Brukerne av Krisesenteret

Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2014

Årsmelding 2014 I august 2014 flyttet Krisesenteret inn i nye lokaler. Prosjektet har vært en ubetinget suksess, fullført på tid og innen kostnadsrammene. Krisesenteret er svært fornøyd med de nye lokalene som gir et kvalitativt høyere nivå på tilbudet og en langt høyere kapasitet bedre tilpasset behovet. Krisesenteret opplevde en viss nedgang i antall kvinnelige brukere og overnattingsdøgn, samt en nedgang i antall barn. Denne nedgangen kan forklares noe med flyttingen til nye lokaler, men kan i hovedsak be traktes som en naturlig svingning. Økningen i antall mannlige brukere har likevel fortsatt, med en spesi elt høy økning i antall overnattingsdøgn på mannlige beboere hele 76 %. Denne økningen ses i sam men heng med mer alvorlige og innfløkte saker, noe som er en trend som gjelder brukere av begge kjønn.

Brukerne av Krisesenteret KVINNER I fjor var det en nedgang i antall kvinnelige brukere, fra 178 året før til 138 i 2014. Det har vært noen tilbake meldinger om at det har vært vanskelig å finne Krisesenteret i flytteprosessen, men i hovedsak kan nedgangen betraktes som en naturlig nedgang som må påregnes. Flere yngre kvinner benyttet seg av botilbudet i fjor, i forhold til året før. En liten økning var det også av kvinner i førtiårene, men den største oppgangen var i aldersgruppen 18 24, samt 24 30. En større andel yngre kvinner ses i sammenheng med at det i fjor var langt færre barn på senteret. Volden hadde også generelt vart i kortere tid, noe som tyder på at kvinnene oppsøkte Krisesenteret på et tidligere tidspunkt enn tidligere.

Tendensen til at Krisesenterets brukergruppe blir preget av tyngre saker med flere utfordringer fortsatte i 2014. Andelen beboere med rus- og psykiatriproblematikk blir større. Nytt bygg med egen skjermingsavdeling muliggjør nå å gi de fleste et tilbud, der det ikke er behov for annen, mer akutt hjelp utenfor Krisesenterets mandat eller kompetanse. Skjermingsavdelingen gjør at mennesker som av ulike grunner ikke kan være i bo kollektivet, likevel kan få et tilbud uten å risikere retrauma tisering av barn og andre beboere. I 2014 var det noe nedgang i andelen minoritetskvinner på senteret, fra 72 prosent tidligere år til 64 prosent. Jevnt over ser Krisesenteret svært mange minoritets kvinner blant beboerne, hvor et overveiende flertall er på familie gjen foreningsopphold med voldsutøveren. Det er ofte disse kvinnene som mangler eget nettverk, eller hvor det er liten aksept for å gå fra ektefellen. Krisesenteret arbeider mye med å formidle at tilbudet også er relevant for etnisk norske kvinner med eget nettverk, da fagkompetanse på vold og kunnskap om øvrig hjelpe apparat kan være til hjelp også for disse. Ikke minst er det tilfeller hvor det er risiko for å sette andre i fare hvis kvinnen velger å reise til venner eller familie. En høyere andel norske kvinner kan være et tegn på at Krisesenteret klarer å gjøre seg mer relevante også for kvinner som har eget nettverk, men som kan ha god nytte av tilbudet senteret gir. Som tidligere nevnt er den aller største gruppen mino ritetskvinner på Krisesenteret på familie gjenfore ningsopphold med voldsutøver, ofte ektemann. Dette vanskeliggjør situasjonen for dem, da de er avhengige av voldsutøver for å ha opphold i landet. Krisesenteret har derfor startet å føre egen statistikk for denne gruppen for å se hvor mange i løpet av året som faller inn under denne kategorien. Krisesenteret har et godt samarbeid med familie advokater med ekspertise på utlendingsrett. FAKTA Antall kvinner: 138 Antall døgn: 2 780»»»» Kvinner med minoritetsbakgrunn: 64 %» 43 % av kvinnene var under 30 år» 28 % av kvinnene var tilknyttet arbeidslivet i hel- eller deltidsstilling. 26 % kvinner kommer på eget initiativ, 17 % kommer via familie eller venner. Resten kommer via hjelpeapparatet, da i hovedsak via politiet (27 %).

