Fagplan for Bachelor i sykepleie - 4 år ved Høgskolen i Oslo

Fagplan for Bachelor i sykepleie - 4 år ved Høgskolen i Oslo 180 studiepoeng 2009-2010 Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008 Denne utgaven er publisert 28.august 2009. Vi tar forbehold om endringer. Siste oppdaterte utgave finnes på våre nettesider: www.hio.no

Innhold Mål... 5 Innhold... 6 1.studieår... 9 2.studieår... 13 3.studieår... 18 4.studieår... 22 Læring og organisering... 26 Summativ vurdering i deltidsstudiett... 33 Litteratur... 37 Vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.... 42 Endring 280809: Kun layout. 2

Innledning Fagplanen for det 4-årige bachelorstudiet i sykepleie tar utgangspunkt i forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008 og 1. desember 2005 (for kull ene 2006 og 2007 gjelder Rammeplan av 2005). Det vil si at det stilles samme krav til sluttkompetanse for studenter utdannet ved de to bachelorløpene. Mennesket er i kontinuerlig samspill med andre mennesker og sitt miljø. Vi lever i spenningstilstander mellom helse og sykdom, uavhengighet og avhengighet, velvære og lidelse, og er i stadig forandring. Sykepleiens sentrale oppgave er å fremme helse og lindre lidelse. Sykepleiens kjerneverdi er barmhjertighet, som uttrykkes gjennom respekt, empati, omsorg og medmenneskelighet. Sykepleiens fundament er et helhetlig menneskesyn som bygger på rettferdighet og likeverd, og som ivaretar menneskets autonomi og integritet. Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, og i samarbeid med andre faggrupper. Sykepleiefaglig kompetanse bygger på en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, behandling, diagnostikk og prognose, men retter seg også mot grupper av pasienter, pårørende og omgivelser. Sykepleieren skal ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell. Bachelorstudiet er totalt på 180 studiepoeng hvorav ferdighetstrening og kliniske studier utgjør 90 studiepoeng. Organisering av det faglige innholdet Avdelingen har organisert innholdet i 5 moduler som er gjennomgående for alle fire studieårene: 1. Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2. Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3. Sykepleie - folkehelse og samfunn 4. Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) 5. Sykepleie - samhandling, metoder og læring Fordeling av studiepoeng 4-årig bachelorløp har en fordeling av 45 studiepoeng for hvert studieår. 1.studieår Høstsemesteret 12 sp praksisstudier 4 sp øvrige praksisstudier 4 sp studieoppgaver 2 sp gruppeoppgave Sum: 22 studiepoeng Vårsemesteret 8 sp øvrige praksisstudier inkl. test på ø-post 11 studiepoeng studieoppgaver 4 sp mappeeksamen (Mappe 1) Sum: 23 studiepoeng 3

2.studieår Høstsemesteret Vårsemesteret 12 sp praksisstudier 12 sp prosjektorganiserte studier (praksis) 6 sp studieoppgaver 4 sp mappeeksamen (Mappe 2) 9 sp studieoppgaver/øvrige praksisstudier 2 sp gruppeoppgave Sum: 22 studiepoeng Sum: 23 studiepoeng 3.studieår Høstsemesteret Vårsemesteret 12 sp praksisstudier 15 sp praksisstudier 10 sp studieoppgaver 4 sp studieoppgaver/øvrige praksisstudier 4 sp mappeeksamen (Mappe 3) Sum: 22 studiepoeng Sum: 23 studiepoeng 4.studieår Høstsemesteret Vårsemesteret 12 sp praksisstudier 15 sp bacheloroppgaven 6 sp studieoppgaver 4 sp mappeeksamen (Mappe 4) 6 sp studieoppgaver 2 sp gruppeoppgave Sum: 22 studiepoeng Sum: 23 studiepoeng Profileringsområder Utdanningen har følgende profileringsområder som vil prege studieopplegget. Læring som sosial praksis Innhold og organisering av studiene har som mål å utvikle ansvarsbevisste yrkesutøvere som har et sykepleiefaglig høyt nivå. Studentenes lærings- og arbeidsformer i sykepleierstudiet bygger på en oppfatning om at læring er en sosial og livslang prosess. Denne oppfatningen kommer til uttrykk i de praksisfellesskapene som den enkelte til enhver tid er en del av, både i utdanningssammenheng og i fremtidig yrkesutøvelse som sykepleier. Nærhet til forskning Handlingskompetanse i sykepleie utvikles ved at studentenes kunnskapsbygging baserer seg på undervisning som er fagutviklings- og forskningsbasert. Det skjer i tett samspill med avdelingens stadig voksende forskningsmiljø både når det gjelder å bruke forskningsresultater fra eget og andre fagmiljø, og ved at studentene medvirker i avdelingens/høgskolens og praksisfeltets fagutviklings- og forskningsprosjekter på forskjellige måter. En høgskole i storbyen - kulturelt mangfold Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget for fremtidens sykepleiere som utdannes i hovedstaden. Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer, og storbyen utfordrer kontinuerlig sykepleierutdanningen med problemstillinger som i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller, økende problematikk i forhold til rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. 4

Lærings- og vurderingsform Læring forutsetter at en arbeider selv, men skjer gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap. En slik læringsforståelse innebærer at kunnskap tilegnes og blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst. Bachelor 4 år har valgt mappevurdering som overordnet pedagogisk metode. Vurdering skal her forstås både som en vurdering (veiledning) for å lære underveis og som vurdering av hva som er lært. Studentaktive læringsformer er sentralt. Studentene skriver studieoppgaver i løpet av semesteret/studieåret som senere anvendes gjennom refleksjon og videreutvikling i en avsluttende eksamen. Både studenter og lærere gir tilbakemelding på oppgaver underveis. Mål Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar (Rammeplan, 2008:1) Sykepleiefaglig kompetanse bygger på fagets overordnede perspektiv. Dette synliggjøres som en helhetlig kompetanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter. Det sykepleievitenskapelige grunnlaget gir utdanningsmessige føringer for utvalg av vitenskapsbasert kunnskap innen humanistiske -, naturog samfunnsvitenskapelige fagområder. Det å ha sykepleiekompetanse innebærer at man er faglig kvalifisert og utøver yrket i tråd med gjeldende lover, regler og yrkesetiske retningslinjer. Denne kompetansen innebærer at man har opparbeidet vurderingsevne for å håndtere enkeltsituasjoner med pasient og pårørende. Sykepleierens handlinger skal også ha et kreativt element som viser evne og vilje til å finne gode løsninger. 5

