Gleder uten grenser?

Gleder uten grenser? TUR-konferansen 13. november 2015 v/ Marianne Reusch Norges lover er full av regler om hva det er lov og ikke lov å gjøre i naturen. Uttrykket «paragrafjungelen» oppsto ikke uten grunn. Og vi går oss stadig vill i den jungelen. Er det noen grenser for hva man kan bruke allemannsretten til? I festtalene handler det om alt vi har rett til og alt vi kan gjøre krav på. Det er ikke like morsomt å snakke om pliktene og forbudene. Den (foreløpig) siste bjørnejakten i Oslo. Lovene om rettigheter og plikter i naturen kan endres. Og det skjer. Da den siste bjørnen ble skutt i Oslo i 1882 var rovdyrjakt en allemannsrett. Man fikk til og med belønning (skuddpremie) fra staten. I dag er en slik handling ulovlig og straffbar. Allemannsrettens begrensninger og forbud fastsettes gjerne for å verne om andre og verdifulle goder. Side 1

Friluftslivets hensynsregel Friluftsloven ble vedtatt i 1957. Ved lovfesting av Enhver skal ferdes hensynsfullt de gamle rettighetene var det viktig at reglene måtte gi uttrykk for publikums plikt til hensynsfull opptreden. Men hvordan? Skulle man lage en smørbrødliste i loven om hva som var tillatt og ikke? Løsningen ble en generell hensynsregel. Overtredelse av denne skulle være straffbart. Det ble vist til gode erfaringer med tilsvarende bestemmelser i motorvognloven og trafikkreglene. I dag innleder vegtrafikkloven 3 slik: «Enhver skal ferdes hensynsfull». Friluftslovens hensynsregel i 11 innleder slik: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt» Bålreglene. Leirbålet er en del av allemannsretten. Men det står ingen ting i friluftsloven om bål. Reglene om dette står godt bortgjemt i forskriftene til brann- og eksplosjonsvernloven. I forskriften om brannforebyggende tiltak 8-2 finner man hovedregelen om bruk av ild utendørs. Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slukket. I tidsrommet 15. april - 15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Bålforbudet gjelder altså for eksempel ikke det bålet du lager på drivved i strandkanten under kajakkturen. Side 2

Stien stenges? Retten til fri ferdsel i utmark kan både begrenses og forbys. Av og til vil det være nødvendig med ferdselsregulering av hensyn til slitasje på naturen eller for at noen brukergrupper ikke skal fortrenges. Omfattende telting på en populær badestrand midt i ferien kan for eksempel gjøre stranden lite tilgjengelig for andre besøkende. Men. Enhver begrensning av noe som ellers er tillatt krever en hjemmel, i lov, forskrift eller forvaltningsvedtak. Det er altså ikke bare å sette opp et skilt som forteller at stien er stengt. Allemannsretten til fiske. Innlandsfiske er en grunneierrett. For barn under 16 år gjelder likevel regler om fritt fiske. Men bare med håndredskap. Ikke i lakseførende vassdrag. Ikke etter 20. august. Og det kan være avvikende lokale regler. Mye å holde styr på! Slik er det i sjøen også. Fritidsfiske i saltvann er en allemannsrett. Men sett deg inn i reglene om minstemål, redskapsbruk, artsvern, maskevidde, og fredningstider. Husket jeg å nevne regler om minstemål? Side 3

Høstingsretten Det er en del av allemannsretten å høste ville vekster i naturen. Bær og blomster kan også høstes for videresalg. Det er ikke noe alminnelig forbud mot å benytte allemannsretten til inntektsbringende aktiviteter. Men dette gjelder selvfølgelig bare så lenge man høster innen for rammene av naturvernlovgivningens regler om arts- og områdevern. Hensynsregelen angir også her grensen for det lovlige. Høsting i naturen er også bare tillatt når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Motorferdsel i naturen er ikke en del av allemannsretten. Likevel er både bilen og andre motorkjøretøy stadig oftere like i nærheten der friluftslivet utøves. Grunneieren har rett til å forby alle former for motorisert fritidskjøring. Resten av reglene er langt mer uoversiktlige, for andre enn de spesielt interesserte. Det er forskjellige regler på og utenfor veier. Reglene varierer med kjøretøyets ytelse, og ferdselens formål. Den teknologiske utviklingen ligger hele tiden langt foran oppdateringen av lovene. Reglene om motorferdsel i naturen er usammenhengende, konfliktskapende, og vanskelige både å forstå og håndheve. Dette vil ytterligere forsterkes dersom regelendringer som i disse dager er på høring, blir vedtatt. Side 4

Pakking av tursekk. Det vi kanskje egentlig søker ute i naturen er en fristund fra den regelstyringen som ellers preger hverdagen. Da kan man spørre seg om vi trenger alle disse lovene. Hadde vi hatt det bedre uten? På sitt beste fungerer lover slik at reglene følges med naturlig respekt, uten at vi egentlig tenker over dem. Lovsatte grenser for menneskers handlefrihet kan bidra til langsiktig vern om verdier og fellesgoder. Når reglene blir usammenhengende, uoversiktelige og for vanskelig å forstå (slik deler av motorferdselregelverket er), fører det til dårligere allmennkunnskap om grensene for det lovlige. Det kan også forårsake mindre respekt for reglene. Friluftslivets uskrevne regler. Det finnes nok dem som mener at det ikke passer seg å gå på tur i skogen med en Ikea-pose, eller at man ikke drar på telttur med trillebår. Slike uskrevne regler kan man trygt bryte. Det meste går bra så lenge man ferdes hensynsfullt og varsomt, slik det står i friluftsloven. En vanlig dag på jobben? på lang sikt. I alle festtalene om friluftslivet snakkes det med utestemme om alt vi har rett til og alt vi har krav på i naturen. Men vi må også snakke om grensene. Vi må lære bort og dele kunnskapen om grensene både til de som kommer etter oss, og til de som kommer hit på besøk. Kunnskap om det man ikke kan bruke allemannsretten til gir kanskje det beste vernet om allemannsretten Side 5