Mennene som oppsøker Krisesenteret har ofte ventet lenge før de har oppsøkt hjelp, og situasjonen har dermed ofte eskalert og blitt svært alvorlig. MENN Mannlige beboere er i stadig økning, både i antall og i overnattingsdøgn. 28 menn oppsøkte Krisesenteret i fjor og hadde behov for et botilbud, noe som er det største antallet hittil. Det er vanskelig å anslå hva behovet i befolkningen er, da vold mot menn fremdeles er et tabu som kan være vanskelig å avdekke. Det oppleves som det er en endring i samfunnet når det gjelder åpenheten om volds utsatte menn, men det er fremdeles et skjult problem som det eksisterer lite forskning på. En endring fra året før er den store økningen i over nat tingsdøgn. I 2013 så vi at mennene som bodde på Krise senteret bodde kortere tid enn kvinnene. Dette var ikke tilfelle i fjor. Økningen i over nattingsdøgn var på 76 %, grunnet mer kom pli serte saker og at det var vanskelig å få avklart sikkerheten til mennene. Mennene som oppsøker Krisesenteret har ofte ventet lenge før de har oppsøkt hjelp, og situasjonen har dermed ofte eskalert og blitt svært alvorlig. Vi har også sett en økning i saker med æres relatert vold mot unge menn, samt ofre for menneske handel. Disse sakene krever ofte lang botid da sakene er kompliserte. I saker med æresrelatert vold er det ofte snakk om stor fare for liv og helse, og menneske handelssaker krever mye tid og arbeid med å få avklart opphold og rettigheter. FAKTA Antall menn: 28 Antall døgn: 765 Økning i døgn fra 2013: 76 %

Fremdeles er det slik at den store andelen barn er under 5 år (61 prosent). BARN I 2014 var antallet barn som bodde på Krisesenteret tilnærmet halvparten av året før. Denne utviklingen ses i sammenheng med at det også var en større økning i andelen yngre kvinner. Aldersgruppene 30 39 gikk en del ned, mens det var økning i kvinner i 40-årene, og aller størst økning av kvinner 18 30. Fremdeles er det slik at den store andelen barn er under 5 år (61 prosent). I 2014 ble Krisesenterets fireårige handlingsplan for arbeidet med barn evaluert og oppdatert. Krisesenteret har fokus på å i størst mulig grad sørge for at barna får opprettholde sine daglige rutiner under oppholdet på senteret. Der det ikke lar seg gjøre å fortsette på skole eller i barnehage av sikker hetsmessige hensyn eller på grunn av geografisk avstand, har Krisesenteret avtaler med skole og barnehage i nærmiljøet. Krisesenteret har også mulighet og kvalifisert personell til å drive skole dersom barna ikke kan forlate bygget. FAKTA Antall barn: 72»»» Antall døgn: 1 672» Aldersfordeling barn: 0 2: 41 % 3 5: 20 % 6 10: 17 % 11 15: 17 % 16 eller eldre: 6 %

DAGBRUKERE Dagbrukere er en viktig gruppe krisesenter brukere. Dette inkluderer alle som ikke har behov for bo tilbudet, men benytter seg av samtaletilbud og/ eller sosiale tilbud og oppfølging i reetableringsfasen. Krisesenteret opplevde noe nedgang fra 2013 i antall dagbrukere. Mye av nedgangen kan forklares med at tilbudet opplevdes mer utilgjengelig i flyttefasen og at det tok en stund før oppfølgingstilbudet med torsdagskafé kom i gang i nytt bygg. Rundt halvparten av dagbrukerne er mennesker som tidligere har vært beboere og benytter seg av ulike former for oppfølgingstilbud. Det var i underkant av 100 unike dagbrukere i 2014, svært mange bruker dagtilbudet i forkant eller etterkant av opphold. FAKTA Antall dagbrukere: 488 1 av 10 dagbrukere er menn 69 % av dagbrukerne er av utenlandsk opprinnelse

