Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av 5. 6. 7. Eleven kan titalssystemet dei fire -Rekne med negative og positive tal på talline desimaltal på talline -Desimaltal på talline -Addisjon og subtraksjon av desimaltal -Brøk som storleik -Brøk som del av noko -Teikne -Addisjon og subtraksjon av brøk med samnemnar -Samanlikne -Titalssystemet -Dei fire -Rekne med negative tal -Tidelar, hundredelar, tusendelar -Addisjon, subtraksjaon, multiplikasjon av desimaltal -Brøk som del av mengd -Likeverdige -Korting og utviding -Finne samnemnar -Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøk -Plassverdisystemet store tal -Negative tal -Parantesar -Desimaltal -Tal og siffer -Brøk ein del av noko -Likeverdige -Utviding og korting -Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøk -Divisjon av brøk med heilt tal -Prosent, ein del av eit heile -Rekning med prosent -Plassverdisystemet for heile tal og desimaltal -Positive og negative tal -Brøk som storleik -Plassering av heile tal, desimaltal, og negative tal på talline -Rekne med heile tal, desimaltal, brøk, positive og negative tal -Finne samnemnar av -Addisjon og subtraksjon av brøk -Multiplikasjon av brøk Eleven har god forståing av plassverdisystemet, både for heile tal og desimaltal. Han har utvikla sin eigen rekneteknikk, og har strategiar for hovudrekning og skriftleg rekning. Han kan avgjere kva situasjonar som ikkje krev eksakte svar, kan gjera overslag og avgjere om svaret er rimeleg. Han beherskar dei fire, og kan rekne med heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Han ser samanhengen mellom og vel rett rekneart i ein kontekst. Eleven kan dele eit tal opp i tusenar, hundrarar, tiarar, einarar, tidel, hundredel.han kan plassere positive og negative tal på tallina, og rekne med positive og negative heile tal Han beherskar addisjon og subtraksjon. Han kan den vesle multiplikasjonstabellen, og kan utføre enklare multiplikasjons- og divisjonsstykke
Utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle -Rekne i hovudet overslagsrekning avrunding -Gjere med dei fire -Bruke lommereknar i -Hovudrekning -Avrunding -Overslag -Berekningar med dei fire -Lommereknar -Hovudrekning -Avrunding og overslag -Dei fire -Parantesrekning -Likningar Bruke rekneark -Rekneark -Rekneark -Formlar i rekneark -Strategiar for hovudrekning -Strategiar for overslagsrekning -Reglar for avrunding -Algoritmar for addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon -Bruk av lommereknar -Oppbygging av rekneark -Notasjonssystemet i rekneark -Formel i rekneark -Praktisk bruk av rekneark Han kan samanlikne med lik teljar eller nemnar. Han kan addere og subtrahere brøk med samnemnar Han kan gjere overslag Eleven kan byggje opp ei talline, og kunna bruke den til å illustrere talstorleikar. Han kan utføre addisjon og subtraksjon, og vite kva tid det er naturleg å velje den eine eller den andre. Han kan definere brøk som ein del av ein heil. Han forstår multiplikasjon som oppattteken addisjon. Han kjenner att partal og oddetal Stille opp og forklare og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster -Rekne med tekststykke -Utføre rekneoperasjonar med kvardagsmatematikk trekanttal, kvadrattal og andre figurtal -Talmønster -Figurtal -Rekne med teksstykke -Stille opp praktiske reknestykke -Finne fleire løysingsstrategiar på praktiske reknestykke -Argumentere for val av løysningsstrategi talrekkjer og geometriske talmønster (kvadrattal, trekanttal etc.) -Beskrive strukturar i talmønster
Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Geometri etter 7.kl Analysere eigenskapar ved to- og og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep Byggje modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt Beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving 5. 6. 7. Eleven kan -Kjenne att enkle todimensjonale. -Kunne begrepa kvadrat, rektangel, parallellogram. mangekant -Rettvinkla, likesida og likebeina trekantar -Kjenne begrepa omkrins og areal -Beskrive gjenstandar med geometriske omgrep Jobbe med spegling, rotasjon og forskyving -Eigenskapar ved todimensjonale og -Firkantar og trekantar med spesielle namn -Diagonalar -Prisme og pyramide Byggje -Teikne to og Paralellforskyving Spegling Dreiing -Volum -Sirklar -Mangekantar -Kongruens og formlikheit -Vinklar -Konstruksjon -Rotasjon og vinklar -Spegling, forskyving og rotasjon -Kjenne att to og -Kunne dei omgrepa på dei vanlegaste to og figurane (rettvinkla, likebeina, likesida trekant, kvadrat, rektangel, parallellogram, prisme, sirkel, sylindar) -Beskrive eigenskapar ved desse figurane -Kjenne og beskrive omgrepa omkrins, areal, volum, overflate. -Beskrive gjenstandar frå dagleglivet med geometriske omgrep -Lage -Teikne -Kjenne begrepa spegling, rotasjon og parallellforskyving. -Beskrive og utføre spegling, rotasjon og parallellforskyving Eleven er trygg på namn og eigenskapar ved todimensjonale og enkle. Han kjenner begrepa sider, vinklar, hjørne og sidekantar, og kan beskriva med geometriske begrep. Han kan lage perspektivteikning med eit forsvinningspunkt av enkle. Han kan spegle, rotere og paralellforskyve geometriske. Eleven kan namn og eigenskapar ved enkle todimensjonale. Han kan namn på kube, prisme og pyramide. Han veit kva som meinest med side, vinklar, hjørner og sidekantar. Han kan lage persspektivteikningar med eit forsvinningspunkt, og han kan spegle, rotere og parallellforskyve geometriske. Eleven kan namn på kvadrat, rektangel og trekant.
Bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt Bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem -Lokalisering i koordinatsystem -Koordinatr -Plassering i koordinatsystem -Spegling og bevegelse i koordinatsystem -Oppbygging av koordinatsystem -Koordinatar som beskriving av plassering -Koordinatsystem på papir og degitalt -Koordinatsystem som beskriving av forflytning parallelt med aksane Han veit kva som meinest med sider og hjørne i geometriske. Han kan lage enkle perspektivteikningar. Han kjenner til og kan bruka spegling og parallellforskyving. Han kan plassera og beskriva posisjonar i rutenett Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Måling etter 7.kl Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit -Måle lengd -Velje praktisk måleining 5. 6. 7. Eleven kan -Måle vekt -Måle volum av holmål -Velje høvelege måleiningar -Gjere praktiske målingar -Velje høveleg måleining -Vurdere resultatet ut frå presisjon og måleusikkerheit Eleven kan berekne omkrins og areal av todimensjonale, kan forklare formlane og utrekninga. Han kan rekne volum på enkle. Han kan gjere om mellom måleiningar og
Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar Forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to- og Bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar Bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer -Måle omkrins og areal -Gjere enkle rekningar med omkrins og areal -Tid -Berekne overflate og volum av prisme -Rekne med tid -Gjere om mellom vekteiningar og holmålseiningar -Måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel, tid -Gjere eigne overslag over slike storleikar -Rekne med tid og tidsintervall -Gjere om mellom ymse måleeiningar -Kjenne og forklare oppbygginga av måleiningar for areal, volum, omkrins -Rekne omkrins, areal, volum, overflate av enkle to og Målestokk Målestokk Målestokk -Kjenne omgrepet målestokk -Bruke målestokk i praksis, avstand på kart, arbeidsteikningar etc. -Veg og fart -Oppskrifter -Kjøp, sal, valuta Veg, fart tid -Rekne med fart -Rekne om valuta arealeiningar, og han kan bruke høvelege einingar i praktiske situasjonar. Han beherskar forholdsrekning og målestokk og kan nytta målestokk til å finne avstandar på kartet. Han kan berekne tidsintervall. Han kan rekne om prisar mellom ulike valutaer Elevane kan rekne omkrins og areal kvadrat, rektangel og rettvinkla trekantar. Han kan gjere om mellom vanlege måleiningar. Han kan klokka og kan måle tidsintervall mellom to klokkeslett. Han kan lese tidstabellar og tolke dei. Han kan forstørre og forminske i forhold 1:2. Han kan rekne om mellom kroner og ein utanlandsk valuta. Eleven kan rekne areal og omkrins av kvadrat og rektangel. Han kjenner til måleiningar for lengde, tyngde og holmål. Han kan klokka og kan måla tidsintervall i heile timar. Han kan forstørra og forminska enkle i forholdet 1:2. Han kan med hjelp rekne om mellom norske kroner og utanlandsk valuta.
Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Statistikk og sannsyn etter 7.kl Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment Representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er Finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre Vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar -Samle inn data -Framstille data i søylediagramdiagram -Rekneark -Ordne talmateriale, -Finne median, -Finne typetal Eleven kan: -Systematisere data -Presentere i grafisk framstilling -Legge inn formlar og data i rekneark -Vurdere sjansar i dagleglivet -Sjansar i eit spel -Sannsyn som brøk mellom 0 og 1 -Statistisk undersøking -Presentasjon av data, i tabell og diagram -Søylediagram, linjediagram, sektordiagram -Bestemme sannsyn ved forsøk -Berekne sannsyn -Kombinatorikk -Planleggje ei undersøking -Gjennomføre ei undersøking og samle data -Presentere data i tabell -Presentera data i diagram -Lage diagram på papir og digitalt -Tolke og lese data frå eit diagram -Ordne talmateriale frå eit datasett -Finne median - Finne typetal -Vurdere sjansar i daglegdagse aktivitetar td. terningkast og kortspel -Sannsyn -Kombinatorikk Eleven kan planleggje datainnsamling, laga spørjeskjema og gjennomføra ei datainnsamling. Han kan bearbeide data, representera dei på ymse måtar og kommunisera resultatet. Han kan tolke og vurdera ymse diagram. Han kan finne median, typetal og gjennomsnitt, og sjå dei i samanheng til kvarandre. Han kan gjere enkle eksperiment, og beskrive sannsyn som forhold mellom gunstige og mogelege utfall. Eleven kan laga enkle spørjeskjema og bruka dei i innsamling av data. Han kan presentere data i søylediagram og kommunisera resultatet. Eleven er kjend med begrepa median og typetal og gjennomsnitt. Han kan med rettleiing gjennomføre eksperiment, og såleis få erfaring med sannsyn Eleven kan med rettleiing gjennomføre ei innsamling av data. sortere, notere og presentere data i eit enkelt diagram.