Programrapport 2018 Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling / MILJØFORSK

Programrapport 2018 Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling / MILJØFORSK Sammendrag Rapporter fra FNs naturpanel (IPBES) og arbeidet med oppfølging av FNs bærekraftsmål synliggjorde enda tydeligere enn før at verden trenger mer miljøkunnskap. 2018 var et toppår for MILJØFORSK investeringsmessig: Programmet hadde et hovedansvar for tre større utlysninger hvor i alt 146 søknader for 1,4 mrd. i omsøkt beløp ble behandlet og 197 mill. kroner ble tildelt til i alt 20 nye prosjekter. Også kvalitetsmessig var 2018 et godt år både for programmet og for miljøforskning generelt i Forskningsrådet: Søknadsvurderingen viser en klar kvalitetsheving sammenlignet med tidligere år, også for de tverrfaglige prosjektene. I 2018 kunne langt flere søknader ha blitt finansiert, uten at det ville senket kvaliteten, dersom programmet hadde hatt større finansielle muskler. MILJØFORSK har ikke egne ressurser til å sette i gang et mangfold av utlysninger og søknadstyper alene. Programmet har derfor også i 2018 videreført arbeidet med å samarbeide med andre Forskningsrådsprogrammer og eksterne forskningsfinansører for å oppnå størst mulig effekt av begrensede midler. Over halvparten av MILJØFORSKs i alt 70 prosjekter er resultat av utlysningssamarbeid med andre. I tillegg til nasjonalt samarbeid har programmet hatt et hovedansvar for Forskningsrådets første bilaterale utlysningssamarbeid med det kinesiske forskningsrådet National Natural Science Foundation of China (NSFC). 2018-rapporten markerer at MILJØFORSK-programstyret trer av etter 3,5 år. I perioden 2015-2019 har MILJØFORSKs satsing på samarbeid særlig gjennom utlysninger bidratt til merverdi og bredde i miljøforskningen. Programmet har deltatt i 18 utlysninger hvorav kun tre var uten samarbeid med andre. Vi har lyktes med satsingen på tverrfaglig forskning. MILJØFORSK har oppnådd en positiv utvikling gjennom målrettede utlysninger, stigende kvalitet i søknadene, solid kvalitetsvurdering i vitenskapelige paneler og god relevansvurdering i rådgivende brukerpaneler. Det er mer brukermedvirkning i prosjektene i dag enn ved programstart. MILJØFORSK har også klart å ivareta alle ansvarsområdene, inkludert forskningen på kulturminner og kulturmiljøer. Nøkkeltallene dokumenterer den relativt beskjedne størrelsen av MILJØFORSKs egen prosjektportefølje. Antall nye prosjekter siste to år er hhv. 19 og 18, mens antall avsluttede prosjekter i samme år er hhv. 19 og 16. Publiseringen er stabilt god. Nær 70 prosent av forskningen er innenfor naturvitenskap og resten er dominert av samfunnsvitenskap. Avsluttede prosjekter har bl.a. bidratt med ny internasjonal kunnskap om biodiversitet, pollinering, regnskog, gruvevirksomhet i Arktis, tverrsektoriell byutvikling, hormonforstyrrende stoffer, miljøkunnskap i norske kommuner, forvaltning av slåttemarker, adaptiv forvaltning, hjortedyr, kulturminne- og landskapsforvaltning, økosystemtjenester, laksens vandring i havet, forvaltning av laks, samt forurensning fra landbruk til vassdrag. Norske miljøforskere har bred internasjonal kontaktflate, flere deltar i IPBES, og de har høy suksessrate i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Programmets bidrag til internasjonalt forskningssamarbeid gikk i 2018 gjennom partnerskapene BiodivERsA og JPI Urbant Europa. 1