Innhold De 5 modulene er i delt inn i kurs. Hver modul er nummerert på en slik måte at det første tallet angir årsenheten, det andre tallet viser til modulnummeret og det tredje tallet viser til kurset i den aktuelle modulen. Alle modulene henter og integrerer innhold fra humanistiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fagområder. Modulene er bygd opp slik at nye læringserfaringer skal bygge på tidligere kunnskap, men med utvidet fokus og dybde. Dette innebærer at læringsinnholdet i hver enkelt modul blir gradvis mer komplekst og omfattende. Modul 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap Modulen fokuserer på sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Studentene får kunnskap om sykepleiens historiske utvikling, dens verdier og etiske fundament. Videre må studentene tilegne seg kunnskap om vitenskapsteori og vitenskapelig metode for å se betydningen av å anvende forskningsresultater og forskningsbasert litteratur i sykepleiefaget. Gjennom problematisering og refleksjon over ulike praktiske situasjoner skal studentene bevisstgjøres i forhold til etisk teori og etiske dilemmaer. Helsepolitiske prioriteringer og yrkes- og forskningsetiske problemstillinger drøftes. Med utgangspunkt i teori og eksempler fra praksis vil betydningen av ulike typer kunnskap og teoretiske perspektiver på sykepleie bli drøftet. Det legges spesiell vekt på pasientfenomener og hvordan begreper som menneske, omsorg, helse, sykdom og lidelser får konsekvenser for helsetjenesten generelt og for tilbudet til den enkelte pasient spesielt. Studentene vil hele tiden være i en læreprosess som vektlegger samhandling på grunnlag av omsorg for enkeltindividet, og skape helsefremmende relasjoner til pasienten og pasientens pårørende. De muligheter og utfordringer som kjennetegner Oslo som en multikulturell storby, trekkes spesielt frem. Studentene får kunnskap om det multikulturelle samfunn og pasienters individuelle behov. Modul 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse Hensikten med modulen er at studenten utvikler grunnlaget for handlingskompetanse for å kunne utøve sykepleie til pasienter i alle aldersgrupper. Dette innebærer at studentene kan identifisere behovet for sykepleie og planlegge begrunnede sykepleieintervensjoner. Sykepleie tar utgangspunkt i pasientenes helse- og sykdomstilstand og deres opplevelse av denne. Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan alder, kjønn, livsvilkår og levevaner kan påvirke menneskets helse og risiko for utvikling av sykdom. Studentene må ha kunnskap om risiko for gradvis funksjonssvikt og hvordan man kan forebygge komplikasjoner. Kunnskaper om kroppens anatomiske forhold og ulike organers og organsystemers funksjon og samspill, vil medføre at studenten blir i stand til å analysere behov for sykepleie når de grunnleggende behov hos pasienten blir truet. Studentene skal også utfordres til å begrunne sammenhenger mellom sykdommers patofysiologi og sykdomsforandringer, og symptomer som kan oppstå. Kunnskap om pasientfenomener knyttet til det å være syk og hjelpetrengende, og pasientens opplevelse av dette vil danne basis for utvikling av intervensjoner. Studentene skal tilegne seg forståelse av virkning, bivirkning og individuelle legemiddelresponser ved ulike medikamenter. 6

Pasientens pårørende betraktes som en ressurs for pasienten. Studentene må ha kunnskap om hvordan sykdom påvirker de pårørende og omgivelsene rundt pasienten, og hvordan man kan involvere og samhandle med pasientens pårørende. Modul 3: Sykepleie - folkehelse og samfunn Modulen retter fokus mot sykepleiens samfunnsmessige og flerprofesjonelle perspektiver, og mot sykepleierens organisatoriske kompetanse. Den profesjonelle sykepleier skal ha kompetanse til å se pasienten så vel i et individ- som et systemperspektiv, og forholder seg dermed til at helse- og sykdomstilstander, samt opplevelsen av disse, kan ha sammenheng med samfunnsmessige forhold. Modulen tar for seg samspillet mellom samfunnet og helse. Dette innebærer økt fokus på helseproblemer i forbindelse med f.eks. flere mennesker med rusproblemer, psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere aleneboere, flere eldre og et rikt og utfordrende kulturelt mangfold. Gjennom teoretiske og praktiske studier, problematisering og refleksjon skal studentene utvikle profesjonell handlingskompetanse overfor nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til folkehelsen. Det innebærer også å stille seg kritisk til samfunnets håndtering av helsepolitiske utfordringer som f.eks. pasienten i sentrum, brukermedvirkning, rett til helsehjelp, og de utfordringer som oppstår når effektivitet og bedriftsøkonomiske krav setter sykepleieren som yrkesutøver i en verdikonflikt. Kunnskapsgrunnlaget er i hovedsak hentet fra samfunnsvitenskaplige fagområder, bl.a. sosiologi, sosialantropologi, organisasjonskunnskap og statsvitenskap. Modulen setter søkelys på at internasjonalisering og mobilitet på tvers av landegrenser stiller økende krav til sykepleiere om forståelse for at andre nasjoner kan ha en annen ideologi og ressurstilgang for helsetjenester. Internasjonal virksomhet som nødhjelp og annen helsehjelp i utviklingsland er en utfordring som skaper behov for kompetanse til yrkesutøvelse under ulike samfunns- og miljøforhold. Modul 4: Sykepleierens handlingskompetanse Hensikten med modulen er å få dypere innsikt i og erfaring med sykepleiehandlinger knyttet til pasientomsorgen. Det sentrale er sykepleierens observasjoner, vurderinger og handlinger overfor pasienter som trenger generell pleie og omsorg, og/eller aktiviteter av helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende eller rehabiliterende/habiliterende art. Modulen omhandler sykepleierens handlingskompetanse knyttet til ulike sider ved yrkesfunksjonen i klinisk sykepleie. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot pasienten og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Gjennom møte med pasienter og deres pårørende, aktuelle problemstillinger, vurderinger og refleksjoner ønsker man her at studentene blir bevisst de utfordringer og handlingsvalg som knyttes til sykepleiehandlinger både av ferdighetsmessig og relasjonell art. Modulen skal bidra til at studentene oppnår forståelse for sykepleie både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemte handlinger. Studentene skal lære å begrunne sine valg og handlinger både faglig og etisk, og kunne utvise kreativitet og ansvar for sine handlingsvalg. En viktig hensikt med modulen er at studentene utvikler klinisk forståelse og kompetanse, samt vurderer egne og andres beslutninger. Studentene vil i denne modulen måtte forholde seg til ulike tjenestenivåer og yrkesgrupper. Pasientenes helsetilstand og forventet måloppnåelse vil danne retning for handlingene. 7

