Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder
stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets realisering HelseOmsorg21 2
Hva er Rask psykisk helsehjelps aner og status? Bygger på det engelske IAPT (improving Access to Psychological Therapies), Både faglig tilnærming og prinsipper for organisering Nå totalt 18 piloter i Norge Tilskudd fra Helsedirektoratet ut 2016 Evalueres av FHI Rapport vår 2016 foreløpige resultat oppløftende Enkelte vedtatt å gå videre selv om uten statlige midler 3
4 Formålet med og prinsipper for - etablering av piloter Utprøve/implementere et kommunalt behandlingstilbud for mennesker med lettere og moderat angst og depresjon. Skal være en del av kommunehelsetjenesten inngå som en del av kommunens tilbud innen psykisk helse bidra til å øke det samlede tilbudet innen psykisk helse i kommunen. Kommunene skal ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å kunne forankre et tilbud om RPH (Hdir).
Prinsipper for etablering av piloter forts. Skal være et lavterskeltilbud gratis for brukerne - uten henvisning For voksne enkelte utvider nå ned til 16 år Gjennomført et omfattende opplæringsprogram for å utdanne fagfolk til tjenesten i regi av NFKT Flerfaglig team Faglig ledes av psykolog 5
Hovedtilnærming Bruk av kognitiv terapi og veiledet selvhjelp basert på kognitiv terapi Bruk av en trappetrinnsmodell (stepped care) til å organisere behandlingen Trinn 1 Veiledet selvhjelp (forbedringspotensiale) Litteratur, internett, oppfølging Trinn 2 Gruppetilbud Trinn 3 Strukturert psykologisk behandling tidsavgrenset 6
7 Hvor finne mye mer?
Den mest spennende jobben. Kommunen - Forvaltningsnivået med størst utviklingspotensiale og forventning Samhandlingsreformen, Folkehelsemeldingen, Primærhelsemeldingen, Opptrappingsplan Rus etc etc Norge del av internasjonal trend Kommunal veiledningsplikt Kommunale DPS «For psykisk helse og rus er det bred politisk enighet om at de kommunale tjenestene ikke er tilstrekkelig utbygd». PHM s. 17. (gjelder mange områder) og tjenestene er organisatorisk fragmentert. 8
Den mest spennende jobben. Psykisk helsearbeid et innovativt fagfelt Folkehelseperspektiv, koples opp mot mange livsområder teoretisk/metodisk/begrepsmessig spennende recovery/mestring mindre diagnoseopptatt (jfr DSM 5/pakkeforløpdiskusjonene i spesialisthelsetjenesten) Rikelig med litteratur på området Mye fra andre fagområder enn psykologi - 9
Den mest spennende jobben. Psykolog i kommunen Politisk skyhøyt på agendaen uavhengig av regjering - ditto forventninger Og mye ennå i støpeskjeen kan være med på å forme rolle og arbeidsområder Neppe jobben for de risikoaverse Unngå ekspertrollen Orakelrollen er krevende Den mest spennende må ikke forstås som Den viktigste (Høie-fortolkning) 10
Del av et større fellesskap Det er veldig mye terreng der allerede Ca 15000 årsverk i psykisk helsearbeid og rusarbeid (voksne/barn og unge) 2014 I tillegg kommer barnevern/ppt/helsesøstertjenester etc etc «Gjøre research før man tegner kartet» Hvilken kompetanse hvilke tjenester hvilke målgrupper etc etc? Så: Hva skal jeg gjøre som psykolog? 11
Bygge ut tilbudet til voksenpopulasjonen I det psykiske helsevernet To av tre psykologer i voksenfeltet (totalt om lag 3000) I kommunens helse- og omsorgstjenester En av sju (max) i voksenfeltet (totalt ca 350) Ca 80% av befolkningen over 18 år Og vi tror vel ikke at barn og unge-satsingen fjerner voksnes psykiske problemer? 12
