De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I.



Like dokumenter
Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Supplerende ROS-analyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljregulering for gnr.3 bnr. 22, Valen i Bugøyfjord

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan tegningsnummer 1-7

Reguleringsplan Frøya kultur- og kompetansesenter

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. E39 Hp 34/35. Klettelva - Otneselva. Halsa kommune. Region midt Molde R.vegkontor April 2014.

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim Oppdragsnr

Jaasund utvikling AS. ROS-analyse. Reguleringsplan Jåsund felt G, H, I2 og M. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Områderegulering for Andenes havn

DETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

DETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id:

AquaGen AS. Reguieringspian AquaGen AS. emne kommune. Kyrksæterøra, Norconsult

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID:

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr Stavanger, Rev.: Utarbeidet av Margrete S.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Detaljregulering Rv.3, Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen - Steimosletta

Detaljreguleringsplan Gamle Kirkevei 29, Askim kommune

Detaljreguleringsplan for Stasjonsgata 26, Spydeberg kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Risiko- og sårbarhetsanalyse

DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID:

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd

Detaljreguleringsplan for Hovin kirke og kirkegård

Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Områdereguleringsplan Bjørkheim

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

Risiko- og sårbarhetsanalyse

DETALJPLAN FOR GBNR. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK OG BERGSJØ Plan-id:

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR I HARSTAD KOMMUNE

Diseplass næringsområde

Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret

Revisjon av akseptkriterier for risiko

Detaljregulering. Deponi. Gjesvær

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

ROS-analyse. Kirkenes Industrial Logistics Area. Detaljregulering for atkomst i tunnel fra Kirkenes sentrum. Sør-Varanger kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Samfunnssikkerhetsvurdering omregulering Rv 7, kryss Ørgenvika

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

Bakgrunn for reguleringsplansaken. Planområdet

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROS-analyse Detaljregulering for Strandestien, Åros, Søgne kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROS-analyse for reguleringsendring Søre Morken II, Bjorli.

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

Detaljplan for Sykkelekspressveg øst delstrekning Bromstadvegen Arkitekt Ebbels veg

Områdeplan for Litlgråkallen Kobberdammen - Fjellsætra

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS-ANALYSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN - TAUMARKA B2

ROS-ANALYSE. Detaljregulering for småbåthavn med tilhørende sjøboder, gnr.110, bnr.14 og 4, Li Plan Sandnes Kommune

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN

Bardufoss leir og flystasjon - områdeplan med KU

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljregulering for Storvold Grimstad kommune. ROS analyse. Planområdet Storvold med omgivelser

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

DETALJREGULERINGSPLANFOR ASPÅSVEIEN1, PLAN NR Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig 24, 44

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Sør-Varanger kommune. ROS-analyse. Kirkenes Industrial Logistics Area. Detaljregulering for sørlig atkomst til Kila Oppdragsnr.

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord

Transkript:

Norconsuk s. Oppdragsnr.: Oppdragsnurnmer: Dokument ROS-analyse I Reguleringsplan AquaGen 3.4 RISIKOANALYSE 3.4.1 Kategorisering 5132186 nr.: ROS - 01 Revisjon: AS sannsynlighet 102 og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkesved hjelp begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til "Liv og helse", "Ytre miljø" og "Materielle verdier". For "Materiell verdi" inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier -! Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig Gjennomsnittlighvert 100-1000 år Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Gjennomsnittlighvert 10-100 år Gjennomsnittlighvert 1-10 år Oftere enn en gang per år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap samfunnsverdier Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap samfunnsverdier Middels konsekvens Alvorligpersonskade Regional*" miljøskade, restitusjonstidinntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap samfunnsverdier Stor konsekvens Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstidinntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr/ skade på eller tap samfunnsverdier med noe varighet Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap samfunnsverdier Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet nærhet utslippspunktet. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriteriergitt i TEK1O og det benyttes egne intervallerfor sannsynlighetog konsekvens. 2014-01-30 Side 12 20

