Tillatelse etter forurensningsforskriften til mudring i sjø ved gnr./bnr. 428/3 m.fl. Arendal kommune

Vår dato: Vår ref.: 04.07.2019 2018/9479 Deres dato: Deres ref.: Nedenes båtforening v/tore Bertmand Flageborgveien 78 4823 NEDENES Saksbehandler, innvalgstelefon Liudmila Pechinkina, 37017847 Tillatelse etter forurensningsforskriften til mudring i sjø ved gnr./bnr. 428/3 m.fl. Arendal kommune Fylkesmannen i Agder gir med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6 Nedenes båtforening tillatelse til mudring av inntil 77 m 3 masser i sjø ved gnr./bnr. 425/3 m.fl. i Arendal kommune. Muddermassene skal tas opp på land og leveres til et godkjent avfallsanlegg. Vi fatter samtidig saksbehandlingsgebyr. Vedtakene kan påklages innen tre uker. Vi viser til søknad av 04.12.2018 og supplerende informasjon oversendt til Fylkesmannen 15.02.2019. Vi beklager lang behandlingstid. Sakens bakgrunn Tiltakshaver, Nedenes båtforening v/tore Bertmand, søker Fylkesmannen i Agder om tillatelse til å mudre 40-70 m 3 masser i sjø ved gnr./bnr. 428/3 m. fl. Det søkes om mudring inntil 1 m ned i sedimentene fra lekter. Formålet med tiltaket er vedlikeholdsmudring ved et felles båtanlegg. Det ble mudret i samme område i 2012. Tiltakshaveren søker om at muddermassene benyttes som fyllmasse (underlag til nytt beite) på eiendommen gnr./bnr. 428/75 i Arendal kommune. Det er i forbindelse med den omsøkte mudringen tatt sedimentprøver. Sedimentene i tiltaksområdet er ifølge analysen forurenset med sink og tributyltinn (TBT). Deler av tiltaksområdet ligger i Raet nasjonalpark. Nasjonalparkstyret behandlet saken separat etter forskrift om vern av Raet nasjonalpart og ga 17.04.2019 tillatelse til mudring på visse vilkår. I gjeldende reguleringsplan av 20.10.1988 er tiltaksområdet avsatt til arealformålene «trafikkområde i sjø og vassdrag» og «båthavn». Høringsuttalelser E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: 37 01 75 00 www.fylkesmannen.no/agder Org.nr. 974 762 994

Side: 2/8 Fylkesmannen sendte 11.03.2019 saken på høring til aktuelle myndigheter og berørte parter. Vi har fått følgende kommentarer: Arendal kommune skriver følgende i e-post av 12.03.2019: «Kommunen bemerker at Nedenesbekken er en registrert gytebekk for sjøørret og at dette må hensyntas ved behandlingen, slik at eventuell mudring og partikkelspredning ikke forekommer tett på gyteperioden hvor sjøørreten har sin opp-/nedgraving av bekken. Kommunen har ellers ingen merknader.» Norsk maritimt museum skriver følgende i e-post av 13.03.2019: «Det er ikke kjent at det finnes kulturminner under vann innenfor området tiltaket skal skje og vi anser inngrepet som så lite at vi ikke kan kreve arkeologisk registrering i denne saken. Vi har dermed ingen merknader til søknaden ut over det som følger av meldeplikt ved eventuelle funn av kulturminner underanleggsarbeidet i sjø (jf kulturminneloven 8,2, 14,3).» Harald Hallberg har tre merknader til søknaden oversendt i e-post av 26.03.2019: «A) Under adresselisten, punkt 2. I. berørte eiendommer, står ikke min eiendom, 428/49 oppført, til tross for at den vel har en lang grense mot kanalen/tiltaket. Selv om strandsonen langs kanalen ligger innenfor Raet Nasjonalpark, så er det min eiendom. B) Er Fylkesmannen ved Miljøvernavdelingen komfortabel med at det som grunnlag for dagens vurdering av toxiner etc i bunnsegmentene skal anvendes målinger fra 2012, da det siste gang ble fjernet bunnsegmenter i området? Er det dermed ikke grunnlag for å analysere dagens forurensning av sjøbunnen, mht deponiet på land? C) Under punkt 2.d. står angitt mengde ved mudring til 40-70 m3. Under punkt 2. e. er anført arealet av tiltaket til 2000 m2. Under punkt 2. f. er anført mudringsdybde til 0,2 til 1.0 m. Litt enkel hoderegning tilsier da at volumet/mengde om skal mudres og deponeres er fra 400 til 2000 m3. Med en avrenningsfaktor på 75 % av vann som renner ut av mudringsfartøyet og tilbake til sjø, gjenstår vel 100-500 m3 med masse som skal deponeres?» Kystverket Sørøst uttaler seg til søknaden i brev av 04.04.2019: «Kystverket Sørøst har ut i fra et havne- og