Modul 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring Hensikten er å utvikle evne til samhandling og læring i et felleskap, samt ulike metodiske arbeidsformer og ferdigheter. Samhandling er sentralt i utøvelsen av sykepleie og innebærer relasjonskunnskap, kommunikasjonsferdigheter, samarbeidsformer og metoder. Samhandling integreres i modulens 5 kurs. Læring sees i et livslangt perspektiv. Studentene skal lære å lære, stille seg reflektert og kritisk til egen og andres praksis samt delta aktivt i læringsfellesskapet. Et viktig premiss i studiet er å knytte de fagdidaktiske føringene opp mot det praktiske yrkesliv. Metodiske arbeidsformer og ferdigheter inkluderer sykepleieprosessen, ulike forskningsmetoder, dokumentasjon og praktiske ferdigheter. 8

1.studieår Målet med 1.studieår er at studenten: har innsikt i sykepleiens fundament, sentrale begreper og kompetanseområder har evne til å handle faglig etisk, estetisk og juridisk forsvarlig utfører grunnleggende sykepleie relatert til alder, kjønn, etnisitet, helse og sykdom har kunnskap om helsetjenestens forvaltningsnivåer, sentrale lover og forskrifter har kunnskap om helsepolitiske utfordringer i et storbyperspektiv viser grunnleggende kommunikativ kompetanse har innsikt i klinisk resonnering, formidling og dokumentasjon reflekterer over egen læring utvikler evne til samarbeid med medstudenter, pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper Modul 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 1.1.1 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Vitenskap: naturvitenskap, humanistisk vitenskap og samfunnsvitenskap. Menneskesyn Sykepleievitenskap vil befinne seg i et skjæringspunkt mellom de nevnte vitenskaper. Motiv versus kall vil stå sentralt i refleksjoner om bakgrunnen for valg av sykepleie som yrke. 1.1.2 Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Sykepleiens tradisjon, utvikling og framvekst av begreper, teorier og modeller. Sentrale begreper: menneske, helse, sykepleie og omgivelser belyses i et faglig, samfunnsmessig og historisk perspektiv. Sentrale teorier og modeller som belyser sykepleiens natur og fokus fra forskjellig perspektiv: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. 1.1.3 Sykepleiens etiske grunnlag Sykepleierens etiske retningslinjer Taushetsplikten Etiske teorier, f.eks. pliktetikk, konsekvensetikk, sinnelagsetikk, dydsetikk, diskursetikk Etiske prinsipper, etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Sammenhengen sykepleie etikk, og sykepleieetikkens fordringer og grenser Modul 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 1.2.1 Grunnleggende sykepleie Ivaretakelse av grunnleggende behov hos mennesket for å opprettholde og fremme helse. Pasientfenomener knyttet til grunnleggende behov - aktivitet, søvn, hvile, væske, ernæring, eliminasjon, respirasjon, sirkulasjon, kroppstemperatur, kontakt med andre, identitet og egenverd, trygghet, seksualitet og nærhet, og ved behov ved livets slutt. Pasientfenomener som inngår i kurset er smerte, kvalme, lidelse, angst og håp. Bruk av sykepleieprosessen for å ivareta grunnleggende behov. 9

1.2.2 Anatomi, fysiologi og biokjemi Grunnleggende biologi og medisin, celler og vev, sirkulasjonsorganene, respirasjonsorganene, fordøyelsesorganene, utskillelsesorganene, hormonsystemet, nervesystemet, bevegelsesapparatet, overflateorganet, infeksjonsforsvaret, forplantningsorganene, og biologi og medisin i helhetsperspektiv med spesielt fokus på eldre mennesker. 1.2.3 Sykepleie til mennesker med langvarig sykdom I Pasientfenomener og spesielle forhold hos den langtidssyke pasient og hans/hennes pårørende som har betydning for pasientens helse og livskvalitet. Pasientfenomenene er knyttet til opplevelse av langvarig sykdom, smerte, isolasjon og ensomhet. Sykepleie til pasienter med blodstrømsforstyrrelser i nervesystemet (hjerneslag subaraknoidalblødning og venøs trombe i hjernen), karsykdommer i ekstremitetene (arteriell svikt og venøs svikt), trykksår, obstruktiv lungesykdom (astma og KOLS), infeksjonssykdommer i nedre luftveier (bronkitt og lungebetennelse), ulike smertetilstander, og ulike demenssykdommer. Generell patofysiologi med temaene sykdomsprosesser, undersøkelser og behandling. Spesiell patologi, årsaker, symptomer, diagnostisering og behandlingsformer i tilknytning til sirkulasjon, respirasjon og ulike demenssykdommer. 1.2.4 Psykologi NB! Deler av kurset (psykologisk utvikling i et livsløpsperspektiv og personlighetspsykologi) er knyttet til 2.studieår (4.semester) Menneskets normale psykologiske utvikling i et livsløpsperspektiv Personlighetspsykologi Læring, tilhørighet og identitet Sosialpsykologiske prosesser - individet og fellesskapet Hvordan sykdom påvirker menneskers atferd Helse, krisemestring, mestringsstrategier 1.2.5 Farmakologi og legemiddelhåndtering I Grunnleggende farmakologi, legemiddelhåndtering, etikk, lover og forskrifter relatert til legemiddelhåndtering og legemiddelregning. 1.2.6 Mikrobiologi og hygiene I NB! Kurset er i hovedsak lagt til andre studieår (4.semester); dette gjelder spesielt kunnskap knyttet til mikrobiologi. Mikrobiologi: Generelt om smittestoffene, sykdomsframkallende bakterier og virus, sopp og parasitter som framkaller sykdom, MRSA Hygiene: Generelt om infeksjonsepidemiologi og smittevern, tiltak mot smittekilder og smittemåter 10

