafferettens emneområder: Den alminnelige strafferett Ansvarslæren De fire straffbarhetsvilkårene Andre vilkår for å straffe Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren Den spesielle strafferett Forholdet alm./spesiell strafferett Forholdet strafferett - straffeprosess Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren Herunder bl.a.: Herunder bl.a.: Norm- Straffrihets- Subjektiv Skyldevne Fengsel Bøter overtredelse grunner skyld Gjennomføring av fengselsstraff STRAFFERETTENS SPESIELLE DEL Fysiske integritetskrenkelser Seksuallovbrudd Vinningslovbrudd (Osv.) 4

5 Oversikt over ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår Subjektive straffbarhetsvilkår Øvrige vilkår *Påtaleregler (1) Overtredelse av (2) Fravær av (3) Subjektiv (4) Skyldevne *Straffelovgivningen straffsanksjonert straffrihetsgrunner skyld (tilregnelighet) stedlige virkeområde norm (jurisdiksjon) *Straffelovgivningen *Skyldformer *Kriminell virkeområde i tid (Forsett, lavalder *Foreldelse av uaktsomhet) *Psykisk straffansvar utviklings- *Konkurrens Generelle *Hjemmelskrav *Nødrett *Årsakssammenheng *Nødverge *Adekvans *Samtykke *Unnlatelse (osv.) *Forsøk *Medvirkning Spesielle *Skylddekning *Faktisk og rettslig villfarelse hemming *Psykose *Bevisstløshet Begrepene forbrytelse og straff Forbrytelse Straff Strl. 15. De alminnelige straffer er: Fengsel Bøter Forvaring Samfunnsstraff Ungdomsstraff Rettighetstap Straffen er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som er onde (Andenæs i 1976, Rt s. 1207) Begrepene forbrytelse og straff Påført av staten ikke private sanksjoner konvensjonalbøter i kontrakt «straff» for medlemmer i foreninger (jf. NIF)

6 Begrepene forbrytelse og straff Et tilsiktet onde Skiller straffen fra erstatning Ikke barnevernstiltak Ikke tvangsinnleggelse Skal vise samfunnets misbilligelse I dag fremheves behandlingsformålet Begrepene forbrytelse og straff For en begått lovovertredelse Ikke inngrep for å avverge Tvangsinnleggelse Isolering av smittet Drukkenskapsarrest Varetektsfengsling Begrepene forbrytelse og straff EMK/EMD Straff-kriterier (EMK art. 6 og art. 7/EMK P7 art. 4) Engel vs. Nederland Dobbeltstraff-kriterier (EMK P7 4) TfS nr 2, 3/2007 og nr. 1/2008, se Zolotukhin mot Russland (10. feb TfS nr 2/2009) Mjelde/Storbråten vs Norge (1. feb. 2007) innsnevring Haarvig vs Norge (11. desember 2007) - Routsalinen vs Finland (16. juni 2009) TfS nr 4/

7 Straff -kriterier Haarvig mot Norge 11187/05, 11.desember 2007: den nasjonale klassifikasjonen av bestemmelsen normens karakter den nasjonale rettslige karakteristikken av reaksjonen formålet med reaksjonen sanksjonens innhold og alvor om reaksjonen er ilagt etter en domfellelse for et straffbart forhold den prosess som ligger til grunn for sanksjonsileggelsen Forhold til Engelkriteriene: flere kriterier som er relevante konkret helhetsvurdering Norske dobbeltforfølgningssaker Noen eksempler; Rt : forhøyet tilleggsskatt på 60 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6) Rt og. 557: forhøyet tilleggsskatt sperret for straffeforfølgning = straff Rt : forhøyet tilleggsskatt på 30 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6), men ikke tilstrekkelig for avvisning etter P7-4 Rt : vedtak om utestegning fra rett til ytelser etter folketrygdloven = straff Norske dobbeltforfølgningssaker Rt : vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på 50 % etter merverdiavg.l. Rt ; Rt ; Rt og Rt ; vedtak om nektelse av prøveløslatelse Rt vedtak om tilbaketrekking av fiskeritillatelse Zolotukhin mot Russland (EMD ) Se TfS 2/2007. Se HR A

8 Straffens formål og virkninger Straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse - prevensjon - som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje. (Ot.prp. Nr 90 ( ) Straffens formål og virkninger Straff som styringsmiddel. Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Opprettholdelse av den sosiale ro Reglenes autoritet i seg selv er ikke nok Belønninger og sanksjoner trengs Alternativer til straff? NOU 2003:15 Fra bot til bedring Er kriminalisering nødvendig? Kan styring oppnås på annen måte? Er de interesser som skal beskyttes så viktige at de forsvarer bruk av straff? Er handlingen alvorlig nok? Kommer håndhevingen å bli effektiv? 24 8

9 Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? - Grl. 96 Stortinget ( 76) - Nykriminalisering - Avkriminalisering Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å straffe (konvensjoner) Menneskerettighetene Internasjonal strafferett Straffens formål og virkninger Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring

10 Straffens antatte virkninger Allmennprevensjon vs. individualprevensjon Avskrekking (før: offentlige henrettelser) Kost- og nyttevurdering (rettsøkonomisk tenking) Holdningsskaping (moralpåvirkning); promillekjøring Straffens antatte virkninger Lar vi oss påvirke av straffetrusselen? Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper? Hva med andre faktorer som påvirker atferden? Straffens antatte virkninger Straffens strenghet Eks. narkotikasmugling Oppdagelsesrisikoen Eks. promillekjøring Variasjoner mellom ulike persongrupper

11 Straffens betydning Straffens betydning for ofrene (Baneheia..) Fred og forsoning Mentalhygiene for samfunnet Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen Straffen er et signal fra samfunnet Beslektede vitenskaper Straffeprosess Kriminologi (omfang, årsaker mm.) Rettssosiologi (hvordan påvirker rettsreglene oss?) Kriminalitetenes årsaker Miljøfaktorer Mentale avvik (intelligens, psykopati) Rusmidler Kjønnsforskjeller? Ledighets- og vanekriminalitet Ungdomskriminalitet Globalisering

12 Strafferettens kilder Folkeretten Straffeloven 1: Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger. De internasjonale menneskerettighetene Menneskerettsloven 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1. EMK 2. ØSK 3. SP 4. BK 5. KK 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning Samsvar mellom konvensjoner og norsk lov EMK art. 3/SP art. 7 forbyr tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Prohibition of torture No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or punishment. Grl. 96 forbud mot pinlige forhør Strl. 117a isolering i varetekt er ikke straff