Som tidligere år er de største gruppene av volds utøvere nåværende eller tidligere partner, samt familie. VOLDSUTØVERNE Som tidligere år er de største gruppene av voldsutøvere nåværende eller tidligere partner, samt familie. Men et utviklingstrekk i 2014 var den store økningen i «øvrige voldsutøvere», altså de som ikke faller inn under disse kategoriene. Økningen fra 13 til 21 prosent henger sammen med at det har vært en økning i antall beboere som er utsatt for menneskehandel, det være seg typisk prostitusjon eller tvangsarbeid. Denne bruker gruppen trenger ofte lenger botid. Årsaker til dette er blant annet at det må søkes om nytt opp hold, ordnes med beskyttelse mot bakmenn og at øko nomiske og sosiale rettigheter til støtte i reetable ring er avhengig av oppholdsgrunnlaget. Lang behandlingstid hos UDI er en utfordring for denne gruppen beboere. FAKTA 65 % av voldsutøverene er nåværende eller tidligere partner»» I 92 % av sakene var voldsutøver mann, mens i 22 % av tilfellene var det en kvinne (i noen saker flere voldsutøvere) Psykisk vold var til stede i 81 % av tilfellene 51 % melder om fysisk vold»» 10 % av sakene gjaldt æresrelatert vold

Samarbeid Krisesenteret i Stavanger er i en privilegert posisjon som en del av Stavanger kommune, og med gode sam arbeidsavtaler med de øvrige samarbeidskommunene. Dette forenkler kommunikasjonslinjer og ansvarsforhold, og Krisesenteret opplever veldig godt samarbeid med øvrig hjelpeapparat. I 2014, som tidligere år, var politiet den instansen Krisesenteret samarbeidet mest med. Cirka 1 av 4 beboere på Krisesenteret i fjor kom i kontakt med oss via politiet. Det var også en økning i antall saker hvor Krisesenteret har kontaktet politi under oppholdet, fra 29 prosent i 2013 til 38 prosent i 2014. Det har også vært en økning i antall saker som blir anmeldt. Denne økningen er størst der det er tatt ut offentlig påtale, noe som gjelder 22 prosent av sakene i 2014, mot 8 prosent foregående år. Disse økningene ses i sammenheng med økt alvorlighetsgrad på en del saker. Krisesenteret har et svært godt samarbeid med Rogaland Politidistrikt. Dette er nyttig for Krisesenteret på flere måter, da sikkerhet på bygget og risikovurderinger baseres på politiets vurderinger og utrykningstid. En annen instans Krisesenteret samarbeider mye med, er barnevernstjenestene i de ulike kommunene. Det har vært noe mindre kontakt med barnevernet i 2014 enn tidligere år, noe som henger sammen med at det i fjor var færre kvinner i den aldersgruppen som gjerne har hjemmeboende barn. En stor andel av beboerne på Krisesenteret er ikke tilknyttet arbeidslivet, og mange av dem er øko nomisk avhengige av voldsutøver. Mange har derfor behov for å få på plass livsopphold eller nødhjelp med en gang de kommer til Krisesenteret. Dette er en årsak til at Krisesenteret ofte etablerer kontakt med Nav-kontoret i den kommunen bebo eren er registrert. Mange er avhengige av sosial hjelp i den perioden de oppholder seg på Krise senteret. Det er også kommunen beboeren kommer fra som er ansvarlig for å reetablere ved kom mende etter endt botid. Krisesenteret jobber mye med å få på plass bolig i løpet av oppholdet, men enkelte har behov for hjelp av boligkonsulent for å finne ny bolig etter endt opphold. Krisesenteret har nå faste kontaktpersoner på Nav-kontorer i alle samarbeidskommuner, samt de ulike kontorene i Stavanger. Dette gjør det enkelt å få på plass gode rutiner for å melde fra til kommuner og opprette rask kontakt og bistand til beboere. Krisesenteret så også en økning i advokatbruk fra 2013 til 2014, fra 26 til 38 prosent. Som med en del andre utviklingstrekk, kan også dette ses i sam menheng med alvorlighetsgraden på sakene. Spesielt i Stavanger har Krisesenteret gode kontakter med flere familieadvokater med god kompetanse på sakene på Krisesenteret. FAKTA Krisesenteret etablerer oftest kontakt med NAV under oppholdet (51 % av sakene). Krisesenteret henviser til advokat i 38 % av tilfellene i 2014. I 38 % av sakene etableres det kontakt med politi under oppholdet. Krisesenteret sendte bekymringsmelding til Barnevernet i 38 % av sakene i 2014. Barnevernet var allerede involvert i 42 % av sakene.

