V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse og endret arealbruk for akvakulturanlegg i Jarfjord Viser til søknad om utvidet biomasse og endret arealbruk akvakulturlokalitet Skarvfjell i Sør-Varanger kommune som er lagt ut til offentlig ettersyn. Villa Arctic AS har søkt Fiskeridirektoratet om tillatelse til å utvide oppdrettsanlegget samt endret arealbruk ved Skarfjell i Jarfjorden. Vi har følgende merknader til søknaden: Generelt: Oppdrett av laks er en stor næring i Norge og bare i Nordland, Troms og Finnmark ble det omsatt for nesten 7 milliarder sist år. Men vi må ikke se oss blind på penger og arbeidsplasser. Vi må samtidig ta hensyn til miljøet. Vi leser også at man nå har utlyst nye 30 konsesjoner i nord. Vi vet at det er utslipp fra oppdrettsvirksomhet, at det kan forekomme rømminger og at det brukes forskjellige midler i et oppdrettsanlegg. For å hindre utbrudd av ulike sykdommer eller for bekjempelse av parasitter benyttes legemidler, det være seg i fôret eller gjennom at fisken får badbehandling. Midler som brukes er antibiotika, forskjellige kjemikalier mot lakselus samt bedøvelsesmidler. 1. Økt utslipp som følge av økning i biomasse med 900 tonn. Fra oppdrettsanlegg får vi utslipp av organisk materiale i form av ekskrementer og fôrspill selv om man i dag har system som fanger opp deler av spillet. Utslippene bidrar til fjordene tilføres mer næringssalter siden at fjordene gjødsles. Vi ser av rapporten som Kystlab har Side 1 av 6
foretatt i Jarfjorden at det ikke er noen umiddelbar fare ved denne lokasjonens innvirkning på fjorden. Rapporten peker jo også på at det nettopp er satt ut fisk her (2008) slik at det ikke var forventet å finne noen påvirkning etter så kort tids produksjon. Men en fjord tåler bare en viss mengde utslipp. Og en økning i biomasse bidrar jo til økte utslipp. Vi ønsker å se tall fra miljøundersøkelser fra andre områder der oppdrett har foregått lenger.(spergittklubben, o.a lokaliteter som Villa Arctic opererer i) 2. Større fare for rømming når mengden fisk øker. Viser til St.prp. 32 (2006-2007). Om vern og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Der står det at Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestandene til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Videre at laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010. Viser også til den internasjonalt anerkjente føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen (jf. kapittel 2.6.2 i St.prp.nr 32 (2006-2007)) skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden. Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere. Viser samtidig til rapporter fra havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) som alle viser til at parasitten Gyrodactylus salaris og rømt oppdrettsfisk er blant de viktigste årsakene til at villaksen er truet. Selv om Jarfjorden ikke er en nasjonal laksefjord må man ta hensyn til alle faktorer som påvirker villaksen. Man må ta rømmingssituasjonen meget alvorlig. Det er en kjensgjerning at når mengden oppdrettsfisk øker, i dette tilfellet flere mærer, så øker risikoen for rømming. Vi minner om at man har hatt rømming av laks fra oppdrettsvirksomheten i Jarfjord men da under tidligere eiere. 3. Større risiko for sykdom og spredning av sykdom når mengden fisk øker. Viser til kjente fiskesykdommer i oppdrettsanlegg. Kilde er Mattilsynet: Viral hemoragisk septikemi (VHS): Forårsakes av et virus, og rammer først og fremst regnbueørret, men er også sett hos andre fiskearter, både ville og i oppdrett. Infeksiøs lakseanemi (ILA): En alvorlig, smittsom influensaliknende virussykdom som bare rammer atlantisk laks. En del andre fiskearter kan smittes uten å vise sykdomstegn. Lakselus: Er ikke en lus, men et lite krepsdyr som gnager seg inn i huden til laksefisk. De siste årene er resistens mot midlene som brukes til bekjempelse blitt et økende problem. Side 2 av 6
Gyrodactylus salaris (Gyro): Er et bittelite dyr som setter seg fast og spiser huden av laksyngel. Villaksen dør i elver med Gyro. Pankreassykdom (PD): Opptrer hos atlantisk laks og regnbueørret i oppdrett, og skyldes et virus. Utbrudd kan være langvarige og dødeligheten kan bli svært høy. Francisella: En bakterie som gir fisken kroniske betennelsesknuter i organer som milt, lever og hjerte. Dødeligheten kan bli høy. Mattilsynets årsmelding forteller om at det sist år ble påvist VHS i 2 oppdrettsanlegg med regnbueørret og tilfeller av sykdommene PD og Francisella har økt. Samtidig ble det i 2008 påvist 16 tilfeller av sykdommen ILA på landsbasis. Oppdretterne i Troms har vært spesielt hardt rammet av ILA med utbrudd hele 13 steder i løpet av de siste 2 årene. Dette viser at sykdommer i oppdrettsnæringa sprees til nordlige sjøområder. Når