farvannsmessig hensyn ingen vesentlige merknader til tiltaket. Omsøkte tiltak er søknadspliktig etter havne- og farvannsloven 27. Ettersom tiltaket ligger i kommunens sjøområde, er det kommunal havnemyndighet som skal behandle saken etter havne- og farvannsloven, jf. havne- og farvannsloven 27 første ledd. Kystverket Sørøst minner om det ikke kan fattes vedtak etter havne- og farvannsloven dersom tiltaket er i strid med vedtatte arealplaner uten at det foreligger dispensasjon fra plan, jf. havne- og farvannsloven 32, andre ledd.» Fiskeridirektoratet region Sør skriver følgende kommentarer i brev av 29.04.2019: «Fiskeridirektoratet region Sør skal ivareta de marine ressursene i regionen samt bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen får gode rammevilkår. Fiskeridirektoratet som sektormyndighet har med bakgrunn i dette vurdert tiltenkte planer ut fra hensynet til fiskeri- og havbruksinteresser, deriblant marint biologisk mangfold, i området.

Side: 3/8 Vurdering og bakgrunn Ved ønsket tiltakssted er det registret ålegrasenger klassifisert som svært viktig, verdi A, altså av nasjonal interesse å ivareta. Se https://kart.fiskeridir.no/plan for nærmere informasjon. I utgangspunktet er Fiskeridirektoratet region Sør generelt skeptisk til mudring da dette ofte medfører svært negative konsekvenser for livet i sjøen, hvor leveområdet for en rekke arter ødelegges. I tillegg medfører mudring oppvirvling og spredning av sediment som senere avsettes andre steder. Dette kan medføre både akutte og mer varige hindringer når det gjelder tilstrekkelig fotosyntese for opprettholdelse av vekst og overlevelse av eksempelvis ålegras. En bærekraftig forvaltning av kystområdene tilsier at man tar vare på soner med verdifull eller høy biologisk produksjon i sjø, som gruntvannsområder, randsoner, sjøområder med ålegrasforekomster og andre lokaliteter med særlig natur- eller landskapsverdi, jf. «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen». Vi ser det som svært negativt om viktige naturverdier ødelegges eller at miljøgifter slippes ut eller spres i naturmiljøet hvor de akkumuleres i næringskjeden og som på sikt, representerer en potensiell fare for mennesker og dyr. Det må stilles strenge krav til å redusere utslipp som er skadelig for naturmiljøet. Det synes ikke gjort grundige beskrivelser og vurdering av tiltakets effekt på marine naturverdier, men det må være liten tvil om at ålegraset og generelt biologisk mangfold vil kunne berøres negativt, dersom det ikke settes hensiktsmessige begrensninger og vilkår. Konklusjon Dersom Fylkesmannen i Agder finner å kunne gi tillatelse til omsøkte tiltak, må tiltakene gjennomføres på en så skånsom måte som mulig. Det må settes strenge krav til gjennomførelsen av arbeidene, slik at omkringliggende miljø påvirkes i så liten negativ grad som mulig. Eventuelle forurensede masser må tas på land og deponeres på godkjent område. Eventuelle arbeider må kun foregå i høst-/vinterhalvåret når livet i sjøen er mest i ro, og sannsynligheten for å gjøre skade på naturmiljøet er minst. Det må også stilles vilkår om bruk av siltgardin.» Lovgrunnlag Tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning, kan gis tillatelse til med hjemmel i lov 13.03.1981 nr. 6 om vern for forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 7. Tillatelse til mudring fra fartøy gis etter forskrift 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, jf. 22-1 første ledd. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensningen fører til skader eller ulemper, jf. forurensningsloven 16. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter forurensningsloven 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Saken er også vurdert etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 i lov 19.06.2009 nr. 100 om forvaltningen av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og 4 og 12 i forskrift 15.12.2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Fylkesmannens vurdering og begrunnelse

