HANDELEN I OSLO 2007



Like dokumenter
HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2006

Handelen i Oslo 2010

Handelen i Oslo Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK

Andel av butikkomsetningen i 2012

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Utviklingen i detaljhandelen Kjøpesenterhandelens status og utvikling Analyse av senterbutikkene Handelsbalansen i regionene

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Kjøpesenterutviklingen i Oslo og Akershus 2014

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

kjøpesenterindeks NOVEMBER

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

ANALYSE ROGALAND 2013

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene.

Varehandelsrapporten Rogaland Haugalandet

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

3.3 Handel og næringsutvikling

2. halvår 2014 FOKUS TROMSØ

Butikkens samlede betydning for bygda

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen

Konjunkturseminar september Vibeke Hammer Madsen

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Møbel- og interiørbransjene Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

halvår 09

Detaljhandelsrapport for Å rdal

ANALYSE HORDALAND 2014

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal /

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

OBOS Prisstatistikk Juli 2009

OBOS prisstatistikk desember 2010

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Skofaghandelen Rapport mars 2014

Rapport mai Skofaghandelen 2012

Klesmarkedet Markedsandeler

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Julehandelen Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

April 2008 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' pris og omsetningsstatistikk

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

Handelsanalyse Flatanger

September 2007 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' Pris og omsetningsstatistikk

Fakta om norsk byggevarehandel

Varehandelsrapporten 2015

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett

Møbel- og interiørbransjene Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS

(Nett)handel. Knut Erik Rekdal /

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Boligpriser mai Prisstatistikk for boliger omsatt i OBOS-tilkyttede borettslag. - Prisutvikling. - Antall omsatte boliger

Desember 2006 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' Pris og omsetningsstatistikk

Konjunkturseminar mars 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato:

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Eksempler på analyser fra Retailbasen. Knut Erik Rekdal /

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

ANALYSE HORDALAND 2013

EKSPORTEN I MAI 2016

Konsekvenser for handelen i Sentrum Vurdering av 8 Scenarier For Utbygging utenfor Sentrum

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Om tabellene. Mars 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

Hvor mange er vi Oslo , Akershus

UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019 OSLO

Årsstatistikk 2016 Virke byggevarehandel. Virke Analyse

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Netthandel en trussel eller mulighet?

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal

Transkript:

HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1

F o r o r d Analysen Handelen i 2007 er utarbeidet av Handelshøyskolen BI BI Varehandel med Handelsstands Forening som oppdragsgiver. Rapporten viderefører arbeidet med tidligere gjennomførte analyser og er i formen bygget opp rundt samme lest. Som hoveddatakilde ved analysene er benyttet terminvis omsetningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og spesielt utarbeidede statistikker for omsetningen i bydelene. Videre er det benyttet informasjoner fra Kjøpesenterregisteret for Norge utarbeidet av konsulentfirmaet F. Andhøy AS, data om kjøpesenterbransjen levert av Institutt for Bransjeanalyser AS samt data om varehandelen og dens utvikling fremskaffet av BI Varehandel. Selve arbeidet med analysen og rapporten er utført av undertegnede., 29. august 2008 BI Varehandel Per Gunnar Rasmussen spesialrådgiver HANDELEN I OSLO 2007 2

I n n h o l d 0. Sammendrag 4 1. Hovedtall for handelen i 7 1.1. Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i og Akershus 7 1.2 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden 2000 2007 10 1.3 Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for utvalgsvarer 11 1.4 Dekningsgrader for butikkhandelen i og Akershus 13 1.5 Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester 15 1.6 Handelsbalansen for butikkhandelen i 16 2 Handelen i s bydeler og byområder 18 2.1 Butikkhandelen i 2007 fordelt på bydeler og byområder 18 2.2 Butikkomsetningen i 2007 fordelt på næringer 19 2.3 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i bydeler og byområder 21 2.3.1 Omsetningsutviklingen for næringen Butikkhandel med bredt vareutvalg 22 2.3.2 Omsetningsutviklingen for spesialforretninger innen mat/drikke og næringene apotek/kosmetikk/helse 23 2.3.3 Omsetningsutviklingen for næringer innen utvalgsvarer/faghandel 24 2.4 Omsetningen pr innbygger og dekningsgrader for bydelene og for byområdene i 2007 27 3 Kjøpesenterhandelen i 32 3.1 Omsetningsutviklingen for kjøpesentrene i og tilgrensende regioner 32 3.2 Markedsandelene for kjøpesenterhandelen i og regionene 33 3.3 Kjøpesenterhandelen i s byområder 34 3.4 Noen gjennomsnittstall for kjøpesentrene i 35 HANDELEN I OSLO 2007 3

0. Sammendrag Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var omsetningen eksklusive merverdiavgift i butikkhandelen i ca 41,5 milliarder kroner i 2007. Dette var en økning på 7,7 % sammenlignet med 2006. Tilsvarende vekst for Norge var 8,3 %. Gjennomsnittlig omsetning pr innbygger i s butikker var 74 832 kroner ekskl mva. Dette var 13,2 % høyere enn landsgjennomsnittet. Butikkhandelen i Akershus hadde en vekst på 8,0 % i 2007. Gjennom alle år etter 2000, med unntak for 2005, har butikkhandelen i Akershus hatt en sterkere vekst enn handelen i. Den samlede vekst for perioden 2000 2007 var for 39,1 %, for Akershus 54,9 % og for Norge 47,0 %. I de fire siste årene har -handelen langt på vei hatt en tilsvarende utvikling som den for handelen i Akershus og for Norge. Næringsgruppen som omfatter flertallet av de butikker som selger utvalgsvarer omtales gjerne som faghandel. Også for faghandelen har Akershus hatt en sterkere omsetningsvekst enn -handelen. 2004 markerer imidlertid et tidsskille med god fremgang også for -handelen. Næringsgruppen klær og sko som er spesielt viktig i arbeidet med å skape konkurransekraft for kjøpesentre og sentrumsområder, hadde også en langt sterkere vekst i Akershus enn i i perioden 2000 2003. I de senere år har omsetningsutviklingen vært gunstig for butikkene i, de to siste år med en høyere vekst enn butikkene i Akershus. Samme mønster viser seg også ved en analyse av omsetningsutviklingen for plasskrevende varer (møbler, elektrovarer og byggevarer) og for samlegruppen spesialvarer som omfatter fagbutikker som hovedsakelig har sitt utspring i håndverk og som gjerne er lokalisert i kjøpesentre og/eller sentrumsområder. Dekningsgraden for butikkhandelen viser omsetningen pr innbygger i prosent av gjennomsnittet for Norge. For butikkhandelen i var den i 2007 113,2 % og for Akershus 99,4 %. Dekningsgraden for viser en betydelig nedgang fra nivået i 2000, men etter 2003 viser det seg at handelen har hatt en tilfredsstillende vekst også når det tas hensyn til en sterk økning i innbyggertallet. For Akershus har dekningsgraden vist kun mindre variasjoner i perioden 2000 2007. og Akershus hadde samlet 39,7 % av omsetningen i Norge av motorkjøretøytjenester sammenlignet med 24,2 % av butikkhandelen. Omsetningen i Akershus er større enn i. De årlige endringer i omsetningen viser store svingninger, først og fremst på grunn av endringer i omsetningen av biler. I 2006 og 2007 har omsetningsveksten vært langt større i enn i Akershus. Analysen av handelen i s bydeler og byområder for 2007 viser at omsetningen fortsatt er størst for butikker lokalisert i Sentrum med 23,4 % av den samlede HANDELEN I OSLO 2007 4

