FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore
Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel: «Counterterrorism as risk management strategies» Underviser bland annet i BA- kurset «Sikring og Informasjonssikkerhet» UIS og Forsvaret Utvikler MA-kurs i «Security» Ekspertgruppe for evaluering av sikkerheten i det fremtidige regjeringskvartalet 2013/2014 Forskningsopphold ved the National Consortium of Terrorism Research and Societal Responses to Terrorism (START) at the Natural Hazard Center, Boulder Colorado, USA» og Center for Risk and Crisis Management, University of Oklahoma, USA og Peace Research Institute of Oslo (PRIO) Førsteamanuensis og Senterleder for SEROS -Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet 2
SEROS -Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet Opprettet som universitetssenter i 2009 av UiS og IRIS Et samarbeid mellom tre institutter på UiS og to avdelinger på IRIS 54 personer tilknyttet fagmiljøet i dag EVU-master +PhD Eksternt finansierte forskningsprosjekter 3 http://www.uis.no/getfile.php/seros/seros%20-%20%c3%85rsmelding%202013.pdf
SEROS - Tre hoved-forskningsområder: 1. Risikostyring 2. Samfunnssikkerhet 3. Pasientsikkerhet 4
Aktiviteter og prosjekter 2013 5
Disposisjon Endringene i forventninger til beredskap i forholdt til ondsinnede villede handlinger som universiteter og høyskoler må forholde seg til Hva er beredskap i forholdt til ondsinnede villede handlinger? Betydningen av risikoanalyse som redskap for å øke beredskapsevnen 6
Endringene i forventninger til beredskap i forholdt til ondsinnede villede handlinger som universiteter og høyskoler må forholde seg til 7
Utgangspunkt How we conceive of terrorism determines to a great extent how we go about countering it, and what resources money, manpower, institutional framework, time horizon we devote to the effort (Crelinsten, 2009). 8
Endringer i forståelse av terrorisme 1990 1997: Terrorisme er et fenomen som skjer i andre land enn Norge 1998 9/11: Fokus på et nytt trusselbilde og at samfunnet er sårbart 9/11-2004: Terrortrusselen blir internasjonal (men usikkert om Norge er et mål) 2004 ->: Et klart bilde av hvem som er en potensiell terrorist (islamsk terrorisme) 22.juli 2011 og In Amenas 2013 9
22.juli 2011 Betydning for forståelsen av fenomenet terrorisme Debatten om hvor vidt terrorisme kan skje i Norge er lagt død Kommisjonenes avsløring av manglende beredskap og ansvar har ført til massiv oppmerksomhet rundt disse temaene Angrepet på Statoil og norske interesser i In Amenas bekrefter inntrykket av at vi i Norge ikke lenger er forskånet for terrorangrep hverken på norsk jord eller i utlandet 10
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Medias fokus på anti-terror-tiltak i Norge 100 90 80 70 60 50 40 30 Negative Neutral Positive 20 10 0 Beskrivelse av anti-terror tiltak i VG og Aftenposten 1993-2007 (Jore,2012) 11
12
Hva er beredskap i forholdt til ondsinnede villede handlinger? Betydningen av risikoanalyse som redskap for å øke beredskapsevnen 13
Beredskap hovedmål: Å forhindre eller begrense konsekvensene av en uønsket hendelse Årsaker/farekilder/trusler Konsekvenser Uønsket hendelse Evnen til å vurdere og forstå risiko er en forutsetning for at beredskap skal virke dersom en krise oppstår 14
Ulike typer risiko (Renn, 2008) 15
Hva er sikring / security? Sikkerhet Safety - Brannvern - Vern mot vannlekkasjer, stopp i fyr- og kjøleanlegg osv. (HMS) Security Ondsinnet anslag (kriminalitet, spionasje sabotasje terrorhandlinger) 16
Kriminelle handlinger på campus Hærverk Tyveri Spionasje Tilgang til informasjon som kan misbrukes Trusler Gisselsituasjon Skoleskyting Bomber osv.. 17
Hva kjennetegner et intensjonelt angrep Usikkerhet Usikkerhet rundt hvem, hva hvordan og når et angrep kan skje Angriperen er strategisk Det betyr at sikkerhet mot intensjonelle angrep betyr at man må ha sikkerhet mot alle typer angrep mens angriperen kun trenger å finne et sikkerhetshull Politisk dimensjonen (terrorisme) Tillit, frykt 18
Når man har ansvar for sikkerhet må man søke å; Forstå trusselbildet Vurdere trusselen Iverksette tiltak Tiltak på grunn av risikovurdering Tiltak på grunn av regulering f.eks. Sikkerhetsloven Evaluere 19
Risiko (Aven m.fl. 2004) Kunnskapsgrunnlaget og vurderingen som er bakgrunn for risikovurderinger er viktig beslutningsmaterialet her er det også et læringsaspekt som må videreføres i beslutningsprosessen 20
Hva vet vi egentlig om terrortrusselen Forskning definisjonsproblemet Terrorister hemmeligholder planer Trusler kan være effektive virkemidler Risikovurdering handler om fremtiden Makt aspektet hvem får definere trusselbildet? Risikopersepsjon Mangel på historiske data Det neste angrepet blir kanskje ikke likt det forrige 21
Eksempel «safety» risikoanalyse Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Kritisk En viss fare Farlig Katastrofalt Konsekvens 22
Alternativ tolkning av risiko: Risiko oppstår i samspillet mellom verdier, trusler og sårbarheter (Bremer Mærli, 2012) 23
Universiteter og høyskoler: Verdi Menneskers liv og helse: Store ansamlinger mennesker samlet på relativt små områder Informasjon Symbol Materiell 24
Universiteter og høyskoler: Trusselaktører Studenter Ansatte Utenforstående f.eks. hacker, tyv, spion eller terrorist Med ulik motivasjon: Vinning Politisk Psykisk ustabile personer 25
Universiteter og høyskoler: Sårbarhet-tiltak Rømningsvegen Brannalarm Kunnskap om førstehjelp Varslingssystemer Beskyttelse av informasjon Årvåkenhet Øvelser 26
Det er viktig å erkjenne at alt ikke kan være like verdifullt og like viktig å beskytte. 27
Tiltak Sikkerhetstiltak kan redusere risiko, men aldri eliminere den Sikkerhetstiltak har alltid en pris Byrde for arbeidere f.eks. minsker effektivitet Økonomiske kostnader Gjør tiltakene oss trygge eller gjør de oss mer redde? Bygger de tillit eller mistillit? Husk å dato-stemple tiltakene 28
Beredskapsplaner som realistiske dokumenter eller Fantasy documents?: Reelle aktører inkludert Reelle ressurser - være klar over de ressursene vi har og de vi ikke har. Relevans, men noen hendelser overgår fullstendig våre forventninger Den som redder deg i en krise er ofte den som står ved siden av deg 29
ROS-analyser og beredskapsplaner er ikke nok. Ledelse, Kultur & Holdninger! 30
Takk for oppmerksomheten! 31