det gjelder lakselus er den resistent mot flere og flere av midlene som brukes til bekjempelse og er dermed et økende problem. Fjorårets undersøkelser NINA har gjort viser, som tidligere år, et kronisk forhøyet infeksjonstrykk. Viser spesielt til undersøkelsene i Altafjordsystemet i Finnmark som også har intensiv oppdrettsaktivitet. Undersøkelsene viste moderat infeksjonstrykk og mindre forskjeller mellom nasjonal laksefjord innerst, og de oppdrettintensive områdene litt lengre ut. Dette indikerer, som tidligere år, at lus trolig er et mindre problem i de store nordnorske laksefjordene sammenlignet med fjorder lengre sør. Undersøkelsen fra Øksfjord, en oppdrettsintensiv sidefjord i ytre del av Altafjordsystemet, viser imidlertid forhøyet infeksjonspress. Dette indikerer at lakselus potensielt kan bli et problem også i Finnmarksfjordene, gitt at oppdrettsproduksjonen blir høy nok. Porsangerfjordsystemet i Finnmark, som er nesten helt uten oppdrett, viser imidlertid svært lavt infeksjonspress og vil bli benyttet som et referansesystem helt i nord. Økende volum bidrar til større fare for sykdom i anlegg og dermed økt smittefare til fisk utenfor anleggene. 4. Fjorder som Jarfjorden er en typisk terskelfjord. I terskelfjorder er det dypere inni fjorden enn i munningen og slike fjorder er da spesielt utsatt siden forurensing fra oppdrettsanleggene har vanskelig for å bli transportert ut av fjorden. Jarfjorden er noe grunnere i munningen enn på de dypeste områdene lenger inn i fjorden (rundt 210 m midtfjords ytterst i akvakulturområdet, fra Høybukt i nord til Spergit i sør). Viser til måledybder fra draft. Vi ser av kommunedelplanen at det er avsatt et område for oppdrettsvirksomhet langs vestsiden av Jarfjorden fra Høybukt i nord til Sponbukt i sør. Vi ber innstendig om at det ikke settes ut mærer for oppdrett innenfor grunnen som også er en terskel på tvers av fjorden fra vest til øst med dybder på mellom 15-40m, som vist på sjøkart under. Grunnen ligger innenfor området som er avmerket for akvakulturanlegg. Samme område er merket på kart i kommunedelplan under. Vi ser at det i dag ikke er planer om å sette ut mærer syd for Grunnen men vi ber kommunen justere dette området avsatt for akvakulturanlegg ved neste rullering av planverket, samtidig som at kommunen merker seg vårt innspill hvis det skulle vise seg at det blir aktuelt med oppdrett syd for nevnte område før rullering av kommunedelplanene er gjennomført. Side 3 av 6
Fra sjøkart med dyber i området grunnen i Jarfjorden Grunnen i Jarfjord merket på kommunedelplan-kartet Side 4 av 6
5. Ferdsel i skipsleden i Jarfjorden forbi oppdrettsanlegget. Viser til kartutsnitt i søknaden der plasseringen av anlegget skal endres. Vi ber om at ankertauene som går rett opp fra ankret til egen bøye (merket med 4,5,6 12 på kartet under) ikke blir til sjenanse for skipstrafikken. Hver bøye har ett tau til noen mindre bøyer for lettere å kunne ta fast i bøyene. Mellom hver store bøye og de mindre flyter det et tau i en lengde av ca 10 m. Vi ber om at disse flytetauene som gjør det enkelt å huke tak i ankertauet for justering av ankrene senkes eller fjernes helt. Slik det er i dag er disse til sjenanse for trafikken i fjorden spesielt om høsten/vinteren når det er mørkt. Enkelte av disse tauene flyter også i skipsleden som går midtfjords når strøm og vind går på tvers av fjorden (øst-vest). Spesielt anker 9-12. For styret i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag Astrid A Daniloff Leder Frank Emil Trasti Styremedlem Side 5 av 6
Kilder: Spesielt: SFT: Økte utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett http://www.sft.no/artikkel 42448.aspx?cid=10610 DN: Mange laksebestander i Norge er utryddet, truet eller sårbare. De viktigste årsakene er parasitten Gyrodactylus salaris og rømt oppdrettsfisk. I tillegg er lakselus et betydelig problem. http://www.miljostatus.no/tema/dyr-og-planter/laks/ DN: Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. http://www.miljostatus.no/mal-og-nokkeltall/mal-og-nokkeltall/dyr-og-planter/livskraftigebestander-av-truede-arter/bestandssituasjonen-for-rodliste--og-ansvarsarter/laks/ NINA: Lakseoppdrett er en trussel mot villaksen særlig på to vis. http://www.nina.no/applications/system/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1001386 NINA: Rapport 447 om lakselus http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00046/nina_rapport_447_- _l_46148a.pdf Mattilsynet: Årsrapport for 2008. http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00048/_rsmelding_2008_48927a.p df Generelt: Norsk institutt for naturforskning Direktoratet for naturforvaltning Havforskningsinstituttet Statens Forurensingstilsyn www.nina.no www.dirnat.no www.imr.no www.sft.no Side 6 av 6