butikkomsetning i. Sentrums andel av omsetningen har vært noenlunde uendret i de senere år. Omsetningsandelen for handelen i Indre by utenom sentrum har gått noe ned, mens andelen for handelen i bydelene i vest og nord har øket. Endringene i handelens omsetning mellom byområdene er imidlertid relativt små i perioden 2003 til 2007. Analysen bekrefter at handelen med dagligvarer langt på vei skjer i tilknytning til bosted. For utvalgsvarer er omsetningsmønsteret annerledes. Butikkene lokalisert i Indre by, dvs Sentrum og tilgrensende bydeler sto i 2007 for 79,2 % av omsetningen av klær og sko. Sentrum og indre by hadde også de klart største omsetningsandeler for handel med bøker og i spesialbutikker samlet i næringsgruppen Butikkhandel ellers. Ytre by og da i særlig grad butikkene i bydelene i Groruddalen representerer tyngdepunktet for omsetningen av plasskrevende varer som møbler, byggevarer og elektrovarer. I tillegg til handelen i Sentrum er det størst omsetning for handelen i bydelene Alna, Frogner og Ullern. Bydelene med minst handel er Søndre Nordstrand og Grorud. Omsetningsutviklingen i 2007 for butikkhandelen i bydelene viser imidlertid store forskjeller. Alle bydeler øket imidlertid omsetningen. Sterkest omsetningsvekst i prosent hadde bydelene Grünerløkka, Vestre Aker og Gamle, mens det var bydelene Ullern, Sagene og St. Hanshaugen som hadde den svakeste omsetningsutvikling. For Bredt vareutvalg som hovedsakelig er dagligvarebutikker, var det også store forskjeller fra bydel til bydel. Alna, Grünerløkka, Nordre Aker og Vestre Aker hadde over 10 % omsetningsøkning, mens veksten var svak i bydelene Ullern og St. Hanshaugen. Omsetningsutviklingen har også vært svak for dagligvarebutikkene i sentrum, noe som fremkommer når næringsgruppen korrigeres for omsetningen gjennom sportsbutikker. For spesialbutikker innen mat/drikke og for apotek/helse var variasjonene store mellom bydelene. Nye etableringer og nedlegginger av utsalg for Vinmonopolet og apotek gir her store utslag i omsetningen. Butikkhandel med utvalgsvarer eller faghandelen hadde størst prosentvis vekst i bydelene Grünerløkka, Bjerke og Gamle. Vareområdet klær og sko hadde 9,8 % økning i. SSB s prisindeks for klær og sko viser en prisnedgang på 5 %, noe som forteller om en meget sterk volumvekst for dette vareområdet. Bydel Frogner hadde en økning på 12,3 % for butikker med salg av klær og sko, mens Sentrum øket omsetningen med 10,3 %.. Samlet har butikkene i Sentrum og i bydel Frogner ca 80 % av omsetningen av klær og sko i. Bydel Frogner hadde også sterk vekst for omsetningen gjennom spesialbutikker. Møbler og interiørvarer øket omsetningen med 11,6 % i 2007,det doble av veksten året før. Her var det sterkest prosentvekst i Indre by med Sentrum, Frogner og Gamle og bydel Ullern i byområdet nord/vest. For omsetning av HANDELEN I OSLO 2007 5

elektrovarer var det butikkene i Indre by eksklusive sentrum og i nord/vest som hadde gunstigst omsetningsutvikling i 2007. Omsetningen av byggevarer viste svake veksttall i. Også her var det butikkene i Indre by eksklusive sentrum og området nord/vest som hadde den gunstigste omsetningsutvikling. Gjennom en beregning av omsetning pr innbygger og dekningsgrader, vises i hvilken grad omsetningen gjennom butikker etablert i de enkelte bydeler og byområder samsvarer med innbyggernes beregnede forbruk. Tallene for Sentrum blir naturlig nok noe kunstige ettersom det er svært få registrerte bosatte i sentrum. Samlet sett for indre by, dvs sentrumsområdet og bydelene rundt, var dekningsgraden i 2007 160,4 %, dvs det ble omsatt 60,4 % mer i butikkene i området enn det innbyggertallet tilsier. Tilsvarende dekningsgrad for ytre by var 68,7 %, noe som indikerer en handelslekkasje fra området på 31,3 %. Utviklingen fra 2003 viser en forskyvning i dekningsgraden i favør av ytre by. For området syd forteller dekningsgraden på 46,2 % at over halvparten av det beregnede forbruk til innbyggerne i området dekkes inn ved kjøp i butikker utenfor området. Indre by ekskl sentrum har hatt nedgang i dekningsgraden fra 2003, mens nord/vest og Groruddalen er de områder som kan vise til gunstigst utvikling. Av bydelene i indre by er det Frogner som hadde høyest dekningsgrad i 2007 med 140,0 % mens det er bydel St. Hanshaugen som har størst handelslekkasje. Bydel Ullern har størst dekningsgrad i byområdet nord/vest med 132,6 %. For bydelene Vestre Aker og Nordre Aker viser beregningene en betydelig handelslekkasje, men klar en bedring for 2007. Bydel Alna dominerer handelen i Groruddalen med en dekningsgrad på 167,7 %. For de andre bydelene i byområdet er det en betydelig handelslekkasje. I byområdet syd var det stor handelslekkasje fra alle bydelene. Bydel Østensjø hadde her den gunstigste dekningsgrad med 65,1 % i 2007. Analysen av kjøpesenterhandelen viser at hadde 48 kjøpesentre ved utgangen av 2007. Disse omsatte for 17,8 milliarder kroner. Sentrenes andel av butikkhandelen i var 42,1 %. Kjøpesentrene hadde i 2007 en vekst i omsetningen på 9,1 %. Gjennomsnitt for Norge var 7,7 %. Kjøpesentrene i hadde en gunstig omsetningsutvikling sammenlignet med kjøpesentrene i de omkringliggende regioner. Kjøpesentrene hadde i 2007 en andel av handelen i byområdene mellom 46 og 57 %. Unntaket er her for indre by med kun 22,0 %. Den sterkeste vekst for kjøpesenterhandelen var for kjøpesentrene i området nord/vest og i Sentrum. Målt pr innbygger var handelen i s kjøpesentre i 2007 kr. 31 601 eksklusive merverdiavgift. Dette var 31,5 % over landsnormen. Kjøpesentrene hadde videre en arealeffektivitet som var 41 % over bransjenormen. HANDELEN I OSLO 2007 6

1. Hovedtall for handelen i Analysene presentert i denne rapport bygger hovedsakelig på tall fra Statistisk sentralbyrås terminvise omsetningsstatistikk for detaljhandelen. Butikkhandel som omtalt i denne delen av analysen, omfatter tradisjonell detaljhandel (Nacegruppene 52.1 52.4), handel med brukte varer (Nace 52.5) og reparasjon av husholdningsvarer (Nace 52.7). Alle omsetningsstørrelser i analysen er vist eksklusive merverdiavgift. 1.1 Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i og Akershus Butikkhandelen i var i 2007 ca 41,5 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift. Dette var en økning på 7,7 % sammenlignet med 2006. Tilsvarende vekst for Norge var 8,3 %. Gjennomsnittlig omsetning pr innbygger var i kr. 74 832. Beregningen er basert på gjennomsnittlig innbyggertall i 2007. Omsetningen i s butikker var 13,2 % høyere enn gjennomsnittet for landet. og Akershus kan for mange bransjer/vareområder ses på som ett markedsområde. Vi har derfor valgt å sammenligne utviklingen for butikkhandelen i med utviklingen i Akershus. Figur 1 viser den årlige omsetningen i butikkhandelen i perioden 2000 2007. Butikkomsetningen i og Akershus (mill kr) 45000 40000 35000 30000 25000 20000 29826 30353 21783 23015 31560 24408 32433 25797 34452 27715 36908 29165 41498 38528 33747 31256 Akershus 15000 10000 5000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 1 Butikkomsetningen i og Akershus var samlet 75,25 milliarder kroner i 2007. Dette utgjorde 24,2 % av butikkomsetningen i Norge. Det gjennomsnittlige antall innbyggere i 2007 var i 554 551 og i Akershus 513 872. Samlet var dette HANDELEN I OSLO 2007 7

markedsområdets andel av landets innbyggere 22,7 %. Butikkomsetning målt i forhold til antall innbyggere var i 2007 6,6 % høyere i dette markedsområde enn gjennomsnittet for Norge. Figur 2 viser omsetningen i og Akershus i 2007 for hovednæringsgruppene i Nace-inndelingen. 52.1 Gruppen benevnes i statistikken Butikkhandel med bredt vareutvalg. Dette omfatter i hovedsak omsetningen gjennom dagligvarebutikker, men i denne gruppe inngår også flertallet av sportsbutikker. 52.2 Gruppen er benevnt Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger. Her finner vi omsetningen gjennom kjøttforretninger, bakeriutsalg, frukt- og grønnsakbutikker og ikke minst utsalgssteder for drikkevarer, herunder Vinmonopolets salgssteder. 52.3 Gruppen er benevnt Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler. 52.4 I statistikken kalles denne gruppen for Butikkhandel med andre nye varer. En litt mer dekkende betegnelse for gruppen er utvalgsvarer og/eller faghandel selv om enkelte butikker i de andre gruppene også kan sies å falle inn under de samme begreper. Omsetningstallene for de øvrige grupper som omfattes av butikkhandel og som er fremstilt i figur 1, er 52.5 Butikkhandel med brukte varer og 52.7 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk. Omsetningen for disse grupper er imidlertid beskjedent sammenlignet med gruppene 52.1-52.4 og er derfor utelatt i figur 2. 25000 Omsetningen i 2007 fordelt på næringsgrupper (mill kr) 20000 15000 16441 13549 19557 14832 10000 5000 2785 2796 2224 2434 Akershus 0 52.1 52.2 52.3 52.4 Figur 2 HANDELEN I OSLO 2007 8

