Virkninger av skytjenester

Virkninger av skytjenester Hovedprosjekt våren 2014 En undersøkelse vinklet mot virkninger av skytjenester i bedriftsmarkedet Av: 113062 Jørgen Hansen Steigen 106281 Håkon Lindheim Johansen Side 2 av 71

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING.... 6 2. OM OPPGAVEN.... 7 2.1 OPPGAVEN.... 7 2.2 BEGREPER.... 8 2.2.1 Effektivitet.... 8 2.2.2 Besparelser.... 8 2.2.3 Gevinster.... 8 3. OPPDRAGSGIVER.... 9 4. PROBLEMER UNDERVEIS.... 10 5. SKYTJENESTER.... 11 5.1 ENKLE PRINSIPPER.... 11 5.2 HVA ER EGENTLIG EN NETTSKY?... 13 5.3 HVILKE KATEGORIER AV SKYTJENESTER HAR VI?... 14 5.3.1 Software as a Service (SaaS).... 15 5.3.2 Platform as a Service (PaaS).... 15 5.3.3 Infrastructure as a Service (IaaS).... 15 5.4 HVILKE DISTRIBUSJONSMODELLER HAR VI?... 17 5.4.1 Public cloud.... 17 5.4.2 Community cloud.... 17 5.4.3 Private Cloud.... 18 5.4.4 Hybrid Cloud.... 18 5.4.5 Andre modeller.... 19 5.5 SKYTJENESTENES OPPRINNELSE.... 20 5.6 FORDELER OG ULEMPER.... 21 5.6.1 Fordeler.... 21 5.6.2 Ulemper.... 21 6. SKYTJENESTENE TIL AGS.... 22 6.1 SHAREPOINT ONLINE.... 22 6.1.1 SharePoint: Lagring og backup, deling og tilgang.... 23 6.2 LYNC ONLINE.... 24 6.2.1 Chat.... 24 6.2.2 Videokonferanse.... 24 6.2.3 Skjermdeling.... 24 6.2.4 Opptak.... 24 6.3 EXCHANGE ONLINE.... 25 6.4 MICROSOFT OFFICE.... 25 6.4.1 Microsoft Word.... 25 6.4.2 Microsoft Excel.... 25 6.4.3 Microsoft PowerPoint.... 26 6.4.4 Microsoft Access.... 26 6.4.5 Microsoft Publisher.... 26 6.5 OFFICE 365.... 26 7. INTERVJU OG ANALYSE.... 27 7.1 METODE.... 27 7.1.1 Valg av metode.... 27 7.1.2 Kvalitativt forskningsintervju.... 27 7.1.3 Gjennomføring av Intervjuene.... 28 7.1.4 Intervjuobjekter.... 28 7.1.5 Bakgrunnen til intervjuene.... 29 Side 3 av 71

7.2 RESULTATBESKRIVELSE.... 29 7.2.1 AGS AS.... 29 7.2.2 Ønsket om å erstatte tidligere løsninger med skytjenester.... 34 7.2.3 Tilfredshet.... 36 7.2.4 Negative sider.... 43 7.3 RESULTATER OG SAMMENFATNING... 46 8. HVILKE FRAMTIDSUTSIKTER ER DET MED TANKE PÅ SKYTJENESTER?... 47 8.1 NESTE STEG.... 47 8.1.1 Kapasitet og lagring.... 48 8.1.2 Funksjonalitet.... 48 8.2 BEGRENSNINGER.... 49 8.2.1 Menneskene.... 49 8.2.2 Hva er begrenset av Norges lovverk?... 49 8.3 FREMTIDEN.... 50 8.3.1 Tilbake til fremtiden?... 50 8.4 OPPSUMMERING... 51 9. PROSJEKTETS VANSKELIGHETSGRAD.... 52 10. FAGLIG KVALITET PÅ DET UTFØRTE ARBEIDET.... 52 10.1 PLANLEGGING.... 52 10.2 INNHENTING AV INFORMASJON.... 53 10.3 INTERVJURUNDER.... 53 10.4 ANALYSEARBEID.... 53 10.5 RAPPORTSKRIVING.... 53 11. GJENNOMFØRING.... 54 11.1 PLANLEGGING OG FREMDRIFTSPLAN.... 54 11.1.1 Milepæler.... 54 11.1.2 Fremdriftsplan.... 54 11.1.3 GANTT- diagrammet.... 57 11.1.4 Tidsforbruk.... 58 11.2 ARBEIDSMETODER, INITIATIV OG SELVSTENDIGHET.... 59 11.2.1 Valg av prosjektmodell.... 59 11.2.2 Arbeidsmetoder.... 60 11.2.3 Initiativ.... 60 11.2.4 Selvstendighet.... 61 11.3 PRESENTASJONER.... 61 11.4 INNLEVERT DOKUMENTASJON OG RAPPORTER.... 62 11.5 BLE TIDSFRISTENE OVERHOLDT?... 62 12. MÅLOPPNÅELSE.... 64 EFFEKTMÅL.... 64 RESULTATMÅL.... 64 13. KONKLUSJON.... 66 13.1 KONKLUSJON.... 66 13.2 TIL ETTERTANKE.... 66 14. UTBYTTE AV PROSJEKTET.... 67 14.1 UTBYTTE FOR STUDENTER.... 67 14.2 UTBYTTE FOR OPPDRAGSGIVEREN.... 67 15. TAKK.... 67 16. KILDER.... 68 Side 4 av 71