Modul 3: Sykepleie folkehelse og samfunn 1.3.1 Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse I A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Kulturelle forskjeller og likheter mellom mennesker, kulturperspektiver på sykdom, og noen sentrale sosialantropologiske begreper. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, lovgivning. Her inngår temaene helsepersonell-, pasientrettighetsloven inklusiv forholdet jus/etikk. Storbyens helsepolitiske utfordringer er sentralt i kurset. Modul 4: Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) Praksisstudiene i 1. studieår er organisert i en periode på 8 uker (240timer), hvor studenten skal tilegne seg handlingskompetanse og handlingsberedskap i grunnleggende sykepleie. Hensikten er at studenten skal oppnå en begynnende yrkeskompetanse for å kunne møte pasienten og samfunnets behov for sykepleie. Alle kompetanseområder er tema innenfor 1. studieår: Helsefremming og forebygging Pleie, omsorg og behandling Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk I praksisstudiene inngår arbeid med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. Mål og handlingsstrategier i møte med pasienter knyttes opp mot kunnskap fra de andre modulene. Taushetsplikt For å sikre at studenten har lest, forstått og akseptert taushetsløftet i forbindelse med semesterregistreringen i begynnelsen av høstsemesteret, må hun/han gjennomføre en nettbasert selvtest i praksisstudiene. Selvtesten er tilgjengelig via Fronter. Studenten kontrollerer selv sine kunnskaper opp mot en tilhørende fasit. Modul 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring 1.5.1 Læring og informasjonskompetanse I Det sosiokulturelle læringssyn og bruk av mapper i Avdeling for sykepleierutdanning. Herunder: studieteknikk ved en høgskole og i klinisk praksis, egne læringsmål, fremdriftsplaner, gruppekontrakt, medstudent-respons og forskjellige tekstformer Innføring i pedagogiske prinsipper Innføring i informasjonskompetanse og digital kompetanse Bruk av læringsenterets database Bibsys Ask. Søketeknikk i databasen SweMed+. Innføring i søkemetoden PICO (PICO=Patient-Intervention-Comparison-Outcome). Bruk av søkemetoden PICO i databasen CINAHL 11

1.5.2 Metoder i sykepleie I Handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til metoder innen temaene: A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap I B. Praktiske ferdigheter I C. Klinisk resonering og dokumentasjon I D. BHLR (voksne) A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap 1 Anvendelse av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter: aktiv lytting, stille spørsmål, reformulere, speile følelser, samhandle med pasienten, og å prøve å forstå pasientens behov og problemer. Empatisk kommunikasjon. Terapeutisk allianse. B. Praktiske ferdigheter 1 Ferdigheter knyttet til tilfredsstillelse av pasientens grunnleggende behov. Ulike kunnskapsområder integreres. Det innebærer at studenten gir en sykepleiefaglig vurdering av hensikt, observasjoner og risikomomenter og utfører ferdigheten i tråd med anerkjente etiske, tekniske og hygieniske prinsipper. C. Klinisk resonnering og dokumentasjon 1 Fokus for kurset er klinisk resonnering relatert til leddene i sykepleieprosessen som utgangspunkt for dokumentasjon. Videre introduksjon til tekstformat i dokumentasjon med vekt på strukturert fritekst i datasamling og vurdering (kartlegging). D. BHLR (voksne) Praktiske ferdigheter knyttet til basal Hjerte-Lunge-Redning (BHLR). 12

2.studieår Målet med 2.studieår er at studenten: anvender sykepleiens sentrale begreper og kompetanseområder i klinisk praksis og i studieoppgaver handler faglig etisk, estetisk og juridisk forsvarlig med vekt på pasientens verdighet og integritet utøver sykepleie i forhold til barn og unges behov for helsefremming og forebygging utøver sykepleie i forhold til eldre og langtidssyke pasienter og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet utøver sykepleie til barn og unge og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet har kunnskap om sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom har forståelse for oppbygging og organisering av helsetjenestetilbudet generelt, og sykepleietjenesten spesielt på globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå har forståelse for sammenhengen mellom kultur, helse, samfunn og livsstil viser kommunikativ kompetanse i møte med pasienter og pårørende i helserelaterte forandringsprosesser har forståelse for sykepleieterminologier/klassifikasjoner og anvender dette i elektronisk pasientjournalsystem viser ansvarlighet for egen og andres læring gjennom læringsfellesskapet Modul 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2.1.1 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Vitenskapsteori: naturvitenskap, humanistisk vitenskap, samfunnsvitenskap. Sykepleievitenskap henter sitt fundament fra de nevnte vitenskaper. Forskningsprosessen: litteraturstudier (gjennomgang av teori, tekstkritikk, vurdering av forskningsartikler), formulering av problemstilling, design, formidling av resultater. 2.1.2 Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Kliniske problemstillinger og hvordan pasientfenomener og sykepleieassistanse kan belyses ut fra sentrale teorier i sykepleie: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. Begreper nedfelt som sykepleiediagnoser og sykepleieintervensjoner i relasjon til de ulike teoriene. 2.1.3 Sykepleiens etiske grunnlag Helsepolitiske prioriteringer og ressursfordeling Empati og moralsk utvikling Etiske problemstillinger knyttet til forholdet mellom sykepleierens ansvar for den enkelte pasient med vekt på nærhet, og sykepleierens samfunnsansvar med vekt på rettferdighet 13