Programmets overordnede mål og formål MILJØFORSK er Forskningsrådets hovedsatsing på miljøforskning og dekker landbasert miljø, ferskvann og luft. Programmet skal bidra med økt kunnskap om sentrale miljøutfordringer, og gi forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig et bedre grunnlag for å treffe beslutninger. MILJØFORSK skal styrke kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utvikling og en grønn omstilling av samfunnet. Programmets hovedtemaer er: 1. Ressurser, påvirkninger og miljøgoder; kunnskap om ressursene, hvordan de påvirkes, hvordan ressursene kan fornyes, og hvordan de kan bidra til samfunnsmessige goder. 2. Endringer og bruk; kunnskap om endringsprosesser og om hvordan miljøgoder brukes, samt om samfunnsmessige og naturgitte drivkrefter og mulige tiltak. 3. Løsninger for omstilling; kunnskap for å finne løsninger for omstilling til et mer bærekraftig samfunn. MILJØFORSK har definert en rekke strukturelle delmål og prioriteringer i programplanen. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter MILJØFORSK tilrettelegger for dialog mellom FoU-aktører og ulike bruker- og interessegrupper. Ambisjonen er å styrke kunnskapen som er relevant for forvaltningen og næringslivet og fremme et bredere samarbeid mellom miljøsektoren og ulike brukere innenfor offentlig og privat sektor. I tillegg til å finansiere forskning innenfor eget ansvarsområde, er MILJØFORSK pådriver for å styrke kunnskap og løsninger for miljømessig bærekraft og grønn samfunnsomstilling. De siste årene har MILJØFORSK sammen med tilgrensende programmer prioritert forskning på naturens og økosystemenes respons på endringer i klima og miljø. Temaer knyttet til klimatiske, polare-, marine, og miljømessige problemstillinger ble samlet i en fellesutlysning i 2014 med MILJØFORSK, KLIMAFORSK, MARINFORSK og POLARPROG. Det ble startet forskning for 240 mill. kroner som har bidratt til bedre forståelse av økosystemenes respons på klima- og miljøendringer og av den samlede effekten av slik påvirkning. Dette har skjedd ved å belyse påvirkningsfaktorer, prosesser, systemer og responser ved økosystemenes funksjon, dynamikk og evne til å levere viktige økosystemtjenester. Foreløpige resultater viser blant annet at beitetrykk har en sterkere regulerende effekt på både vekst av bjørk og vegetasjonssammensetningen enn et varmere klima. Forskningen viser også at skog- og tregrensen holder seg på en stabil høyde i landskapet, noe som står i kontrast til både til tidligere prediksjoner basert på modeller og den generelle forventningen om skogens fremgang i et varmere klima. I 2018 gjennomførte Forskningsrådet igjen en større fellesutlysning på samlet belastning på økosystemer i samarbeid mellom de samme programmene som i 2014. Kunnskapsutfordringene knyttet til påvirkningsfaktorer, prosesser, systemer og responser ved økosystemenes funksjon og evne til å levere viktige økosystemtjenester er akutte, og ny kunnskap er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. De beste søknadene har klart å koble ulike økosystemer og påvirkningsfaktorer, de er tverrfaglige og de bidrar til vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse. Resultatindikatorer er nyttig for å følge utviklingen innenfor porteføljen av løpende prosjekter. For MILJØFORSK viser disse tallene under faglig publisering at det samlet sett er jevn, god aktivitet. Merk at tallene for resultatindikatorer for 2018 er foreløpige og vil kunne øke. 2