13 Samsvar mellom konvensjoner og norsk lov Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK forbyr dødsstraff Strl. 15 SP art. 10 minstekrav til behandling av straffedømte Straffegjennonføringsloven 3 tilpassning til samfunnet Samsvar mellom konvensjoner og norsk lov EMK art. 7/SP art. 15 forbyr tilbakevirkende lover Art 7. No punishment without law 1. No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or international law at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the criminal offence was committed. Strl Samsvar mellom konvensjoner og norsk lov EMK art. 6/SP art. 14 uskyldspresumsjon Art. 6. Right to a fair trial Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law. enhver fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode høyt beviskrav

14 Samsvar mellom konvensjoner og norsk lov EMD (EMK art. 7) straffebestemmelsers presisjonsnivå (forutberegnelighet) Grl legalitetsprinsippet Samsvar mellom konvensjoner og norsk lov EMD begrepet straff Lovgiver kan ikke sette straff for konvensjonsbeskyttede rettigheter Strafferettens kilder Grunnloven: 96 legalitetsprinsippet 97 forbud mot tilbakevirkende lover + strl c respekt for menneskerettighetene Lov: Straffeloven Spesiallover

15 Lovgivningens oppbygging og utforming Straffeloven 1902 (m. endringer og tillegg) Første del. Alm. bestemmelser Kap. 1-7; 1-82 Annen del. Forbrytelser Kap. 8-31; Tredje del. Forseelser Kap ; Straffeloven 2005 (kap. 16 Folkemord inkl. bestemmelsene i første del; kap ) Spesiallovgivningen Forbrytelser/forseelser 2 Forbrytelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Forseelser Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: forsett Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66) I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: lovbrudd liten (tilsvarer gamle forseelser) ordinær grov

16 Utforming av straffebud Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd Atferdsnorm + straffetrussel Forbud + straffetrussel Påbud + straffetrussel Utforming av straffebud straffeloven 1902 I straffeloven samlet i én bestemmelse I spesiallovgivn., atferdsnormer med straffetrussel samlet til slutt Blankettstraffebud: Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. 31: Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med. Atferdsregel i forskrift 339 nr. 2 Ikke videreført i strl Utforming av straffebud straffeloven 1902 Den som, straffes med ( 228) Med fengsel inntil, straffes den som. ( 147b) Først karakteristikk av den straffbare handlingen (merkelapp), så straffetrussel ( 132a) Gjerningsbeskrivelse i én bestemmelse ( 267), så straffetrussel i én annen ( 268)

17 Utforming av straffebud straffeloven 2005 mer konsekvent fordeling av bestemmelser på straffelov og spesiallovgivning (mest alvorlige i straffelov) mer kortfattede straffebud oppheving av utdaterte/overflødige bestemmelser oppheving av skillet forbrytelser/forseelser def. av skyldformene Utforming av straffebud straffeloven 2005 kompliserte sidestrafferammer erstattes med egne straffebud som rammer grove overtredelser flere henvisninger for å kompensere for lovreglenes fragmentariske preg særskilte sidestrafferammer videreføres ikke mer pedagogisk med overskrifter Utforming av straffebud Skade/faredelikter Handlings/unnlatelsesdelikter Først fullbyrdet når Fullbyrdet når følgen har inntrådt gjerningsinnholdet er Skylden må dekke oppfylt selv om følgen ingen følge har inntrådt Krav om årsakssammenheng Skylden må ikke mellom handlingen og dekke noen følge skaden/faren Ikke krav om årsakssammengen

18 Utforming av straffebud Skadedelikter Strl. 233: Den som forvolder en annens død straffes med fengsel i minst 6 år Faredelikter Utforming av straffebud Strl. 156: Den, som vidende om, at han derved volder Fare for, at en smitsom Sygdom finder Indgang eller almindelig Udbredelse blandt Mennesker eller Husdyr, overtræder de Regler, der lovlig er givne til Forebyggelse eller Motarbeidelse af Sygdommen Utforming av straffebud Rene handlingsdelikter: Strl. 185 Den, som forfalsker en offentlig Protokol eller medvirker hertil, straffes som i 182 bestemt, men efter 183 saafremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf

19 Utforming av straffebud Noen straffebud retter seg mot bestemte personer Strl. 111 Fordrer en offentlig Tjenestemand enten for sig selv eller en anden Tjenestemand eller for det offentlige en ulovlig Skat, Afgift eller Godtgjørelse for Tjenestehandling eller modtager han, hvad der af Vildfarelse tilbydes ham som saaledes skyldigt, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar Utformingen av straffebud GJERNINGSBESKRIVELSEN: Vilkårene for at loven kommer til anvendelse Den, som forvolder en andens Død Den som skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd STRAFFEBUDET STRAFFETRUSSELEN: Reaksjonen dersom loven kan anvendes straffes for Drab med Fængsel i mindst 8 aar straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år straffes med bøter eller fengsel Den som ulovlig tilvirker narkotika inntil 2 år Legemsfornærmelse, strl Legemskrenkelsene er delt inn i flere kategorier 2 Legemsfornærmelse 2.1 Gjerningsbeskrivelsen Øve vold eller på annen måte fornærme på legemet Øve vold mot en annens person På annen måte fornærme på legemet 2.2 Skyldkravet 2.3 Straffen Den alminnelige strafferammen Strafferammen ved uforsettlige følger 2.4 Påtalen

20 Straffelovens fragmentariske oppbygging skyldevne? straff? min/maks forsøk? tilbaketreden? 228 ett/flere slag? nødrett/ nødverge? vold? bot? skyldkrav? foreldelse? Tolkning av straffebud Legalitetsprinsippet/lovskravet Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstrid Lex superior Lex spesialis Lex postior Rettsstrid Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96 Ingen kan dømmes uden etter lov, eller straffes uden etter dom Presisjonskrav lex certa, (ubestemdhetsforbud)

21 Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft Lovprinsippet Strl Strl annet ledd Krav til lovgiver at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. straffeloven ) å ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud «uanstendig atferd», strl. 201 «utilbørlig opptreden», strl. 325 nr 3 «hensynsløs atferd», strl. 390a Ved vag lovtekst domstolene må avklare

22 Lovskravet/EMD Jorgic mot Tyskland, 12. juli 2007 (TfS 3/2007) lovskravet var tilfredsstilt når individet kunne lese ut fra lovens ordlyd, eventuelt ved hjelp av en domstols tolking av loven, hvilke handlinger og unnlatelser som var straffbelagt EMK art 7 forhindret ikke en gradvis avklaring av hvordan straffebestemmelser var å forstå, samt en gradvis rettsutvikling. Forutsetning at en lik avklaring og/eller utvikling var rimelig forutsigbar Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov Krav til lovanvender Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen)