Vedlegg Vedlegg 1 Signert samarbeidsavtale. Vedlegg 2 - Intervjuspørsmål Side 5 av 71

1. Innledning. Vi er en gruppe på to studenter som nå er ved vårt sjette og siste semester ved Høgskolen i Telemark. Vi går bachelor i informatikk og har valgt drift av datasystemer som spesialiseringsgrad. Vi ønsket en spennende og utfordrende oppgave i vårt hovedprosjekt. Et prosjekt som var lærerik og som vi kunne utvikle oss på. Vi startet med å undersøke de oppgavene som Høgskolen har liggende ute på fronter. Dette er oppgaver som de har fått utlevert fra eksterne arbeidsgivere. Ingen av oppgavene var innenfor vårt interessefelt, og valgte derfor å undersøke dette på egenhånd. Etter en idémyldring satt vi igjen med tre idéer, innenfor to ulike felt. Vi tok kontakt med ulike bedrifter for å se om de hadde en problemstilling som de ønsket å finne ut av innenfor med tanke på disse tre idéene. De to feltene vi valgte var skytjenester eller virtualisering og ITIL. Etter et par telefonsamtaler med forskjellige bedrifter, fant vi ut at AGS i Horten var interesserte i å gjøre et samarbeid med oss. Med denne forutsetningen kunne vi i samarbeid med AGS ferdigstille en problemstilling. Vi vil fortelle mer om oppgaven og oppdragsgiver i de neste kapitlene i denne rapporten. Gjennom vårt arbeid med prosjektet har vi lagt ut dokumenter og statusrapporter på vår hjemmeside. Den finnes her: http://hjconsultingblog.wordpress.com Side 6 av 71

2. Om oppgaven. 2.1 Oppgaven. Som vi nevnte innledningsvis, ønsket vi en oppgave som var lærerik og som vi kunne utvikle oss på. Det innebar blant annet en oppdragsgiver som vi hadde å forholde oss til, og at vi skulle lage et produkt som skulle være innenfor oppdragsgivers forventninger og rammer. Det å ha en oppdragsgiver som har forventninger og rammer til produktet som vi skal lage, ville gi oss en god indikasjon på hvordan det fungerer i arbeidslivet, og ikke minst være en god øvelse for oss. Et av medlemmene i gruppen har ved en tidligere anledning vært i kontakt med en ansatt hos AGS AS, og fått beskjed om at han bare måtte gi beskjed dersom det skulle det skulle være noe han lurte på. Vi valgte å benytte oss av denne muligheten og tok kontakt. Kontaktpersonen var positiv og skulle formidle det videre i bedriften. Etter han hadde tatt kontakt med avdelingsleder, og fått bekreftelse på at de ønsket å samarbeide, så var vi i gang. Vi hadde noen telefonmøter med AGS, og kom etter hvert frem til et foreløpig utgangspunkt til et prosjekt. Vi avtalte et personlig møte som skulle skje den femte februar i Horten. Agendaen for dagen var å bli litt kjent med bedriften, ferdigstille problemstillingen, skrive kontrakt og få en liten omvisning. Den ferdige problemstillingen innebar å lage en kvantitativ analyse over virkninger av deres skytjenester, hvilke gevinster det innebærer, om det reduserer kostnadene på IT, hvordan det påvirker effektiviteten, samt fordeler og eventuelle ulemper. Vi skulle lage analysen på bakgrunn av intervjurunder som vi skulle gjennomføre med AGS sine kunder. Med den problemstillingen kunne vi også gå nærmere inn på skytjenester som teknologi, da dette ikke har vært en stor del av pensum i informatikkstudiet. Vi ønsket samtidig å se på framtidsutsiktene til skytjenester. Etter kontrakten var underskrevet, avtalte vi videre fremgangsmåte i prosjektet. AGS satt sammen en liste med intervjuobjekter som hadde samtykket til å være med på denne undersøkelsen. Etter ønske fra AGS, så skal vi også presentere løsningen vår på en konferanse de arrangerer den 8. mai 2014. Side 7 av 71