Gjennomsnittlig omsetning i kroner eksklusive merverdiavgift målt i forhold til innbyggertallet i og Akershus, var følgende for de næringsgrupper som er vist i figur 2: Akershus Norge - Dagligvarehandel (52.1) 29 647 26 366 29 299 - Spesialforretninger mat/drikke (52.2) 5 022 5 441 3 410 - Helse/velvære (52.3) 4 010 4 737 3 806 - Utvalgsvarer/faghandelsvarer (52.4) 35 266 28 863 29 221 Den høye gjennomsnittsomsetning i Akershus gjennom spesialforretningene innen mat/drikke og helse/velvære kan til en viss grad knyttes til den betydelige omsetning av drikkevarer og kosmetikk ved hovedflyplassen på Gardermoen. Omsetning av utvalgsvarer i 2007 (mill kr) 7000 6000 5939 5000 4497 4000 3000 2000 1000 3393 3612 2807 2200 2229 1786 2044 1084 488 3517 Akershus 0 Klær/sko Møbler/interiør Elektrohandel Byggevarer Bok/papir "Ellers" Figur 3 Figur 3 viser fordelingen av butikkomsetningen i 2007 i næringsgruppe 52.4. Undergruppen Butikkhandel ellers er en samlegruppe for butikker med utspring i håndverksfaget (gullsmeder, urmakere, optikere, fotografer) og butikker som ikke inngår naturlig i andre næringsgrupper som f eks blomsterutsalg og hagesentre, butikker med salg av leker og fritidsvarer, butikker for data og kontorutstyr m v. -handelen har det største omsetningsvolum for butikker med hovedvekt på omsetning av utvalgsvarer, men her med et unntak for elektrohandel og byggevarer. Dette gjelder også når omsetningen måles i forhold til innbyggertallet. Beregningene av dekningsgrader som er fremstilt i avsnittet om handelsbalansen vil illustrere styrkeforholdet mellom de ulike næringer innen handelen i og i Akershus. HANDELEN I OSLO 2007 9

1.2 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden 2000-2007 Årlig omsetningsendring for butikkhandelen i perioden 2000-2007 (%) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 8,3 7,4 8,0 7,2 7,7 6,1 6,2 4,9 4,0 4,4 4,1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Akershus Norge Figur 4 Figur 4 viser den årlige prosentvise omsetningsendring for butikkhandelen i perioden 2000 til 2007. 2007 var et år med meget sterk omsetningsvekst for detaljhandelen. -handelen hadde den sterkeste tilvekst etter årtusenskifter, men noe lavere veksttakt enn den for handelen i Akershus og gjennomsnittet for Norge. Samlet sett over analyseperioden har handelen i Akershus hatt størst vekst i omsetningen. Den har vært større enn -handelen i alle år unntatt i 2005 og også større enn gjennomsnittet for Norge med unntak av 2005 og 2007. Samlet sett over perioden 2000 2007 har butikkhandelen hatt følgende vekst: 39,1 % Akershus 54,9 % Norge 47,0 % 8 7 6 5,8 Prosentvis endring av omsetningen for bredt vareutvalg (dagligvarer) 6,5 7,3 6,8 6,2 5 4 3 4,2 5,5 4,1 3,7 4,5 4,3 3,6 Akershus Norge 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 5 HANDELEN I OSLO 2007 10

Næringsgruppen Butikkhandel med bredt vareutvalg som hovedsakelig omfatter dagligvarebutikker kan vise til en solid vekst i de senere år. Noe av forklaringen ligger i at butikkene har utvidet sitt vareutvalg og endringer i kundenes kjøpsmønster mot redusert kjøp av lavprisprodukter. Videre inngår de fleste sportsbutikker i gruppen, butikker som har til fulle dratt nytte av god kjøpekraft hos kundene. Som vist i figur 5 har Akershus hatt den sterkeste veksttakt i første del av analyseperioden. Fra og med 2004 kan imidlertid -handelen vise til gunstige veksttall for butikkene i denne gruppen. Som vi skal se i analyse av handelen i s bydeler, har butikkene innen undergruppen 52.12 hvor flertallet av sportsbutikker er plassert, hatt en solid omsetningsutvikling i de senere år. Prosentvis omsetningsendring - nye varer (utvalgsvarer) 14 12 10 8 6 4 2 0-2 4,8 3,6 5,8 2,6 11,6 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 8,9 6,5 4,1 10,3 8,6 8,5 Akershus Norge Figur 6 De største forskjeller i omsetningsutviklingen for butikkhandelen finner vi imidlertid innen Nace-gruppen Butikkhandelen med andre nye varer, en næringsgruppe som vi også har valgt å omtale som utvalgsvarer. Næringsgruppen omfatter mange ulike bransjer og omsetningsformer og som følge av det også en varierende utvikling for butikkene. Som vist i figur 6, forteller tallene for Norge om solide årlige veksttall for næringsgruppen. Med unntak av i 2005 kan handelen i denne gruppen i Akershus vise til gode årlige veksttall. -handelen hadde en svak utvikling i første delen av analyseperioden, men fra og med 2004 har handelen i denne gruppen kunnet registrere god framgang. De årlige svingninger i omsetningsutviklingen for utvalgsvarer ser ut til å ha en klar sammenheng med etablering og videre utbygging av store kjøpesentre og storbutikker for plasskrevende varer i og i omegnskommunene. HANDELEN I OSLO 2007 11

1.2 Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for utvalgsvarer 14,0 Årlig omsetningsendring i prosent for klær og sko 12,0 10,0 10,9 9,3 11,5 8,0 8,0 6,0 4,0 4,3 3,3 4,0 Akershus Norge 2,0 0,0 2,6 1,5 1,7 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 7 For undergrupper innen utvalgsvarer som kan betegnes bransjeområder, er det store forskjeller i den prosentvise omsetningsutvikling. Butikkhandel med klær og sko er sentrale bransjer i arbeidet med å skape konkurransekraft for kjøpesentre og sentrumsområder. I figur 7 er vist den prosentvise årlige endring av omsetningen i disse næringer for årene 2000 til 2007. Dette vareområdet har hatt en svært sterk omsetningsutvikling i de senere. Samtidig har prisene på klær og sko ifølge SSB falt med 32,3 % i analyseperioden. I årene etter århundreskiftet tapte -handelen betydelig konkurransekraft vis-a-vis handelen i omegnskommunene. Som figuren viser, har imidlertid handelen hatt en meget sterk og den gunstigste omsetningsutvikling i de siste to år av analyseperioden. Årlig omsetningsendring i prosent for plasskrevende varer 12,0 10,0 8,0 10,0 9,1 7,2 7,2 10,5 8,9 9,2 11,4 8,6 8,4 6,0 4,0 Akershus 2,0 2,5 2,9 Norge 0,0-2,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 8 HANDELEN I OSLO 2007 12

Figur 8 viser den årlige omsetningsutviklingen i perioden 2000 2007 for plasskrevende varer. Denne gruppe omfatter butikkhandel med møbler og interiørvarer (Nace-gruppene 52.41 og 52.44), elektrovarer (52.5) og byggevarer (52.6). Veksten på landsbasis har vært betydelig gjennom hele perioden og da spesielt etter 2003. For og Akershus har det vært langt større årlige svingninger i vekttakten. Perioden under ett kan handelen i Akershus vise til en sterkere vekst enn -handelen. Etableringen av nye storbutikker eller stormarkeder kan langt på vei forklare denne utviklingen i omsetningsmønsteret. Årlig omsetningsendring i prosent for spesialvarer 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 6,3 1,4-1,2 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007-6,7 7,8 15,4 10,2 6,2 4,8 9,3 9,0 6,9 Akershus Norge Figur 9 Figur 9 viser omsetningsutviklingen for spesialvarer (Nace 52.48) i perioden 2000 2007. Også på dette området tapte handelen i betydelig konkurransekraft i forholdt til Akershus fram til 2004. I de senere år er noe av det tapte vunnet tilbake. Disse store svingninger må til en viss grad ses i sammenheng med utviklingen av kjøpesenterhandelen i og i nabokommunene. 1.4 Dekningsgrader for butikkhandelen i og Akershus Dekningsgradene er her definert som omsetningen pr innbygger i det aktuelle område beregnet i prosent av gjennomsnittet for Norge. En dekningsgrad på 95 forteller da at omsetningen i dette området er 5 % lavere enn det som er en beregnet omsetning til innbyggerne i området ut fra gjennomsnittshandelen for Norge. Vi omtaler gjerne dette som en handelslekkasje på 5 %. Figur 10 forteller at i 2007 var handelen i 13,2 % høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til dette kan være mange, f eks kan det være at innbyggerne i har et høyere forbruk enn landsnormen, at det er en betydelig handel til turister, bredden i butikktilbudet, at mange som er bosatte i omegnkommunene handler i byen osv. HANDELEN I OSLO 2007 13