Foto: Cordelia Eline Velde Monsen Krisesenterets ansatte Krisesenterets ansatte har et bredt spekter av fag bakgrunner og erfaring. De fleste i brukerrettede stillinger på Krisesenteret har treåring høyskoleeller universitetsgrad, det være seg innen barnevern, før skole lærer, sosialt arbeid med mer. Krisesenteret har også ansatte med spesialkompetanse på peda go gikk og på sikkerhet. Flere ansatte har også videre utdanning innen vold, og to ansatte tar denne utdanningen i 2014. Krisesenteret legger stor vekt på å ha ansatte med ulik fagbakgrunn, erfaring, alder, kjønn og etnisitet. Mangfoldet ses på som positivt for både ansatte og brukere.

Krisesenteret følger en fireårig handlingsplan for arbeidet med barn og unge ved senteret. Måloppnåelse på satsingsområder SIKKERHET OG FLYTTING HOVEDMÅL: Sikre et forsvarlig krisesentertilbud i over gangs fasen og i oppstart av nytt bygg. 2014 var preget av prosessen med å flytte virksomheten til nytt bygg. Bygget stod klart i august, men det var mye arbeid som ledet opp til selve overtakelsen. Nøkkelen til at denne prosessen gikk såpass smerte fritt, var tidlig involvering og forberedelse av de ansatte. Det som har vært viktige elementer er eier skap til prosessen, medbestemmelse og forutsigbarhet. Sikkerhet i flyttefasen har vært første prioritet for Krisesenteret. Det ble laget utførlige planer for flyttingen, med tildelt ansvar til den enkelte ansatte. Personalmøtene ble brukt til forberedelse,

det har vært fokusert på å tydeliggjøre prosessen i hver fase, og flyttingen ble gjennomført med en flytteplan for hver uke med konsekvenser spesifisert for bygg, ansatte og personale. Hovedfokuset på opplæring i 2014 har vært på å få overført og oppdatert IK-systemet og brannrutiner til nytt bygg. Krisesenteret er godt fornøyd med måloppnåelsen på dette punktet og opplever at flyttingen har gått over all forventning. Et minus er imidlertid at Krise senteret nok har vært noe utilgjengelig i en periode, da den tidligere lokasjonen er godt kjent blant mange. Krisesenteret har prøvd å bøte på dette i egne kommunikasjonskanaler og fått til latelse til å henge opp et kort informasjonsoppslag ved det tidligere bygget. KAPASITET HOVEDMÅL: Å redusere botid. I samråd med samarbeidskommunene er botiden ved Krisesenteret nå redusert fra 8 til 6 uker. Redusert botid har også bidratt til å løse kapasitets pro ble mene. Tydelige prosedyrer og god og effektiv møte virksomhet er tiltak Krisesenteret har igangsatt for å sikre kvaliteten ved redusering av botid. Det er utarbeidet flere verktøy for å sikre at brukerne av Krisesenteret får den hjelpen de trenger under opp holdet. Et av disse er oppfølgingsplan, hvor primær kontakt og beboer sammen går gjennom de forskjellige utfordringene beboeren har, blir enige om hva som må gjøres når, samt hvem som har ansvar for at dette blir gjennomført.