Da vi hadde funnet oppgave, oppdragsgiver og underskrevet kontrakt, kunne vi nå begynne med planleggingen av prosjektet. 2.2 Begreper. I rapporten kommer det til å være flere begreper som går igjen. Vi velger å utdype noen begreper slik at det skal være klart hva vi mener utover i rapporten. Dette er for å gi en bedre forståelse av betydningen vi legger i de forskjellige begrepene vi benytter. 2.2.1 Effektivitet. Begrepet effektivitet sikter til praktiske og hensiktsmessige løsninger. Vi er ute etter å finne ut hvordan AGS sitt tilbud av skytjenester eventuelt kan lette de daglige arbeidsoppgavene bedriftene står ovenfor. Dette kan enten skje ved tidsbesparelser eller redusert arbeidsmengde. 2.2.2 Besparelser. Begrepet besparelser sikter til de økonomiske utgiftene bedriftene eventuelt kan slippe, ved å ta i bruk AGS sine skytjenester. Dette kan for eksempel skje med mindre behov for servere og utstyr, papir eller porto. 2.2.3 Gevinster. Begrepet gevinster sikter til de økonomiske inntektene bedriftene eventuelt kan tjene inn, som en følge av å ta i bruk AGS sine skytjenester. Dette kan for eksempel skje ved at bedriften opplever økt effektivitet, og dermed produktivitet som følge av skytjenestene. De kan ha bruk for mindre personale, eller arbeide mer effektivt på daglig basis. I mange tilfeller kan man si at gevinster er et resultat av økt effektivitet og økte besparelser. Det sikter til de økonomiske inntektene bedriftene eventuelt kan tjene inn, som en følge av å ta i bruk AGS sine skytjenester. Dette kan for eksempel skje ved at bedriften opplever økt effektivitet, og dermed produktivitet som følge av skytjenestene. De kan ha bruk for mindre personale, eller arbeide mer effektivt på daglig basis. Side 8 av 71

3. Oppdragsgiver. AGS AS er en bedrift som leverer og drifter IT- tjenester og løsninger til små- og mellomstore bedrifter. De har som mål å være den beste IT- partneren på nettopp dette segmentet. De holder til i Horten og består av 28 ansatte fordelt på 5 avdelinger. I 2013 ble de også kåret til årets Microsoft SMB (små- og mellomstore bedrifter) partner. I tillegg til å levere og drifte IT- tjenester tilbyr de også andre tjenester: Levering av DAK og PDM løsninger til norsk industri. Levering av kurs for Autodesk og Microsoft produkter og løsninger. Rekruttering og konsulenttjenester rettet mot mekanisk industri. Vårt fokus ligger på de IT- tjenestene som ligger under kategorien skytjenester. AGS leverer Microsoft sine skytjenester, og er ledende på dette markedet. De hadde hatt planer om å få utført en slik analyse for å ha noe konkret å peke på i markedsføringen av sine produkter. Dessverre var dette noe de hittil ikke hadde fått gjennomført. De synes derfor det var en god mulighet til å la oss gjennomføre denne analysen for dem, samtidig som de kunne bistå en prosjektgruppe fra høgskolen med oppgave, bistand og veiledning. Vi fikk utdelt en kontaktperson, Anne Karine Børnick, som er administrativ leder hos AGS. Vi hadde også en del kontakt med Dag Henning Hvaal som er salgs- og markedssjef. Side 9 av 71