Dekningsgrader for butikkhandelen (gjennomsnitt for Norge = 100) 130,0 120,0 124,5 121,8 120,2 117,0 116,7 116,8 114,9 113,2 110,0 100,0 98,4 99,4 99,7 99,5 100,4 99,7 100,3 99,4 90,0 80,0 Akershus 70,0 60,0 50,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 10 Dekningsgraden for butikkhandelen i viser nedgang i perioden, men det ser ut til at den har stabilisert seg noe i de senere år. For Akershus har nivået på dekningsgraden vært svært stabil rundt landsgjennomsnittet i analyseperioden. Dekningsgrader for næringsgrupper 2007 (100 % = landsgjennomsnitt) 170 150 159,6 147,3 130 124,5 120,7 110 90 101,2 90,0 105,4 98,8 Akershus 70 50 Dagligvarer Spesialforr. Mat/drikke Apotek og helse Utvalgsvarer Figur 11 Figur 11 viser en sammenligning av dekningsgradene i og Akershus i 2007 for hovednæringsgruppene. kan vise til høyest dekningsgrad for dagligvarer, her definert som Nace-gruppe 52.1 og for Utvalgsvarer (52.4). Den sterke posisjonen for butikkhandelen i Akershus innen området Spesialforretninger mat/drikke og Apotek og helse er tidligere forklart med omsetningen på landets hovedflyplass. I kapitel 1.6 vil det bli vist og gitt enkelte kommentarer til utviklingen i dekningsgradene for næringer og næringsundergrupper. HANDELEN I OSLO 2007 14

1.5 Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester Motorkjøretøytjenester er omsetning gjennom bedrifter som er gruppert i Nace 50 i Statistisk sentralbyrås statistikker. Denne gruppe omfatter salg av biler og motorsykler, salg av deler og utstyr til motorkjøretøyer, reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer og salg av drivstoff og varer gjennom bensinstasjoner. og Akershus har 39,7 % av landets omsetning av motorkjøretøyer, mens tilsvarende tall for butikkhandelen er 24,2 %. Omsetning av motorkjøretøytjenester 2007 (mill kr) 30000 25000 20000 20451 25528 15000 10000 5000 8894 8188 3263 5125 Akershus 0 Motorkjøretøyer Vedlikehold/deler Bensinstasjoner Figur 12 Som vist i figur 12 er det større omsetning av motorkjøretøytjenester i Akershus enn i. I Statistikken inngår også agentur- og engroshandel med motorkjøretøyer og deler og utstyr til motorkjøretøyer. 15,0 10,0 Prosentvis endring av omsetningen av "motorkjøretøytjenester" 12,8 12,3 11,9 12,8 10,3 5,0 5,3 6,7 0,0-5,0 3,5 2,1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007-7,9 Akershus Norge -10,0-10,1-15,0 Figur 13 HANDELEN I OSLO 2007 15

Figur 13 viser omsetningsendring i prosent for motorkjøretøytjenester i perioden 2000 2007. Omsetningsmønsteret er langt på vei likt, men med noe større prosentutslag for handelen i Akershus. Dette har sammenheng med den store andel som omsetningen av biler har i fylket. Det er denne gruppe som hovedsakelig bestemmer svingningene i omsetningen fra år til år. 1.6 Handelsbalansen for butikkhandelen i I likhet med i tidligere rapporter vi har utarbeidet om utviklingen for handelen, presenterer vi her tabeller som viser styrkeforholdet mellom handelen i og Akershus. Fremstillingen bygger på beregninger av dekningsgrader hvor prosentgrunnlaget (100 %) er den gjennomsnittlige handel av innbygger i og Akershus. Som innbyggertall er benyttet gjennomsnittet av innbyggere ved begynnelsen og slutten av det enkelte år. En dekningsgrad på 110 for en næringsgruppe i, betyr at detaljhandelen innen denne gruppen har 10 % større omsetning enn det innbyggertallet i tilsier. Tilsvarende dekningsgrad vil da være 90 for Akershus, dvs. butikkene i fylket har 10 % lavere omsetning enn det beregnede forbruk til fylkets innbyggere. Tabell 1 viser dekningsgraden for hovedgrupper av næringer for handelen i, mens tabell 2 viser dekningsgraden for undergrupper av næringer innen detaljhandelen. Tabell 1: Dekningsgrader for handelen hovednæringer Næringsområde 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 50.1 Handel med motorkjøretøyer 88,1 87,3 87,6 86,6 88,1 97,2 92,5 85,2 50.2 Vedlikehold og reparasjon 99,8 95,2 88,5 98,9 98,5 99,7 98,0 101,3 50.3 Deler og utstyr 91,4 96,9 102,6 92,7 89,0 88,6 90,5 77,9 50.4 Handel med motorsykler 140,7 178,8 177,8 167,0 160,3 41,3 32,5 28,2 50.5 Handel med drivstoff 106,7 87,1 93,1 84,1 80,1 77,9 76,2 74,2 50 Sum motorkjøretøytjenester 92,5 89,9 91,2 88,5 88,5 92,8 89,3 83,3 52.1 Bredt vareutvalg 106,4 106,0 105,7 104,8 105,0 105,6 105,5 105,9 52.2 Spesialforr. mat/drikke 117,5 116,5 116,2 115,9 116,6 105,9 97,9 96,0 52.3 Apotek, sykepleie, kosmetikk 110,5 110,9 107,2 107,7 108,8 95,6 95,3 91,7 52.4 Nye varer 114,9 112,1 110,7 108,9 108,1 110,8 110,8 110,0 52.5 Brukte varer 182,6 174,3 164,4 171,0 167,3 180,2 178,6 172,6 52.7 Reparasjoner 127,9 139,3 152,9 154,2 153,4 146,4 144,4 150,1 Sum butikkhandel 111,7 110,1 109,3 108,1 107,9 107,9 107,1 106,5 52.6 Detaljhandel utenom butikk 108,1 101,4 95,9 97,2 79,1 84,7 86,5 87,2 52 Sum detaljhandel 111,5 109,7 108,7 107,5 106,6 106,8 106,1 105,5 I 2007 var det en markant nedgang med 6 prosentpoeng i dekningsgraden for motorkjøretøytjenester. Handel med motorkjøretøyer og for Handel med HANDELEN I OSLO 2007 16

deler og utstyr var de næringsgrupper hvor det var sterkest nedgang i omsetningen for salgsstedene i sammenlignet med de lokalisert i Akershus. For detaljhandelen er det kun mindre endringer i dekningsgradene for dagligvarehandelen (bredt vareutvalg) og samlet for utvalgsvarer (nye varer). Dekningsgradene for spesialforretninger innen mat og drikke og for helseprodukter faller fortsatt for butikkene i. Den sterke omsetningsvekst ved tax-free salget på Gardermoen bidrar i stor grad til disse endringer. Tabell 2 viser en beregning av dekningsgraden for undergrupper av næringen Butikkhandel med andre nye varer (52.4) og en beregning for samlegruppen Butikkhandel ellers (52.48) Tabell 2: Dekningsgrader for butikkhandelen i - undergrupper av næringer Næringsområde 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 52.41 Tekstiler og utstyr 101,8 102,2 100,8 104,2 105,5 101,3 103,6 106,9 52.42 Klær 117,5 116,5 125,9 124,0 123,9 121,9 122,6 124,3 52.43 Sko og lærvarer 123,2 123,5 123,8 121,1 119,8 121,4 121,1 120,8 52.44 Møbler, belysning, kjøkken 105,6 106,2 103,5 103,3 103,4 107,6 106,8 108,8 52.45 Radio/TV, musikk 94,3 93,3 92,9 97,9 95,6 98,0 97,2 95,5 52.46 Jern, farge, byggevarer 101,7 97,2 94,1 91,6 91,2 100,0 99,5 89,5 52.47 Bøker, papir, aviser/blader 145,8 136,8 138,5 137,8 137,2 136,0 137,1 134,6 52.48 Butikkhandel ellers 119,0 114,5 111,9 105,8 103,8 108,4 109,8 108,5 52.481 Ur, foto, optikk 123,5 112,5 113,4 116,3 119,2 121,5 123,3 121,0 52.482 Gull- og sølvvarer 126,3 123,3 121,3 117,7 116,8 114,9 118,6 119,7 52.483 Fritid, spill og leker 95,3 95,8 109,7 97,9 75,6 86,9 83,9 84,1 52.484 Blomster og planter 95,3 95,8 87,1 86,1 80,4 78,4 81,8 83,8 52.485 Data, kontormask., telekom 144,8 146,6 140,0 122,6 136,3 146,5 149,2 143,6 52.486 Tapeter og gulvbelegg 104,7 101,7 104,3 96,6 79,2 78,3 77,9 80,9 52.487 Tepper 143,4 157,6 162,4 143,5 191,8 191,6 191,6 192,1 52.489 Annet 126,4 121,0 116,0 107,7 115,0 120,8 124,0 118,9 Beregningene viser relativt små endringer av dekningsgradene i 2007. handelen har styrket dekningsgraden for butikker med omsetning av klær, boligtekstiler og møbler. For byggevarer viser beregningene at konkurransekraften er blitt ytterligere svekket i 2007. har fortsatt en meget sterk posisjon innen området salg av bøker og papirvarer, selv om det er en litt negativ trend for dekningsgraden på dette området. Dekningsgraden for Butikkhandel ellers har stabilisert seg i de senere år etter å ha hatt en betydelig nedgang i årene 2003 og 2004. I særlig grad gjelder dette for spesialbutikker som primært lokaliserer sin virksomhet i kjøpesentre. HANDELEN I OSLO 2007 17

