Regional kulturstrategi for Nordland Vedtatt av Nordland fylkesting 8/12-2005 i sak 109/05

Dok. 200500502-58 Regional kulturstrategi for Nordland Vedtatt av Nordland fylkesting 8/12-2005 i sak 109/05

GRUNNLAGET FOR STRATEGIEN... 3 DET KREATIVE MENNESKE... 4 KULTURENS EGENART... 5 KULTUREN I SAMFUNNET... 7 FYLKESKOMMUNENS ROLLER I KULTURPOLITIKKEN... 9 Utvikle...9 Utfordre...9 Støtte...10 Drive...10 MÅLSETTINGER... 11 INNSATSOMRÅDER OG STRATEGIER... 12 Identitet - mangfold og egenart...12 - Strategier...13 Barn og ungdom...13 - Strategier...13 Møteplasser...14 - Strategier...14 Kultur og næring...15 Strategier...15 Kulturelle fyrtårn i Nordland...16 - Strategier...16 Landsdelsperspektivet...16 - Strategier...17 Det internasjonale perspektivet...17 - Strategier...17 2

Grunnlaget for strategien Fylkesplan for Nordland bærer på en visjonen om at Nordland skal være et godt fylke å bo i for alle, og hvor innbyggernes livskvalitet står i fokus i alt utviklingsarbeid. For å få det til, er det i fylkesplanen lagt opp til en strategi i tre deler: Felles innsats for felles framtid Sterke bo-, arbeids- og serviceregioner (BAS-regioner) Å ta i bruk potensialet langs kysten Fylkestinget vedtok i januar 2004 å utarbeide en helhetlig kulturstrategi for Nordland. Fylkestinget ba om at det ble invitert til en bred debatt, noe som også er gjort. Det er gjennomført seminarer på fylkesnivå, på regionalt nivå og i mange lokalsamfunn og i organisasjoner og institusjoner. En bredt anlagt høringsrunde er gjennomført, hvor det har kommet mange synspunkter og innspill. Fylkestinget ba om at kulturstrategien skal bygge på det eksisterende planverk i fylkeskommunen og de statlige føringer på kulturområdet. Dette innebærer at fylkesplanens gjennomgående tema vil være integrert i dokumentet. Strategien skal videre avklare fylkeskommunens innsatsområder for framtiden, og hvordan dette skal skje i et samspill med andre viktige samfunnssatsinger. I siste fase av arbeidet med strategien har ei ny regjering lagt fram sine visjoner om et nasjonalt kulturløft fram mot 2014. Dette gir interessante utviklingsmuligheter for kulturlivet over hele landet, og er forsøkt tatt hensyn til i det endelige dokumentet. Denne kulturstrategien vil være et overordnet styringsdokument som følger opp fylkesplanen, og som skal ligge til grunn når alle plandokumentene innen kultursektoren revideres. Den har et overordnet perspektiv, og viser hvilken retning fylkeskommunen vil gå i forhold til de utfordringer Nordland står overfor. Den følger opp fylkesplanen og inngår i fylkeskommunens planverk, og er dermed et overordnet styringsdokument for sektoren. Fylkestinget har behandlet en rekke planer for kultursektoren. I planene ligger politiske føringer som gjenspeiles i driften, og som det løpende blir redegjort for i rapporter til fylkesrådet. Når planene for de enkelte enheter skal revideres, må kulturstrategien legges til grunn og følges opp i prioriterte oppgaver. På bakgrunn av de gjeldende sektorplanene og fylkestingets behandling av Kulturstrategien, vil det bli utarbeidet en utviklingsplan for kultur som blir lagt fram for fylkestinget i 2006. Den vil inneholde en samlet gjennomgang av alle de fylkeskommunale virkemidlene innenfor kultursektoren og se disse i sammenheng. 3