Oppdragnr.. Norconsult AuaGen 3.4.2 Vurdering Opprags, P.S risiko De uønskede hendelsene Risikoreduserende risikomatrise vurderes gitt hendelsenes Risikomatrisen i forhold tiltak vil bli vurdert. til mulige årsaker, I en grovanalyse sannsynlighet sannsynlighet plasseres uønskede og konsekvens. hendelser inn i en og konsekvens. har 3 soner: GUL Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel Akseptkriteriene risiko - risikoreduserende for risiko er gitt de fargede sonene men bør vurderes tiltak er nødvendig i risikomatrisen nedenfor. Tabell 3.4 3 Risikomatnse - SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS-OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak konsekvensreduserende tiltak sone og ned til akseptabel medfører at klassifisering mener gul eller grønn i matrisens som ligger i det røde området røde områder vi på grunnlag i matrisens som befinner hendelser hensiktsmessig reduserende ytterligere omfatter sannsynligheten ule områder som i risikomatrisen. forskyves i matrisen, (forebyggende) eller risiko, for eksempel fra rød De risikoreduserende tiltakene i matrisen. tiltak er nødvendi er hendelser ikke kan akseptere. (med tilhørende sannsynlighet Dette er hendelser for at hendelsen og som må følges dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og kan inntreffe. tiltak bør vurderes seg i det gule området, kr eller akseptkriterier, dette sone risikoreduserende kriteriene opp i form tiltak. Fortrinnsvis på den måten reduserer sannsynlighetsreduserende som bidrar til å redusere risiko for en hendelse konsekvens) vi (beredskap) er hendelser men som krever kontinuerlig man ikke kan forhindre, som ikke direkte er en overskridelse fokus på risikostyring. men hvor tiltak bør iverksettes I mange tilfeller er så langt dette er ut i fra en kost/nytte-vurdering. i matrisens i den tiltak rønne områder grønne ikke sonen akse tabel risiko i risikomatrisen er nødvendig. uten at dette krever betydelig Dersom innebærer risikoen ressursbruk, for akseptabel disse risiko, hendelsene bør man imidlertid dvs, kan også vurdere at risikoreduseres å iverksette tiltak også for disse hendelsene. Side 23

Norconsuk ROS-analyse I Reguleringsplan Oppdragsnr.: Oppdragsnummer: 5132186 nr.: ROS - 01 Dokument AquaGen Revisjon: AS J02 Fareidentifikasjonog sårbarhetsvardering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller grense konsekvensene uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Planområdet har en beliggenhet som ikke medfører fare for skred. Temaet vurderes ikke. Ustabil grunn I forbindelse med vurdering etablering molo er det gjennomført grunnundersøkelser. Det henvises til planbeskrivelsens omtale dette, ref. 1.5.1. Temaet vurderes ikke videre her. Radon Det forutsettes at kr i TEK10 tilfredsstilles ved utbygging planområdet. Basert på kartverk er det ikke identifisert at radon er et stort problem i området. Temaet vurderes ikke videre. Flom i vassdrag (herunder isgang) Det går elver med utløp i sjøen både et stykke nord for og sør for planområdet. Temaet vurderes. Hnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Planområdet er sjønært temaet vurderes. Vind/ekstremnedbør Det forutsettes at bygget prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Videre vurderes ikke ekstremnedbør å utgjøre en spesiell fare for planområdet. Dette med bakgrunn i at regnvann vil ha kort vei til sjøen for utløp. Temaet vurderes ikke videre. Skog- / lyngbrann Basert på planområdets beliggenhet vurderes ikke skogbrann å utgjøre en fare for planområdet. Temaet vurderes ikke videre. VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Virksomheten oppbevarer nitrogen og oksygen på anlegget. Temaet vurderes. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Virksomheten benytter kjemikalier til vask og renhold. Temaet vurderes. 2014-01-30 I Side 14 20