Side: 4/8 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger, jf. naturmangfoldloven 8. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Fylkesmannen har bl.a. lagt følgende databaser til grunn for vurderingen: Miljødirektoratets sin kartløsning Naturbase kart (https://kart.naturbase.no/), Fiskeridirektoratet sin kartløsning Yggdrasil (https://kart.fiskeridir.no/fiskeri), digitalt kart over sjøørretbekker i Agder og Vann-nett (https://vannnett.no/portal/). Når det gjelder effekter av påvirkningen, er miljøkonsekvenser av mudring godt kjent gjennom erfaringer fra lignende tiltak. Det finnes også omfattende forskning på effekter av miljøgifter på det akvatiske miljø. Vi anser dermed at naturmangfoldloven 8 er tilstrekkelig ivaretatt. På bakgrunn av dette tillegger vi mindre vekt på føre-var-prinsippet som er en retningslinje for håndtering av usikkerhet knyttet til et tiltaks miljøkonsekvenser, jf. naturmangfoldloven 9. Tiltak i sedimenter som mudring kan påvirke det akvatiske miljø på flere måter. Mudring kan f.eks. føre til spredning av miljøgifter dersom sedimentene er forurenset. Spredning av rene partikler kan også påvirke vannmiljøet negativt. Dette skjer når partiklene transporteres fra tiltaksområde og sedimenterer i nærliggende områder som dermed blir nedslammet. I tillegg kan bunnlevende organismer få sitt habitat permanent ødelagt, mens andre akvatiske arter kan tape et viktig beiteområde og/eller skjulested som følge av mudring. Dette er vurdert i det som følger. Ifølge sedimentanalysen oversendt Fylkesmannen, er de analyserte miljøgiftene bortsett fra sink og TBT påvist i konsentrasjoner i tilstandsklasse II (god) eller lavere, jf. veileder 02:2018 «Klassifisering av miljøtilstand i vann». Konsentrasjonene av sink og TBT tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse III (moderat) og V (svært dårlig). I praksis betyr det at det kan oppstå kroniske og omfattende toksiske effekter hos akvatiske organismer hvis de blir eksponert til stoffer i konsentrasjoner som tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse III og V. Tinnorganiske forbindelser ble benyttet i bunnstoff på småbåter fram til begynnelsen av 1990-tallet, mens sink fortsatt er vanlig i noen typer bunnstoff. Til tross for at bruk av organiske tinnforbindelser er forbudt og ny tilførsel er svært begrenset, brytes TBT svært langsomt ned og gjenfinnes ofte i sedimenter i småbåthavner. Den påviste forurensningen kan derfor skyldes det at tiltaksområdet lenge har lenge vært brukt som småbåthavn. Enkelte miljøgifter, bl.a. TBT, er hydrofobe og bundet til finkornede partikler og organisk materiale. Sedimentene i tiltaksområdet beskrives som mudder og leire, og det er rimelig å anta at dersom sedimentene blir forstyrret, virvles forurensede partikler lett opp. For å redusere partikkelspredning under mudringen og nedslamming av nærliggende områder setter vi vilkår om bruk av siltgardin eller spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt. Deler av tiltaksområdet ligger i Saulekilen/ Nedenessaulene, en svært viktig strandeng og strandsump bestående av et stort strandengskompleks (ID BN00066747), jf. Miljødirektoratets kartløsning Naturbase. Lokaliteten er gitt verdi A (svært viktig) grunnet sitt meget rike og sjeldne fugleliv og regnes som en av de viktigste våtmarksområdene i Aust-Agder med store naturverdier. Ut fra mudringens omfang kan vi likevel ikke se at tiltaket vil gi store negative konsekvenser for disse verdiene. Vi setter vilkår om at mudringen skal gjennomføres så skånsom som mulig og at mudringen ikke berører areal større enn det som er omsøkt. Ifølge Fiskeridirektoratet region Sør sin uttalelse av 29.04.2019 (se ovenfor), ligger det en svært viktig ålegrasforekomst ved tiltaksområdet. Da det er ca. 200 m i luftlinje fra tiltaksområdet til ålegrasengen, mener vi at den omsøkte mudringen ikke vil påvirke forekomsten i nevneverdig grad forutsatt at vilkårene i tillatelsen overholdes. Det er bl.a. stilt vilkår om at tiltaket ikke skal gjennomføres i perioden når det er størst biologisk produksjon i vannmassene. Det er også av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon at tiltak i sjø ikke tillates i denne perioden.