Det kreative menneske Leken er en grunnleggende aktivitet hos alle mennesker. Leken gjør oss glade og sinte, den er stimulerende, pirrer nysgjerrigheten, er utfordrende og grensesprengende. I leken tør vi å prøve noe nytt, og i leken lærer vi oss samhandlingens regler for hva som er lov og ikke. Barn elsker å leke. Voksne også, men da gjerne i andre former enn i hos barn. Leken er nødvendig; den gir oss inspirasjon og den er med på å utvikle oss som mennesker. Den er selve grunnlaget for den skapende prosessen. Leken er derfor i nær slekt med kunst og kultur. Og innovasjon, nytenking, utvikling, læring alt har sin basis i det lekende og skapende menneske. Dette er utgangspunktet for arbeidet med en kulturstrategi for Nordland. Vi ønsker å stimulere den kreative utvikling hos mennesker i alle aldre. Kreativitet utvikles gjennom prøving og feiling, læring og opplevelser. Å utvikle kreativiteten hos innbyggerne i Nordland helt fra barnsben av, gir oss muligheter til å skape et samfunn med diversitet og mangfoldige kulturuttrykk. Enkeltmenneskers og grupper av individers engasjement og deltakelse bestemmer hva som skal bli vårt kulturliv. Og som enkeltmennesker har vi ulike roller i dette kulturlivet; fra å være publikum til å være medarrangører, idéskapere, produsenter, deltakere eller yrkesutøvere innenfor kunst- og kulturfeltet. Kulturen utvikles på en arena. Og arenaer finnes på mange ulike nivå. En arena er der hvor kulturen og kunsten utspilles. En annen er alle de stedene hvor mennesker møtes. Vi samhandler i stadig større grad med mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn oss selv. Mer enn noen gang tidligere lever vi i en globalisert verden, og lokalsamfunnene i Nordland preges også av flerkulturell aktivitet. Dette gir utfordringer og muligheter for nordlandssamfunnet. 4

Kulturens egenart Kulturen og kunsten er viktig i seg selv, og behøver ikke å begrunnes ut fra andre forhold enn sin egenverdi. Et samfunn med et godt utviklet kulturliv vil også ha et godt grunnlag for positiv utvikling på andre samfunnsområder. Et kvalitativt og kvantitativt godt kulturtilbud vil derfor være av stor betydning for opplevelsen av livskvalitet og for å oppnå positiv utvikling for bosetting og næringsliv - og dermed den regionale utvikling i Nordland. Det kan være fruktbart for oss, i denne sammenheng, å se på tre aspekter ved kulturbegrepet: Kultur er spor etter menneskelig aktivitet, hvor forskning, dokumentasjon og formidling blir viktig for vår egen forståelse av oss selv. Kultur er et uttrykk for vårt verdisyn og våre holdninger til omgivelsene. Kultur handler om de skapende prosesser som til slutt blir til kunst og som formidles til et publikum I denne strategien gis ingen avgrenset definisjon av kulturbegrepet vi legger et bredt og inkluderende utgangspunkt til grunn. Kulturpolitikken blir slik sett svært omfattende, mens for eksempel kunst-, kulturminne- eller idrettspolitikk er en avgrenset del av denne helheten. De enkelte deler av kulturpolitikken må behandles med respekt for sin egenverdi, samtidig må de inngå i en samlet og strategisk helhetstenking hvor hensikten er utviklingen av nordlandssamfunnet. Det er vanskelig å måle resultatene av satsing på kunst og kultur. Kvantifiserbare størrelser som økonomi, antall publikum og antall arrangementer er én innfallsvinkel, i tillegg må kvalitative vurderinger legges til grunn ved evalueringen av formidlingen og av de enkelte produksjoner. Det er viktig å være oppmerksom på at de som skaper og formidler kunst, for eksempel en festival eller et teater, blir evaluert ulikt i forskjellige sammenhenger. Lokalt forventes det gjerne at man i tillegg til å skape interessante produksjoner også bidrar til å skape et godt nærmiljø, mens man i en nasjonal og internasjonal sammenheng vurderes utelukkende ut fra kunstneriske prestasjoner. Til syvende og sist vil suksessen avhenge av de faglige prestasjoner. Den kvalitative dimensjonen må derfor legges til grunn for fylkeskommunal satsing på utviklingsprosjekter innenfor kunst og kultur i Nordland. Kunsten er fri. Den er ikke et redskap for makt eller kapital, og skapere og utøvere av ulike kunstneriske uttrykk må også være frie. Dette gjelder uavhengig av om utøverne er offentlig ansatt eller ikke, eller om de mottar offentlig eller privat finansiering. Kunsten og kulturen må være en motvekt mot det banale og forenklede uttrykk. Gjennom offentlig tilrettelegging kan kunsten utvikles, men aktørene må selv få styre dens innhold. Men kunst og kultur skal ikke eksistere i sitt eget vakuum. Kulturen trenger impulser utenfra, både i den skapende og i den formidlende virksomheten. Samhandling med lokale og regionale aktører på andre samfunnsområder blir derfor viktig, og på denne 5

måten skaper kulturaktørene seg forankring og legitimitet i det samfunnet de er en del av. Og gjennom samhandling og prosessorientert arbeid kan det utvikles gode og salgbare produkter basert på kulturens egenart i Nordland. Kulturens arenaer inkluderer de offentlige rom i våre byer og tettsteder. De er vårt felles eie og skal innby både til planlagt og til spontan aktivitet. Skal de gjøre dette, må de oppfylle en del kvalitetskrav knyttet til karakter, identitet og høy estetisk verdi. Likeså må de ha et godt vedlikehold, og være trygge og tilgjengelige for alle. Og ikke minst må de være multifunksjonelle og evne å ta hensyn til og tilpasse seg endringer over tid. 6