4. Problemer underveis. I utgangspunktet ønsket AGS en kvantitativ analyse. En kvantitativ undersøkelse krever et bredt utvalg av informanter, som stiller likt i forhold til spørsmålene som stilles. Resultatet av en slik undersøkelse er tall, eller en rekke av tall, som man kan sammenligne med hverandre. De blir ofte fremstilt i tabeller, grafer og andre statistiske fremstillinger. I planleggingsfasen gikk vi gjennom intervjuobjektene vi fikk utdelt. Vi fikk utdelt ni informanter med ulik grad av skytjenester. Vi tilfredsstilte derfor ikke kravene til en kvantitativ undersøkelse, og i samarbeid med AGS valgte vi derfor en kvalitativ tilnærming på undersøkelsen. Før vi gjennomførte intervjuene sendte vi over intervjuspørsmålene på forhånd til intervjuobjektene slik at de skulle ha mulighet til å forberede seg. Vi gjorde dette fordi vi ønsket å ha så gode og konkrete svar som mulig, og dersom de var usikre på noe, kunne de ha mulighet til å spørre noen andre i bedriften. Dette var tenkt spesielt i forhold til spørsmål som omhandler økonomi. Etterhvert som vi begynte å gjennomføre intervjuene, merket vi at de fleste av intervjuobjektene ikke hadde noen konkrete tall å peke på, i forbindelse med om kostnadene har gått opp eller ned etter å ha tatt i bruk skytjenester. De fleste kom med antagelser som gjorde at vi møtte på litt vanskeligheter med å kunne besvare et av målene for analysen. På en annen side så stilte intervjuobjektene opp frivillig og besvarte etter beste evne, og vi dette er veldig glade for. Vi ønsket også å se på framtidsutsiktene til skytjenester, for å se hvor vi er på vei og hva vi kan forvente i fremtiden. I forbindelse med dette samlet vi inn mye data og vi gjennomførte blant annet et intervju med en representant fra Microsoft. Med tanke på prosjektets omfang og størrelse, ble ikke denne delen hovedprioritet. Vi så det som nødvendig å avgrense oppgaven og har derfor lagt hovedvekten på virkninger av skytjenester i bedriftssammenheng, fremfor framtidsutsikter. Likevel har vi skrevet litt om intervjuet vi hadde med representanten fra Microsoft. Side 10 av 71

5. Skytjenester. I de siste årene har skytjenester blitt mer og mer utbredt. Tidligere har skytjenester vært mest aktuelt for privatpersoner, men nå har også fokuset økt mot bedrifter. Skytjenestene som er rettet mot forbrukermarkedet, tilbys ofte i en gratisversjon med begrensende muligheter, som kan utvides mot et månedlig beløp, eksempelvis skytjenester som tilbyr fil- og bildelagring. Bedrifter benytter seg ofte av mer avanserte tjenester som programvare, intranettløsninger, backup og lignende tjenester som forenkler deres bruk av IT. Disse tjenestene tilbys vanligvis ikke i gratisversjoner, men mot betaling. 5.1 Enkle prinsipper. For å kunne forstå begrepet skytjenester og hvordan det fungerer, så skal vi kort og enkelt forklare klient/tjener- prinsippet. Figur 5.1 hentet fra Innføring i Datakommunikasjon, side 40, 4.05.14 En klient er lokal programvare, for eksempel på datamaskinen en forbruker benytter seg av, så er det installert en nettleser. Nettleseren er en klient ved at den sender forespørsler ut i datanettverket for å kunne laste de nettsidene forbrukeren etterspør. Som bildet ovenfor viser, så sendes forespørselen gjennom flere rutere(et hardwarekomponent som videresender datapakker til riktig mottaker), før den når tjeneren, også er bedre kjent som server. En tjener er programvare installert på en datamaskin som tilbyr en eller flere tjenester til klienter, og står hele tiden å lytter etter forespørsler fra klienter. Tjeneren behandler forespørselen, og sender datapakke tilbake. For ordens skyld kan vi nevne at vi kommer til å bruke det engelske ordet for tjener, server, videre i rapporten. Side 11 av 71

En server kan tjene forskjellige tjenester avhengig av hvilken programvare som er installert. Det kan være programvare for levering av innhold til nettsider, en enkel filserver for lagring av dokumenter eller databaseserver for lagring og systematisering av data. Eksempel. Vi kan ta utgangspunkt i en nettsiden www.finn.no. Den ligger lagret på serverparken til Schibsted. Når du går på nettleseren din og skriver inn Finn sin nettadresse, vil nettleseren din sende en forespørsel til IP- adressen som www.finn.no er tilknyttet, og serveren vil behandle forespørselen og sende tilbake innholdet og representere det for deg. Side 12 av 71