2. Handelen i s bydeler og byområder Med utgangspunkt i omsetningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå er det i likhet med i tidligere år gjennomført analyser som viser omfanget av butikkhandelen i bydelene og i byområder, omsetningsutviklingen i de senere år og beregninger som kan avdekke styrke og svakheter innen butikkhandelen. Ettersom enkelte av handelsbedriftene i ikke er henført til bydeler, vil det kunne forekomme noen mindre avvik mellom tallene i bydelsrapportene og totaltallene for. I bydelsstatistikken er butikkhandel definert med bedrifter som inngår i Nacekodene 52.1 52.4. Dette er det som gjerne kalles tradisjonell butikkhandel. Butikkhandel med brukte varer og reparasjonsvirksomhet er ikke med i denne delen av analysen. Disse virksomheter representerer imidlertid kun beskjedene omsetningsstørrelser i de fleste bydeler. 2.1 Butikkhandelen i 2007 fordelt på bydeler og byområder Tabell 3: Butikkhandelen (mill kr) i s bydeler og byområder 2007 nr Bydel 52.2 og 52.1 52.3 52.4 Butikkhandel 1 Gamle 1492 176 908 2670 2 Grünerløkka 1125 206 615 1960 3 Sagene 1082 335 860 2294 4 St Hanshaugen 575 219 349 1159 5 Frogner 1541 730 2641 4943 Sum område 1 5814 1666 5373 13027 6 Ullern 925 350 1560 2840 7 Vestre Aker 807 185 383 1419 8 Nordre Aker 870 160 408 1440 Sum område 2 2603 695 2351 5699 9 Bjerke 554 228 349 1143 10 Grorud 520 84 167 803 11 Stovner 480 257 419 1157 12 Alna 1971 263 3305 5643 Sum område 3 3525 832 4240 8747 13 Østensjø 1091 307 736 2155 14 Nordstrand 986 110 224 1328 15 Søndre Nordstrand 510 104 156 786 Sum område 4 2586 521 1115 4269 Sentrum 1891 1295 5879 9705 Marka 6 6 Ikke fordelt 16 29 45 Indre by 7705 2961 11822 22731 Ytre by 8720 2048 7706 18721 Sum 16441 5009 19528 41446 HANDELEN I OSLO 2007 18

52.1 er hovedsakelig omsetning gjennom dagligvarebutikker og kiosker, men de fleste sportsbutikker faller også inn under samme gruppe. 52.2 er spesialbutikker med salg av mat og drikke, herunder Vinmonopolets omsetning 52.3 er omsetning gjennom apotek, kosmetikk og sykepleieartikler 52.4 er utvalgsvarer eller omsetning gjennom hovedtyngden av faghandelsbutikker Sentrum har fortsatt størst andel av butikkomsetningen i. Av bydelene er det Alna og Frogner som skiller seg ut med store omsetningstall, spesielt innen utvalgsvarer. Bydel Ullern har også en betydelig butikkomsetning og med en stor andel utvalgsvarer. Kjøpesenteret CC Vest bidrar her sterkt til bydelenes omsetning. Omsetningsandeler for byområder i 2003 og 2007 (andeler i prosent av butikkhandelen) 35,0 32,5 31,4 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 23,7 23,4 13,7 12,1 20,9 21,1 10,7 10,3 2003 2007 5,0 0,0 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd Figur 14 Figur 14 viser den prosentvise fordelingen av omsetningen i 2003 og 2007 for byområder i. Det er kun mindre forskyvninger i handelen i perioden. Byområdet nord/vest som omfatter Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker har størst økning av omsetningsandelen. Sentrum og Indre by har mindre nedgang i omsetningsandelene, mens Groruddalen har opprettholdt sin posisjon, først og fremst på grunn av sterk vekst i bydel Alna. 2.2 Butikkomsetningen 2007 fordelt på næringer Figur 15 viser butikkomsetningen i 2007 fordelt på byområder. 11,5 % av omsetningen innen Nace-gruppe 52.1 fant sted i butikker lokalisert i Sentrum og 35,4 % i bydelene som omgir Sentrum. Omsetning gjennom dagligvarebutikker og kiosker står for ca 84 % av gruppens omsetning i. Den øvrige omsetning i gruppen er hovedsakelig knyttet til salg gjennom sportsbutikker. For Sentrum er andelen for dagligvarer og kioskhandel i underkant av 66 %. HANDELEN I OSLO 2007 19

7000 6000 5879 Butikkomsetningen i byområdene i 2007 (mill kr) 5814 5000 5373 4240 4000 3525 52.1 3000 2000 1891 1666 2603 2351 2586 52.2+52.3 52.4 1000 0 1295 Sentrum Indre by ekskl sentrum 695 832 1115 521 vest/nord Groruddalen syd Figur 15 Spesialvarer innen mat og drikke og apotek/helse er tradisjonelt solgt gjennom butikker lokalisert i sentrumsområder. I dag skjer imidlertid en økende andel av omsetningen utenfor sentrumsområder, først og fremst som følge av etableringer av salgssteder i de større kjøpesentre i bydelene. Fordelingen av øvrig butikkomsetning som vi benevner utvalgsvarer, er fremstilt gjennom figur 16. 3500 3000 3050 Omsetningen av utvalgsvarer i byområdene 2007 (mill kr) Sentrum 2500 2000 1500 1649 2014 1883 1212 Indre by ekskl sentrum vest/nord 1000 500 846 787 593 502 583 614 482 Groruddalen syd 0 Klær og sko Møbler og interiør Elektro Byggevarer Bok og papir Ellers Figur 16 Nærmere en tredel av omsetningen innen faghandel/utvalgsvarer fant sted i sentrum. Indre by hadde samlet sett 60,5 % av omsetningen. Sentrum er det dominerende sted for omsetning av klær/sko og lærvarer med 51,4 % av den samlede omsetning i. Hele 79,2 % av omsetningen fant sted i butikker lokalisert i indre by. Denne andelen øket sterkt i 2007. Omsetningsandelen for salg av bøker var også svært høy med 44,5 % for Sentrum og hele 79,2 % for indre by. Denne omsetningsandelen gikk betydelig ned i 2007. Sentrum har videre HANDELEN I OSLO 2007 20

42,1 % og en økende andel av omsetningen innen samlegruppen Butikkhandel ellers. For enkelte av bransjene som inngår i denne gruppen, har butikker lokalisert i Sentrum en helt dominerende posisjon i med hensyn til omsetning. Butikker lokalisert i bydeler i indre by utenfor Sentrum hadde i 2007 28 % av s omsetning av byggevarer. Andelen falt meget sterkt sammenlignet med året før. Tilsvarende økning av områdets omsetningsandel innen for elektrovarer tyder på at det her er foretatt endringer i SSB s klassifisering av bedrifter. Groruddalen og da i første rekke bydel Alna dominerer sterkt omsetningen av møbler og interiørprodukter med en andel av omsetningen i på 49,7 %. I dette byområdet er det også høye omsetningsandeler for byggevarer (32,6 %) og elektrovarer (27 %). Byområdet Syd har for alle bransjeområder svært beskjedne andeler av s omsetning av utvalgsvarer. 2.3 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i bydeler og byområder Tabell 4: Omsetningsutviklingen i 2007 for bydeler og byområder (%) nr Bydel 52.2 og 52.1 52.3 52.4 Butikkhandel 1 Gamle 9,9 20,8 15,4 12,6 2 Grünerløkka 11,2 11,4 29,2 16,3 3 Sagene 5,1 1,4 0,5 2,8 4 St Hanshaugen 3,0 13,2 0,1 3,8 5 Frogner 3,9 9,2 11,8 8,7 Sum område 1 6,9 9,4 11,2 9,0 6 Ullern 1,6-3,8 4,9 2,7 7 Vestre Aker 10,1 52,8 13,1 15,0 8 Nordre Aker 10,2 9,8 9,2 9,7 Sum område 2 7,0 10,2 6,9 7,3 9 Bjerke 4,2 1,6 17,1 7,6 10 Grorud 7,1 8,4 13,8 9,6 11 Stovner 5,3 8,7 8,6 7,2 12 Alna 12,4 4,3 5,3 6,9 Sum område 3 9,3 5,2 6,8 7,3 13 Østensjø 5,1 2,5 8,8 5,8 14 Nordstrand 9,0 2 9,0 8,4 15 Søndre Nordstrand 6,6 3,1 7,1 6,0 Sum område 4 6,8 2,5 8,6 6,6 Sentrum 5,8 3,7 8,0 6,9 Marka -8,3-15,6 Ikke fordelt Indre by 6,6 6,8 9,5 8,1 Ytre by 7,8 6,1 7,1 7,1 Sum 7,3 6,5 8,6 7,7 HANDELEN I OSLO 2007 21