Kulturen i samfunnet De mest markante trekkene i befolkningsutviklingen i Nordland forteller om nedgang i det totale folketallet og en økt sentralisering. Samtidig ser vi en tendens de kommende årene til en økning i aldersgruppene over 50 år. Mens det vil bli færre av de under 50 år. I dette bildet blir det viktig å styrke de kommende generasjoners identitet og tilhørighet til nordlandssamfunnet, slik at de finner det attraktivt å vende tilbake etter endt utdanning. De må også gis en oppvekst hvor utvikling av evner, anlegg og talent er mulig, slik at de unge rustes til å bidra i en positiv utvikling av et mangfoldig nordlandssamfunn. Både de kommunale kulturskolene, de frivillige organisasjonene og tiltak som gjennomføres i den kulturelle skolesekken er viktige i denne sammenheng. Å delta i kulturlivet, enten som aktør eller tilskuer, bidrar til økt trivsel og opplevelse av livskvalitet. Slik sett er det en nær sammenheng mellom kulturarbeid og folkehelsearbeid. I begge tilfeller fokuseres det på positive opplevelser, mestring, deltakelse og engasjement. Kulturelt engasjement, fysisk aktivitet og friluftsliv er derfor viktige elementer i utvikling av det gode liv i Nordland. Alle har behov for gode opplevelser og fysisk aktivitet. Naturen er vårt fremste aktivum for å stimulere befolkningen til fysisk aktivitet. Nye tradisjoner og nye samværsformer til tross, naturen kommer til å være nordlendingens viktigste kilde til fysisk og psykisk rekreasjon i årene som kommer. Derfor må vern og tilrettelegging av områder for naturopplevelser gå hånd i hånd, med sikte på at flest mulig av fylkets befolkning skal kunne utfolde seg i naturen. Museene, bibliotekene og arkivene tar vare på og formidler kunnskap om vår kulturarv og er viktige kulturinstitusjoner. De er ikke-kommersielle, og skal samle inn, bevare, sikre, forske på, formidle og stille ut materielle vitnemål og fortellingene om menneskene og deres omgivelser. Godt utbygde institusjoner med høy kvalitet vil engasjere både allmennhet, offentlighet og næringsliv. De utfordrer også til deltagelse i fortellingen om vår egen historie og til å produsere ny kunnskap om vår egen kultur. Måten vi disponerer naturressursene på er et uttrykk for vår tids kultur. Etter den andre verdenskrig er femti prosent av det bebygde areal i Norge utbygd. Dette forteller om et stort press på å ta i bruk nye, urørte landskapsområder til ulike nærings- og samfunnsformål. Videre utvikling og utnyttelse av arealer må ta hensyn til kulturminner og miljø. Utvikling av bedre livskvalitet og identitet krever også et større engasjement og vilje til satsing på de offentlige rom og de kvaliteter som disse må inneha. Vi kan finne spor etter menneskelig aktivitet i Nordland fra de siste ti tusen år. De fleste stammer naturlig nok fra vår egen tid. Helleristningene, gravhaugene og hulemaleriene vitner om den eldste bosetting her langs atlanterhavskysten. Kulturlandskapet og bygningene er spor fra nyere tid. Spor etter tidligere tiders aktivitet er med på å skape grunnlaget for vår identitet. Hvordan vi verdsetter og tar hensyn til kulturminnene forteller også om vår kulturs respekt for tidligere og kommende generasjoner. 7