5.2 Hva er egentlig en nettsky? First to mind when asked what the cloud is, a majority respond it s either an actual cloud, the sky, or something related to weather. - Citrix Cloud Survey Guide (August 2012) Figur 5.2 Hentet fra www.javatpoint.com 10.02.2014 Her er et illustrasjonsbilde av en nettsky. Som du kan se så er det forskjellig enheter tilknyttet nettskyen. Alt fra mobile enheter til servere. En nettsky er kort og enkelt forklart alt fra dataprosessering og datalagring til programvare som ligger lagret på serverparker tilknyttet internett. Disse serverparkene er laget for dynamisk skalering etter kapasitetsbehov, i praksis betyr det at det ikke benyttes mer plass enn det du faktisk har bruk for, og er en server i form av at de tilbyr skytjenester til klientmaskiner. Begrepet skytjenester kommer av at man ikke helt eksakt vet hvor dataen eller programvaren befinner seg. Et eksempel på dette er filhostings- tjenesten Dropbox, som er en skytjeneste som tilbyr lagring av bilder og andre filer. Hvis man registrerer seg med en gratisversjon får man tildelt 2gb med lagringsplass. Vi kan tenke oss at vi legger inn en mappe på 1gb, da vil ikke den resterende plassen stå ledig, men lagringsressursene vil bli allokert dersom vi legger til flere filer og vil tilpasse seg det nye behovet. Filene ligger lagret på Dropbox sin Side 13 av 71

serverpark, og eieren av kontoen vil alltid ha tilgang på filene fra mobile enheter, datamaskiner gitt at en har internettforbindelse. 5.3 Hvilke kategorier av skytjenester har vi? Det finnes mange forskjellige skytjenester. De tjener ofte både til like og ulike formål. De blir delt inn i tre forskjellige kategorier: Software as a Service(Saas) Platform as a Service(Paas) Infrastructure as a Service(IaaS) Figur 5.3 hentet fra www.typepad.com 10.02.14 Vi har lagt ved et bilde som skal illustrere på hvilket område hver av modellene har sitt arbeidsområde. For å helt enkelt forklare sammenhengen mellom de ulike modellene, kan vi si at IaaS tilbyr en ferdig infrastruktur til PaaS, som utviklere kan bygge applikasjoner og programvare på, som de kan tilby til sluttbrukere som SaaS. Vi skal nå gå dypere inn på hver av kategoriene ved å starte på toppen av og jobbe oss nedover slik at dere skal få et godt innblikk i de forskjellige kategoriene. Side 14 av 71

5.3.1 Software as a Service (SaaS). Programvare som en tjeneste er den modellen har vært mest aktuell for både bedrift- og privatmarkedet de siste årene. Den har vært i bruk svært lenge, uten å kanskje vært anerkjent som en skytjeneste. Brukeren får tilgang til programvare og databaser som ligger ute i skyen. Dropbox, SkyDrive, XboxLive, Gmail, Microsoft Office 365 er tjenester som er typisk for denne modellen. Det ligger både gratis- og betalingsversjoner av disse tjenestene på markedet. Dersom tjenesten krever betaling for å benyttes, er det veldig vanlig at man betaler per bruker og i noen tilfeller kan bruk av tjenesten kreve en abonnementsavgift. Tilbyderen av tjenesten, står selv for infrastrukturen og plattformen, og lar brukeren kun benytte seg av programvaren som ligger i skyen. Brukeren har derfor ingen påvirkningskraft på plattformen og infrastrukturen og må bruke tjenesten som de er. Slike tjenester har blitt svært utbredt for forbrukermarkedet de siste årene, og det finnes svært mange gratisversjoner med begrensninger som for eksempel lagringsplass. De kan enkelt utvides mot et månedlig eller årlig beløp. 5.3.2 Platform as a Service (PaaS). Hva som ligger i platform as a service ligger litt i navnet. Kategorien inneholder en dataplattform som en tjeneste, hvor brukeren får tilgang til utviklingsverktøy og biblioteker som tilbys av tjenesteleverandøren. Brukeren får mulighet til å utvikle egen programvare, styre programvaredistribusjon og konfigurering av programvaren. Det er programvaren som kan utvikles på denne plattformen som tilslutt tilbys til sluttbrukeren. Tjenesten tilbys i ulike varianter med ulike muligheter, men dette er de mest vanlige. Dette er ikke en kategori som en sluttbruker vanligvis vil direkte komme borti, men er mer aktuell for IT- avdelinger i store bedrifter, som har forskjellige kontorer fordelt på ulike lokasjoner, som utvikler programvare og drifter sin egen IT- park. 5.3.3 Infrastructure as a Service (IaaS). Dette er den mest grunnleggende modellen i skytjenester. Den tilbyr ulike ressurser som virtuell maskin, filbasert lagring, brannmurer, lastbalansering, IP- adresser, virtuelle lokalnett og bunter med programvare. Det gjøres ved at det ligger på en server som har sitt arbeidsområde ut i skyen, og maskiner som er tilknyttet denne vil kunne, ved hjelp av en hypervisor(et er verktøy som brukes i forbindelse med virtualisering), benytte seg av det som ligger på serveren. Side 15 av 71

