Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS



Like dokumenter
Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Handlingsplan mot lakseparasitten ( ) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva Utarbeidet for Mattilsynet. Levert

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Plan for reetablering av lokale fiskebestander i Ranavassdraget etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Plan for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander før og etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Raumaregionen

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport 2008

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

Smitteforebygging. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Reguleringer av laksefiske - hvor finnes informasjonen?

Tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen - Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn kommune

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Høringsforslag: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

Forslag til gjennomføring av tiltak og organisering av aktiviteten i perioden

2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS

Eksamen NAB3001 Naturforvaltning. Programområde: Vg3 Naturbruk. Nynorsk/Bokmål

Søknad om tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden

Vestfold fylkeskommune

Vedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen

Havforskermøtet november, Trondheim

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

Program - Vefsnakonferansen 2016 (med forbehold om endringer)

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge

Genbank for Hardangerfjordbestandene.

Dag Hansen daglig leder

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Reetablering av laks i Vefsna

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/

Tar lakselusa knekken på sjøørreten?

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård /

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( )

Handlingsplan (forslag) mot. lakseparasitten Gyrodactylus salaris

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9

Historikk og forvaltningsansvar

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

[Bildet viser lakseelva Surna i Surnadal].

Transkript:

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart og drift av Statkraft s genbank på Bjerka 3. Reetablering av laks i Ranaelva og Røssåga 4. Genetiske undersøkelser og resultater side 2

Statkraft og fisk Statkraft er en stor produsent og kjøper av settefisk. Årlig setter vi ut om lag 600 000 settefisk av laks, sjøørret og innlandsørret. Vi drifter to av tre genbanker i Norge for å sikre det unike arvematerialet til laksestammene i landet. I all hovedsak er denne aktiviteten styrt gjennom pålegg side 3

Starten på det hele.. Introduksjonen av lakseparasitten G.salaris i Helgelandselvene i siste halvdel av 1970 årene. (Rana, Røssåga, Fusta, Drevja og Vefsna ++) Vassdragene ble smittet via utsetting av laksesmolt I løpet av få år var laksestammene kraftig desimert side 4

Perioden frem til 1996 Preget av svært lite laks i vassdragene Statkrafts pålegg om utsetting av laksesmolt fortsetter (Rana, Røssåga og Vefsna) Diverse kultivering Havbeiteprosjektet (Vefsna) side 5

Oppstart og drift av Statkraft s genbank på Bjerka Midlertidig endring av pålegg for Vefsna, Røssåga og Ranaelva: Fra og med 1996 ble Statkraft s utsettingspålegg i Ranaelva, Røssåga og Vefsna endret midlertidig fra utsetting av laksesmolt til drift av genbank. Fra å skulle sørge for utsett av totalt 63.000 smolt ble nå det nye pålegget endret til å omfatte produksjon av stamfisk og utlegging av rogn. Bakgrunnen for denne endringen var planene om rotenonbehandling av vassdragene i Nordland som er infisert med gyrodactylus salaris.. Denne endringen gjelder fortsatt side 6

Oppstart og drift av Statkraft s genbank på Bjerka Fiskeanlegget på Bjerka ble bygd og drevet for å effektuere utsettingspålegg av fisk i forbindelse med Røssåga og Rana utbyggingene Ny stamfiskhall sto ferdig i 1998 (tilpassning til nytt pålegg) Kostnad med ombygging til genbankdrift ca 20 mill NOK Årlig driftskostnad på 4-5 mill NOK side 7

Oppstart og drift av Statkraft s genbank på Bjerka Laksestammer i genbanken på Bjerka ved oppstart i 1996/97: Ranaelva Røssåga Vefsna Fusta Beiarnelva (overføring av rogn fra 1998. Avsluttet etter friskmelding) Kobbelv (fra 1998) side 8

Oppstart og drift av Statkraft s genbank på Bjerka Laksestammer i genbanken på Bjerka ved oppstart i 1996/97: antall familier STAMME 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 SUM Kobbelv 18 8 18 Beiarvassdraget 10 8 11 29 Ranavassdraget 7 11 7 4 29 Røssåga 9 13 22 Fusta 17 9 8 34 Vefsna 42 17 19 78 10 24 11 79 30 27 29 210 antall fisk STAMME 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 SUM Kobbelv Beiarvassdraget 193 38 231 Ranavassdraget 442 2311 338 470 3561 Røssåga 430 636 1066 Fusta 880 694 326 1900 Vefsna 1726 1228 344 3298 193 910 2311 3580 2392 670 10056 side 9 Flere familier forsterket med bidrag fra sædbanken

Drift av genbanken - pionerarbeide Utfordringer: Hvordan produsere stamfisk i ferskvann? (kjønnsmodning, dødelighet, vekstforløp, antall) Genetikk- og bestands sammensetning Logistikk. Hvordan skille og holde rede på årsklasser, familier og individer fra klekking til stryking Sykdoms- og parasitt kontroll Driftssikkerhet side 10

Drift av genbanken - oppstart Startet opp med over 200 familigrupper Beholdning på 6000 gytefisk i 98-99 Siktet inn mot et rotenonbehandlingstidspunkt satt til 1998. Fra 1998 stor rognproduksjon (over 1000 liter) men rett i sluken, med unntak av Beiarn Anlegget konstruert til å håndtere de flest tenkelige scenarier mtp hendelser underveis side 11

Drift av genbanken - tilbakeslag Tilbakeslag 1: Utsatt rotenonbehandling av vassdragene fra 1998 og 2000 til 2003 og 2010 Tilbakeslag 2: Vannmangel med påfølgende okerforgiftning (2001) Tilbakeslag 3: Funn av GS i anlegget (2002) Men: Strategien med relativt stort antall fisk fra hver familie (ca 50) har gitt margin for fullstendig tap av familier ved uhell og lang oppbevaringstid side 12

Status i dag sett fra genbanken Beiarn er friskmeldt, reetablert og avsluttet Rana og Røssåga er behandlet. Reetableringen pågår for fullt med smolt og rogn. Går mot friskmelding i 2010. Avsluttes? Vefsna og Fusta m.fl behandles fra 2010. Stamfiskvolumet bygges (atter en gang) opp mot denne. Klekkeri og oppbevaringskapasitet i kultiveringssone Vefsn etablert av HelgelansKraft og Statkraft. Nødvendig for behandlingsog reetablerings logistikken side 13

Fremtidsmusikk Rana og Røssåga friskmeldt og innen 2011. Bestandsutviklingen stigende og i mål innen 2015 Behandling av Vefsna, Fusta og Drevja ferdig 2011. Friskmeldt og ferdig reetablert innen 10 år. side 14