I forordet til fylkesplan for 2004-2007 klargjøres fylkeskommunens oppgaver i den regionale utviklingen: Samarbeid er en forutsetning for en positiv utvikling. Nordland fylkeskommune skal være en utålmodig pådriver i det regionale utviklingsarbeidet. Vi skal ta initiativ til nødvendige tiltak for å koordinere og tilrettelegge for utvikling. I dag er de kreative yrker blant de raskest voksende næringer i Norge. Etterspørselen etter kulturbaserte tjenester og opplevelser er stadig økende, og publikum viser stor vilje til å bruke en betydelig del av sin inntekt til slike formål. Dette fører til at det skapes stadig nye arbeidsplasser innenfor de kulturbaserte næringer. For næringslivet er det avgjørende at det lokalsamfunn man skal eksistere i, har gode kulturtilbud. Det vil øke trivselen, virke tiltrekkende på kompetent arbeidskraft og skape stabil sysselsetting. Kultur blir derfor en strategisk og viktig innsatsfaktor i utviklingen av nordlandssamfunnet. De siste årenes økte globalisering og liberalisering av markeder har økt forskjellen mellom land og innen de enkelte land. Det har skapt en større og mer internasjonal konkurranse også for næringslivet i Nordland. Samtidig har dette gitt større mulighet for kontakter over landegrenser. For å møte denne økte internasjonale konkurranse har EU utarbeidet en egen Lisboa- erklæring hvor målet er å skape 15 millioner nye arbeidsplasser i den mest dynamiske og kunnskapsbaserte økonomien i verden innen 2010. Innovasjon er en av de viktige hjørnesteinene, og slår fast at entreprenørskap er kjernen i innovasjonsprosessen. Det er ikke nødvendigvis de teknologiske sidene ved produktutvikling som i dag er de sentrale. Innovative måter å forbedre produktenes posisjon i markedet på er vel så viktig. Det vil i stor grad innebære design/formgiving og markedsføring. Et mangfold av kulturelle uttrykk vil bidra til å skape et innovativt næringsliv. Innovasjon skapes av mennesker med kunnskap og kreativitet. Mennesker i alle aldre og med ulik funksjonsgrad, som har fått lov til å oppleve en bred kultur i alle dens uttrykksformer, har det beste grunnlag for trygghet knyttet til egen identitet og åpenhet for kreativitet og nye impulser. Disse forholdene tilsier at det bør skapes flere mulige samarbeidsformer og arenaer hvor det tradisjonelle næringsmarkedet og kulturaktøren kan møtes. Å se mulighetene og realisere slike samarbeid er en utfordring. 8

Fylkeskommunens roller i kulturpolitikken Nordland fylkeskommune har mange roller og oppgaver i arbeidet med å utvikle nordlandssamfunnet. Fylkeskommunen skal støtte gode lokale og regionale engasjement, være en aktiv utvikler, utfordre og skape gode kulturtilbud til befolkningen gjennom drift av egne institusjoner. Utvikle Fylkeskommunen har vært pådriver i utviklingen av kulturlivet i Nordland, og eksempler på dette finner vi innenfor mange områder. Det har vært mulig med bakgrunn i fylkeskommunens rolle som koordinator og utvikler, samtidig som det har vært uttrykt politisk vilje til å satse på nyskapende tiltak innenfor dette området. Denne utviklerrollen vil det være viktig å ivareta også i tiden som kommer. Fylkeskommunen er én blant svært få aktører i Nordland som har faglig, organisatorisk og økonomisk kapasitet til å lede et aktivt utviklingsarbeid på kulturområdet. En av fylkeskommunens viktigste roller som regional utviklingsaktør på kulturområdet bør være å gå foran og vise vei, ta initiativ, tørre å sette i gang med de litt uventede prosjektene og sørge for å mobilisere de ulike miljøene i fylket til å slutte opp om dette. Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for å skape arenaer for samarbeid mellom ulike aktører. Et godt samarbeid må bygge på samordnet innsats på tvers av fylkeskommunens sektorer og aktiv deltagelse av andre aktører. Et godt eksempel er de kulturelle fyrtårnprosjekter er gjennomført i fylkeskommunal regi. Fylkeskommunen må også utvikle det internasjonale kultursamarbeidet. Det kreves imidlertid helt spesiell kompetanse for å være i stand til å samhandle med partnere innenfor de ulike EU-finansieringsordningene, en kompetanse som må utvikles. På dette området må fylkeskommunen påta seg en sentral oppgave for de aktuelle miljøene i Nordland. Utfordre Samfunnet har de siste årene hatt en utvikling fra det kollektive til det individuelle. Det er ikke minst tydeliggjort ved utviklingen av IT-samfunnet og i et mangfold av kommersielle fjernsynstilbud. Den regionale kulturvirksomheten må utfordre, utfylle og konkurrere med disse tilbudene. Nordland fylkeskommune må derfor vise vei og bryte ny mark i kulturarbeidet. Det krever at fylkeskommunen utfordrer kommuner, organisasjoner, kulturarbeiderne og innbyggerne på mange vis. I utfordringen provoseres vi til å ta stilling, og vi inviteres til samhandling og dialog. 9