Tema-, fag, sektor- og næringsområder MILJØFORSKs portefølje består ved starten av 2019 av 70 løpende prosjekter. Hoveddelen av programmets midler, nær 70 prosent, kommer fra KLD. MILJØFORSK ivaretar et hovedansvar for fire av departementets resultatområder innenfor dets landbaserte ansvarsområder: naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og forurensning. All aktivitet som igangsettes av programmet bidrar til å ivareta KLDs sektorpolitiske prioriteringer. MILJØFORSK samarbeidet i 2018 med BIONÆR gjennom den bilaterale kinesisk-norske utlysningen hvor bærekraftig landbruk var tema. Det var også samspill med BIONÆR og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) om forberedelse av utmarksutlysningen i 2019. Et antall nye MILJØFORSKprosjekter med relevans for landbrukssektor dokumenterer at LMD får mer enn oppfylt sine prioriteringer. Ressurspersoner fra landbrukssektoren som er foreslått av LMD deltar hvert år i programmets rådgivende brukerpanel. MILJØFORSK svarer i høy grad på to av tre hovedprioriteringer i Langtidsplanen (samfunnsutfordringer og kvalitet) og bevilgningen fra KD bidrar til å øke programmets handlingsrom bl.a. til å delta i utlysningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Alle programplanens tre hovedtema lyses ut hvert år. Programplanen definerer i tillegg noen delmål og prioriteringer som rulleres i løpet av en tre års periode, uten at hvert delmål og hver prioritering nødvendigvis lyses ut hvert år. I 2018 var MILJØFORSK med på i alt fire utlysninger tre store og en mindre. Som tidligere balanserer programmets utlysninger mellom å utfordre forskerne til prosjekter med brede, tverrgående perspektiver og det å bidra med løsninger på store samfunnsutfordringer, ikke minst svare på forvaltningens kunnskapsbehov. Programmets hovedutlysning av 50 mill. kroner etterspurte forskning på kulturminner, kulturmiljøer og økosystembasert forvaltning. Utlysningen vektla spesielt behovet for tiltak, virkemidler og nye løsninger som kan understøtte bruk og forvaltning av kulturminner og økosystembasert naturforvaltning. De seks nye MILJØFORSK-prosjektene vil styrke kunnskapsgrunnlaget i bredden av utlysningen. Samtidig ble ikke forskningsutfordringen om verdsetting av miljøgoder tilstrekkelig dekket gjennom mottatte søknader, og det kan være behov for å vurdere videre tiltak på dette området. MILJØFORSK koordinerte Forskningsrådets samarbeidsutlysning av 87 mill. kroner til forskning på samlet belastning på økosystemer som resulterte i fem nye prosjekter. MILJØFORSK hadde også hovedansvar for en utlysning der Forskningsrådet samarbeidet med det kinesiske forskningsrådet Natural Science Foundation of China (NSFC) om å lyse ut 40 mill. kroner til kinesisk-norsk forskning på bærekraftig landbruk og samlet belastning på økosystemer, i samarbeid med BIONÆR, KLIMAFORSK, MARINFORSK, POLARPROG, og CHINOR. Resultatet ble ni nye kinesisk-norske prosjekter, hvorav fire hadde hovedvekt på landbruk og fem på samlet belastning på økosystemer. 3

På oppdrag fra KLD lyste MILJØFORSK ut 2 millioner kroner til en kunnskapsstatus om systemer for forvaltning av økosystemer. Det ett-årige prosjektet som fikk bevilgning omfatter bredt samarbeid mellom institutter og universiteter i Oslo-området. Både resultatene av prosjektet og erfaringen med denne modellen for utlysning av kunnskapsstatus er av høy interesse for videre arbeid. De atten nye prosjektene etter utlysningene i 2018 har styrket MILJØFORSKs portefølje av prosjekter som svarer på programplanens første tema, Ressurser, påvirkninger og miljøgoder, og det andre, Endringer og bruk, ytterligere. Men utlysningene i 2018 svarer i mindre grad på planens tredje tema Løsninger for omstilling. Handlingsplanens utlysningsplan for 2019-21 har satt som ambisjon å Figur 1. Prosjektvolum