Side: 5/8 Nedenesbekken som ligger noe øst for tiltaksområdet, er en dokumentert sjøørretbekk. Vi har derfor valgt å ytterligere begrense tidsperioden for tiltaksgjennomføring slik at mudringen ikke skal gjennomføres når fisken er på vei inn i bekken for å gyte. Dette innebærer at det ikke skal mudres fra 15. mai og fram til 31. oktober. Det ble påpekt i forbindelse med tidligere mudring i båthavnen at opptak av masser kan medføre noe luktulemper ved frigjøring av hydrogensulfid (H 2 S). Det er derfor viktig at det tas hensyn til vindretning når tiltaket skal gjennomføres for å redusere ulempene for naboer. Etter at massene er tatt opp, er det ofte behov for avvanning før det foretas videre disponering av muddermassene. Håndtering av overskuddsvannet bør foregå forsvarlig. I det konkrete tilfellet skal massene ifølge søknaden dreneres på lekter. Vi vurderer det slik at overskuddsvannet fra avvanningen kan slippes tilbake i tiltaksområdet omsluttet av siltgardin. Tiltakshaveren ønsker å benytte overskuddsmasser som oppstår ved mudring, som fyllmasse. Det er vedlagt kopi av e-post fra grunneieren på gnr./bnr. 428/75 som gir tillatelse til å deponere massene på eiendommen. Normalt er ikke bruk av muddermassene på land tillatt dersom nivåene av miljøgifter i sedimenter er høyere enn grenseverdien mellom tilstandsklasse II og III (jf. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann, s.73). Dette er tilfellet i den aktuelle saken (se ovenfor). Vi tillater derfor ikke bruk av muddermassene på land som tiltakshaveren ønsker. Muddermassene skal leveres til et godkjent avfallsanlegg. Vi opplyser at tiltakshaveren kan søke Miljødirektoratet om tillatelse til å bruke forurensede masser på land etter forurensningsloven 11. Tiltakets påvirkning på økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Den omsøkte mudringen er et lite tiltak av begrenset omfang. Tiltaket vil antakelig gi en midlertidig negativ miljøeffekt under gjennomføringen. Det har vært tidligere mudret i tiltaksområdet. Flere mudringstiltak i samme område vil kunne øke belastning på vannmiljø og biomangfold. Fylkesmannen mener likevel at tiltaket trolig ikke vil bidra til den samlede belastningen av økosystemet i nevneverdig grad så fremt det iverksettes avbøtende tiltak under gjennomføringen. Det må i tillegg påvises aktsomhet med hensyn til ukjente miljøproblemer i området. Tiltakshaver skal i henhold til naturmangfoldloven 11 dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Avbøtende tiltak som bruk av siltgardin er et eksempel på det. Videre sier naturmangfoldloven 12 at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vilkår om innskrenket tidsperiode og bruk av avbøtende tiltak for å hindre unødig miljøforringelse, er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkår som disse for å være urimelige. Dette er løsninger som isolert sett er det beste for miljøet. Vannforskriften har som hovedformål å beskytte, og om nødvendig forbedre eller gjenopprette, tilstanden i vannforekomster, herunder kystnære områder. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, jf. vannforskriften 4. Tiltaksområdet tilhører vannforekomsten Sømskilen- Hasseltangen, registrert med ID 0120030500-2-C i portalen Vann-nett. Økologisk tilstand til vannforekomsten er definert som god og kjemisk tilstand som dårlig (grunnet høye konsentrasjoner av TBT). Ifølge portalen, er det ikke risiko for at miljømålet om god kjemisk og økologisk kvalitet for vannforekomsten ikke oppnås innen 2021. Den omsøkte mudringen er et lite engangstiltak.