Støtte Kulturlivet i Nordland består av svært mange aktører. Kommuner, regioner, institusjoner, organisasjoner, stiftelser og bedrifter bidrar til å skape det totale kulturbildet i vårt fylke. Resultatene blir ofte best når flere aktører går sammen for å nå et felles mål. Samarbeids- og partnerskapsavtaler er sentrale verktøy for fylkeskommunen i dette arbeidet. For mange aktører vil fylkeskommunen være en viktig og naturlig samarbeidspartner, strategisk, faglig og økonomisk. Kulturlivet i Nordland kjennetegnes av at mange tiltak gjennomføres etter en spleiselagsmodell. På denne måten er det bygd opp en rekke forskjellige ordninger innenfor kulturområdet, og mange tiltak som det ellers ikke ville ha vært mulig å gjennomføre, er realisert. Fylkeskommunen ga i 2004 tilskudd til om lag 500 enkelttiltak innenfor kulturområdet. Dette omfatter alt fra drift av større institusjoner og store enkeltprosjekter til relativt små, lokale tiltak. Hvilke tiltak fylkeskommunen involverer seg i, er svært forskjellig innenfor de enkelte fagområdene. Fylkeskommunen blir på denne måten en viktig støttespiller for kulturlivet i fylket. Og det påhviler fylkeskommunen et ansvar for kontinuerlig å foreta en evaluering av hvilke tiltak som bør støttes, hovedsakelig ut fra en kvalitativ vurdering Drive Nordland fylkeskommune er eier og har ansvaret for driften av flere kulturinstitusjoner i Nordland. Det gir muligheter til å samordne og koordinere den fylkeskommunale tjenesteproduserende virksomheten på en slik måte at det skapes nye og spennende tverrfaglige produksjoner. Det gir også mulighet til å gi veiledning og kurs til kulturarbeidere og kulturmiljø i kommunene. Imidlertid er det en del som står igjen for å få til bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Høye kvalitative krav til driften av egne institusjoner er en forutsetning for positiv utvikling. Det betyr at faglige resultater skal oppnås innenfor de økonomiske og organisatoriske rammer som er stilt til disposisjon. 10

Målsettinger På bakgrunn av den beskrivelse som er gitt i dette dokumentet, formuleres følgende overordnede målsettinger for innsatsen på kulturområdet i Nordland i årene som kommer: Kultur skal være en av grunnpilarene i bygginga av framtidas nordlandssamfunn. I alt planleggingsarbeid skal det tas hensyn til innbyggernes mulighet for engasjement, deltakelse og opplevelse på kulturområdet, samt til bruk og vern av kvaliteter knyttet til natur, miljø og kulturminner. Nordland skal være et godt og utfordrende fylke å bo i, og befolkningen i hele fylket skal gis mulighet til kvalitativt gode kulturopplevelser. Barn og unge som vokser opp i Nordland skal gis de beste muligheter for å utvikle sine egne kreative evner, og det må sikres kompetanse og arenaer som gjør dette mulig. Det skal legges til rette for et variert og differensiert kulturliv i de ulike regionene i fylket, hvor lokale og regionale behov og planer blir vektlagt. I et regionalt utviklingsperspektiv skal det stimuleres til kulturbasert næringsutvikling i et samspill mellom aktører lokalt og regionalt. Fylkeskommunen skal samarbeide med lokale og regionale aktører om utviklingen av et godt kulturtilbud i hele Nordland, og være en ledende aktør i prosesser hvor det etableres nye kulturelle fyrtårn i fylket. Det skal legges til rette for et internasjonalt kultursamarbeid hvor deltakere fra Nordland gis mulighet for å delta, på en slik måte at det kommer befolkningen i Nordland til nytte. 11

Innsatsområder og strategier For at målsettingene skal kunne nås, må innsatsen konsentreres om utvalgte strategier som knytter seg til målene. Identitet - mangfold og egenart Innbyggerne i dagens Nordland er ikke en homogen gruppe med et felles forhold til og en felles opplevelse av én kulturell identitet. For få tiår siden var samværs- og kommunikasjonsformene helt annerledes enn i dag, og ga et sterkere grunnlag for å snakke om en felles identitet. I ei tid preget av teknologisk allemannsrett, gode kommunikasjoner og global kommersialisering skapes helt nye rammer for identitetsutvikling. Det blir ei stor utfordring både å opprettholde og videreutvikle de særegne kulturuttrykk som er skapt i Nordland samt å åpne opp for mangfoldet i impulser utenfra. Felles for alle er behovet for kunnskap og bevissthet om egen kultur og kvaliteten i denne. Utfordringen blir å ha et globalt fokus og et mangfoldig levesett basert på kunnskap om og trygghet i egen bakgrunn. Identitet henger nært sammen med de opplevelser den enkelte får ta del i, og på hvilke områder man blir engasjert. Derfor er det viktig at det skapes møteplasser og arenaer hvor folk kan komme sammen for å se, lære, samhandle og oppleve. Vår identitet er også i stor grad knyttet til kulturarven og naturen. Uønskede inngrep må derfor unngås, og vi må søke å ta vare på de mange gode kvaliteter i våre omgivelser. Havet, fjordene, kyststripa og fjellene er livsgrunnlaget for mange. Og et opplevelsesgrunnlag for enda flere. Natur og kultur er også et godt grunnlag for bærekraftig utvikling av næringslivet i Nordland. Kulturminner er ikke fornybare ressurser. Kulturminner må i større grad enn tidligere implementeres i en helhetlig tenkning i samfunnsutviklingen. Dette kan, som før, skje gjennom fylkesplaner og kommunale planer. Spesielt bør det fokuseres på kulturarven i sammenheng med verdiskaping og næringsutvikling. Gjennom bruk vil man også oppnå det beste vern av kulturminnene. Gjennom formidling økes forståelsen for ivaretakelsen av våre kulturminner som grunnlaget for vår identitet. I flere områder i Nordland har samisk kultur en sterk forankring. Til tross for at det har vært stadig økende bevissthet om samiske forhold de siste årene, er dette minoritetskulturer som alltid vil være utsatt for storsamfunnets press. Det er en viktig oppgave å bidra til at de samiske miljøene kan utvikle sine kulturuttrykk og møtesteder basert på egne tradisjoner og behov i årene som kommer. Det er den enkelte kommunes ansvar å opprettholde og styrke kulturlivet lokalt. For å være bærekraftig må kulturen ha en lokal og regional forankring. Fylkeskommunen har et ansvar for å utvikle en kulturpolitikk som styrker, utvikler og opprettholder mangfoldet og samtidig ivaretar de spesifikke behov i de ulike regionene i fylket. 12

