Registreringsrapport

S.nr.12/15660 4. mars 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Utbedring av skiløype Frogn kommune Lars Andersson Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

Innhold Innledning... 2 Funnoversikt... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Berørte gårder... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Faste funn/løsfunn... 8 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 8 Metode... 9 Funn... 10 R161696 Bosetning/aktivitetsområde fra eldre steinalder funnet på gbnr 46/4 Dal øvre.... 11 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)... 14 1

Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er utbedring av dagens skiløype fra Holtfurua-Måren på gbnr 38/1 Frogn, 46/1 Dal søndre,48/15 Dal nordre m.fl. i Frogn kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Lars Andersson i perioden 13-16 august 2012. Det ble registrert et automatisk fredete kulturminne. Det ble benyttet tre dagsverk i felt og to dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen et ukeverk. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr R161696 er automatisk fredet. Funnoversikt Det ble registrert en steinalderboplass i samband med tiltaket (R161696). Fra før er det kjent en steinalderlokalitet innenfor traseen (R16980). Denne berøres ikke av tiltaket. ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gbnr./navn 161696 Bosetning/aktivitetsområde Automatisk Funn av Eldre 46/4 Dal øvre fredet Nøstvetøks steinalder * fvt./evt. Før/ etter vår tidsregning. 2

Landskap og kulturmiljø Skiløypa går på begge sider av Fv 82, fra Måren i nordvest til Holt i sørøst. Lengden er ca 3,5 km, bredde ca fire meter. Området ligger i en nordøst sørvestorientert sprekdal (Havsjødalen) mellom Hallingspollen og Bunnefjorden. Området består av utmark som i hovedsak er bevokst med gran og furuskog i kupert terreng der det flere steder er synlig berg. Undergrunnen varierer fra sand/silt til silt/leire. Høyde over havet er fra 40-120 meter. Oversiktskart med nærmeste kulturminne markert, og skiløypa avmerket med sort stiplet linje. 3

Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av utbedringen av skiløypa. ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CN040-5-2 CN041-5-3 CN041-5-4 Detaljkart 38 Frogn 46 Dal søndre 48 Dal nordre 57 Gulbjørnrud 61 Haskedalen 1 Frogn 1 Dal søndre, 4 Dal øvre 15 Lindbråten mellem 2 Gulbjørnrud nordre 2 Tassebråten Sørøstre del av skiløypa med prøvestikk markert. 4

Midtre del av skiløypa med R161696 og prøvestikk markert. 5

Nordvestre del av skiløypa med prøvestikk markert. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. I Rygh Norske Gaarnavne omtales gardene som følger. 6

38. Frogn. Udt. frångn. -- Fraunar og Frouna (Gen.), Frounu (Dat.) Munchs Samlede Afhandlinger I 222, c. 1190 (trykt efter Af- skrift fra c. 1310). a Fraunu DN. II 165, 1332 i Fraunum (nordre) RB. 258. a Fronum DN. V 354, 1414 Froenn 1578. 1616 (var da Fogedgaard). Froen 1723. -- Jfr. Oplysningerne om Sognets Navn ovfr. Fraun f., endnu ikke sikkert forklaret Navn, se Kraakstad GN. 2. I Flt. Fraunar (Frogner, Frogne) findes Navnet ret ofte paa Østlandet; i Entalsform foruden her kun i Sandeherred, hvor det nu lyder From. Har her i de senere Aarh. været forvexlet med det ganske forskjellige Bygdenavn Fron i Gudbrandsdalen og derfor skrevet Froen. Frogn er et usammensatt navn vars betydelse er usikkert. Nevnes første gang i skriftlige kilder 1190. 46-48. Dal søndre, mellem og nordre. Udt. dæ: (No. 46 kaldet sø2nstedæ ). -- Riuiardale (Dat.; efter en tilføiet Bemærkning svarende til det nuv. Sønstedal) Munchs Samlede Afhandlinger I 222, c. 1190 (trykt efter Afskrift fra c. 1310). i Dale (nørste) DN. V 213, 1376 i Dale (sønste) RB. 133 s. i Arnaldzdale, imædaldale ">RB. 135. af Dalæ, Nørrædaal DN. X 186 c. 1470. Sønstedall 1578. b.2,s.80 Dall 1593. OC. 2. Sønstedall, Dall 1600.1/1, 1/1, 1/1. Sønstedal og 2 Gaarde Dahl 1723. Dalr m., Dalen. Efter det anførte Brev fra c. 1190 skulde No. 46 den- gang have havt Særnavnet Rifjardalr. 1ste Led deri mulig beslægtet med rif, Ribben; i RB. 250 anføres en nu forsvunden Gaard Rifjardalr i Bærum. Dal er et usammensatt navn og regnes blant de eldste gårdsnavnene fra jernalderen og beskriver landskapet gården ligger i. Dal er et vanlig gårdsnavn i Norge og forekommer også i sammensatte navn med stad og heim og er da noe yngre enn Dal. Dal Nordre er nevnt første gang i skriftlige kilder (RB) i 1376 og var da en av tre Dalgårder. 57. Gulbjørnrud. Udt. gu2llbjønnru. -- Gunbiorgarud RB. 134. Gunbiorgorud i Nessodda RB. 275. Gundbiørnrudt 1578. 1593. 1600. 1/2. 1616. Guldbiørnrud 1700. Gulbiørnsrud 1723. Gunnbjargarruð, af Kvindenavnet Gunnbj&bmaapeno;rg, nu Gunnbjør eller Gullbjør. Overgang fra n til l, som nu alm. i flere Personnavne, som opr. have Gunn- eller Guð- til 1ste Led. Efter den nuv. Form skulde Mandsnavnet Gunnbj&bmaapeno;rn ligge til Grund; enten maa altsaa Gaardnavnet være feilskrevet paa de to Steder i RB, hvad der vel er mindre sandsynligt, eller ogsaa er Kvindenavnet i senere Tid ved Misforstaaelse ombyttet med Mandsnavnet Gulbjørnrud er sammensatt av personnavnet Gunnbjør eller Gullbjør og ordet rud. Sistnevnte betyder rydning (i skog) og er vanlig i middelalderen. Gården er nevnt første gang i skriftlige kilder (RB) 1578. 61. Haskeldalen. Udt. ha2sskeldæ en. -- Hoßkollsdall St. 4 b. Hafskioldahl 1723.1/4. Hoskuldsdalr, af det endnu paa nogle Steder brugte Mandsnavn Hoskuldr (opr. H&bmaapeno;skollr, "Graatoppen", i Norge ofte ogsaa skr. saa i MA.). Gaardnavnet har været grovt misforstaaet i den senere Tids Skriftformer (saaledes "Hafsjødalen"). 61,2. Tassebraaten. Udt. ta2ssebråtån. 7