Modul 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 2.2.1 Sykepleie til eldre og mennesker med langvarig sykdom A. Sykepleie til eldre Eldreomsorg i kommunehelsetjenesten Pasientfenomener, helseproblemer og systematisk kartlegging av den gamle pasient. Aktuelle temaer er eldres integritet, ensomhet, sansesvikt, svikt i bevegelsesfunksjon, tretthet, tannhelse, ernæring, søvn, livskvalitet, smerte, tap og sorg, verdighet, håp, avhengighet/uavhengighet, å være pårørende. Aktuell sykepleie: tilfredsstillelse av grunnleggende behov hos eldre, forebyggende og rehabiliterende sykepleie, kommunikasjon med pasienter med demenssykdommer, sansehager, musikk og helse, pleie og omsorg ved livets slutt. Patologi og behandlingsformer knyttet til sykdommer som er vanlig hos eldre: den multisyke gamle, ulike demenssykdommer, hjertesvikt, hjerneslag, katarakt, kronisk glaukom, aldersbetinget hørselstap, osteoporose, brudd. B. Sykepleie til mennesker med langvarig sykdom II Pasientfenomener og spesielle forhold hos pasienter med langvarig sykdom og hans/hennes pårørende som har betydning for pasientens helse og livskvalitet. Det kan være pasientfenomener knyttet til opplevelse av å være langvarig syk, smerte, tapsopplevelse, sorg, isolasjon og håpløshet. Sykepleie i relasjon til rehabilitering og endringsfokuserte strategier, og hjelp ved bl.a. diabetes mellitus, multippel sklerose, Parkinson sykdom, revmatoid artritt, osteoporose, kronisk smerte, feil- og underernæring, kreft. Patologi, diagnostisering og medisinsk behandling knyttet til sykdommer i nervesystemet (multippel sklerose, epilepsi, Parkinson), hormonsystemet (diabetes mellitus), helseskadelig overvekt og bevegelsesapparatet (osteoporose, revmatoid artritt). Komplementære behandlingsformer. Musikk og helse. 2.2.2 Sykepleie til akutt, kritisk og langvarig syke barn/unge og deres pårørende Pasientfenomener og spesielle forhold hos akutt, kritisk og langtidssyke barn. Barns opplevelse av å være syk, og innleggelse i sykehus. Barn og pårørendes situasjon og rettigheter ved innleggelse i sykehus. Sykepleie i forhold til barns grunnleggende behov og ressurser, barn og døden, sorg, premature barn. Observasjon og undersøkelser av syke barn, omgivelsenes betydning for barnet og familien i sykehus, sykepleiers ansvar og funksjon overfor akutt syke og langtidssyke barn og deres pårørende. Sykdommer (patologi og behandlingsformer) som rammer barn og unge 2.2.3 Sykepleie til pasienter med akutt sykdom Pasientfenomener, opplevelser og reaksjoner hos mennesker som er akutt og kritisk syke. Sykepleie ved akutte og livstruende tilstander, og observasjoner av svikt i grunnleggende behov. Medisinsk behandling ved akutte lidelser i vitale organer 2.2.4 Farmakologi og legemiddelhåndtering II I kurset inngår temaene farmakologi, legemiddelhåndtering, lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering, og bruk av Felleskatalogen. 14

2.2.5 Mikrobiologi og hygiene II Mikrobiologi: Vertsorganismer, infeksjonsforsvar og mottakelige grupper for infeksjon, antimikrobiell behandling og utvikling av resistens og immunisering. Hygiene: Prøvetaking og diagnostikk, infeksjonssykdommer i sykehjem og i hjemmesykepleien. Modul 3: Sykepleie folkehelse og samfunn NB! Store deler av kurs 1.3.1 fra 1.studieår inkluderes i denne modulen (se ovenfor) 2.3.1 Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse II A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Sykepleierens funksjon og ansvar i møte med flerkulturelle problemstillinger i målgruppene barn, unge, eldre og langtidssyke. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Kurset fokuserer på organisering og ledelse innen eldreomsorg og helsefremmende og forebyggende arbeid. Lovgivning relatert til de ulike deler av helsetjenesten er sentralt i kurset, inklusiv krav om dokumentasjon (jfr. kurs 2.5.2). Hvordan globale helsefaglige utfordringer påvirker nasjonale helsepolitiske mål er aktuelle problemstillinger 2.3.2 Folkehelsevitenskap og helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge Folkehelse satt i et historisk og nåtidig perspektiv i forhold til temaene epidemiologi og helseovervåkning, sammenheng mellom livsstil og helse, styrking av det som bidrar til bedre helse og svekkelse av det som medfører helsesvikt, inklusiv perspektiver på sykepleierens rolle i et tverrprofesjonelt fagmiljø. Aktuelle temaer rettes mot politiske føringer om satsningsområder i forhold til sosial ulikhet i helse som knyttes til bl.a. likestilling, minoritetsgrupper. Videre skal kurset ha fokus på helseproblemer som kan oppstå som følge av internasjonal mobilitet. Svangerskap, fødsel, barseltid, barns og unges normalutvikling og faktorer som knytter seg til fysisk og psykososial helse som kosthold, fysisk aktivitet, seksualitet og samliv, røyking, rusmidler og ulykkesforebyggende arbeid. 15

Modul 4: Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) Praksisstudiene i 2. studieår er organisert i to perioder hver på 8 uker (240 timer), hvor studenten skal tilegne seg handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie til: Eldre og langtidssyke (praksisstudier) Friske, utsatte grupper (prosjektorganiserte praksisstudier) Hensikten er at studenten skal utvikle yrkeskompetanse i å møte målgruppenes behov for sykepleie. Alle kompetanseområder er tema innenfor 2. studieår: Helsefremming og forebygging Pleie, omsorg og behandling Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk 2.4.1 Praksisstudier: Eldre og langtidssyke Hensikten er at studentene oppnår handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie til eldre og langtidssyke, og deres pårørende. Praksisstudiene fokuserer på at studentene skal videreutvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger og vurderingsevne i forhold til målgruppen. I praksisstudiene inngår arbeid med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. Mål og handlingsstrategier i møte med eldre og langtidssyke knyttes opp mot kunnskap fra de andre modulene. 2.4.2 Prosjektorganiserte praksisstudier: Helsefremmende og forebyggende arbeid Hensikten er å få forståelse for helsefremmende og forebyggende arbeid. Sammenhengen mellom samfunn og individ relatert til helse og sykdom vektlegges. Videre skal studentene oppnå handlingskompetanse i forhold til fagutvikling og forskning. Studentene skal studere de nasjonale innsatsområdene relatert til barn og unge og samle data innenfor ett av områdene slik de gjenspeiles i praksisfeltet. Gjennom analyse av data skal viktigheten av innsats i det forebyggende felt synliggjøres og drøftes. Dette gjøres i lys av relevant teori. Prosjekt som metode blir benyttet, og arbeidet foregår i grupper. I tillegg til prosjektrapporten skal studentene arbeide med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. 16