- Strategier Det skal stimuleres til en bred regional og lokal satsing på kultur. I arbeidet skal det legges til rette for nyskaping og formidling, hvor det både legges vekt på kvalitet, mangfold, engasjement og deltagelse. Det lokale kulturlivet skal utvikles med sikte på tilrettelegging for alle for å være inkluderende. Kommunene har et hovedansvar for å legge til rette for gode lokale kulturtilbud. Det påhviler kommunene og fylkeskommunen å ta et særlig hensyn til bevaring og utvikling av samisk kultur. Det er nødvendig med en konstruktiv dialog med de ulike samiske miljøene, og med Sametinget. Fylkeskommunen skal samarbeide med de enkelte BAS-regionene, med sikte på å utvikle et bredt kulturtilbud i regionen, basert på de regionale prioriteringer. Fylkeskommunen vil, gjennom partnerskapsavtaler, være støttespiller i denne utviklingen. Formålet er å sikre et godt tjenestetilbud og en planstyrt anleggsutvikling i den enkelte region. Barn og ungdom I et rikt og dynamisk utviklende kulturliv skal unge mennesker være likeverdige aktører. De skal ha de samme muligheter og den samme rett som de voksne til å være med å påvirke den kulturen og de omgivelser de er en del av. De som vokser opp i Nordland i dag har mye større tilgang til inntrykk kulturelle aktiviteter og opplevelser enn tidligere generasjoner. Omfanget av og kvaliteten på tilbudene har økt. Nye uttrykk fødes som barn av den teknologiske tidsalder, og de unge behersker de nye verktøyene mye lettere enn de voksne, som ideelt sett burde ha ansvaret for den pedagogiske dimensjonen i barns estetiske utvikling. Den nye teknologien har gitt barn og unge helt nye muligheter. Dette er muligheter som må utnyttes til beste for utviklingen av hele samfunnet. Den nye generasjon må inspireres til å søke ny kunnskap og være skapende på kulturområdet. Sammen med skolen, kunstnere, kulturinstitusjoner og kommuner har fylkeskommunen en viktig oppgave i å bidra til ei spennende framtid i oppvekstfase - Strategier Den kulturelle kapital skal utvikles hos alle unge. Barn og unge har den samme rett som alle andre til et kulturtilbud som kan gi de opplevelser og en positiv identitet til det lokalsamfunnet de vokser opp i. Fylkeskommunen vil prioritere å utvikle og støtte kvalitativt gode kulturprosjekter rettet mot barn og unge. De skal gis muligheter for å oppleve og delta i kulturaktiviteter, forstå ulike kulturytringer og utvikle kreative og skapende evner. Den kulturelle skolesekken og de kommunale kulturskolene vil være et viktig verktøy i denne sammenheng 13