Dersom man benytter seg av en slik tjeneste vil man kunne distribuere applikasjoner, operativsystemer, samt distribuere oppdateringer. Denne tjenesten brukes gjerne i store selskaper som ønsker å utvikle en egen nettskyløsning for de ansatte, eller selskaper som selger skytjenester til bedrifter. Side 16 av 71

5.4 Hvilke distribusjonsmodeller har vi? En distribusjonsmodell er måten som informasjon, data eller i dette tilfellet nettskyen blir tilbudt i forbindelse med salg eller utvikling av skytjenestene. 5.4.1 Public cloud. En public cloud er et offentlig tilgjengelig nettskymiljø, som er eid av en tredjepart skyleverandør. IT- ressursene i en public cloud er vanligvis klargjort av nettskyleveransemodellene og er generelt tilbudt til forbrukerne mot betaling, og er den mest kjente distribusjonsmodellen. Figur 5.4 Hentet fra www.whatiscloud.com 10.02.14 Det er leverandøren av nettskyen som er ansvarlig for etablering og vedlikehold av den offentlige nettskyen og IT- ressursene. Bildet til venstre viser hvordan organisasjonene forholder seg som en nettskyforbruker når de benytter seg av skytjenester som er blitt gjort tilgjengelig av forskjellige skyleverandører. 5.4.2 Community cloud. Denne skyen er veldig lik public cloud, men den skiller med at tilgangen er begrenset til et bestemt samfunn av nettskybrukere. Community Cloud kan bli eid et fellesskapet av medlemmer eller av en tredjeparts leverandør som klargjør en Public Cloud med begrenset tilgang. Typisk for Community Cloud er at det er medlemmene selv som er ansvarlige for å definere og utvikle skyen. I en Community Cloud er det nødvendigvis ikke garantert adgang til alle skytjenestene. Parter utenfor skyen har ikke innsyn med mindre det tillates. Figur 5.5 Hentet fra www.whatiscloud.com 10.02.14 Bildet til høyre er et eksempel på et fellesskap av organisasjoner som benytter seg av Community Cloud Side 17 av 71

5.4.3 Private Cloud. Figur 5.6 hentet fra www.whatiscloud.com 10.02.14 Nettskyen er eid av en enkelt organisasjon. Private cloud gjør det mulig for bedriftene å bruke nettsky teknologien som et hjelpemiddel til å sentralisere tilgangen til IT- ressursene for de ulike avdelingene, stedene eller deler av organisasjonen. Med private cloud er organisasjonen teknisk sett både nettskyforbruker og nettskyleverandør. For å utdype dette, så blir en organisasjon som tar i bruk private cloud selv ansvarlig for nettskyen, både med tanke på vedlikehold og klargjøring, og kan derfor sies å være sin egen skyleverandør. Bildet over viser forbruker i en organisasjon på en såkalt on- premise, det vil si programvare som er installert og kjørt på en datamaskin som står i samme bygning som forbrukeren eller organisasjonen. Skytjenesten er plassert på en private cloud via et virtuelt privat nettverk. 5.4.4 Hybrid Cloud. I en hybrid cloud vil skymiljøet bestå av to eller flere distribusjonsmodeller. Dette gjøres ved at en organisasjon velger å distribuere sensitive data til en private cloud mens den mindre sensitive data til en public cloud, dette utgjør den Side 18 av 71

hybriddistribusjons modell som vist til nedenfor. Bildet viser en organisasjon som bruker hybrid cloud som er sammenslått av private og public cloud. Figur 5.7 hentet fra www.whatiscloud.com. 10.02.14 5.4.5 Andre modeller. Flere variasjoner av de fire hoveddistribusjonene som nevnt over kan forekomme. Et eksempel på dette er Virtual Private Cloud også kjent som Dedicated Cloud eller Hosted Cloud. Denne modellen resulterer i en selvstendig sky som drives og administreres av en Public Cloud leverandør, og gjøres tilgjengelig for forbrukeren. Et annet eksempel på en slik distribusjon, er Inter- Cloud og er basert på en arkitekt som består av to eller flere sammenknyttede skyer. Side 19 av 71