Norconsult <4> ROS-analyse I Reguleringsplan AquaGen Oppdragsnr.: Oppdragsnummer: 5132186 nr.: ROS - 01 Dokument AS Revisjon: J02 Transport farlig gods Det transporteres gass (nitrogen og oksygen) til anlegget. Temaet vurderes. Forurensning i grunn På grunn tidligere verftsindustri i området, kan det være forurensning i sjø, Temaet vurderes. Elektromagnetiske felt Det er ikke etablert høyspentlinjer i området som kan gir fare for denne type stråling. Temaet vurderes ikke. Støy Temaet vurderes ikke som relevant ut fra planområdets beliggenhet og omgivelser. Temaet vurderes ikke. INFRASTRUKTUR VA-anlegg Planen påvirker ikke kommunale VA-anlegg. Temaet vurderes ikke. VA-ledningsnett Utvidelse anlegget vil ikke påvirke kommunalt VAledningsanlegg. Temaet vurderes ikke. Trafikksikkerhet Temaet vurderes. Eksisterende kraftforsyning Tiltaket vil ikke påvirke eksiterende kraftforsyning. Temaet vurderes ikke. Vannforsyning En utvidelse anlegget vil ikke medføre spesielt økt behov for uttak rent vann (drikkevann) fra kommunens nett. Virksomheten har også eget vanninntak. Vanninntaket fra Rovatnet (konsesjon gitt i 1985 til et begrenset uttak/sek). Reservevanninntaket er fra Haugaelva, med konsesjon fra 1985. Temaet vurderes ikke. Drikkevannskilder Det er ikke registrert overflatekilde i eller i nærheten planområdet. Nasjonal grunnvannsdatabase viser at det er totalt fem grunnvannsbrønner i og i umiddelbar nærhet til planområdet. Data som er registrert i databasen viser at funksjonen til disse er ukjent, dermed er det usikkert om noen disse fungerer som drikkevannskilder. En brønnene tilhører AquaGen selv sjøvannsuttak. Temaet vurderes. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Ønsket utvikling området medfører ikke endret fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Temaet vurderes ikke videre. Slokkevann for brannvesenet Kapasiteten og tilgang til vann i området vurderes som god (lett tilgang på sjøvann). Temaet vurderes ikke videre. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Utvikling planområdet vil ikke påvirke sårbare bygg negativt. Temaet vurderes ikke videre. Kulturminner Det er ikke registrert viktige kulturminner eller kulturmiljø innenfor plangrensen. Temaet vurderes ikke videre. Natur Det er gjennom utarbeidelse reguleringsplanen gjort egne vurderinger knyttet til temaet natur. Temaet vurderes ikke videre her. 2014-01-30 I Side 15 20

Norconsult<)* Oppci/ agsnummor, T1LSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ikke identifisert forhold som tilsier at virksomheten denne utvidelsen er spesielt Temaet vurderes ikke videre. utsatt for tilsiktede og handlinger. SPESIELLE FORHOLD VED PLANOMRADET Sikkerhet sjø Hernnfjorden molo kommer er både farled og biled. Utfylling ikke i konflikt med farleden, og etablering Temaet vurderes ikke videre. arbare sykehus. 4.2 bygg sa.rnsvrer med d,,vasettet kartmnsypsiøsningen DSB og v=fatter bo- og behan<:i!ingssemer rehab2inermgsirsritusioner. andre. iekepiasser. darrienager, c z 'm scier g felgsier. SARBARHETSVURDERING Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering disse: Flom i vassdrag Hnivåstigning Brann/ eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp/ akutt forurensning Transport farlig gods Forurensning i grunn Trafikksikkerhet Drikkevannskilder I NS 5814:2008 Kr til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt gjenopprette sin opprinnelige til å motstå tilstand eller funksjon virkninger en uønsket hendelse og til å etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart 4.2.1 Flom i vassdrag Det er to elver som er lokalisert i nærheten planområdet det er Haugaelva som går nord, nordvest for planområdet og Søo som ligger sør for planområdet. Søo har utløp et stykke lenger inne i bukta enn planområdet og vurderes ikke å påvirke planområdet. Haugaelva har utløp ca. på høyde med planområdet. Elven er ikke flomkartlagt i dette området, men det er besluttet å iverksette sikringstiltak lengre oppe i elva, rundt område Storøya, jf. kommunestyresak 86113. Side