23 Utvidende/analogisk tolking Legalitetsprinsippet setter en grense for utvidende/analogisk tolking på de områdene hvor det gjelder Legalitetsprinsippet innebærer at offentlige myndigheter trenger hjemmel i lov for å gripe inn i privates rettssfære Rt s. 989 (telefonsjikanedommen) Straffeloven 350: Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden Straffeloven 390a: Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred Første vilkår Forutberegnelighetskravet har to sider Lovtekst i et straffebud Første tilfelle: Handlingen dekkes av ordlyden Andre tilfelle: Handlingen dekkes ikke av ordlyden Handling A 1) Gjerningsbeskrivelsen må ikke være for upresis ( klarhetskravet ) Handling B 2) Rettsanvenderen kan ikke fjerne seg for langt fra ordlyden ( analogiforbudet ) Tolking av «vage» uttrykk Forsiktighet under rettsanvendelsen Utvidende tolking Nær beslektede forhold der det er «naturlig» at de dekkes av samme regel Analogisk tolking Annerledes forhold men som dekkes av begrunnelsen

24 Tolking av lover Tolkingsproblemer i) Tvetydige eller mangetydige ord Straffeloven 341: Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som retsstridig eller hemmelig enten tilintetgjør Liget af nogen død eller dødfødt eller bringer det tilside, saaledes at det unddrages fra betimelig Undersøgelse Etter vanlig språkbruk går uttrykket betimelig ikke bare på det tidsmessige, men også på at noe er tilbørlig eller på sin plass. [ ] Jeg kan ikke se noen betenkeligheter ved å gi uttrykket en slik slagvidde [ ] Tvert imot synes reelle grunner å tale for en slik tolking [ ] Det sier seg selv at en undersøkelse av et lik i tilfelle der man ikke uten videre kan se bort fra muligheten for en straffbar handling, bør skje snarest mulig og i første omgang på det sted der det er funnet (Rt s. 70). Tolking av lover Tolkingsproblemer (forts.) ii) Loven inneholder vage ord Straffeloven 204: Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Rt s. 1628: Spørsmålet er etter dette om bladets innhold er «støtende». Dette er klarligvis ikke et begrep med et presist innhold. [ ] Det dreier seg om «en rettslig standard, som viser til de til enhver tid rådende moral- og rettsoppfatninger i samfunnet», slik det ble uttrykt i NOU 1997: 23 om seksuallovbrudd Straffelovkommisjonens delutredning VI, side 71. Tolking av lover Tolkingsproblemer (forts.) ii) Vage ord (forts.) Straffeloven 40: Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til Anvendelse Straffeloven 99 krever forsett. Retten må med andre ord finne det bevist at A enten har hatt til hensikt å hindre statsråden i hennes virksomhet eller har regnet det som sikkert eller mest sannsynlig at statsråden ville bli hindret i sin virksomhet på grunn av kakekastingen. Forsettskravet vil også være oppfylt om han bare regnet det som mulig at hun ville bli hindret, men bestemte seg for at han ville kaste kaken selv om det var sikkert eller mest sannsynlig at hun ville bli hindret av det, såkalt dolus eventualis (Rt s. 1559) 24

25 Tolkning av straffebud Rettsstrid Lovfestet; «rettstridig», «uberettiget», «ulovlig» o.l., se f.eks. strl. 222 og strl. 246 Ulovfestet: domstolenes oppgave, innskrenkende tolkning, særegne omstendigheter Rettsstridsreservasjonen Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar. Ethvert straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff. Rt 1947 s 396 (Pianodommen) Rt 1979 s 1492 (Listesaken) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse) Strafferettens kilder (forts) Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger

26 Formålsbetraktninger Særlig om lovens formål Formålet er en bestemt type argument, ikke en argumentbærer (rettskilde) Formålet kan følge av lovteksten eller forarbeidene, men kan også oppstilles på friere grunnlag (som et reelt hensyn) Rt s. 944: Formålet bak straffebestemmelsen i lovens 317 tilsier at den anvendes i et tilfelle som det foreliggende. Man har her å gjøre med en uredelig befatning med ting som er fravendt eieren på en straffbar måte Lovtolkning Strafferettens kilder (forts) Rettspraksis Ratio decidendi Obiter dictum

27 Rettspraksis Betydningen av rettspraksis Bindende avgjørelse av den konkrete tvisten ( rettskraft ) Rettslig argument for lignende løsninger på rettsspørsmål i fremtiden ( prejudikatvirkning ) Rettspraksis Tolking av rettspraksis Anførte rettssetninger: Generelle uttalelser om rettslige spørsmål Rt s. 1630: For handlingar som deltakarar har vore saman om å planleggje og å utføre, vil det såleis vere ei plikt til inngriping for ein deltakar der ein annan deltakar går lenger enn det som opphavleg var omfatta av forsettet. Ein slik annan deltakar kan ikkje vere passiv til at ein gjerningsperson går lenger enn det dei først hadde tenkt seg, men må då gjere noko for å avbryte handlinga eller utvidinga for å unngå å bli ansvarleg for den fullt ut. Skillet mellom ratio decidendi og obiter dicta Rettspraksis Tolking av rettspraksis (forts.) Parallelltolking: Sammenligning av faktum Rt s. 83: Ved straffutmålingen tar jeg utgangspunkt i dommen i Rt 2008 side 1332, som har visse likhetstrekk med vår sak. I denne var saksforholdet at en bilist som svingte til venstre i en bygate, ikke så en fotgjenger som var på vei over gaten i fotgjengerfeltet, og kjørte på vedkommende. Fotgjengeren fikk brudd i et kne som måtte opereres, og tilbrakte vel én måned på sykehus og i rehabiliteringsinstitusjon. Fornærmedes skade i den saken er relativt lik den skaden fornærmede i vår sak ble påført. 27

28 Strafferettens kilder (forts) Andre myndigheters praksis Riksadvokatens rundskriv Reelle hensyn Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn Reelle hensyn Reelle hensyn Vurderinger av resultatets godhet, dvs. verdier Gjenstanden for godhetsvurderingen kan være i) resultatet i den konkrete saken, eller ii) den generelle regelen det er tale om å oppstille 28