Tallene i tabell 4 viser store variasjoner for omsetningsutviklingen i 2007 mellom bydeler og byområder. Alle bydelene hadde vekst i den samlede butikkomsetning i 2007. Handelen i bydelene Grünerløkka, Vestre Aker og Gamle hadde tosifret prosentvekst. Året før var det nærmest nullvekst for handelen i disse bydeler. Svakest vekst hadde bydelene Sagene, Ullern og St. Hanshaugen. For utvalgsvarer var det spesielt god omsetningsutvikling for handelen i bydelene Grünerløkka, Bjerke, Gamle, Vestre Aker, Grorud og Frogner. Også på dette området var utviklingen svak i bydelene Sagene og St. Hanshaugen. 10 8 6 4 2 0-2 -4 Prosentvis omsetningsendring for butikkhandelen i s byområder 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 9,0 7,1 6,9 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by Figur 17 Figur 17 viser den prosentvise endring av butikkhandelen i byområdene i perioden 2000 til 2007. I 2007 var det kun mindre forskjeller i veksttakten mellom byområdene. Ytre by kan vise til god vekst gjennom hele perioden. Indre by eksklusive Sentrum kan også vis til jevne gode veksttall i analyseperioden. Butikkhandelen i Sentrum hadde en omsetningsutvikling som var svakere enn de øvrige deler av i første del av perioden, men har hatt god vekst i de siste 4 år. 2.3.1 Omsetningsutviklingen for næringen Butikkhandel med bredt vareutvalg I figur 18 er vist årlig prosentendring for bedrifter i næringsgruppen Butikkhandel med bredt vareutvalg. Hovedtyngden av bedriftene i gruppen er dagligvarebutikker, men gruppen omfatter også flertallet av byens sportsforretninger. Ytre by hatt den klart sterkeste vekst i de senere år. Av figur 18 fremgår at butikkene som er lokalisert i Sentrum har hatt den svakeste veksttakt i de siste tre år. Dette til tross for sportsbutikkene som representerer en betydelig del av omsetningen i 52.1, har hatt god fremgang i perioden. I 2007 var den samlede vekst for gruppen 5,8 %. En nærmere analyse viser at områdets dagligvarebutikker og kiosker (Nace 52.11) øket omsetningen HANDELEN I OSLO 2007 22

med 2,4 %, mens øvrige butikker i gruppen som i hovedsak er sportsbutikker (Nace 52.12) hadde en vekst på hele 12,9 %. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2 5,7 4,8 4,1 Årlig omsetningsendring i prosent for bredt vareutvalg (Nace 52.1) 3,3 1,2 7,7 5,2 2,4 2003 2004 2005 2006 2007-0,7 4,6 4,3 1,2 7,8 6,9 5,8 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by Figur 18 Som vist i tabell 4 hadde bydelene Alna, Grünerløkka, Nordre Aker og Vestre Aker en vekst på over 10 % for butikkene i næringsgruppe 52.1 i 2007. I bydelen Ullern var derimot veksten kun 1,6 %. 2.3.2 Omsetningsutviklingen for spesialforretninger mat/drikke og næringene apotek/kosmetikk/helse 12,0 10,0 Omsetningsutviklingen i prosent 2007 for spesialforretninger mat/drikke og apotek/helse 11,4 10,3 10,1 8,0 6,0 4,0 2,0 2,1 5,4 6,1 6,8 3,2 0,3 4,0 Spesialforr mat/drikke Apotek og helse 0,0 Sentrum Indre by ekskl sentrum vest/nord Groruddalen syd Figur 19 Spesialforretninger i mat og drikke hadde en samlet vekst i på 7,3 % i 2007 mens butikker innen gruppen apotek og helserelaterte produkter hadde en tilvekst på 5,6 %. Samlet vekst for disse gruppene var 6,5 %, jfr. tabell 4. HANDELEN I OSLO 2007 23

Figur 19 viser omsetningsendringene i byområdene i 2007. For spesialforretningene innen mat og drikke var det store variasjoner i omsetningsutviklingen mellom områdene. I likhet med året før var det sterkest omsetningsvekst i byområdene Indre by eksklusive sentrum og Vest/nord. Utsalgsteder for Vinmonopolet påvirker tydelig omsetningen for denne næringsgruppe, med solid omsetningsvekst for de bydeler hvor det har skjedd etableringer og med nedgang eller svak omsetningsvekst for nærliggende bydeler. 2.3.3 Omsetningsutviklingen for næringer innen utvalgsvarer/faghandel 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Prosentvis omsetningsendring for utvalgsvarer (Nace 52.4) fordelt på byområder i 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 11,2 8,5 7,1 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by Figur 20 Figur 20 viser den prosentvise utviklingen for omsetningen av utvalgsvarer for perioden 2000 2007. Butikker lokalisert i Indre by eksklusive sentrum har hatt best omsetningsutvikling i de tre siste år, mens butikkene lokalisert i Ytre by hadde sterkest prosentvekst i første delen av analyseperioden. Butikker lokalisert i Sentrum har hatt svakest omsetningsutvikling gjennom hele perioden med unntak for 2007. 30,0 Omsetningsendring i prosent 2007 for "lette utvalgs varer" i byområder i 27,2 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 10,3 13,0 12,111,7 9,3 6,1 6,9 5,6 6,0 7,0 4,0 0,2 0,2 1,2 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd Figur 21 Klær/sko Bøker "Ellers" HANDELEN I OSLO 2007 24

Figur 21 viser omsetningsutviklingen i 2007 fordelt på byområder og for næringer som kan betegnes som lette utvalgsvarer. De fleste butikker som selger disse varene er lokalisert i områder med stor tetthet av butikker og/eller i kjøpesentre. Klær/sko og lærvarer hadde en omsetningsvekst på 9,8 % for. Butikkene i Sentrum, med over halvparten av byens omsetning av klær og sko, hadde 10,3 % omsetningsøkning og for Indre by eksklusive sentrum økte omsetningen med 13,0 %. Statistisk sentralbyrås prisindeks for klær og sko viser en nedgang i prisnivået på ca 5 %, noe som forteller om en usedvanlig stor volumvekst i 2007 innen dette vareområdet. Bydel Frogner som i 2007 hadde 27,8 % av omsetningen av klær og sko i hadde 12,3 % omsetningsvekst. Størst prosentvis vekst hadde imidlertid bydelene Gamle og Grünerløkka. Bydelene Grorud, Nordstrand og Stovner hadde omsetningsnedgang for bransjeområdet klær og sko. Omsetningen av bøker og papirvarer i øket med 9,9 % i 2007. Dette var et skifte etter mange år med svak omsetningsutvikling for bokhandlerne. Sterkest prosentvekst hadde butikker i Indre by eksklusive sentrum. Butikkene i Sentrum som fortsatt har det største omsetningsvolum, hadde en svak omsetningsvekst. Blant bydelene var det Grünerløkka som hadde den gunstigste omsetningsutvikling. Omsetningen for næringer betegnet som Butikkhandel ellers øket med 6,6 % i. Også her er Sentrumshandelen dominerende med en omsetningsandel på ca 42 %. Sterkest prosentvekst hadde butikkene lokalisert i Groruddalen. Her var omsetningsøkningen størst i bydelene Grorud og Stovner. Bydel Frogner har bortsett fra Sentrum den høyeste butikkomsetning blant bydelene innen dette vareområdet. Omsetningsveksten i 2007 var også solid med 10,2 %. Omsetningsendring i prosent 2007 for "tyngre, plasskrevende varer" i byområder i 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 11,6 3,8 16,3 20,7 8,7 3,7 18,9 10,9 7,2 2,7 9,1 9,4 4,6 24,7 Møbler/interiør Elektrohandel Bygningsartikler 0,0-5,0-10,0 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd -5,5 Figur 22 HANDELEN I OSLO 2007 25

Figur 22 viser omsetningsendringene i 2007 i byområdene i for næringer som kan betegnes som tyngre og plasskrevende varer. Butikker med salg av møbler/interiør inklusive innredningstekstiler øket omsetningen i med 11,8 % i 2007. Dette var dobbelt så høy prosentvekst som året før. Groruddalen med ca 50 % av byens omsetning innen dette vareområdet, øket omsetningen med 7,2 %. Sterkest prosentvekst hadde byområdene Indre by eksklusive sentrum og nord/vest. Også butikkene lokalisert i Sentrum hadde en gunstig omsetningsutvikling i 2007. Av bydelene var det Frogner, Ullern og Gamle som hadde sterkest omsetningsutvikling, mens St. Hanshaugen og Sagene hadde nedgang i omsetningen. For næringsområdet elektrohandel (52.45) var omsetningsveksten i 6,1 %. nord/vest og Indre by eksklusive sentrum hadde størst prosentvis omsetningsvekst. Av bydelene var veksten gunstigst for Frogner, Ullern, Gamle og Grünerløkka. Butikkhandelen innen dette området i bydelene Sagene, Bjerke og St. Hanshaugen hadde omsetningsnedgang.. Omsetningen i næring byggevarer (52.46) øket med 4,1 % i i 2007. Til sammenligningen var gjennomsnittet for Norge 14,7 %. 90 % av omsetningen innen dette vareområdet er noenlunde likt fordelt på byområdene Groruddalen, Indre by eksklusive sentrum og vest/nord. Av bydelene er Alna som er det klart største tyngdepunktet for handelen med byggevarer med nær en fjerdedel av omsetningen i. Som vist i figur 22 var det byområdene syd og Sentrum som hadde størst prosentvis vekst i 2007. For butikkhandelen i området nord/vest var det omsetningsnedgang. Av bydelene var det Bjerke, Østensjø, Vestre Aker og Grünerløkka som hadde best prosentvis vekst. Bydel Alna hadde nullvekst, mens det var nedgang i omsetningen for butikkhandelen med byggevarer i bydelene Ullern, Sagene og St. Hanshaugen. HANDELEN I OSLO 2007 26