etter hovedtema i programplanen, alle prosjekter stimulere til en portefølje med mindre enn 50 prosent av prosjektandel som svarer på delmål 1 og mer enn 25 prosent som svarer på hver av delmålene 2 og 3. Figuren som inkluderer alle 70 prosjekter i porteføljen viser at dette målet er nådd. Tendensen er at delmål 2 Endringer og bruk er noe styrket de siste tre år på bekostning av delmål 1 Ressurser, påvirkninger og miljøgoder. MILJØFORSKs hovedutlysning 2019 retter seg i stor grad mot søknader som skal bidra til løsninger for omstilling. Et nytt samarbeid med Handelens Miljøfond (HMF) har bidratt til å forsterke utlysningen. HMF legger 20 mill. kroner til MILJØFORSKs utlysning av 50 mill. til forskning på rent miljø, bærekraftig produksjon og forbruk. Hensikten med denne utlysningen er å stimulere til prosjekter der forskere og næringsaktører samarbeider om å utvikle kunnskap og løsninger for et bærekraftig samfunn. HMFs bidrag skal bidra spesielt til å styrke kunnskap og løsninger knyttet til utfordringer med plastforurensing og ressurseffektivitet knyttet til plast. Forskningskapasitet Med utgangspunkt i antall aktive prosjekter ser vi at kjønnsbalansen blant prosjektlederne bedres gradvis. 16 doktorgradsstipendiater og 19 postdoktorstipendiater har startet i prosjekter bevilget av MILJØFORSK. Statistikken viser fortsatt en klar overvekt av kvinner blant stipendiatene og en tilsvarende klar overvekt av menn blant postdoktorstipendiatene. I alle utlysninger av prosjektmidler har MILJØFORSK føringer knyttet til brukermedvirkning og involvering av næringsaktører, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, samt rekruttering, likestilling og kjønnsperspektiv. Det legges spesielt stor vekt på brukermedvirkning i prosjektene. Søkere oppfordres til å involvere brukerne tidlig i søknadsarbeidet, og brukerinvolveringen vektlegges også i søknadsvurdering og i prosjektoppfølging. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Det viktigste for MILJØFORSK er å finansiere samfunns- og forvaltningsrelevant forskning av høy kvalitet. Sammenlignet med foregående år var 2018 kjennetegnet av høy kvalitet på søknadene i alle utlysninger, og fortsatt meget stor variasjon i innvilgelsesgraden mellom utlysninger. Programmets hovedutlysning på 50 mill. kroner om kulturminner, kulturmiljøer og økosystembasert forvaltning hadde både en relativt høy innvilgelsesprosent på over 17 og høy kvalitet åtte prosjekter fikk hovedkarakter 6 eller 7 i vitenskapelig panel. Seks av 34 søknader om til sammen 300 mill. kroner ble innvilget. Alle de innvilgede prosjektene hadde hovedkarakter på 6 eller 7. 4

I samarbeidsutlysningen om 87 mill. kroner til forskning på samlet belastning på økosystemer var kvaliteten på søknadene uvanlig høy. Så mange som 24 av 65 søknader hadde hovedkarakteren 6 eller 7, men dermed ble også innvilgelsesprosenten svært lav under åtte prosent: Fem av i alt 65 søknader fikk tilslag om bevilgninger på til sammen 88 mill. kroner. Med en større økonomisk ramme kunne vi finansiert dobbelt så mange prosjekter av høy kvalitet. Utlysningen dokumenterer høy kapasitet og viser at den hovedsakelig naturvitenskapelige delen av norsk miljøforskning er i internasjonal toppklasse. Samarbeidsutlysningen med det kinesiske forskningsrådet Natural Science Foundation of China (NSFC) om å lyse ut 40 mill. kroner til kinesisk-norsk forskning på bærekraftig landbruk og samlet belastning på økosystemer hadde også søknader av gjennomgående høy kvalitet. Her var innvilgelsesgraden på over 20 prosent. Tidligere har