29 Reelle hensyn Reelle hensyn som jussens vindu mot verden Rt s Løgndetektor Det kan nok være tvilsomt om straffeprosessloven 92 annet ledd 2. punktum bedømt utelukkende ut fra ordlyd og forarbeider kunne gi grunnlag for å nekte en siktet å føre bevis om polygraftester, dette også fordi bestemmelsen direkte regulerer påtalemyndighetens framskaffelse av bevis. Når imidlertid den lovgivningsmessige forankring for et bevisforbud vedrørende polygraftester, som man tross alt har i bestemmelsen, også ses i lys av de sterke reelle hensyn som tilsier nektelse av beviset, må dette etter min mening samlet sett være avgjørende. Strafferettens kilder (forts) Rettsvitenskap Vilkårene for straffbarhet Objektive vilkår Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Subjektive vilkår Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet

30 Andre vilkår for straffbarhet Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse Særskilte forøvelsesmåter Hvis ikke alle vilkårene i straffebudet er oppfylt kan det likevel bli tale om straff for forsøk eller medvirkning Fullbyrdet overtredelse: Alle vilkårene i straffebudet er oppfylt Medvirkning: Forsøk: Straff for å hjelpe en annen med å Straff for påbegynt lovbrudd begå et lovbrudd Forsøk Forberedelse/forsøk/fullbyrdet FULLBYRDET HANDLING Fullbyrdelses/ perfeksjonstids -punktet STRAFFBART FORSØK, 49 STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR FORBEREDELSE Forsøkspunktet

31 Fullbyrdet handling En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt Tyveri, 257 første ledd Ran, 267 første ledd Straffbart forsøk 49 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side varianter Handlingen avbrytes Forsøk Handlingen "treffer" ikke Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498, Rt s 970 "Utjenlig forsøk" vilje til normbrudd kan straffes som forsøk, jf. Rt , Rt , Rt (utjenlig objekt, utjenlig middel)

32 Forsøk 5 hovedpunkter i reguleringen Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar bortfalle ( 50) Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 147d: støtte til en terrororganisasjon 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 201 a: Grooming 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 318: heleri/hvitvasking-forbund Straffri forberedelse/straffbart forsøk Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker)

33 Straffri forberedelse/forsøk Forberedelse/ forsøk Ny straffelov Loven 16 første ledd den som har forsett om å fullbyrde, og foretar noe som leder direkte til Forsøk er straffbart ved handlinger som kan medføre fengsel i 1 år eller mer og 80 første ledd bokstav b Forsøk kan straffes mildere Tilbaketreden fra forsøk - strl. 50 Hva er tilbaketreden? Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) Begrunnelse ikke vist fast forbrytersk forsett incitament til å avstå Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter

34 Vilkårene for tilbaketreden Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget Eksempler: Rt , Rt , Rt , Rt , Rt Fremskutt fullbyrdelse FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling Ny straffelov 16 Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk

35 Unnlatelse Ekte unnlatelsedelikter: Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt Tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet Unnlatelse Farevoldende handling? Tilsynsplikter? Omsorgsplikter? Kontrakt? Offentlig tjenestestilling? Den straffbare medvirkning Hovedmannen: Den som oppfyller alle vilkårene i straffebudet Medvirkeren: Den som hjelper hovedmannen Fysisk, psykisk eller passivt 35

36 Medvirkning Ingen generelle regler Medvirkningstillegg (generell medvirkning) Forbund (straffeskjerpende medvirkning) 223, 233a, 147a Særskilte former ( forleder i 170, forledelse eller tilskyndelse i 242) Ikke nevnt (men dekkes av lovens ordlyd?, eks. den som.. ) Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passiv medvirkning Medvirkning Straffebudets gjerningsinnhold Se Husabø: Straffansvarets periferi (1999), og Matningsdal, Medvirkning til straffbare handlinger hovedpunkter i JV 6/ Medvirkning Hovedmann / medvirker Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet Utvider personkretsen som kan straffes Forsettet må omfatte alle elementer i handlingsnormen Årsakssammenheng? Utvidelse av ansvaret i tid

37 Medvirkning Tidsmessig avgrensning bistand forut for, samtidig med etter lovbruddet ikke medvirkning, men psykisk medvirkning hvis avtalt (Rt s. 1056) Medvirkning Fysisk medvirkning handlinger som bidrar til den faktiske utførelsen av den straffbare handlingen årsakskrav Medvirkning Psykisk medvirkning positiv tilskyndelse Rt 1907 s 333 Særtilfellet samboende (hjemmebrenning, narkotika) å ha solidaritet seg? ingen plikt til å hindre (Rt s 476) ikke har noe imot handlingen ikke tilstrekkelig (Rt s 459, Rt s 934)

38 Medvirkning Passiv medvirkning H-regel: passivitet kan ikke begrunne straff U-tak passiv medvirkning: særlig tilknytning til det aktuelle saksforhold over/underordnet (Rt 1947 s 69) særlig plikt til å forhindre særlig tilknytning til tingen eller hvor handlingen foregår (Rt 1998 s 1679, Rt 2003 s 902) foretatt en forutgående, farevoldende handling (Rt 1995 s 355) tilknytning til den videre utvikling av handlingen Medvirkning Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) Rt 1989 s 1004 (Hasjseilerne) ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) Rt 1926 s 581 (Arnesen) - Rt 1984 s 1300 (Biltyvpassasjeren) Eidsivating lagmannsrett (Orderud) Rt 2009 s 1498 (Drosjesjåfør) Medvirkning Ikke medvirkningstillegg Tolking av straffebudet generelt utformet gjerningsinnhold ordlyden hvor vid er den? sammenligning med normalovertredelsen straffverdighet kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en slik handling? Eksempel Rt 1936 s 612 (Halvorsen) Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) Rt 2003 s 1455 (Jentevoldtekt)

39 Medvirkning medvirkning Forsøk/medvirkning Forsøk på medvirkning: M GjM straffbar handling (ubrukelig (handler) bistand) Medvirkning til forsøk: M GjM (forsøk) straffbar handling Ny straffelov 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker overtredelsen, når ikke annet er bestemt

40 Konkurrens generelt Hva er konkurrens? sammenstøt av forbrytelser ett eller flere forhold Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelse eller forseelser, 62 kan flere handlinger være én forbrytelse? kan én handling være flere forbrytelser? begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens Konkurrens generelt Betydningen av om det foreligger konkurrens strafferettslig strafferamme, straffeloven 62 og 63 valg av straffebud foreldelse prosessuelt utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven 252 samme forhold straffeprosessloven 38, 51, Realkonkurrens Utgjør hver handling en overtredelse av et straffebud, eller inngår de i én fortsatt forbrytelse? Fortsatt forbrytelse eller Momenter: Nærhet i tid, sted og forsett Flere fornærmede = normalt flere lovbrudd flere lovbrudd i realkonkurrens Tid 40