Side: 6/8 Fylkesmannen mener at det er rimelig å anta at mudringen som omsøkt ikke vil forringe miljøtilstanden i vannforekomsten i nevneverdig grad eller ha innvirkning på hvorvidt vannforekomsten når miljømålet eller ikke (jf. vannforskriftens 4 og 12) forutsatt at tiltaket gjennomføres i samsvar med tillatelsens vilkår. Vannforskriftens 12 kommer dermed ikke til anvendelse i det aktuelle tilfellet. Vedtak Med hjemmel i forskrift 01.06.2004 nr. 931om begrensning av forurensning 22-6 gir Fylkesmannen i Agder Nedenes båtforening tillatelse til mudring av inntil 77 m 3 i sjø ved gnr./bnr. 428/3 m.fl. i Nedenes båthavn i Arendal kommune. Rammen inkluderer 10 % feilmargin. Samlet sett vurderer vi at de positive fordelene ved tiltaket overveier de negative miljøeffektene som kan oppstå. Brudd på vilkår i en tillatelse kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven, jf. 78. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven 73. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Vilkår 1. Det kan mudres inntil 77 m 3 masser i sjø over et areal som anvist på kart vedlagt søknaden. Muddermassene skal håndteres på en forsvarlig måte og leveres til et godkjent avfallsanlegg. Fylkesmannen skal ha kvittering på levering av masser. 2. Det skal benyttes mudringsutstyr med lukket løsning eller utstyr med tilsvarende effekt for å redusere oppvirvling av forurensede partikler. 3. Siltgardin eller andre spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt skal brukes under mudringen. Siltgardinet skal så langt det er mulig omslutte hele tiltaksområdet og kontrolleres for funksjon. 4. Det skal utføres visuell kontroll med partikkelspredning i vannmassene rundt tiltaksområdet. Kontrollen skal gjennomføres før arbeidene starter samt under arbeidene. Kontrollen skal gjennomføres med jevne mellomrom og loggføres. Fotodokumentasjon på partikkelkontroll skal legges ved sluttrapporten. 5. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidet stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltak kan berøre miljøet negativt. 6. Avvanning av muddermassene skal foregå slik at avrenning og partikkelspredning til omkringliggende områder begrenses i størst mulig grad. Overskuddsvannet fra avvanningen skal ledes til samme resipient der sedimentene er mudret og innenfor tiltaksområdet. Siltgardinet skal ikke fjernes mens massene avvannes. Eventuell mellomlagring av muddermassene skal gjennomføres slik at det ikke skjer skadelig avrenning til vann eller vassdrag.

Side: 7/8 7. Vannkvaliteten skal ikke forringes, jf. vannforskriften 4. 8. Den som utfører arbeidet, skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelsen på arbeidslokaliteten inntil tiltaket er avsluttet. 9. Før tiltaket iverksettes og minimum en uke før skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart, samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Det kan bli ført tilsyn under arbeidene. 10. Dersom det viser seg at muddermasser er av en slik karakter at arbeidene medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene skal stanses, og at saken blir vurdert på nytt. 12. Tiltaket skal ikke gjennomføres i tidsrommet 15. mai til 31. oktober. 13. Etter at arbeidene er avsluttet, må siltgardinen bringes til godkjent mottak. Fjerningen må gjennomføres slik at partikler som har festet seg til gardinen under arbeidene, ikke rauser av og spres i vannmassene. 14. Fylkesmannen skal ha rapport om arbeidet som er utført innen 6 uker etter at det er avsluttet. Rapporten skal inneholde informasjon om tidspunkt for tiltaket og mengder og type masser som er utfylt og mudret. I rapporten skal det videre dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt, eller begrunne eventuelle avvik. 15. Tillatelsen er gyldig i to år f.o.m. vedtaksdato. Vi minner for øvrig om meldeplikt til Norsk maritimt museum ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet. Ansvarsforhold Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Tiltakshaver, Nedenes småbåthavn, er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere m.m. Tiltaket kan bl.a. trenge tillatelse etter havne- og farvannsloven. Tiltakshaver er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensningsloven. Vedtaket om tillatelse kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Agder, jf. forvaltningsloven 32. Saksbehandlingsgebyr Som forhåndsvarslet i brev av 11.03.2019, skal søker betale gebyr for vår behandling av søknaden, jf. forurensningsforskrift 39-3. Ut fra den tiden som er brukt på behandling av søknaden, skal saken plasseres i gebyrsats 7, jf. 39-4. Saksbehandlingsgebyret i sats 7 er kr 16 400. Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Faktura

Side: 8/8 med innbetalingsblankett ettersendes av Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt, jf. forurensningsforskriften 41-5. Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) faggruppeleder forurensning Miljøvernavdelingen Liudmila Pechinkina rådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Klageskjema 2 Rapportskjema Kopi uten vedlegg til: Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Gunnar Olav Sætra Tingstveitveien 26 4823 NEDENES Nedenes eiendomsutvikling AS Østre Tromøyvei 853 4812 KONGSHAVN Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Torbjørn Nedenes Vestre Moåsen 104 4870 FEVIK Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Harald Hallberg Rådyrveien 12 4323 SANDNES Svein Magne Terjesen Flageborgveien 54 4823 NEDENES Tor Eivind Tingstveit Tingstveitveien 210 4823 NEDENES POLLEN BYGG & EIENDOM Niels Rasmus Kaastrup Nielsen Kirkebakken 13 4836 ARENDAL Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Kirsti Svendsen Gamle nedenesvei 10 4823 NEDENES Norsk maritimt museum Bygdøynesveien 37 0286 OSLO Finn Helgesen Konvallveien 12 4823 NEDENES