Modul 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring 2.5.1 Læring og informasjonskompetanse II Innføring i forskningsprosessen med vekt på prosjekt som metode. Herunder: formulering av problemstilling, metode- og kildevurdering, empirisk datasamling, analyse og drøfting av funn, samt forskningsetikk. Sykepleierens pedagogiske funksjon overfor pasienter, klienter og pårørende Repetisjon av søketeknikk med søkemetoden PICO (PICO=Patient-Intervention-Comparison- Outcome) i CINAHL og bruk av søkemetoden i databasene Medline og PsycINFO fra OVID (Helsebiblioteket) 2.5.2 Metoder i sykepleie II Handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til metoder innen temaene: A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap II B. Praktiske ferdigheter II C. Klinisk resonering og dokumentasjon II D. BHLR (voksne) og førstehjelp A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap 11 Anvendelse av grunnleggende hjelpende kommunikasjon i forhold til endring av helsevaner. Kommunikasjonsintervensjoner: vurdere hvilken fase en person befinner seg i i forhold til forandring, utfordre og være direkte. Samtalemodeller: motivasjonsintervju, kognitive prinsipper for endring og løsningsfokus. B. Praktiske ferdigheter Ferdigheter knyttet til arterielle og venøse sår. Introduksjon og begynnende trening på ferdighetene perifert venekateter, suging av øvre luftveier og O2-behandling. Ulike kunnskapsområder integreres. Det innebærer at studenten gir en sykepleiefaglig vurdering av hensikt, observasjoner og risikomomenter og utfører ferdigheten i tråd med anerkjente etiske, tekniske og hygieniske prinsipper. C. Klinisk resonnering og dokumentasjon Fokus for kurset er klinisk resonnering og bruk av sykepleieterminologier/ klassifikasjoner i elektronisk dokumentasjon. Videre bruk av tekstformatene narrativ fritekst og strukturert fritekst. D. BHLR (barn og voksne) og førstehjelp Kurset bygger på akuttkurs fra første studieår, og det forventes at studentens kunnskaper og ferdigheter i BHLR er oppdatert og vedlikeholdt. Multitraumer og trafikkulykker Hverdagens generelle førstehjelpsutfordringer (forbrenninger, brudd, forgiftninger, mm.) til barn og voksne 17

3.studieår Målet med 3.studieår er at studenten: anvender forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap i klinisk praksis og studieoppgaver handler bevisst og synliggjør sitt eget verdigrunnlag knyttet til sykepleiens verdier utøver sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet har innsikt i ledelse og administrasjon av sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og pårørende i et tverrprofesjonelt og tverretatlig perspektiv viser kommunikativ kompetanse i et flerkulturelt perspektiv overfor pasienter som har alvorlige lidelser, og deres pårørende integrerer kunnskap fra alle studieårene i forhold til krav om forsvarlig sykepleiepraksis, yrkesetikk og flerkulturelt perspektiv som reflektert praktiker har et bevisst forhold til egen sykepleieridentitet og videreutvikling av denne Modul 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 3.1.1 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Vitenskapsteori og metode i forskning og fagutvikling. 3.1.2 Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Kliniske problemstillinger og sykepleieassistansens hensikt og resultat relatert til sentrale teorier i sykepleie: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. Begreper nedfelt som sykepleieresultater og sykepleieintervensjoner i relasjon til de ulike teoriene. 3.1.3 Sykepleiens etiske grunnlag Respekt, likeverd, integritet, autonomi og moralsk ansvarlighet Flerfaglige og samfunnsmessige perspektiver Områdeetikk med utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer KLOK å ta etisk stilling Kliniske etiske komiteers arbeid Modul 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3.2.1 Sykepleie til akutt og kritisk syke mennesker Sykepleie og kliniske observasjoner ved akutte og kritiske tilstander, sjokk og flerorgansvikt, bevisstløshet og kramper, multitraumer, organtap og transplantasjoner, alvorlig væske og elektrolyttforstyrrelser, alvorlige arytmier, forgiftninger og akutte smerter. Anestesi og peroperativ sykepleie, preoperativ og postoperativ sykepleie og observasjoner av svikt i grunnleggende behov. 18

Patologi og behandlingsformer når pasienten skal igjennom et kirurgisk behandlingsforløp (innen nevrokirurgi, gastrokirurgi, ortopedisk kirurgi, gynekologi, kar-thorax kirurgi, øre- nese- hals sykdommer, øyesykdommer) Pasientfenomener i det akutt og kritiske forløpet; angst, kvalme, smerte, immobilitet, opplevelse og reaksjon på akutt sykdom. Lindrende sykepleie generelt og spesielt ved akutt dødsfall. Pårørende og deres behov for informasjon og omsorg. 3.2.2 Sykepleie til mennesker med langvarig sykdom III Pasientfenomener og spesielle forhold hos pasienter med indremedisinske sykdommer, og hans/hennes pårørende som har betydning for pasientens helse og livskvalitet, og pasientens mestring av ny livssituasjon. Sykepleie i forhold til sykdom, utredning, behandling, forebygging, helsefremming og i terminalomsorg, og med ulik tematikk som sykepleie ved ernæringssvikt, kroniske betennelsestilstander, sykepleie gjennom ulike faser av et kreftforløp og omsorg til pårørende gjennom sykdomsforløp og eventuelt etter død. Dette innebærer kunnskap og forståelse for sykepleie både til pasienter som er innlagt i sykehus og til pasienter som får poliklinisk behandling. Patologi, diagnostisering og behandlingsformer i forhold til sykdommer i fordøyelsessystemet og lever, sykdommer i nyrer og urinveier, sykdommer i mannlige/kvinnelige kjønnsorganer, gynekologi, smittsomme sykdommer (HIV/AIDS), kreftsykdommer, organtap. Avansert smertebehandling ved f.eks. kreftsmerter. Komplementære behandlingsformer. Musikk og helse. 3.2.3 Farmakologi og legemiddelhåndtering III Farmakologi i forhold til aktuelle sykdommer. Mestring i å håndtere legemidler ved akutt og kritisk sykdom. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering, og dokumentasjon i og utenfor sykehus. 3.2.4 Mikrobiologi og hygiene III Mikrobiologi: overvåking og kartlegging av infeksjonssykdommer, tiltak mot viktige infeksjonssykdommer, nosokomiale infeksjoner, MRSA. Hygiene: isoleringspleie (smitteregimer) og forebygging av infeksjoner hos sykehuspersonale. Modul 3: Sykepleie folkehelse og samfunn 3.3.1 Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse III A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Tverrkulturell kommunikasjon. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Samhandling og samarbeid med pasient, pårørende, andre yrkesgrupper og etater, inklusiv endringskompetanse og å utvikle evne til å løse konflikter. Planlegging og prioritering av oppgaver, både i direkte pasientsamhandling og på nasjonalt og regionalt nivå. 19