Norconsult Oppc gsnr. Oppdragsnumme -.,32 RUS AquaGen opplyser til oss i forbindelse med denne analysen at de ikke har opplevd problemer eller utfordringer med flom fra elva. Planområdet vurderes som lite sårbart overfor temaet flom i vassdrag. 4.2.2 Hnivåstigning I forbindelse med vurderinger knyttet til utfylling og etablering molo er det gjort vurderinger bølgepåvirkning. Det er i disse vurderingene også sett på fremtidig forventet hnivåstigning, men det er ikke vurdert hensyntatt på dette tidspunktet. Moloen foreslås bygd på kote +3,5 NGO. Det er ikke tatt hensyn til hnivåstigning som utgjør mellom 24 og 61cm økte vannstand i 2112 i følge Klima i Norge. Molohøyde bør derfor revurderes før 2054. Det vil være mulig å øke høyden på molen på et senere tidspunkt. Se forøvrig planbeskrivelsen kapitler om molo og flytebrygge. Utfylling foreslås lagt på kote +3,0 i tillegg vil det etableres en kant på enden fyllingen med høyde +0,5 meter. Dette vil ivareta fremtidsscenarier for forventet endring i stormflonivå gjengitt i Estimater framtidig hnivåstigning i norske kystkommuner (Ref. 1.5.8). Tall for Hemne kommune og målepunkt Kyrksæterøra viser at det må forventes et stormflonivå på 235 cm (relativt til NN1954) med intervall 227 249 i 2050 og 283 cm (relativt til NN1954) med intervall 263 318 i år 2100. I tillegg vil det kunne komme noe bølgeoppskylling i området som kanten på fyllingen vil håndtere. Basert på anleggets utforming, produksjon mv. vurderes planområdet som lite til moderat sårbart overfor fremtidig hnivåstigning og bølgepåvirkning. Dette under forutsetning at det gjøres en vurdering molohøyde før 2054 basert på erfaringstall knyttet til fremtidig hnivåstigning. 4.2.3 Brannl eksplosjon ved industrianlegg AquaGen benytter i sin produksjon nitrogen og oksygen de har tanker med henholdsvis 5 tonn nitrogen og 8 tonn oksygen. Både oksygen og nitrogen er flytende nedkjølt gass på tankene. Nitrogen i seg selv er ikke brennbar men ved en brann i anlegget/ området kan tank bli utsatt for varme og eksplodere. Når det gjelder oksygen vil den virke oksiderende og kan dersom det er en brann i område fra før gjøre at brannen blir eksplosjonsartet. Flytende oksygen fordamper hurtig og vil blande seg med luften. Det forutsettes at gjeldende lover og regler for oppbevaring trykksatt stoff følges. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbar overfor brann/ eksplosjon ved industrianlegget. 4.2.4 Kjemikalieutslippl akutt forurensning Virksomheten benytter kjemikalier til vask og renhold. Disse oppbevares og brukes i henhold til gjeldende regelverk, og benyttes i egne rom hvor evt. søl blir samlet opp. Mengden kjemikalier er begrenset. Utslipp nitrogen eller oksygen fra tankanlegget vil ikke medføre noen akutt fare for miljøet. Umiddelbart i nærheten et evt. lekkasjepunkt vil det kunne oppstå en sterkt nedkjølende effekt. Planområdet vurderes på bakgrunn dette som lite sårbart over akutt forurensning. Side _

Norconsuk*:* 4.2.5 Transport farlig gods Det foregår transport farlig gods til og fra virksomheten dette gjelder bl.a. nitrogen og oksygen som kommer med tankbil. Aktiviteten ved AquaGen tilsier at hyppigheten denne typen transport forekommer hver 14 dag for oksygen leveranse og 1 gang i måneden for nitrogen. Videre vil kjemikaliene som og benyttes ved anlegget kunne være klassifisert under farlig gods regime dette kommer ofte som stykkgods. DSB mottar årlig mellom 50-70 hendelser som inkluderer farlig gods, 71 hendelser i 2010 (DSBs uhellsstatistikk for 2010). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært l. Det planlagte tiltaket innebærer ikke økt risiko for at ulykker med transport farlig gods rammer liv og helse i planområdet. I tillegg skal tilkomst til anlegget etableres gjennom utvidelsen og det legges følgelig opp til at disse utformes trafikksikre. Planområdet vurderes med dette å ha liten sårbarhet når det gjelder ulykker med farlig gods og det utføres ingen risikoanalyse. 4.2.6 Forurensning i grunn Det er påvist forurensning i andre deler Hemnfjorden hvor det har vært verftsindustri, men det er noe stand fra planområdet og til disse lokalitetene. I forbindelse med utfylling i sjø hvor det er mistanke om forurensning skal det gjennomføres prøvetaking sedimenter i henhold til TA 2960/2012. Det vil bli gjort en ytterligere vurdering og vurdert nødvendig prøvetaking i området før utfylling starter. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor forurensning i grunn, men basert på krene som foreligger før gjennomføring utfylling i sjø gjennomføres det ikke en risikovurdering for temaet. 4.2.7 Trafikksikkerhet Det er i dag kjørsel fra Industriveien og inn til AquaGens anlegg. Utvidelsen AquaGen medfører et behov for dimensjonering tilkomst for lastebiler til nytt område, med tilkomst på begge sider anlegget. Trafikkmengde større biler vil være én stor bil pr dag. Utvidelsen anlegget og etablering ny tilkomst for tyngre kjøretøy vil kunne utføres på en trafikksikker måte. Industriveien som anlegget har tilkomst fra i dag er lite trafikkert, og nyttes i hovedsak som tilkomst til næringseiendommer. Planom rådet vurderes på bakgrunn dette som lite sårbart overfor temaet trafikksikkerhet. 4.2.8 Drikkevannskilder Nasjonal grunnvannsdatabase viser at det er totalt fem grunnvannsbrønner i og i umiddelbar nærhet til planområdet. Data som er registrert i databasen viser at funksjonen til disse er ukjent, dermed er det usikkert om noen disse fungerer som drikkevannskilder, men basert på brønnenes dybder er dette lite trolig. To brønnene ligger i et område som AquaGen sine Siae