41 Realkonkurrens Begreper realkonkurrens en reell konkurrens likeartet og ulikeartet realkonkurrens Én eller flere forbrytelser ulikeartet realkonkurrens Konsumsjon Eks: Rt (avsn. 28) Realkonkurrens Likeartet realkonkurrens Kollektivforbrytelser Eks: 219 (Rt s. 118), 337, 393 Tilstandsforbrytelser Eks: 317 Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted, forsett; Rt Antall, hyppighet, avstand; Rt Prosessuelle hensyn; Rt Rt , Rt , Rt , Rt Flere fornærmede personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet krenkelser av formuesgoder, Rt Idealkonkurrens Begreper idealkonkurrens en tenkt konkurrens likeartet og ulikeartet idealkonkurrens En eller flere forbrytelser likeartet idealkonkurrens personlige rettskrenkelser, Rt krenkelser av formuesgoder

42 Idealkonkurrens Utgjør én handling en overtredelse av ett eller flere straffebud? Flere lovbrudd i idealkonkurrens eller enkeltstående lovbrudd + + Tid Som regel konkurrens hvis: -Det er flere fornærmede -Straffebudene fanger opp ulike sider ved handlingen Som regel bare ett lovbrudd hvis: -Gradsforbrytelser -Sammensatt lovbrudd Idealkonkurrens Ulikeartet idealkonkurrens gradsforbrytelser legemskrenkelser sammensatte forbrytelser eks: straffeloven 258, 267 bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved handlingen ved faktum eks straffeloven eks Rt , Rt ulike interesser eks straffeloven vegtrafikkloven 3, Rt lovregulering (subsidiaritetsklausul) tredje ledd og 255 annet ledd 126 Beregningen av foreldelse, 68 Ved realkonkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z Ved fortsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: Foreldelse: X X X Idealkonkurrens l. X Y Z

43 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelsesenhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålsskriftet til lagretten (strpl 364) Voteringen over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft Domsgrunner Ny straffelov Ny straffelov 79 første ledd bokstav a dobbel strafferamme videreføres maksimum 6 års skjerpelse (aldri ut over 21 år) skjerpet minimum videreføres ikke kumulering av siderammer videreføres ikke Straffrihetsgrunner Straffrihetsgrunnene er generelle regler som utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner og gjør en ellers straffbarhandling straffri ikke straffansvar ikke straffbar frifinnes Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud NB! Straffritak=straffansvar-kan fritas for straffskjønnsmessig adgang- i gjerning vist anger

44 Straffrihetsgrunner Subjektive straffrihetsgrunner Ikke tilstrekkelig skyld Utilregnelig Objektive straffrihetsgrunner Spesielle Se det enkelte straffebud, f.eks. 167, 249 nr 1 Generelle Nødverge Nødrett Samtykke Straffrihetsgrunner Hva er straffrihetsgrunner? Regler som gjør ellers straffbare handlinger straffri Eksempel Å øve vold mot en annen er i utgangspunktet straffbart som legemsfornærmelse, jf. straffeloven 228 (1), men kan være straffritt fordi man forsvarer seg mot en angriper ( nødverge, jf. straffeloven 48), eller man er politimann og må øve vold for å foreta en lovlig pågripelse ( offentlig myndighetsutøvelse i form av utøvelse av politimyndighet, jf. politiloven 6), eller den man slår har gått med på å slåss (samtykke, jf. straffeloven 235 (1)) Straffrihetsgrunner Hva slags typer straffrihetsgrunner har vi? Straffrihetsgrunnen er lovfestet Straffrihetsgrunnen er ulovfestet Straffrihetsgrunnen er generell -Nødrett ( 47) -Nødverge ( 48) -Lovlig selvtekt -Politiprovokasjon Straffrihetsgrunnen er spesiell -Sprøyteromsloven 4 Tolking av straffebudet (straffbarhetsvilkår nr. 1). 44

45 Straffrihetsgrunner Noen beslektede regelsett Straffrihetsgrunner Straffritaksgrunner Straffbortfallsgrunner Regler som fastslår at domstolen må frifinne på grunn av forhold etter gjerningstidspunktet Tid Regler som fastslår at domstolen må Regler som åpner for at domstolen kan frifinne frifinne (etter eget skjønn) på grunn av forhold som forelå på gjerningstidspunktet Nødrett, 47 en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen) Nødverge ANGREP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrep + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld

46 Overskridelse av retten til nødverge Angrep Nødverge ( ledd) Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( ledd) "er straffri Intensitet + andre motiver ledd, 56 b) "kan Tid ( ledd, 56 b) "kan" Nødverge Preventiv nødverge å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrep som ikke lar seg avverge på annen måte Rt s 141 Skedsmosaken Nødverge mot myndighetshandlinger kan bare erkjennes i sterkt begrenset utstrekning objektivt sett ulovlig handling angrep grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik Rt 1981 s 21 Alta Ny straffelov 18 En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld

47 Ny straffelov 17 En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING TREDJE PERSON/ 141 OFFENTLIGE INTERESSER Samtykke ingen generell samtykkeregel Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet ( 235 første ledd) Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff ( 364) Tolking av det enkelte straffebud Krav gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år, 196, 212, 18 år, 197, 209) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning (Andenæs s 186) må foreligge på handlingstidspunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde Konsekvenser ingen konsekvenser ( 196) fritar for straff ev. mildere strafferamme ev. mildere straffart

48 Straffrihetsgrunner Oppsummering Straffrihetsgrunner er regler som i) foreligger på gjerningstidspunktet, og ii) gir gjerningspersonen krav på frifinnelse selv om han har overtrådt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Straffrihetsgrunnene kan være generelle eller spesielle, og lovfestede eller ulovfestede Men: Spesielle ulovfestede straffrihetsgrunner behandler vi normalt som et spørsmål om å tolke straffebudet innskrenkende Straffrihetsgrunner må skilles fra straffritaksgrunner, fordi disse bare gir domstolen adgang til å frifinne straffbortfallsgrunner, fordi disse gjelder forhold som ligger etter gjerningstidspunktet i tid Subjektiv skyld Gjerningspersonen må kunne bebreides for å ha handlet som han gjorde Rettslig sett kan gjerningspersonen bebreides dersom han utviste forsett eller uaktsomhet på gjerningstidspunktet Forsett: Hva gjerningspersonen innså. Refererer til en faktisk (psykologisk) tilstand Uaktsomhet: Hva gjerningspersonen burde ha innsett. Refererer til en normativ vurdering Det skilles igjen mellom ulike typer forsett og uaktsomhet Subjektiv skyld FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING

49 Subjektiv skyld Subjektivt straffansvar (nulla poena sine culpa) Objektivt straffansvar foretaksstraff straffansvar ved promillekjøring straffansvar ved usanne ærekrenkelser Objektivt straffansvar G. Hika: Objektivt straffansvar, TfR 2010 s. 505 flg Uskyldspresumsjonen, EMK art. 6 (2) Rt , strl. 195 tredje ledd Def.: straffebud som ikke krever subjektiv skyld for å ilegge straff Påtalemyndigheten trenger ikke bevise skyld Siktede har ikke mulighet å forsvare seg Unntak fra dekningsprinsippet, strl. 40, jf Objektivt straffansvar Begrunnelser Straffens preventive virkning Straffebudets effektivitet Rammer skjult skyld Rettstekniske hensyn Prosessøkonomiske hensyn

50 Subjektiv skyld Straffeloven Hovedregelen i 40: Forsett Unntak Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen Straffeloven 40 gjelder ikke Som regel regulert i loven, som regel uaktsomhet Hvis ikke regulert, tolking Skyldkravet Hva er skyld? Bebreidelse Forsett Fokus på gjerningspersonens tankeprosess Uaktsomhet Sammenligning med norm for forsvarlig atferd Hvorfor kreves skyld? Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon Skylden må foreligge på handlingstidspunktet Skyldkravet Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte alle de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Ytre handling = objektive momenter

51 127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år." VOLD FORSETT? OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT? 127 HINDRE HAM FORSETT? VOLD FORSETT? HINDRE HAM FORSETT? 228 OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT 326 HINDRER FORSETT Dekningsprinsippet Legemsfornærmelse, jf. strl. 228 (1): Drap, jf. strl. 233: Den, som øver Vold Den som mod en andens person forvolder en andens død Forsett Forsett Gjerningspersonen slår Offeret faller og dør av kraniebrudd Vold Død Dekningsprinsippet Rt 1983 s 682: "det alminnelige utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte hele det objektive gjerningsinnhold" Subjektiv skyld Det objektive gjernings innholdet

52 Dekningsprinsippet Unntak (1): Subjektivt overskudd 257 Obj: gjenstand eiendomsrett besittelse handling Skyld: forsett forsett forsett forsett vinnings hensikt Vinnings hensikt den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning vinningen trenger ikke å være oppnådd, nok at gjenstanden et tatt i vinnings hensikt Rt s. 237 (ikke gangbare sedler) formuesoverføring er ikke et vilkår Rt s. 473 (sjekkblanketter) vinningen må ikke være av økonomisk art - Rt s. 626 (Fetisjisme-saken) tilstrekkelig å bistå en hovedmanns vinnings hensikt, trenger ikke være ønskelig for medvirker Rt s Dekningsprinsippet subjektivt overskudd eks. strl. 257 subjektiv skyld vinnings hensikt borttar noe tilhører en annen

53 Dekningsprinsippet Unntak (2): objektivt overskudd ordlyden Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett Dekningsprinsippet Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd: Skyld: Ytre handling: etter 24. juni 2005 Rt s 833, jf. Rt s En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhetsreservasjon Kombinert skyldkrav etter Rt Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett uaktsomhet

54 Dekningsprinsippet Objektivt overskudd eks. vtrl. 31, jf 22 Subjektiv skyld føre bil promille promillens størrelse KOMBINERT SKYLDKRAV SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge Bevisbyrden for vilkårene Påtalemyndigheten har bevisbyrden Ved tvil om faktum frifinnelse Ikke lovfestet, men uomtvistet EMK art 6; SP art

55 Bevisbyrden for vilkårene Begrunnelse: Bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene Annerledes ved tvil om f.eks. foreldelse, jurisdiksjon Da er det ikke snakk om å dømme en uskyldig Forsett (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet a) Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980:979) bevisst ha tatt den mulige følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet. Se HR 12. juni 2009, jf. Rt. 2004:1769, og K. Andorsen, Dolus eventualis Tolv år etter, Jussens Venner 3/

56 Ikke straffbart forsett: b) Den hypotetiske innvilgelsesteori (Rt s. 660) ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett ( 45) Overlegg Hensiktsforsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) ut fra et ønske om å oppfylle alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Overtredelsen av straffebudet behøver ikke være det endelige målet med atferden, så fremt ønskets realisering innebærer en oppfyllelse av gjerningsinnholdet Sannsynligheten for oppfyllelsen av elementene i gjerningsbeskrivelsen er uten betydning Enkelte straffebud krever en bestemt hensikt, f.eks. vinnings hensikt Hensiktsforsett Mål, delmål eller nødvendig middel Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser

57 Forsett Visshetsforsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at sannsynligheten for at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylt er svært høy Forsett Sannsynlighetsforsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at det er mer sannsynlig enn ikke at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylt (mer enn 51 % sannsynlig) Ved kvalifisert sannsynlighetsforsett kreves mer enn sannsynlighetsovervekt, jf. strl. 130 ( mod bedre vitende ) og 139 ( pålitelig kunnskap ) Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Eventuelt forsett innvilget følgen mulig

58 Grad av sannsynlighet Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud formene defineres 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt Forsettsformene - Oppsummering Visshetsforsett Kvalifisert sannsynlighetsforsett Sannsynlighetsforsett Sannsynlighet >50% Hensiktsforsett Dolus eventualis (positiv innvilgelse) Overlegg Har hatt til og anledning til å overveie og har faktisk overveid Motsetningen er en impulshandling Aldri vilkår for straff Straffskjerpelsesgrunn, strl. 233 annet ledd

59 Overlegg Krav om at gjerningspersonen forut for gjerningsøyeblikket har overveid handlingen Ikke vilkår for straff, men åpner for å skjerpe straffen, se strl. 231 og 233. Overlegg: Gjerningspersonen veier or og mot om han skal begå handlingen Tid I gjerningsøyeblikket er det nok med vanlig forsett (f.eks. hensikt, sannsynlighetsforse Uaktsomhet FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23) Uaktsomhet Hva er uaktsomhet? Sammenligner med norm for forsvarlig atferd 1. Tenkt objektiv norm 2. Individ 3. Konkret situasjon 4. Interesse som skal beskyttes = Straffbar uaktsomhet Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet? Hensynet til straffebudets effektivitet

60 Grader av uaktsomhet, av klanderverdighet Grov uaktsomhet (måtte forstå, grenser mot forsett, Rt 1972 s 289), 192 "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328, Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå), 239 Mangel på aktsomhet Norm for folk flest, men ikke alltid jf. Rt 1952 s 301 og Rt 1977 s 108 Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten«, 196 (3), «ingen uaktsomhet foreligger, 249 nr. 3 «i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet» skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs 254) A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differensiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhets-vurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon). Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle

61 Uaktsomhet - oppsummering De to komponentene: Avvik fra objektivt forsvarlig handlemåte og fravær av relevante subjektive unnskyldningsgrunner Avvik fra objektivt forsvarlig handlemåte: Hva var generelt sett forsvarlig i den situasjonen som forelå? Subjektive unnskyldningsgrunner: Trekk ved gjerningspersonen som gjør avviket fra den forsvarlige handlemåte unnskyldelig F.eks. ung alder, lav intelligens, svekket syn og hørsel Ny straffelov 23 Definisjon av uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. = simpel Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. = grov 24 Betydningen av uforutsettlige følger Krever simpel uaktsomhet Moment ved vurderingen av om overtredelsen er grov EVENTUELT FORSETT BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre i tillit til at følgen ikke vill inntre "Ja vel da" "Det går nok bra" akseptert følgen akseptert risikoen

62 Uaktsomhet Bevisst uaktsomhet Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en risiko Mangel på hensynsfullhet Ubevisst uaktsomhet Har ikke holdt følgen som mulig men kan bebreides for det Mangel på oppmerksomhet Villfarelse Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse a) Faktisk villfarelse, strl. 42 b) Rettsvillfarelse, strl Villfarelse Faktisk villfarelse: Villfarelse om et aspekt ved hendelsesforløpet Jeg visste ikke at det var Phentermine i de pillene. Marte får slankepiller i posten som hun har kjøpt Faktum på internett. Pillene inneholder stoffet Phentermine. Juss Legemiddelloven 24 jf. 31: Det er forbud å være i besittelse av narkotika Rettslig villfarelse: Villfarelse om hvordan hendelsesforløpet skal bedømmes rettslig Jeg visste ikke at Phentermine var regnet som narkotika. 62

63 Faktisk villfarelse hovedreglene Gjerningspersonen bedømmes ut fra sin faktiske oppfatning av situasjonen Skylden må dekke de omstendighetene som gjør at handlingen i) rammes av et straffebud, jf. 40 og ii) ikke omfattes av en straffrihetsgrunn, jf. 42 (1) Men er villfarelsen uaktsom kan straffebud som rammer uaktsomhet komme til anvendelse, jf. straffeloven 42 (2) Faktisk villfarelse, 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM Faktisk villfarelse, 42 H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 (Ludder-kjennelsen) "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon."

64 42 første ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøyer straffeskylden annet ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen uaktsom villfarelse fritar ikke for straff hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet fjerde ledd virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd)

65 A virkeligheten villfarelse Y (straffbart) X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi villfarelsen kan påvirke straffeutmålingen Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi) Rettsvillfarelse hovedreglene Situasjonen: Villfarelse om reglers eksistens eller innhold Hovedregelen: Bare den unnskyldelige villfarelse fritar for straff altså: villfarelsen må være aktsom Meget streng vurdering Momenter som kan tale for frifinnelse: Loven er ny og avviker fra den tidligere rettstilstand Lovbryterens stilling (over- eller underordnet) Lovbryteren er fremmed på stedet Lovbryterens lojale tolking av loven ( thin ice principle ) 65

66 Rettvillfarelse, 57 To krav til lovkunnskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningspersonen ved lovreguleringen Kjell V. Andorsen; Rettsvillfarelse i strafferetten, Rettsvillfarelse, 57 Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille) Rt 1996 s 156 (Mikroflyhåndboken) Rettsvillfarelse Faktisk villfarelse egentlig rettsvillfarelse normvillfarelse villfarelse om den rettslige reguleringen offentligrettslige forhold tilnærmet objektivt ansvar uegentlig rettsvillfarelse situasjonsvillfarelse villfarelse om utenforliggende forhold privatrettslige forhold effektiv rettshåndhevelse likt virkende rettshåndhevelse å ramme skjult forsett

67 Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom Straffansvar for foretak strl. kap 3a N.K.Akselsen, Skyldkrav til ledelsen i foretak som vilkår for foretaksstraff, Lov og Rett, nr 4/2009 Generelt Hensyn prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå Supplerer personlig ansvar Rt Ansvaret er fakultativt, jf kan Hvilke foretak omfattes? oppregningen i 48a annet ledd dvs alle Offentlig og privat sektor Uansett organisering Straffansvar for foretak Vilkårene for foretaksstraff, 48a straffebud er overtrådt i prinsippet alle straffebud de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn skyldkravet må være oppfylt for enkeltperson må det foreligge skyld, Rt men kollektivt, kumulative feil, Rt forsett kumuleres ikke tilregnelighet kreves ikke gjerningsperson, noen anonyme feil omfattes 67

68 Straffansvar for foretak Vilkårene (fortsatt) tilknytningskravet - på vegne av positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker) avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket Straffansvar for foretak Fakultativ bestemmelse, jf. kan momentene i 48b Eksempler fra rettspraksis Rt (ulovlig prissamarbeid) Rt (åndsverkloven politisk ungdomsorganisasjon) Rt (NRK på flytur) Reaksjonsfastsettelsen, 48a tredje ledd

69 Straffansvar for foretak Ny straffelov 27; Straffebestemmelsen 28; Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff Tilregnelighet, 44, 46 Tilregnelig et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri, jf 39 tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c) Utilregnelighet år den kriminelle lavalder = straffri 44 Psykotisk et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen tvungent psykisk helsevern, 39 Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma absolutt relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) totalvurdering 39a, 39, 56c 69

70 Utilregnelighet 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tilregnelig men tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig Ny straffelov 20. Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a)under 15 år, b)psykotisk, c)psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d)har en sterk bevissthetsforstyrrelse Rus og straffansvar Hva er rus? Rus er en tilstand hvor ens hjernefunksjoner ikke virker på normal måte som følge av påvirkning fra (et eller flere) kjemisk stoff(er) Hvordan kan rus ha strafferettslig betydning? Ikke all beruselse er strafferettslig relevant Men rusen kan påvirke de subjektive vilkårene for straff Ved å medføre faktisk villfarelse Ved å medføre psykose eller bevisstløshet Spørsmålet blir i så fall om vi skal frifinne 70