Modul 4: Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) Praksisstudiene i 3. studieår er organisert i to perioder, en periode på 8 uker (240 timer) i medisinsk avdeling og en periode på 10 uker (300 timer) i kirurgisk avdeling. Studenten skal tilegne seg handlingskompetanse i situasjoner med akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende, og handlingsberedskap i sykepleieledelse. Praksisstudiene vil kunne foregå både ved sengeposter, akuttposter og polikliniske avdelinger. I tillegg er det satt av 50 timer til veiledning av yngre studenter i praktiske ferdigheter på Simuleringsog ferdighetsenheten (se 3.5.2 punkt B). Hensikten er at studenten skal utvikle yrkeskompetanse i å møte målgruppenes behov for sykepleie. Alle kompetanseområder er tema innenfor 3. studieår: Helsefremming og forebygging Pleie, omsorg og behandling Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk. Modul 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring 3.5.1 Læring og informasjonskompetanse III Evidensbasert sykepleie, sykepleiers ansvar og rolle i klinisk forskning og fagutvikling Innføring i å produsere fagtekst med vekt på litteraturstudium som metode, herunder fagargumentasjon og framstillingsform Sykepleierens pedagogiske funksjon overfor medarbeidere og studenter Bruk av søketeknikk med søkemetoden PICO (PICO=Patient-Intervention-Comparison-Outcome) i forhold til databasene CINAHL, MEDLINE, EMBASE og/eller PsycINFO. Bruk av Cochrane Library. 3.5.2 Metoder i sykepleie III Handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til metoder innen temaene: A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap III B. Praktiske ferdigheter III C. Klinisk resonnering og dokumentasjon III A. Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap III Veiledning og veiledningsmetodikk (knyttes til studentveilederopplegget skissert i punkt B) Kommunikasjonsintervensjoner i forhold til akutt og kritisk syke: empati og alliansebygging, lytte oppmerksomt, styre samtalen, bekrefte pasienten og informasjon om dårlige nyheter Samtalemodeller: Innkomstsamtalen, samtale om smerte og bekymring for døden, støtte og informasjon til pasienter og pårørende som har fått informasjon om alvorlig diagnose i en flerkulturell setting. 20

B. Praktiske ferdigheter Ferdigheter knyttet til perifert venekateter, suging av øvre luftveier og O2-behandling. Ulike kunnskapsområder integreres. Det innebærer at studenten gir en sykepleiefaglig vurdering av hensikt, observasjoner og risikomomenter og utfører ferdigheten i tråd med anerkjente etiske, tekniske og hygieniske prinsipper. Veiledning av yngre studenter der hovedfokus er i forhold til ferdigheter knyttet til tilfredsstillelse av pasientens grunnleggende behov. C. Klinisk resonnering og dokumentasjon Fokus for kurset er klinisk resonnering med vekt på måling av resultater og kvalitativ evaluering av helsehjelpen. Videre introduksjon til dokumentasjon som utgangspunkt for forskning, fagutvikling og administrasjon. 21

4.studieår Målet med 4.studieår at studenten: anvender forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap i klinisk praksis, studieoppgaver og i bacheloroppgaven handler bevisst og synliggjør sitt eget verdigrunnlag knyttet til sykepleiens verdier utøver sykepleie i forhold til pasienter med psykiske lidelser og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet utøver sykepleie til pasienter og deres pårørende med vekt på verdighet og integritet har innsikt i ledelse og administrasjon av sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og pårørende i et tverrprofesjonelt og tverretatlig perspektiv har forståelse for oppbygging og organisering av helsetjenestetilbudet generelt, og sykepleietjenesten spesielt på globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå viser kommunikativ kompetanse i et flerkulturelt perspektiv overfor pasienter som har alvorlige lidelser, og deres pårørende integrerer kunnskap fra alle studieårene i forhold til krav om forsvarlig sykepleiepraksis, yrkesetikk og flerkulturelt perspektiv som reflektert praktiker har et bevisst forhold til egen sykepleieridentitet og videreutvikling av denne Modul 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 4.1.1 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Vitenskapsteori og metode i forskning og fagutvikling. 4.1.2 Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Kliniske problemstillinger og sykepleieassistansens hensikt og resultat relatert til sentrale teorier i sykepleie: behovsteorier, systemteorier, interaksjonsteorier og omsorgsteorier. Begreper nedfelt som sykepleieresultater og sykepleieintervensjoner i relasjon til de ulike teoriene. 4.1.3 Sykepleiens etiske grunnlag Respekt, likeverd, integritet, autonomi og moralsk ansvarlighet Flerfaglige og samfunnsmessige perspektiver Områdeetikk med utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer KLOK å ta etisk stilling Kliniske etiske komiteers arbeid Modul 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 4.2.1 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser Psykiske lidelser og hvordan disse kan forstås, klassifiseres og behandles. Pasientfenomener relatert til psykisk lidelse og hvordan disse kan opptre og identifiseres i akutte og kroniske faser av lidelsen. Det legges vekt på pasientfenomener og ønsket status knyttet til kognitiv funksjon, sikkerhet, mestring og funksjon i dagliglivet. Pasientens egen opplevelse av lidelsen står sentralt. 22