MILJØFORSK i programmets egne hovedutlysninger sett en tendens til at prosjekter som kobler forskere fra ulike fag har fått noe lavere karakter enn gjennomsnittet. I 2018 var det gjennomgående bedre kvalitet. Inntrykket er at forskningsmiljøene har modnet i perioden 2015-19 når det gjelder å jobbe sammen på tvers av faglige skillelinjer. I så fall har MILJØFORSK gjennom gjentatte utlysninger som forutsetter tverrfaglig samarbeid bidratt til å styrke FoU-miljøenes evne til å samarbeide på tvers. Forskningsrådets International Advisory Board har pekt på at Forskningsrådet i større grad må sikre arenaer for tverrfaglig forskning. Ifølge MILJØFORSKs programstyremedlemmer fra andre nordiske land er programmets arbeid for å ivareta tverrfaglighet i utlysninger og kvalitetsvurdering eksempler på beste praksis, også i et internasjonalt perspektiv. En tilleggsfaktor som kan forklare suksessen med tverrfaglighet er at programmet i hovedutlysningene har åpnet for noe større søknader enn forgjengeren Miljø2015 la opp til. Dette har gitt rom for den bredden som er nødvendig for tverrfaglighet. Samtidig begrenser det antallet søknader som kan bevilges. MILJØFORSK har i evalueringen av søknader til hovedutlysningen hvert år satt sammen et rådgivende brukerpanel. Slik kompletteres evalueringen av prosjektenes vitenskapelige kvalitet gjennom å sikre at prosjektene som finansieres også er de mest relevante med tanke på kunnskapsbehovene de skal svare på. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt er MILJØFORSK relatert til partnerskapene BiodivERsA, JPI Kulturarv, JPI Urbant Europa og JPI Vann. Bidrag fra programmet til utysningssamarbeid gjennom disse partnerskapene og det globale Belmont Forum vurderes løpende. Samarbeid med internasjonale partnere er åpenbart avgjørende for alle prosjektene i MILJØFORSKs portefølje: Nøkkeltallene viser at det er samarbeid med like mange internasjonale partnere som alle de nasjonale samarbeidsrelasjonene til sammen. Figur 2. Antall utenlandske samarbeidspartnere i aktive prosjekter i 2018 5

Forskningsrådets bilaterale norsk-kinesiske utlysningssamarbeid med Natural Science Foundation of China (NSFC) om å lyse ut 40 mill. kroner til kinesisk-norsk forskning på bærekraftig landbruk og samlet belastning på økosystemer bilateral norsk-kinesisk er en lovende start for videre forskningssamarbeid med Kina. Erfaringen fra utlysningene har vist at landene arbeider ganske likt og at det er høy grad av gjensidig tillit både på forskernivå og mellom de finansierende parter. Forskningsrådet deltok i en NSFC- workshop i Paris, der de ba europeiske forskningsfinansører om råd for å oppdatere sin forsknings- og innovasjonsstrategi. Landskaps- og arealutvikling i rurale og urbane områder er et eget tema i MILJØFORSKs programplan, under deltemaet Endringer og bruk. Også gjennom JPI Urbant Europa har Forskningsrådet samarbeidet med kinesiske NSFC. Utlysningen Sustainable and Liveable Cities and Urban Areas (NSFC) var på norsk side et spleiselag mellom MILJØFORSK, ENERGIX, CHINOR, med støtte fra UDs BILAT-midler. Den resulterte i 11 europeisk-kinesiske prosjekter, hvorav tre med norsk deltakelse: Resultatet viser at interessen for byforskning er stor og kompetansen i norske FoU-miljøer er høy. Tematikken i prosjektene spenner vidt fra integrerte energi- og transportsystemer til bærekraftig matproduksjon og naturbaserte løsninger på miljøutfordringer. https://jpi-urbaneurope.eu/calls/sustainableurbanisation-china-europe/ MILJØFORSK bidrar på vegne av Norge i det internasjonale partnerskapet