2.4 Omsetning pr innbygger og dekningsgrader for bydelene og for byområdene i 2006 Tabell 5: Omsetning pr innbygger (kr) og dekningsgrader (%) for bydelene i 2007 Butikkhandel 1) varer 2) varer 3) Varer 4) grad Daglig- Utvalgs- Andre Deknings- nr Bydel 5) 1 Gamle 69152 38633 23501 4566 92,4 2 Grünerløkka 47495 27252 14906 4991 63,5 3 Sagene 71900 33909 26936 10486 96,1 4 St Hanshaugen 39154 19408 11801 7391 52,3 5 Frogner 104737 32649 55965 15477 140,0 Sum område 1 69072 30827 28488 8835 92,3 6 Ullern 99245 32343 54504 12231 132,6 7 Vestre Aker 34054 19368 9185 4442 45,5 8 Nordre Aker 33282 20111 9437 3688 44,5 Sum område 2 50187 22921 20701 6117 67,1 9 Bjerke 44183 21425 13478 8825 59,0 10 Grorud 31619 20456 6591 3300 42,3 11 Stovner 39713 16487 14378 8817 53,1 12 Alna 125485 43823 73496 5847 167,7 Sum område 3 69753 28112 33813 6635 93,2 13 Østensjø 48737 24668 16648 6953 65,1 14 Nordstrand 29769 22094 5010 2459 39,8 15 Søndre Nordstrand 22641 14693 4487 2989 30,3 Sum område 4 34555 20936 9029 4217 46,2 Sentrum 12905456 2514451 9437360 1722081 17246,4 Marka 3512 3512 4,7 Indre by 120053 40691 62434 15639 160,4 Ytre by 51419 23951 21166 5624 68.7 Sum 74830 29 647 35266 9032 100,0 1) Butikkhandel omfatter omsetningen innen Nace-kodene 52.1 52.4 2) Dagligvarer i tabellen er omsetningen for Nace-kode 52.1 3) Utvalgsvarer er omsetningen for Nace-kode 52.4 4) Andre varer er omsetningen for Nace-kodene 52.2 og 52.3 5) Dekningsgrad er bydelen/byområdets butikkhandel i forhold til et beregnet forbruk som er basert på gjennomsnittsomsetningen pr innbygger i 2007. Ved beregningen er det benyttet et innbyggertall som er gjennomsnittet av innbyggere pr 1/1 og 31/12 2007. Dekningsgradene viser hvor stor andel i prosent handelen i bydelene og byområdene dekker av det beregnede forbruk til innbyggerne. Dekningsgradene for handelen i Sentrum blir naturligvis svært høye på grunn av et registrert lavt innbyggertall. HANDELEN I OSLO 2007 27

Samlet sett for handelen i bydelene i område 1 og sentrumshandelen, var dekningsgraden for butikkhandelen 160,4 % i 2007, dvs butikkene lokalisert i området hadde en omsetning som var 60,4 % høyere enn den omsetning som ble beregnet ut fra områdets innbyggertall. Det var imidlertid en mindre nedgang i dekningsgraden sammenlignet med året før. For ytre by var dekningsgraden 68,7 %. Dette indikerer en handelslekkasje på 31,3 %. I denne delen av byen øket imidlertid dekningsgraden med 1,3 prosentpoeng. For perioden 2003 2007 har det vært en gradvis nedgang for butikkhandelen i sentrum og omkransende bydeler som i 2003 hadde en dekningsgrad på 169,9 % og en økning for butikkene lokalisert i Ytre by hvor dekningsgraden var 65,5 % i 2003. 110,0 100,0 90,0 80,0 98,5 90,5 Dekningsgrader for butikkhandelen i byområder i 96,7 93,6 94,5 92,5 94,9 92,5 93,2 92,3 Indre by ekskl sentrum Nord/ vest 70,0 60,0 58,6 60,4 63,6 64,0 67,1 Groruddalen 50,0 40,0 47,1 45,6 45,6 45,8 46,2 syd 30,0 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 23 Figur 23 viser utviklingen for dekningsgraden for butikkhandelen i byområdene i perioden 2003 til 2007. Indre by er her bydelene som danner område 1 slik det er presentert i tabellene 3-5, dvs omsetningen gjennom butikkene i sentrum er ikke med i beregningen. Som det fremgår av figuren er det store forskjeller i nivået på dekningsgradene. Beregningene viser at det i området syd er en handelslekkasje på over 50 %, mens handelslekkasjen for Indre by eksklusive sentrum og nord/vest er i området 7 8 %. Handelen i sentrum fanger nok opp størstedelen av denne handelslekkasjen. For området vil det være en del handel som går til kjøpesentrene i Follo. Tilsvarende vil det være en lekkasje fra Groruddalen til Skedsmo og Lørenskog. Oversikten viser at byområdene nord/vest og Groruddalen hadde en økning i dekningsgraden for butikkhandelen i perioden 2003-2007, mens det har vært nedgang i dekningsgradene for indre by og syd. HANDELEN I OSLO 2007 28

I figurene 24 til 27 er vist utviklingen i dekningsgradene for butikkhandelen i bydelene som inngår i byområdene. 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 137,0 109,5 104,4 66,4 57,9 Dekningsgraden for butikkhandelen i bydeler i Indre by 139,3 112,0 92,9 64,6 58,3 138,4 112,9 87,9 60,6 57,7 140,1 117,5 88,5 60,3 53,9 140,0 96,1 92,4 63,5 52,3 Gamle Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 24 Bydel Frogner har stor tilsig av handel fra andre bydeler/områder og har styrket sin posisjon i analyseperioden. For bydel Sagene har det vært en sterk reduksjon i dekningsgraden i 2007. Omsetningsutviklingen i bydelen har vært svak innen de fleste næringsområder og da først og fremst for butikker innen faghandelsbransjer. For byggevarer er bortfallet av omsetning spesielt stort. De andre bydeler i Indre by har hatt en gradvis reduksjon i dekningsgradene i perioden, men med litt framgang i 2007 for bydelene Gamle og Grünerløkka. Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i vest og nord 160 140 120 100 80 60 40 20 111,3 47,7 34,2 134,1 135,3 123,8 44,8 43,9 42,4 33,7 36,3 37,7 132,6 45,5 44,5 Ullern Vestre Aker Nordre Aker 0 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 25 Figur 25 viser utviklingen i dekningsgraden for butikkhandelen i bydelene som inngår i byområdet nord/vest. Bydel Ullern kan her vise til en meget sterk HANDELEN I OSLO 2007 29

vekst og med et nivå på omsetningen som ligger 32,6 % over et beregnet forbruk til bydelens innbyggere. Denne sterke posisjonen kan i første rekke forklares med utviklingen for kjøpesenteret CC Vest. Beregningen for 2007 viser imidlertid en liten nedgang i dekningsgraden fra året før. Bydelene Vestre Aker og Nordre Aker har en betydelig handelslekkasje, først og fremst på grunn av et lite utbygget butikktilbud innen faghandelen. Begge bydelene har styrket sin konkurransekraft i 2007. Utbyggingen av butikktilbudet på Røa, Vinderen og Ullevål vil kunne føre til ytterligere reduksjon av handelslekkasjen i de kommende år. Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i Groruddalen 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 153,8 62,3 59,7 41,1 166,3 168,6 60,2 58,0 57,5 57,4 52,6 39,0 36,8 169,6 51,9 36,9 2003 2004 2005 2006 2007 167,7 59,0 53,1 42,3 Bjerke Grorud Stovner Alna Figur 26 Bydel Alna har en helt dominerende posisjon for butikkhandelen i Groruddalen. Bydelen har også økning i dekningsgraden gjennom perioden, men vi registrerer et lite tilbakefall i 2007. De store butikkene i Alna Senter, møbelvarehusene i bydelen og Smart Club bidrar til stor tilstrømming av kjøpekraft fra andre områder/bydeler. Bransjeområdene elektrovarer og byggevarer har dekningsgrader i bydel Alna på henholdsvis 276 % og 302 %, mens omsetningen av møbel- og interiørvarer er 5,8 ganger det et normalforbruk til innbyggerne i bydelen tilsier. De andre bydeler i Groruddalen har en handelslekkasje på mellom 41 og 58 prosent. Dekningsgradene er lavere enn i 2003 for bydelene Stovner og Bjerke, men 2007 viser økning av dekningsgradene for alle bydeler med unntak av Alna. Der er spesielt innen området faghandel (Nace 52.4) at dekningsgraden for butikkhandelen er svært lave i 3 av bydelene i Groruddalen. 2007 viser imidlertid tendens til en forbedring av størrelsene. HANDELEN I OSLO 2007 30

Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i Syd 70,0 60,0 66,0 65,4 64,6 64,1 65,1 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 38,5 33,8 37,8 30,2 39,4 29,4 39,8 30,1 39,8 30,3 Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 27 I byområdet Syd er det bydel Østensjø som kan vise til de sterkeste omsetningstall for butikkhandelen. Men også her omsettes det kun for knapt to tredeler av det beregnede forbruk i bydelens butikker. Det har vært små variasjoner i nivået på dekningsgradene for butikkhandelen i bydelene i analyseperioden. Handelen i 2007 har gitt små forbedringer i dekningsgradene. Handelslekkasjen er spesielt stor for utvalgsvarer/faghandelen. Bydelene Søndre Nordstrand og Nordstrand hadde i 2007 dekningsgrader for butikker innen dette området på henholdsvis 12,7 % og 14,2 %. Tendensen var her en fortsatt nedgang i størrelsen fra tidligere målinger. Oppsummering ut fra beregninger av dekningsgradene for byområdene og bydelene: Ytre by øker fortsatt sin konkurransekraft Det er i størst vekst i byområdet nord/vest Handelen i s sentrumsområde har stabilisert seg etter flere år med nedgang. Lokaliseringen av storbutikker innenfor området plasskrevende handel kan medføre betydelige endringer i dekningsgradene for de bydeler som dette berører. I bydeler hvor arbeidet med å utvikle bydelssentrene er kommet i gang, reduseres handelslekkasjen fra bydelene. Kjøpesentre som har et bredt tilbud av faghandelsbutikker, bidrar til å redusere handelslekkasjen i bydeler og byområder. HANDELEN I OSLO 2007 31

3. Kjøpesenterhandelen i Dataene om kjøpesenterhandelen i er levert av Institutt for Bransjeanalyser AS og bygger på informasjoner fra Kjøpesenterregisteret for Norge utarbeidet av konsulentfirmaet F. Andhøy AS. Videre bygger presentasjonen i dette kapitlet på beregninger og spesielt tilrettelagte analyser gjennomført av BI Varehandel. Kjøpesentere er definert som et bygg eller en samling bygg som er planlagt, utviklet og drevet som én enhet. Salgsarealet skal være minimum 2 500 kvadratmeter og senteret skal inneholde minst fem ulike butikker/detaljhandelsenheter (Senterboken 2008). Pr 1/1 2008 viste kjøpesenterregisteret at det var 46 kjøpesentre i. Dette var en økning på 2 fra forrige analyse. De nye sentrene er Hasle Torg og Nafhuset Kjøpesenter. Salgsarealene for kjøpesentrene øket med 18 500 kvadratmeter, en økning på 4,7 % fra året før. Ved beregning av markedsandeler for kjøpesentrene i og i Sentrum har vi som 100 % benyttet omsetningen gjennom butikkhandelen + en anslått serveringsomsetning ved Aker Brygge. 3.1 Omsetningsutviklingen for kjøpesentrene i og tilgrensende regioner Kjøpesentrene i hadde i 2007 en netto omsetning på 17,8 milliarder kroner og en markedsandel på 42,1 %. Veksten i kjøpesentrenes omsetning var i 2007 9,1 % mens gjennomsnitt for Norge er beregnet til 7,7 %. 14,0 12,0 Årlig omsetningsendring i prosent for kjøpesentrene i regionene i området 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 9,1 8,4 5,0 1,5 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Follo Bærum/ Asker Lillestrøm Figur 28 Figur 28 viser den årlige prosentvise utviklingen i kjøpesentrenes omsetning for sentre i og i tilgrensende regioner. Av figuren fremgår at kjøpesentrene i HANDELEN I OSLO 2007 32

har hatt sterk vekst i omsetningen i alle år etter årtusenskiftet. Den sterke vekst for region Follo i perioden 2002-2004 er først og fremst en følge av den betydelige utbyggingen av Ski Storsenter. Utbyggingen av Sandvika Storsenter vil gi betydelig ny vekst i 2008 for kjøpesenterhandelen i Bærum. 3.2 Markedsandelene for kjøpesenterhandelen i og regionene rundt Institutt for Bransjeanalyser beregner årlig markedsandelene for kjøpesentrene i landets 89 regioner, en oversikt som publiseres gjennom den årlige utgave av Senterboken. Som prosentgrunnlag benyttes butikkomsetning definert som omsetning i detaljhandel med tillegg av omsetning gjennom bensinstasjoner og omsetning gjennom butikker som omsetter bilrekvisita. Gjennomsnittlig dekningsgrad for Norge er da 31,8 %, en markedsandel som blir lavere enn den metode som er benyttet i vår analyse av handelen. Markedsandelen for s kjøpesentre var ifølge Institutt for Bransjeanalyser 38,6 % i 2007. Figur 29 viser utviklingen av kjøpesentrenes markedsandel for og omkringliggende regioner i perioden 2001 2007. 50,0 Markedsandeler for kjøpesentrene i og regionene rundt 45,0 45,8 40,0 35,0 40,8 38,9 36,3 34,2 39,4 37,4 35,7 Follo Bærum/ Asker Lillestrøm 30,0 25,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 29 Region Follo er nummer fem blant regionene i Norge med hensyn til markedsandel for kjøpesenterhandelen. For de andre regioner i -området er også markedsandelen langt høyere enn landsgjennomsnittet. I figur 29 fremgår at kjøpesenterhandelen i øker sterkere enn butikkomsetningen og det kan vises til en gunstigere utvikling enn den for kjøpesentrene i de omkringliggende regioner. HANDELEN I OSLO 2007 33

3.3 Kjøpesenterhandelen i s byområder Utviklingen av omsetningen gjennom kjøpesentre er i stor grad med på og bestemmer endringene innen handelen i. Vi har gjennomført en analyse som viser utviklingen og markedsandelene for kjøpesenterhandelen i de byområdene som vi har vist til tidligere i analysen. 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Omsetningsendring for kjøpesenterhandelen i s byområder 10,8 9,3 9,0 7,7 6,9 Sentrum Indre by ekskl. sentrum vest/nord Groruddalen 0,0-5,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Syd Figur 30 Figur 30 viser den prosentvise årlige endring i omsetningen gjennom kjøpesentrene i byområdene. I 2007 var det kjøpesentrene lokalisert i vest/nord som hadde den sterkeste vekst. Men veksten var også god for kjøpesentrene i alle de andre byområdene. En beregning viser at mens handelen i kjøpesentrene lokalisert i sentrum steg med 9,3 % i 2007, hadde øvrig sentrumshandel en omsetningsvekst på 1,0 %. 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 56,2 50,5 46,7 41,8 20,1 Kjøpesentrenes andel av omsetningen i s byområder 2003 2004 2005 2006 2007 57,3 55,3 49,3 45,9 22,0 Sentrum Indre by ekskl. sentrum vest/nord Groruddalen Syd Figur 31 HANDELEN I OSLO 2007 34

I figur 31 er fremstilt markedsandelene for kjøpesenterhandelen i s byområder og utviklingen av denne i perioden 2003 2007. Kjøpesentrene i sentrum og i vest/nord har øket sine omsetningsandeler markant i analyseperioden. Det er kun i byområdet Indre by eksklusive sentrum at kjøpesentrene har en beskjeden andel av områdets butikkomsetning. 3.4 Noen gjennomsnittstall for kjøpesentrene i De størrelser som presenteres i denne oversikten, er fremskaffet gjennom Institutt for Bransjeanalyser og vil inngå som en del av presentasjonen av kjøpesenterbransjen i Senterboken 2009. Alle kronetall er eksklusive merverdiavgift. Norge Antall kjøpesentre 48 394 Kjøpesentrenes omsetningsandel i prosent 38,6 31,8 Omsetningsendring i prosent 2006 9,1 7,7 Gj sn kjøpesenteromsetning pr innbygger, kr 31 601 24 034 Gj sn nettoomsetning pr kjøpesenter, mill kr 369 289 Gj sn salgsareal i kjøpesentrene, kvm 8 558 9 442 Gj sn butikkantall i sentrene 32 30 Gj sn omsetning pr kvadratmeter salgsflate, kr 43 119 30 604 HANDELEN I OSLO 2007 35