5.5 Skytjenestenes opprinnelse. Noen har kanskje inntrykket av at skytjenester er noe hører til denne siden av 2000- tallet, men opphavet til skytjenester er noe som daterer seg tilbake til 1950- tallet. Det var da stormaskinene hadde sin tid, og for å kunne dele på disse ressursene, så brukte man tynnklienter som var tilknyttet og benyttet seg av prosessorkraften og lagringskapasiteten til stormaskinene. På denne tiden ble tynnklientene brukt stort sett til kommunikasjon innad i store selskaper og bedrifter. Figur 5.8. En IBM 650 stormaskin www.wikimedia.org 10.02.14 På denne tiden så mente man at det var mest hensiktsmessig å ha fem eller seks stormaskiner i verden, og at en forbruker ikke hadde noe behov for å ha en datamaskin hjemme. Det skal også nevnes at en datamaskin var ekstremt kostbar på den tiden. Etter mikroprosessorens gjorde sitt inntog på starten av 1970- tallet så ble det mulig å konstruere mindre maskiner med god prosessorkraft til en rimeligere penge, og hjemmedatamaskinene ble dermed et faktum. Nå hadde alle muligheter til å ha en egen datamaskin. Utviklingen derfra gikk raskt, og man gikk fra stormaskin- prinsippet, til at alle skulle ha egne datamaskiner som hadde sin egen prosesseringskraft. Denne utviklingen har fortsatt siden, og datamaskiner og andre mobile enheter blir stadig kraftigere og billigere. Vi kan sammenligne Samsung Galaxy S5, en smarttelefon fra 2014, mot en datamaskin fra 1982, en Commodore 64, så kan vi se at prosessoren i Samsung telefonen er nesten 2500 ganger kraftigere og lagringskapasiteten er nesten 20 000 000 ganger større, enn i datamaskinen fra 1982. Denne utviklingen har gjort til at det er enormt med ubenyttet prosessorkraft, minne- og lagringskapasitet som står ubrukt, som igjen forårsaker økt strøm, unødvendig kasting av datakomponenter og mye miljøavfall. Det gjør at bruken av skytjenester igjen har blitt mer aktuell, og mange spår at det er en utvikling som bare kommer til å fortsette å øke. At det har vært vanskelig å spå utvikling av datateknologi er helt sikkert, men tanken er god og mulighetene er store. Dette er også i tråd med Grønn IT sin filosofi, som ønsker at IT- park og datasentre skal utnyttes mest energieffektivt som smart, automatisert strømstyring, virtualisering, riktig ressursallokering og Side 20 av 71

energieffektiv kjøling. Dersom det er ønskelig å lese mer om dette, kan du besøke www.ikt- norge.no. 5.6 Fordeler og ulemper. Hvorfor ønsker flere og flere å gå over til skytjenester? For å gi dere et lite innblikk, skal vi nå gå gjennom de ulike fordelene og ulempene ved skytjenester. 5.6.1 Fordeler. Det er mange fordeler med skytjenester, og vi skal nevne noen av de viktigste: Fordeler: - Man kan raskt dele bilder, videoer og andre dokumenter med andre, uten å være avhengig av en fysisk enhet som for eksempel minnepinne. - Man får tilgang på filene uavhengig av hva slags enhet eller maskin man benytter så lenge man har internettforbindelse. - Gode sikkerhetsrutiner med tanke på backup. - Uendelig med lagringskapasitet prosesseringskraft. - I tråd med Grønn- IT. Man får raskt tilgang på filer og data ved at de aller fleste skytjenester også tilbys på mobile plattformer, som for eksempel smart telefoner eller nettbrett, og da kan man enkelt logge seg inn for aksessere dataen derfra. Man kan dele denne dataen til andre ved at andre brukere er tilknyttet samme mappe. Selskapene som tilbyr skytjenester, eksempelvis Microsoft, Oracle og Dropbox, er profesjonelle aktører som spesialiserer seg på dette. De har gode rutiner på sikkerhetskopiering og sikkerhet, spesielt i forhold til en vanlig forbruker, og man kan da føle seg sikker på at dataen er trygg. Vi forteller at det er uendelig med lagringskapasitet og prosesseringskraft. Dersom man har et behov for oppgradering av skytjenestene, så gjøres dette ved en økning i abonnementsavgiften, og man får den lagringskapasitet eller prosesseringskraft man har behov for. 5.6.2 Ulemper. I likhet med fordeler, finnes det også ulemper ved å bruke skytjenester. Vi vil nå gå gjennom og forklare de viktigste. Ulemper: - 100% avhengig av internettforbindelse. Side 21 av 71