for forskning for naturmangfold og økosystemtjenester - BiodivERsA. Ettersom biomangfold er programmets viktigste tematiske ansvarsområde har dette nettverket over tid blitt MILJØFORSKs viktigste internasjonale samarbeidsarena. I tett og godt samarbeid med EU-kommisjonen og ofte andre partnerskap og Belmont Forum, lyser partnerskapet ut midler årlig. Norske miljøer har godt gjennomslag i disse utlysningene. De siste årene har det norske gjennomslaget sprengt budsjettrammen. Det har stilt høye krav til partnerskapets og Forskningsrådets evne til å justere og tilpasse budsjettene, for å unngå være den partneren som forhindrer at det er de beste prosjektene som blir finansiert. Med BiodivERsAs utlysning BiodivScen, som er et Cofund og får støtte fra EU-Kommisjonen, styrket MILJØFORSK porteføljen særlig knyttet til programplanens tema Ressurser, påvirkninger og miljøgoder. Det er norske deltakere i åtte av de i alt 21 internasjonale forskningsprosjektene. Seks nye BiodivERsA-prosjekter inngår nå i MILJØFORSKs portefølje, mens to hører inn under MARINFORSKs portefølje. https://www.biodiversa.org/1400 Deltakelsen i BiodivERsA styrker MILJØFORSKs internasjonale profil i tråd med Forskningsrådets prioriteringer, og vil gjøre norske forskere bedre i stand til å delta i Naturpanelets (IPBES') prosesser. Norske miljømyndigheter legger vekt på dette. Forsknings- og innovasjonssystemet MILJØFORSK er et program med hovedvekt på anvendt forskning. Programmet har fra før i hovedsak finansiert forskerprosjekter. Forskningsrådet endrer og videreutvikler søknadstypene i 2019-2020. Det tidligere divisjonsstyret i Energi, ressurser og miljø ønsket at MILJØFORSK skulle åpne for prosjekter der forskerne samarbeider med næringsliv og offentlig sektor. I 2019 bruker programmet søknadstypen Samarbeidsprosjekt for samfunnsutfordringer og næringsutvikling i begge utlysningene av prosjektmidler. 6

Analysen av utførende sektor viser stor variasjon fra år til år. Instituttene dominerer i MILJØFORSKs hovedutlysninger, men bildet er mer balansert når man tar med alle prosjekter inkludert utlysningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Den geografiske fordelingen når det gjelder prosjekteier viser fortsatt dominans av det sentrale Østlandsområdet. Andelen prosjekter med studieområde i nordområdene og Arktis er styrket etter 2018-utlysningene. Figur 3. Nyoppstartede prosjekter etter sektor alle prosjekter MILJØFORSKs rådgivende brukerpanel som ser på samfunnsrelevans og brukernytte av forskningen, bidrar til å styrke programadministrasjonens kontakt og samspill med brukerne av forskningen. Det målrettede arbeidet over flere år for økt brukermedvirkning i forskningen, som MILJØFORSKs innsats over tid er et godt eksempel på, kan styrke forskningens relevans og legitimitet. Brukermedvirkningen i prosjektene kan også bidra til mer anvendelse av forskningsresultater. Samordning av Forskningsrådets innsats for mer kunnskap om sentrale utfordringer som naturmangfold og økosystempåvirkning, miljøgifter og forurensninger, ivaretakelse av miljømessig bærekraft i lavutslippssamfunnet og bioøkonomien, samt arealendringer og urbanisering er fortsatt prioritert. Kvaliteten og relevansen på prosjekter som får støtte er svært god og MILJØFORSK vil også videreføre den målrettede innsatsen mot forskningsmiljøene for å sikre god og relevant forskning. Kommunikasjon og rådgivning I 2018 har MILJØFORSK konsentrert sin kommunikasjons- og møteplassinnsats rundt utlysninger og utlysningssamarbeid. I forbindelse med de fire utlysningene