Af Tass, et af de mange nyere Navne paa Ulven, eller af Tasse, Stymper, Stakkel, brugt som Tilnavn Haskedalen er sammensatt av mannsnavnet Hoskuldr og ordet dal. Sistnevnte beskriver landskapet gården ligger i. Gården er nevnt første gang i skriftlige kilder 1723. Faste funn/løsfunn Fra Havsjødalen er det fra før kjent en rekke kulturminner i umiddelbar nærhet/innenfor planen. I samband med flommen 1999 gjorde Kulturhistorisk museum en overflateinnsamling av steinaldergjenstander på R62021. Samme år gjennomførte fylkeskommunen undersøkelser i nærområdet hvor R27044 og R16980 ble registrert. I 2005 ble det registrert ytterligere tre boplasser fra eldre steinalder, R117438. R117996 og R117440. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen 62021 boplass Eldre steinalder 46 Dal søndre 20 meter nord 27044 boplass Eldre steinalder 46 Dal søndre 15 meter øst 16980 boplass Eldre steinalder 46 Dal søndre Innenfor planen 117438 boplass Eldre steinalder 46 Dal søndre 60 meter nord 117996 boplass Eldre steinalder 46 Dal søndre 25 meter vest 36975 steingjerde Nyere tid 38 Frogn 23 meter vest 36976 hustuft Nyere tid 38 Frogn 78 meter vest Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke noen kjente funn innenfor planen. Fra gårdene Dal nordre og Haskedalen er det kjent funn av gjenstander fra bronsealderen og jernalderen. C- nr./r. nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog 29224 Halvparten av en eiendommelig hakke 48 Dal nordre av stein. Den er nærmest av hovedformen [Rygh fig.43]r. 43, men partiet ved skafthullet er kraftigere og mer avrundet enn på typeeksemplaret. Her sees også spor etter en ornering bestående av enkle innslipte streker som stråler ut fra skafthullet. Øksa er brukket i hullet og mangler dessuten hele eggpartiet. Nåværende lengde 11 cm, bredde over skafthullet 6 cm. F. på Dal nordre (g.nr. 48, br.nr. 1), Frogn s., Drøbak pgd., Akershus. Hakken kom for dagen på lokaliteten "Garderveistykket" ca. 50 m NØ for Skytterhuset. Gave fra gårdbruker Ivar Dal, Frogn. 29591. Eggstykke av prikkhogd og slipt øks av 48 Dal nordre Funnsted Datering Illustasjon 8