Opcc.,agsrir Norconsult 2t 32 18:3 Opparagsnurnrner: utvidelsesplaner strekker seg inn i (østlig del) i hovedsak vil dette området bli benyttet til fremtidig parkering. Området vurderes som lite til moderat sårbart overfor påvirkning grunnvannsbrønner, status til brønnene i øst må klares før evt. utbygging i dette området. Fig-ur 4 uvikir Utsniu fra./vas)onal Grunnvannsdatabase Gen (4-LR.,.. V (IL) med iokahsering bronner - fremt.2d19-. 4._. :1(1 Side

Norconsult " Dokurner:, Konklusjon og oppsummering 5.1 tiltak KONKLUSION Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Flom i vassdrag Hnivåstigning Brann/ eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp/ akutt forurensning Transport farlig gods Forurensning i grunn Trafikksikkerhet Drikkevannskilder Av disse fremsto ingen med spesielt forhøyet sårbarhet. Det er derfor ikke gjennomført hendelsesbasert risikoanalyse for planområdet. en Det er gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet under og må i det videre følges opp gjennom planbestemmelsene. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK ind HHvåst Forurensr grunn no TrafiKKsikker et k...2rdpr ianns. rønner før 2054. Revurdere molohøyde Undersøke om det er mj:g prøvetaking Gjen i nenhod forurensning grunnen. om prosjekr.e. ng sørge for trefikkskker Kaftiedge gjennomføre U TA 2960/2012, sta'ws t de nærmest adkomst U ard gget.,,ggenoe grunnvannsbrønnene. Side

V TEGNFORKLARING 12-5, 7018800 og anlegg Energianlegg I (1510) Industri/Næring (1800) Samferdselsanlegg teknisk 10 2008 AREALFORMÅL Bebyggelse I Pb1 og infrastruktur Kjøreveg 7,1 (2011) Annen veggrunn - tekniske Annen veggrunn - grøntareal Parkering anlegg (2018) (2019) (2080) 3. Grønnstruktur 2 3 I I Grønnstruktur (3001) X701870 1<ombinert næring / industri 2 6. Bruk og vern 111.1. Hneområde sjø og vasseirag i sjø (6220) 12-6, HENSYNSONER a.1) Sikringssoner = Frisikt (140) /513 362 Juridiske linjer og symbol Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Sikringsgjerde X7018600 513 Kombin rt næring d Frisiktlinje Grense for sikringssone tri 1 1 /500 6 `9> 102 369 Koorclonalaysbrn: UT. so,632 Wyclortforense NNS. VT\ o HEMNE Sartutl'el.e Detaljregulering A02/175 4 1.1.102013 KOMMUNE Aqua Gen AS Q2. \\ /503 X KV vessera <> Q v1.1to.u, *2 1:1 00 0 (A2) REVISJONER DATO IGN. DATO SIGN. 500 SAKSBENANDL1NG 1 18 102/335 4. 1 KunngJørin0 I FØLGE PLAN. OG BYGNINGSLOVEN vedrerende DATO SIGN. regulerincisarbeidet 10 Forslagostikr: Planen er utarbeldet. /64 AquaGen Dato: 06.02.2014 Norconsult RepulerinGsplan nr 16 122013003 Kommunens saksnr