Sykepleierintervensjoner relatert til pasienter med psykisk lidelse i akutte og kroniske faser av lidelsen. Det legges vekt på relasjonen til pasienten, samhandlingsprinsipper og metoder, samt tilrettelegging av terapeutisk miljø. 4.2.2 Yrkesforberedende kurs overganger mellom utdanning og yrkesliv Kurset må ses i sammenheng med kurs 4.4.2 Studentene fordyper seg i 3-4 valgfrie temaer som kan hentes fra alle de 7 foregående semestrene, og knyttes til en eller flere målgrupper (friske/utsatte, akutt syke, kronisk syke osv). De valgte temaene danner utgangspunkt for gruppens studieoppgaver våren 2010. De valgte temaene skal videre relateres til modul 1, 3 og 5. Temaene skal konkretiseres i aktuelle problemstillinger knyttet til overganger mellom utdanning og yrkesliv, og belyses og begrunnes i forhold til sykepleierens handlingskompetanse. Valg av temaer gjøres i slutten av høstsemesteret/starten av vårsemesteret, og legges ut på Fronter. Se rammer under fagmappe 2. Modul 3: Sykepleie folkehelse og samfunn 4.3.1 Sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse III A. Sykepleierens flerkulturelle kompetanse Tverrkulturell kommunikasjon og flerkulturelle problemstillinger. B. Sykepleierens organisatoriske kompetanse Samhandling og samarbeid med pasient, pårørende, andre yrkesgrupper og etater er sentrale tema, inklusiv endringskompetanse og å utvikle evne til å løse konflikter. Planlegging og prioritering av oppgaver, både i direkte pasientsamhandling og på nasjonalt og regionalt nivå. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern står sentralt, i tillegg til annen sentral lovgivning for helsetjenesten. Modul 4: Sykepleierens handlingskompetanse (praksisstudier) Praksisstudiene i 4. studieår er organisert i to perioder. Høstsemesteret er rettet mot psykisk helsearbeid, en klinisk praksisperiode på 8 uker 240 timer. Vårsemesteret er prosjektorganisert der temaer og problemstillinger vil være konkretisert og knyttet til overgangen mellom utdanning og yrkesliv. 4.4.1 Praksisstudier - psykisk helsearbeid Hensikten er at studenten oppnår handlingskompetanse og handlingsberedskap i sykepleie til psykisk syke i alle aldersgrupper, og deres pårørende. Praksisstudiet fokuserer på at studentene skal videreutvikle kunnskaper, ferdigheter, holdninger og vurderingsevne i forhold til målgruppen. I praksisstudiene inngår arbeid med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. Mål og handlingsstrategier i møte med psykisk syke knyttes opp mot kunnskap fra de andre modulene. 23

Læringsfokuset for studenter i psykisk helsearbeid er å anvende sykepleierelevant kunnskap og personlige kvaliteter for å skape terapeutiske relasjoner og miljøer som styrker pasientenes muligheter for endring, eller bevaring av funksjoner. Studenten skal delta i å tilrettelegge et funksjonelt og helsefremmende miljø for pasienter i institusjon, eventuelt pårørende, i deres hjem eller i nærmiljøet. Studentene vil møte psykiatriske pasienter i ulike felt/på ulike steder; på gata, i hjemmet, i institusjoner osv. Praksis er organisert i en periode på 8 uker (240 timer). I praksisstudiene inngår arbeid med studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap integreres. 4.4.2 Yrkesforberedende kurs overganger mellom utdanning og yrkesliv Hensikten er at studenten forberedes på de krav og forventninger hun/han stilles overfor som nyutdannede sykepleiere. Studentene skal medvirke til å problematisere hvordan tilegnede kunnskaper kan brukes i stadig nye og mer komplekse situasjoner på framtidig arbeidssted, og dermed bidra til å sikre forsvarlig yrkesutøvelse også når de står overfor arbeidsoppgaver som ikke er helt identiske med oppgaver de har gjort før. Det vil bli lagt vekt på å få fram flerdimensjonale perspektiver i oppgaveløsningene, f.eks. sammenhenger mellom: a. den nyutdannede sykepleiers kunnskaper og arbeidsstedets forventninger b. studentrollen og rollen som nyutdannet sykepleier c. organisatorisk tilhørighet i en utdanningskontekst og organisatorisk tilhørighet i et arbeidsfellesskap i kommune- og/eller spesialisthelsetjenesten d. overføring av kunnskap fra en kontekst til en annen Gjennom å studere selvvalgte problemstillinger knyttet til overganger mellom utdanning og yrkesliv, videreutvikler studenten sin handlingskompetanse i overgangen mellom utdanning og yrkesliv. Problemstillingene studentene velger å arbeide med skal være rettet mot sykepleierens kompetanse knyttet til a) helsefremming og forebygging, b) pleie/omsorg og behandling, og/eller c) yrkesetisk holdning og handling. For å få fram det flerdimensjonale perspektivet skal hovedfokuset for løsningen av aktuelle studieoppgaver være rettet mot a) organisasjon/ledelse b) undervisning/veiledning c) fagutviking/forskning/kvalitetsutvikling. Alle de nevnte kompetanseområdene skal integreres i studentens tilnærming til ulike problemstillinger. Studenten skal således rette oppmerksomheten mot hele tiden å videreutvikle og forbedre kunnskaper, ferdigheter, holdninger og vurderingsevne i å styrke sykepleierens medvirkning i utøvelse av faglig forsvarlig sykepleie, til et inspirerende fagmiljø og til gode samarbeidsrelasjoner i tverrprofesjonelle omsorgs- og behandlingsopplegg. Læringsfokuset for studentene er å anvende sykepleierelevant kunnskap og personlige kvaliteter for å skape relasjoner og miljøer som styrker sykepleierens muligheter for å endre, bevare og kvalitetsutvikle sykepleietjenesten og dermed bidra til å sikre forsvarlig helsehjelp til pasienter og deres pårørende. Det innebærer at studentens læringsprosess knyttes til praksisrelaterte og handlingsorienterte studieoppgaver, f.eks. empirisk baserte miniprosjekter, tilrettelegging av undervisningsopplegg, f.eks. fagdager, tverrprofesjonelt og/eller flerkulturelt samarbeid, osv. 24