finkornet bergart. Eggen er fint avrundet og skarp. Lengde 8 cm, st. bredde 4,7 cm. Øksefragmentet er funnet på Dal Nordre (g.nr. 48, b.nr. I) Frogn s., Drøbak pgd., Akershus. Gave fra gårdbruker Ivar Dahl, Frogn. Innsendt av Strømme Berg, Oslo 29639. Nakkestykke av buttnakket øks av lys brunlig bergart av hovedformen [Rygh fig.2]r. I2. Vårt eksemplar har imidlertid vært meget større. Lengde 11,8 cm, st, bredde 4,5 cm. F. på Dal Nordre (g.nr.48, b.nr. 1), Frogn s., Drøbak pgd., Akershus, på lokaliteten "Garderveistykket" ca. 50 m NØ for Skytterhuset. På samme jorde er funnet halvparten av en steinhakke C. 29224. Gave fra gårdbruker Ivar Dahl, Frogns Bro p. å. Innkommet ved Strømme Berg, Oslo. 48 Dal nordre 34629. Midtfragment av bronsearm- fra bronsealderens periode III. Nå 7,7 cm lang med gamle brudd i endene. Bredde 3,5 cm. Dårlig støping med flere synlige luftblærer. Forsiden er smykket med fem 0,3 cm brede, skråskraverte lister med punktrekker på begge sider. feltene mellom listene er 0,5 cm brede. Funnet i tilkjørt masse i en villahage i TANGENVEIEN 56, NESODDEN s. p. k., AKERSHUS. Massene stammer fra gården DALEN (gnr. 48, bnr. 14-32), i FROGN. Befaring der ga ingen nye funnopplysninger. Jfr. rapport i top. ark. fra Ø. Johansen. (Fig. 18) 48 Dal nordre Bronsealder Metode Overflateregistrering I utmarksområdet ble det gjennomført overflateregistrering, det vil si markvandring der området befares etter kulturminner som er synlige over bakken. Eksempler på slike kulturminner er gravhauger, kullgroper, kullmiler, tjæremiler, ødeåkre, røyser, tufter og veifar. Kulturminnene avtegner seg som fordypninger, forhøyninger eller steinansamlinger i marka. Prøvestikking I tillegg er det prøvestukket etter fornminner uten synlig markering, i første rekke steinalderboplasser. En slik registrering foregår ved at det innenfor utvalgte områden graves prøveruter på ca 50 x 50 cm. Jordmassene blir deretter såldet for å finne bearbeidet steinmateriale, spesielt flint. I alt ble det gravd 37 prøvestikk. 9

Funn Det ble registrert en steinalderboplass i samband med tiltaket (R161696). R161696 ---- 10

R161696 Bosetning/aktivitetsområde fra eldre steinalder funnet på gbnr 46/4 Dal øvre. På en smal høytliggende nord-sydorientert hylle/flate mitt i skiløypa, ble det i et prøvestikk funnet en bergartsøks. Høyde over havet er 60-65 meter. Flaten avgrenses mot øst av bergrygg og mot vest av en bratt skråning ned mot bekken. Åpen hellende terreng mot nord og sør. Utstrekning: ca 25 meter nord/syd og 3-6 meter øst/vest. Undergrunnen består av brunfarvet sand/silt. Det ble tatt ytterligere fem prøvestikk på flaten. Alle var negative. Orientering: ca 50 meter sør for R16980, 55 meter øst for R1179. Ut i fra høyden over havet og funnet av en Nøstvetøks må boplassen dateres til eldre steinalder i Nøstvetfasen- begynnelsen av Fase 3, ca 6000 år f.kr. Oversiktskart som viser R161696. 11

Skiløype Måren-Holt Oversiktsbilde av R161696. Tatt mot nord. Oversiktsbilde av R161696. Spaden markerer hvor Nøstvetøksa ble funnet. Gjenstandsfunn fra R161696 F1 Tilslått bergartsøks av hornfels som er slipt i begge ender av typen nøstvetøks. Lengde:10,5cm, bredde:3cm. tykkelse:2,2cm. Øksa dateres til Eldre steinalder, tidlig i Fase 3, ca 6000 f.kr. 12

Skiløype Måren-Holt R161696, Funn av nøstvetøks. R161696. Profil fra det positive prøvestikket. Tatt mot øst 13

Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 161696 - Dal øvre På en smal høytliggende nord-sydorientert hylle/flate mitt i skiløypa, ble det i et prøvestikk funnet en bergartsøks. Høyde over havet er 60-65 meter. Flaten avgrenses mot øst av bergrygg og mot vest av en bratt skråning ned mot bekken. Åpen hellende terreng mot nord og sør. Utstrekning: ca 25 meter nord/syd og 3-6 meter øst/vest. Undergrunnen består av brunfarvet sand/silt. Det ble tatt ytterligere fem prøvestikk på flaten. Alle var negative. Orientering: ca 50 meter sør for R16980, 55 meter øst for R1179. Ut i fra høyden over havet og funnet av en Nøstvetøks må boplassen dateres til eldre steinalder i Nøstvetfasen- begynnelsen av Fase 3, ca 6000 år f.kr. Klassifisering Kategori: Arkeologisk minne Art: Bosetning-aktivitetsområde Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning Nåværende funksjon: - Stedfesting Fylke: Akershus Kommune: Frogn Gårdsnavn: Eiendomsopplysninger Eiendom Kommune: Frogn Gnr: 46 Festenr: 0 Bnr: 4 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: DAL ØVRE Eier HOLM BRITT IRENE Oppretting og ansvar Registrert: Lars Andersson - 08.02.2013 Inntastet: Lars Andersson - 08.02.2013 Ansvarlig organisasjon: Akershus fylkeskommune Vernestatus Vernetype: Automatisk fredet 14

Tilhørende enkeltminner ID Navn Kategori Vernetype Registrert 161696-1 Boplass Arkeologisk minne Automatisk fredet 08.02.2013 15

16