Fylkeskommunen vil ta initiativ til utvikling av et kompetansesenter for barne- og ungdomskultur. Dette skal være en smeltedigel hvor mange forskjellige profesjoner kan møtes, og sammen med barn og unge legge grunnlaget for en stadig utvikling av kreativitet, deltagelse og opplevelse. Et slikt senter kan også bidra til at ledere får utvikle nødvendig kompetanse for å møte disse utfordringene. Møteplasser Kulturen oppstår i et møte mellom mennesker. Det er derfor viktig å ha gode arenaer og møtesteder lokalt og regionalt. Steder hvor kunst og kultur kan skapes, produseres, formidles og oppleves. Ulike kulturuttrykk har ulike behov for arenaer, både i form av fysiske lokaler og andre tilrettelagt møteplasser for spontane og spesielle anledninger. Stedsspesifikk kunst er i dag et internasjonalt fenomen. Kunsten tas ut fra de velkjente formidlingsarenaene, så som teatersalen, konsertsalen eller galleriet, og presenteres i helt nye sammenhenger. Det kan være på steder hvor folk ferdes til daglig, eller på et ukjent sted hvor kunstverkets tilstedeværelse bidrar til å skape en helt ny opplevelse av stedet. Denne type møteplasser gir helt spesielle kunstneriske utfordringer og interessante opplevelser for publikum. Offentlige uterom, anlegg og områder for fysisk aktivitet, kulturbygg, grendehus, bibliotek, kulturminnemiljøer og museer er viktige arenaer for kulturell utfoldelse. Nye typer arenaer er imidlertid i ferd med å bli skapt. De skapes ofte i et samspill mellom ulike aktører med felles interesser. De nye arenaene har gjerne mer spesialiserte funksjoner og kan bidra til at det utvikles et differensiert kulturtilbud rundt om i Nordland. Kulturtilbudet i fylket ligger på et høyt nivå, men ennå står mye igjen før vi har gode tilbud og arenaer for alle aldersgrupper og til folk med ulik kulturbakgrunn. I framtidas Nordland må det være plass til å dyrke både de tradisjonelle kulturverdier og til møter, opplevelser og skapende prosesser knyttet til stadig flere digitale tjenester. Dette skaper mange utfordringer for fylkets utdannings- og kulturinstitusjoner. - Strategier Etablering og utvikling av kulturelle møteplasser skal stimuleres på lokalt, regionalt, fylkes- og landsdelsnivå. Dette innebærer også etablering av nye typer arenaer i samspill med andre aktører. Det skal utarbeides en plan for regionale møtesteder/regionale kulturhus i Nordland. Det lokale kulturlivet skal gis kvalitetsmessige løft ved tilgang til tidsmessige lokaler. Alle offentlige lokaler og kulturminner, både bygninger og fornminner, skal tilrettelegges med tanke på universell utforming slik at de kan brukes av alle. 14

Offentlige uterom skal utvikles i samarbeid med kommunene, lokalt næringsliv og kunstnere. De skal være sikre, tilgjengelig for alle, vektlegge estetikk i utforming og ha god kvalitet i materialbruken. Det skal stimuleres til å fremme steders kvaliteter og egenart. Nordland fylkeskommune skal i sin veiledning ovenfor kommunene vektlegge estetikk og god byggeskikk. Med Framtidas Nordland som tema, vil fylkeskommunen utvikle prosjekter med tema som ny teknologi, bærekraftig ressursforvaltning, kulturbasert næringsutvikling og regional innsats for kultur. Kultur og næring Etterspørselen etter kunst- og kulturbaserte varer og tjenester er stadig økende. I Konjunkturbarometer for Nord-Norge våren 2005 (utgitt av Sparebank1 Nord-Norge og Innovasjon Norge) beregnes omsetningen i det nordnorske kulturmarkedet i 2004 til i overkant av 7,5 milliarder kroner. Infrastruktur er viktig for næringslivet, og i dag tillegges den kulturbaserte delen av infrastrukturbegrepet stadig større vekt. Steder som lykkes er ofte kjennetegnet av kreativitet, hvor organisasjoner og individer tør å iverksette nye ideer. Kulturbasert næringsutvikling har ofte sitt utgangspunkt i en kunstner eller et kunstnermiljø med liten egenkapital. Det ligger en utfordring i å få flere miljøer til å gå sammen om denne type satsinger, slik at kompetanse og økonomisk basis kan sikres i gode utviklingsprosjekter. Strategier Fylkeskommunen skal samarbeide med kommuner og privat næringsliv for å få på plass stedsavhengige prosjekter. Disse skal brukes for å legge forholdene til rette for en næringsutvikling som tar hensyn til lokal identitet, bærekraft og som formidler lokale kvaliteter. Kulturminner skal i større grad benyttes som et incitament for verdiskaping og næringsutvikling. Dette vil bidra til å ta bedre vare på kulturminnene samtidig som verdiskapingen fører til et bedre fotfeste for bosetting. Fylkeskommunen skal bidra til og legge til rette for ulike samarbeidsformer mellom næringsliv og kulturaktører. Stimulering til oppretting av arbeidsplasser innenfor kunst og kultur i kommunene skal vektlegges som tiltak i regional verdiskaping i et langsiktig perspektiv. 15