organiserte programadministrasjonen informasjonsmøter, både fysiske og nettbaserte, og oppstartsmøter. I tillegg bevilget programmet støtte til i alt åtte konferanser og seminarer etter søknad til ARRANGEMENT-utlysningen. Gjennom året deltok administrasjonen, sammen med representanter for programmene MARINFORSK og BIA, dessuten i en rekke dialogmøter med Handelens Miljøfond for å utvikle samarbeidet. Inntekter og overføringer De totale inntektene til MILJØFORSK som i 2018 var på 75 mill. kroner, skal dekke store og omfattende ansvarsområder innenfor naturmangfold og økosystem, miljøgifter og andre forurensninger, vann og luft, kulturminner og kulturmiljøer, og sist men ikke minst samfunnsmessige forutsetninger og rammebetingelser for en miljømessig bærekraftig utvikling. Miljøutfordringene er komplekse og krever en tverrfaglig kunnskapsutvikling. Programmet skal samtidig alene og sammen med andre arbeide for en mer helhetlig miljøforskning på tvers av virkemidler og aktiviteter nasjonalt og internasjonalt. Sist, men ikke minst har programmet store ambisjoner med tanke på å styrke forskning for bærekraftig utvikling med vekt på kunnskap om endringer og bruk som kan bygge opp om grønn omstilling av samfunnet og næringslivet. Miljømessig bærekraft står høyt på den forskningspolitiske agendaen, og mer kunnskap om miljø og miljøtilstanden trekkes frem nær sagt over alt. FNs bærekraftsmål peker på behov for mer kunnskap 7

lik den forskningen MILJØFORSK stimulerer til, på store samfunnsutfordringer, på tvers av fag og profesjoner og på tvers av samfunnsgrupper og sektorer. Forskningsrådets strategi om innovasjon og bærekraft (2015-2020)) og Forskningsrådets strategi for bærekraft (2017-2020) trekker også frem behovet for miljøkunnskap som grunnlag for en bærekraftig samfunnsutvikling og næringsutvikling som støtter opp om grønn konkurransekraft. MILJØFORSK hadde en optimistisk start og har ført en offensiv utlysningspraksis. Forventningen basert på med mål og ambisjoner i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015-2024) var at programmet skulle prioriteres opp. I stedet er inntektene redusert med over 10 mill. kroner fra 2017-19. I samme periode har den finansielle støtten fra sektordepartementene KMD og NFD falt bort. Dette er svært uheldig i en tid hvor det går opp for verden at truslene mot naturmangfold og miljø er like akutte som klimaendringene. Når programmet likevel oppnår merverdi og gode resultater skyldes det smart prioritering av tilgjengelige FoU-midler, ikke minst knyttet til strategisk samarbeid med andre forskningsprogrammer, nasjonalt og internasjonalt. Programmets inntekter gir rom for en total utlysningsramme på ca. 60 mill. kroner årlig inkludert midler til internasjonalt samarbeid. Misforholdet mellom årlige bevilgninger og tilgjengelige midler til utlysninger i kommende år skyldes den nevnte offensive utlysningspraksisen. Programmet utnytter alle tilgjengelige penger og har over tid ikke overføringer. Lenker til annen relevant informasjon MILJØFORSK: https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/programmer/miljoforsk/ Programstyret Rolle Navn Sektor Leder Tora Aasland Selvstendig Medlem/nestleder Göran Ericsson Forskning Medlem Camilla Sandström Forskning Medlem Henriette Selck Forskning Medlem Jan Turtinen Forskning/forvaltning Medlem Lene Lyngby Forvaltning Medlem Thomas Hartnik Forvaltning Medlem Christian Rekkedal Forvaltning Medlem Knut Maroni Næringsliv Observatør Bente Lise Dagenborg Forvaltning Antall avlagte doktorgrader 2017 2018 1 3 1 0 8

9

10