71 Rus Straffelovens regulering av rus Selvforskyldt beruselse hindrer ikke straffansvar Rusen medfører faktisk villfarelse Skylden skal fingeres ( 40 (1) 2. pkt og 42 (3)) gjerningspersonen bedømmes som om han var edru Hensikt og overlegg kan ikke fingeres Rusen medfører fravær av skyldevne Skal ses bort fra den manglende skyldevne ( 45) Ordlyden i 45 kontra Rt s. 549 Rus Når er rusen selvforskyldt? Ingen krav til typen rusmiddel eller typen inntak Rusen er selvforskyldt når det kan legges gjerningspersonen til last at han inntok et så stort kvantum rusmidler at han måtte regne med muligheten av å miste den fulle kontroll over seg selv Det avgjørende: Bebreides for beruselsen, ikke dens konsekvenser Ikke bebreides hvis han f.eks. ble tvunget til å innta rusmidler hverken visste eller burde visst at han inntok rusmidler Rus, 45 "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "en følge av" "selvforskylt Rt 1977 s 644 (Vodka/lime) "rus" Rt 1983 s

72 Rus, 40 H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer skyldansvar (forsett/uaktsomhet). Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1356 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk bevissthetsforstyrrelse - straffnedsettelse (nåværende 56c) faktisk villfarelse - straffri ( 42) Atypisk rus 1. En særlig disposisjon 2. Brått innsettende, som lyn fra klar himmel 3. Plutselig oppvåkning 4. Tidsbegrenset tilstand 5. Personfremmed handlingsmønster og atferd 6. Total amnesi 7. Beskjedent alkoholinntak, eller andre rusmidler Rusutløst psykose 44 psykose unntatt straffansvar 45 selvforskylt bevisstløshet straffansvar selvforskylt psykose - grunnlidelse? Rt 2008 s. 549 (klaget inn til EMD) Rt 2010 s. 346 legalitetsprinsippet, grl. 96 Rt 2008 s. 539, avsn. 44: legalitetsprinsippet må vike

73 Rusutløst psykose RAs lovforslag: Bevisstløshet eller en forbigående psykotisk tilstand, jf. 44 første ledd, som er en følge av selvforskyldt rus utelukker ikke straff Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon (strl. 42) sanningen/ Y virkeligheten A villfarelse X Se bort fra selvforskylt rus ved vurderingen av om kravene til skyld er oppfylt (strl. 40) forsett Y fingeres A (rus...) 40: "Har gjerningsmannen handlet i selvforskylt rus framkalt ved alkohol eller andre milder, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig." U-tak til h-regel 1: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres forsett Skyldkrav: forsett, uaktsomhet sanningen/ Y (fingerer forsett) virkeligheten A (rus...) villfarelse X Rt 1934 s 1096: "den som har handlet i bevisstløshet som følge av selvforskylt rus, kan felles for en forsettlig forbrytelse" 42, 3. ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru."

74 Hensikt, overlegg Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres ikke hensikt, overlegg Rt 1933 s 1180 hensikt kan ikke fingeres Tilregnelighet. Ny straffelov Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff Andre vilkår for å straffe a) Påtalereglene b) Straffelovgivningens virke i tid og rom c) Foreldelse

75 RAs prioriteringer 2013 ved iverksettelse og gjennomføring av etterforskning Drap og andre alvorlige voldsforbrytelser, herunder ildspåsettelser og andre alvorlige forbrytelser som setter liv og helse i fare Alvorlige seksualforbrytelser Alvorlige narkotikaforbrytelser Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker og ulykker med betydelig personskade Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, Alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig miljøkriminalitet Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert For at det skal tas ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om siktedes straffeskyld, og må være av den oppfatning at straffeskylden kan bevises i retten Påtalereglene Domstolene kan ikke igangsette straffesak på eget initiativ Straffeprosessloven 63: Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake Det må altså foreligge påtalebegjæring fra en påtaleberettiget 75

76 Påtalereglene, strl.kap. 7 Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp Hovedregelen, strl. 77 Unntak påtalebegjæring fra fornærmede, 237 allmenne hensyn, 142 enten privat påtale eller allmenne hensyn, 228, 255 jf. 264, 391a jf. 408, eller 291 "både og, 251, 391 jf. 408 Utøvelse og foreldelse av privat påtalerett fornærmede, ev. forelder/verge, 78 senest 6 måneder etter kjennskap, RAs fire mål for straffesaksbehandlingen Høy kvalitet Innholdmessig kvalitet Rettssikkerhet Ressursutnyttelse Høy oppklaringsprosent (minst 38 %)* Kort saksbehandlingstid* Oppklarte forbrytelser, ikke overstige 120 dgr 228 annet ledd, 229, ikke overstige 90 dgr Under 18 år, innen seks uker Adekvat reaksjon Oppklaring Rask reaksjon Se prioriteringer Stedlige virkeområdet, 12 I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HANDLINGER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) NORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØRENDE I NORGE ( 12 nr 3) UNIVERSALPRINSIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) GJERNINGSSTEDET ( 12 annet ledd) Se Jo Stigen, TfS 2009, s

77 STRAFFELOVENS VIRKE I TID - 3 X DOM ANKE/GJENÅPNING H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER BLANKETTSTRAFFEBUD (atferdnormen, Rt 1920 s 486) ANKE, GJENÅPNING DOMSTOLSSKAPT RETT Forarbeider til lov som ikke er vedtatt/har trådt i kraft Forarbeider til lov 19. juni 2009 nr. 74 Rt s før 2009-loven ble vedtatt dagens straffenivå vedtatt, men ikke trådt i kraft utviklingen mot et strengere straffenivå innenfor 1902-loven bør forsterkes trådt i kraft domstolen plikter å legge det nye straffnivået Foreldelse Foreldelse av adgangen til å reise straffesak Frister: Strl : 2 25 år Strl og 91: 2 25 år eller aldri Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere

78 Foreldelsefrister Strl. 67 første ledd, 66 tredje ledd Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedk straffebud Start av fristen ( 68): H-regel: «fra den dag det straff-bare forhold er opphørt» U-tak.: «fra den dag fornærmede fyller 18 år», jf 195, 196 eller kjønnslemlestelse 1 eller 2 Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet Foreldelsesfrister < 1 år 2 år < 4 år 5 år < 10 år 10 år < 15 år 15 år < 21 år 25 år 147 a (grov terror) aldri Tre unntak: Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 195, 196 eller ved kjønnslemlestelse 1 og 2 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år Strl. 147a første jf. annet ledd Foreldes ikke Strl 2005, kap. 16 Folkemord: Ved straff på 15 år eller mer, ingen foreldelsesfrist

79 Kriminalitetsutvikling 1955: anmeldte forbrytelser straffede 45 år senere : mer enn anmeldte forbrytelser antall straffede 4 doblet fangebefolkningen doblet Reaksjonslæren H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Alminnelige straffer, 15 Tilleggsstraffer Andre reaksjoner, 34, 34a