- - Sikkerhetsaspektet med å ha personlige filer og data lagret ute i forhold til cyberkriminalitet. Teknisk feil hos leverandør. Man er 100% avhengig av internettforbindelse for å kunne benytte seg av de tjenestene som ligger lokalisert på eksterne servere. Uten internettforbindelse oppnår man ikke kontakt og får dermed ikke utført noen oppgaver. Skytjenester kan bli møtt med litt skepsis. Ikke alle er komfortabel med legge ut personlige bilder og andre dokumenter ut på internett. Sikkerheten er nok et aspekt som er avgjørende her - mange føler ikke helt at de stoler på de forskjellige aktørene. Faren for cyberkriminalitet er tilstede. Dersom det oppstår en teknisk feil, så vil det ikke være mulig å benytte seg av skytjenesten, og det kan være kritisk for forbrukeren, spesielt om det er langvarig. 6. Skytjenestene til AGS. Her utdyper vi de forskjellige skytjenestene som AGS tilbyr sine kunder. Vi holder hovedfokuset på funksjonalitet ved tjenestene og formålet med bak dem. Disse tjenestene videreutvikles kontinuerlig og vi tar forbehold om endringer i forhold til funksjoner og lignende. 6.1 SharePoint Online. Figur 6.1 hentet fra www.appliedis.co m 10.02.14 SharePoint Online er en infrastruktur som gjør at bedriften lett kan jobbe opp mot hverandre internt, med tanke på å dele dokumenter, bilder, regneark også videre. SharePoint Online er et smidig verktøy som lar bedriften modernisere seg. Det finnes to forskjellige SharePoint- løsninger. Den første er en serverløsning som er en såkalt on- premises løsning. Det vil si at den serveren er plassert lokalt hos bedriften. Den andre løsningen er Sharepoint Online, dette er en off- premises løsning som vil si at tjenestene ligger ute i nettskyen. Forskjellen er at med SharePoint Online vil man ha tilgang hvor som helst og når som helst, så lenge man har en internettforbindelse. Hvis man har en on- premises vil man kun ha tilgang på tjenesten dersom man er i de interne lokalene. Side 22 av 71

Som nevnt over, er SharePoint en infrastruktur som lar bedriften koble seg opp mot hverandre via nettlesere, som for eksempel Chrome, Firefox, Explorer eller Safari. Siden dette er en skybasert tjeneste så stiller ingen krav til å ha en server lokalt installert hos bedriften. Det opprettes webområder hvor de ansatte deler informasjonen med hverandre på en enkel og effektiv måte. Formålet ved å ta i bruk SharePoint løsningen er å forenkle prosessene i bedriften, slik at arbeidsoppgaver blir effektivisert og enklere å gjennomføre. SharePoint gjør de tidligere arbeidsoppgavene som krevde manuell tilnærming ved form av papirarbeid, skjemaer og lignende om til elektroniske og automatiserte arbeid. 6.1.1 SharePoint: Lagring og backup, deling og tilgang. 6.1.1.1 Deling. Ved å ta i bruk SharePoint er enkelt å dele data og informasjon med kunder, leverandører og andre innad i bedriften, slik at prosessene med tanke på deling av dokumenter og intranett effektiviseres. Delingen skjer med at man inviterer kollegaer eller eksterne personer til et rom inne på Sharepoint. Alt som blir lagt her, ligger tilgjengelig for de deltagerne som har fått invitasjon til rommet. Man kan hele tiden styre hva som blir delt, og hvem man deler med. Dette sparer bedrifter mye tid på og det blir lettere å kommunisere med dokumenter til hverandre. 6.1.1.2 Lagring og backup. Microsoft sørger hele tiden for at dataen er sikkerhetskopiert slik at du kan føle deg trygg på at du ikke mister noen viktige dokumenter eller data. Du kan også hente opp tidligere versjoner av dokumentet du har lagret. Data som blir lagret er kryptert, slik at dokumenter er trygge og sikre. 6.1.1.3 Tilgang. Ved bruk av SharePoint online kan du alltid være tilgjengelig, og få hentet frem data på en enkel måte. Ved bruk av internett får man lett tilgang på dataene som er lagret hos tjenesten. Man har muligheten til å logge inn med forskjellige enheter, som pc, mobil, nettbrett. Kommunikasjonen er kryptert og sikker. Side 23 av 71