Kulturelle fyrtårn i Nordland Et hvert samfunn blir identifisert blant annet ut fra sine karakteristiske symboler. Symbolene kan ha positive og negative fortegn, alt etter hvilken bevissthet de er skapt ut i fra og hvilken mottakelse de har fått. Kulturelle symboler i nordlandssamfunnet er for eksempel Skulpturlandskap Nordland, Norsk Luftfartsmuseum, Arran, Lofotr Vikingmuseet på Borg, alpinanleggene i Narvik og Fotefar mot nord. Også i fremtiden trenger nordlandssamfunnet slike fyrtårn. Både for å øke bevisstheten om vår identitet og for å utvikle gode møtesteder og opplevelsestilbud til våre innbygger, men også som et virkemiddel i en regional utvikling, gjerne som attraksjoner for reiselivet. I sum bidrar alle disse fyrtårnprosjektene til å fremstille et moderne og innsatsvillig nordlandssamfunn, hvor det er mulig å gjennomføre store satsinger under marginale rammebetingelser. Forutsetningene for å lykkes er å bygge på lokal identitet og å satse på kvalitativt gode prosjekter. Vegaøyenes status som verdensarvområde krever en helt spesiell oppfølging i årene som kommer. Mange aktører må gå sammen om å utvikle dette området med sikte på å oppnå en balansert utvikling hvor bruk og vern kan gå hånd i hånd. - Strategier Nordland fylkeskommune vil konkretisere sitt arbeid med fyrtårnprosjekt, gjennom samarbeidsavtaler med aktuelle aktører. Nordland fylkeskommune skal delta aktivt i utforming av nye kulturelle symbolprosjekter i fylket. I dette utviklingsarbeidet skal det både legges vekt på institusjoner og kulturelle ytringer med høy kvalitet. Nordland skal i nasjonal og internasjonal sammenheng fremstå som en region med unike satsinger med høy attraksjonsverdi på kulturområdet. Landsdelsperspektivet På mange områder har utviklinga av kulturlivet i Nord-Norge skjedd med utgangspunkt i en felles tenking for hele landsdelen. I dag er dette manifestert i form av en avtale mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner Den nordnorske kulturavtalen. Denne avtalen omfatter drift av 12 institusjoner. Den ene av disse, landsdelsmusikerordningen, består igjen av 5 separate enheter. De tre fylkeskommunene deltar også samlet i samarbeidet på Nordkalotten og i Barentsregionen. Det store kulturhistoriske formidlingsprosjektet Fotefar mot nord kom i stand som et samarbeid hvor også Nord-Trøndelag fylkeskommune var med, og finansiert av Landsdelsutvalget. 16

Samarbeidet på landsdelsnivå har vært av stor betydning for utvikling av kulturlivet, og må søkes videreført i en form som er tilpasset de utfordringer vi i dag står overfor. - Strategier Det søkes etablert tettere samhandling mellom de tre nordnorske fylkeskommunene for å løse viktige oppgaver på landsdelsnivå på kulturområdet. Organisasjoner og institusjoner som har hele landsdelen som arbeidsområde trekkes inn i en nærmere dialog med fylkeskommunene om satsingen fremover. Det bør etableres en årlig møteplass for kulturlivet i landsdelen, hvor meninger kan brytes, produksjoner kan vises og inspirasjon kan hentes. Dette bør skje på ulike steder og i tilknytning til de mange festivalene som foregår over hele landsdelen. Det internasjonale perspektivet Den nordlandske tradisjon er et godt grunnlag å bygge internasjonal samhandling på. Mange av kulturens uttrykksformer har et universelt preg, og det oppstår ofte spennende møter mellom mennesker med ulik tilnærming til kulturelle prosesser. Internasjonalisering knyttet til kulturarbeid innebærer både at vi skal ta i mot ideer og aktører utenfra i Nordland, og at vi skal legge til rette for at nordlendingen kan delta på den internasjonale kulturarenaen. Samarbeidet med Leningrad fylke, i Barentsregionen og på Nordkalotten har gitt oss nyttige erfaringer. Etter hvert har flere miljøer i Nordland blitt aktive partnere i kulturprosjekter som er finansiert innefor rammen av ulike EU-ordninger. Det er grunn til å tro at internasjonalt samarbeid vil bli stadig mer utviklet på kulturområdet, og for de kvalitativt gode miljøene i Nordland vil dette kunne bety gode utviklingsmuligheter i årene som kommer. - Strategier Det skal legges til rette for prosjekter som bringer kulturarbeidere i Nordland og andre deler av verden sammen til gjensidig inspirasjon og nytte. Resultatet kan blant annet bli økt oppmerksomhet om Nordland utenfor landets grenser. Enkelte av disse prosjektene skal være fyrtårn som tilrettelegger for turisme. For å åpne for inntrykk utenfra, både i skapende og formidlende virksomhet, må det bygges nettverk med interessante miljøer i andre land, nettverk som kan utvikles i et langsiktig perspektiv. 17