Det er prioritert at barna får fortsette med sine normale barnehage- eller skolerutiner der det er mulig. BARN OG UNGE PÅ KRISESENTERET HOVEDMÅL: Sikre et forsvarlig tilbud til barn og unge, og et mer systematisk opplegg for oppfølging etter endt opphold ved Krisesenteret. Krisesenteret følger en fireårig handlingsplan for arbeidet med barn og unge ved senteret. Handlingsplan for 2014 2017 ble utarbeidet som en oppdatering av forrige plan for 2011 2013. Hvert barn har egen primærkontakt som har ansvar for samtaler med barna og videre henvisning i hjelpeapparatet der dette er nødvendig. Hovedfokuset til Krisesenteret under et barns opphold, er å anerkjenne at barna har sin opplevelse av volden og gi dem rom til å bearbeide denne. Det er prioritert at barna får fortsette med sine normale barnehage- eller skolerutiner der det er mulig. Krisesenteret har avtaler med lokale skoler og barnehager slik at barn fra andre kommuner har et alternativ i Stavanger der det er ønskelig. Krisesenteret har også mulighet til å drive undervisning på huset i de situasjonene hvor barna ikke kan forlate bygget.

KOMPETANSE HOS ANSATTE HOVEDMÅL: Styrke kompetanse hos de ansatte innen vårt fagfelt. Krisesenteret jobber kontinuerlig med kompetanse oppdatering hos sine ansatte, og bidrar også til kom pe tanse deling i alle kommunene som deltar i krise sentersamarbeidet. I 2014 la Krisesenteret til rette for at to ansatte kunne ta videreutdanning i vold ved Høyskolen i Vest fold. I tillegg benyttes flere av de månedlige per so nal møtene til kompetanseheving. Krisesenteret bidrar også i samarbeidskommunene med foredrag, informasjonsmøter eller annet kom munene ønsker å bruke Krisesenteret til. I 2014 hadde Krisesenteret som mål å besøke tre sam arbeids kommuner. Det ble da holdt foredrag i Hå kom mune ved to anledninger, blant annet i for bin del se med kom mu nenes oppstart av hand lings plan mot vold i nære rela sjoner. Det ble også gjen nom ført besøk på videre gående skole i Randaberg, samt med psykisk helse i Sokndal. FAKTA Krisesenteret har i 2014 gjennomført kurs for ansatte i konflikthåndtering, arbeid mot kjønnslemlestelse, samt foreldreveiledning i lys av traumebevisst omsorg.

REGNSKAP 2014 Regnskap i fjor Årsbudsjett i fjor Årsforbruk i % Avvik i NOK TOTALT 10 269 747 10 539 000 97,45 269 253 10 Lønn og sosiale utgifter 10 513 959 10 551 000 99,65 37 041 11 Kjøp varer/tjen. som inngår i komm.tj.prod. 2 233 018 2 632 000 84,84 398 982 12 Kjøp varer/tjen. som inngår i komm.tj.prod. 71 418 130 000 54,94 58 582 13 Kjøp av tjen. som erstatter komm.tj.prod. 19 445 0 0,00-19 445 14 Overføringer 185 870 70 000 265,53-115 870 15 Finansutgifter 632 055 0 0,00-632 055 16 Salgsinntekter -62 839 0 0,00 62 839 17 Overføringer med krav til motytelse -3 323 179-2 550 000 130,32 773 179 18 Overføringer uten krav til motytelse 0-294 000 0,00-294 000 I tillegg ble det overført kr 632 000 som øremerkede midler

Layout: impressmedia.no Foto: Lars Foss Monsen