Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket Asken ga kalkingseffekt og tilgang på løselige mineralske næringsstoffer fra brent vegetasjon Offerritualer brennoffer av ulike dyr -> aske og pyrolyserte beinstrukturer Aske fra offerritualer kan ha vært spredd ut over jordbruksarealer som element i naturreligionen Virkning: kalkingseffekt, K, Mg, Ca og mikronæringsstoffer fra brent vegetasjon, noe N, P og Ca fra aske av brennoffer ->NPK gjødsel av aske
Konsentrasjoner av tungmetaller i aske mg/kg TS Stoff Bunnaske Flyveaske Klasse I Klasse II Klasse III Bly 34 38 60 80 200 Kadmium 0,26 64 0,8 2 5 Sink 279 3590 400 800 1500 Kobber 34 101 150 650 1000 Krom 47 100 60 100 150 Nikkel 26 30 30 50 80 Kvikksølv <0,1 <0,1 0,6 3 5
Tillatt bruk i forhold til klasse For bruk i jordbruk: Minst klasse II For bruk i grøntanlegg: Minst klasse III Mengdebegrensning (klasse I: 4 t/daa/10 år, klasse II: 2 t/daa/10 år, klasse III: inntil 5 cm lag blandet inn på bruksstedet) satt ut fra tungmetallinnhold i forskriften Mengdebegrensningene er laget ut fra egenskapene til organiske jordforbedringsmidler Aktuell bruk av aske ut fra kalkingsvirkning og innhold av næringsstoffer
Kjemiske egenskper - aske og steinmel Ca-AL M-AL ph Total 7 M HNO 3, g/100g Løselig, mg/100g P K Ca Mg S P-AL K-AL K- HNO 3 Treaske 13,0 1,2 4,3 37,0 2,8 0,29 - - - - - Altagro 9,1 0,05 1,41 2,01 0,65 0,012 0,8 56,5 897 1030 16,3 Oxaal 8,3 0,05 0,52 4,10 1,36 0,099 0,6 5,6 448 3150 32,3 Røyneberg 8,7 0,05 1,44 0,65 1,09 0,014 3,6 11,8 744 326 13,7 Olivin 9,4 0,001 0,02 0,03 19,7 0,001 0,8 3,6 24 23,9 388 mg/kg TS Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Treaske 354 6,3 71,2 152 0,4 73,6 17000 Altagro 54,8 <4 15,3 7,8 <0,4 13,9 650 Oxaal 55,2 9,6 56,9 23,1 <0,4 58,5 483 Røyneberg 267 4,4 29,3 7,2 0,5 34,5 522 Olivin 23,0 <4 2050 9,8 <0,4 406 457
Variasjoner i kjemisk innhold i noen asketyper TOC Total oppslutning 7 M HNO 3, g/100g TS g/100 g P K Ca Mg S TS Bunnaske, Akershus 0,1 1,7 7,7 14,0 1,7 0,08 Bunnaske, Brandval (gran) 0.7 1.4 4.3 36.1 2.5 0.19 Bunnaske, Reinsvoll1 1.1 1.3 3.2 32.4 3.9 0.29 Bunnaske, Reinsvoll2 0.7 1.3 7.2 28.2 4.3 0.21 Bunnaske, Kirkenær (furu) 6.6 0.7 4.3 15.0 1.7 0.06 Bunnaske, kornavrens 1.3 4.9 9.0-3.0 - Total oppslutning med 7 M HNO 3, mg/kg tørrstoff Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Bunnaske, Akershus 200 7,8 16 75 0,6 15 17000 Bunnaske, Brandval (gran) 69.5 10.7 25.9 79.5 <0.4 17.9 30400 Bunnaske, Reinsvoll1 106 5.5 26.4 116 0.8 29.5 36100 Bunnaske, Reinsvoll2 107 7.1 30.9 120 2.1 47.2 39300 Bunnaske, Kirkenær (furu) 279 34 26 34 0.26 47 10000 Bunnaske, kornavrens 190 15 36 93 <0.5 61 2800
Potteforsøk med kjøttbeinmel og kalium Ledd Hvete, kg TS/daa Bygg, kg TS/daa 8 kg N/daa 16 kg N/daa 8 kg N/daa Ugjødslet (103) (124) 16 kg N/daa Fullgjødsel 21-4-10 227 358 327 468 Kjøttbeinmel 233 346 282 436 Kjøttbeinmel + kalimagnesia 248 317 333 431 Kjøttbeinmel + bioaske 277 320 358 470 Kjøttbeinmel + steinmel (Altagro) 267 326 331 409 Biorest 186 258 204 310 Biokompost 125 121 113 133
Gjødselvirkning av KBM og kalium Mengde kg per dekar Avling g TS/potte Ledd Beskrivelse N P K Bygg Hvete 1 Ingen gjødsel 0 0 0 3,00d 1,93c 2 KBM 12 2,4 0,8 7,36c 10,04a 3 KBM + kalimagnesia 12 2,4 6,4 7,88c 7,83ab 4 KBM (pellets) + kalimagnesia 12 2,4 6,2 8,78abc 5,2b 5 KBM + Altagro 12 2,4 6,2 7,70c 7,27ab 6 KBM + Altagro + Olivin 12 2,4 6,2 9,20abc 6,62b 7 KBM + Oxaal 12 2,4 6,2 7,33c 7,35ab 8 KBM + Oxaal + Olivin 12 2,4 6,2 8,07abc 7,89ab 9 KBM + aske 12 2,4 6,0 11,46a 7,67ab 10 KBM + Røyneberg 12 2,4 6,1 10,07abc 7,56ab 11 KBM + Røyneberg + Olivin 12 2,4 6,1 10,94ab 7,80ab 12 Fullgjødsel 21-4-10 12 2,1 5,6 10,19ab 7,97ab
Utvikling av miljøvennlig blomsterjord Mål: utvikle blomsterjord basert på avfallsprodukter som er bedre og mer miljøvennlig enn de produktene som er på markedet i dag. Kompost brukes i stedet for torv Bioaske (bunnaske fra biobrenselanlegg) brukes i stedet for kalk Brukt filterleca brukes i stedet for sand (hygieniske forhold undersøkes parallelt) Hønsegjødsel brukes i stedet for fullgjødsel Forsøk gjennomføres med bare basisgjødsling og med ukentlig gjødselvanning
Utvikling av anleggsjord med aske tilvekst av raigras Aske, vol. % 1. klipping 2. klipping Sum 0 1,4d 3,7c 5,1c 10 3,5a 4,4b 7,9a 20 2,6b 4,7ab 7,3ab 30 1,8c 5,0a 6,9b
Forsøk med aske og barkkompost Jordblanding av aske og barkkompost et institutt i Miljøalliansen
Konklusjoner Bunnaske fra biobrenselanlegg har ofte tilstrekkelig lavt tungmetallinnhold til å kunne nyttes i jordbruket (klasse II). Blandaske (klasse III) kan brukes i grøntanlegg Konsentrasjonen av næringsstoffer og kalkingsvirkning avgjør om produktet har egenskaper som gjødsel, kalkingsmiddel eller er egnet som råstoff i anleggsjord Bunnaske fra ulike anlegg har forskjellig sammensetning avhengig av brensel og forbrenningsteknologi Blandinger av kjøttbeinmel og bunnaske har i forsøk vist lovende effekt Begrenset tilgang på bunnaske av riktig kvalitet har til nå hindret kommersiell utvikling av askebaserte gjødsel- og jordforbedringsprodukter