Bygge ut tilbudet til voksenpopulasjonen forts. Løsning Flere psykologer rettet inn mot voksenpopulasjonen Hentes fra spesialisthelsetjenesten for voksne (inkludert privatpraksis) Bidrag til å realisere venstreforskyvingen Mer vekt på forebygging/lavterskel Mer ansvar, oppgaver og ressurser på det kommunale nivået også gjennom å bygge ned spesialisthelsetjenesten Ikke omgjøre kommunale stillinger for barn og unge Flott at disse tjenestene styrkes 13
Bistå i å definere og realisere et kommunalt behandlingsperspektiv (i en helhet) Lovverk Lokalpolitisk/administrativ motstand/kunnskapsmangel Andre perspektiver i deler av eksisterende tjenester Det psykiske helsearbeidet noen steder Støttesamtaler Hvorfor forventninger til psykologer? Hvilke forventninger til psykologer? 14
Kommunen skal drive behandling - ikke alle er enig. Kommunehelsetjenesteloven (1982/84) 1-3.2 Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte Noen som har sett lovunntaket for psykiske helsearbeidstjenester? Mao diagnostikk og behandling vært et krav i 30 år! Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester: 3. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 15
Lokalpolitisk/administrativ motstand/ kunnskapsmangel «Detta blir dyrt» Vi har ikke kompetanse/kapasitet Tradisjonell forståelse av rollefordeling kommune/spesialisthelsetjeneste 16
Hvorfor forventninger til psykologer? Dere har metodefokus i faget (bredt og ikke alltid omforent) Også som profesjonsutøvere Også kunnskapsbaserte modeller (som ACT) sliter med å integrere ditto metoder (jfr evaluering) Mange arenaer/tjenestetilbud hvor det trengs et mer tydelig endringsperspektiv 17
Hvilke forventninger til psykologer? Bistå i å utforme et behandlingsbegrep som noe annet og bredere - enn spesialisthelsetjenestens (utbroderes i pausen) Langt mer enn kognitive metoder Ikke den eneste profesjonen som skal behandle (effekt) Mange andre har metodekompetanse Og mange andre kan lære (veiledning) Og psykologene skal gjøre mye annet enn å behandle Systemarbeid, forebygging, veiledning etc etc 18
HelseOmsorg21 Målbærer vridning i forskningsinnsats Kommunene må prioriteres opp - kraftig Mao Også her understøttes «den mest spennende jobben» Som del av forskningsbegeistret profesjon 19
Hvorfor er forskning på lokalbaserte tjenester viktig å prioritere framover? Det største helsefremmings-, forebyggings- og tidligintervensjonspotensialet ligger her En økende andel av helse- og omsorgstjenestene vil bli ytt her mer komplekse tilbud med mange aktører Endres kontinuerlig og betydelig uten kunnskapsstøtte/forskning Uutnyttet innovasjonspotensiale 20
«HelseOmsorg21» - rammeforutsetninger Kommunene har svak Forskningskultur (tjenesteleverandør) Forskningsfinansiering Forskningskompetanse Og forskningsbestillerkompetanse 21
Etterspør forskning med et bredt behandlingsbegrep Kommunene anvender et bredt spekter av tiltak for å bedre den psykiske helsen. ikke kun som medisinsk (psykologisk) intervensjon Trenger mer kunnskap om hva som er virksomt i folks tilfrisknings-/bedringsprosesser Problemstillinger knyttet til økonomisk og sosial trygghet, bedring av levekår, et selvstendig liv og en meningsfull tilværelse er avgjørende for personer med psykiske lidelser og må inngå som viktige komponenter i forskningen 22
Etterspør andre tilnærminger enn en ren diagnose- eller sykdomsfokusert tilnærming Arbeidet i kommunene har ofte en annen innretning. Trengs derfor betydelig styrking av forskningsbasert kunnskap om hvordan slike tilnærminger bidrar til bedringsprosesser. Det lokalbaserte tilbudet skjer i stor grad i behandlingsnettverk (flere aktører involvert parallelt) behandlingskjedebegrepet mindre relevant. 23
Det ukjente på vei inn Han hadde så store problemer at han måtte gå til sosiolog Nils-Fredrik Nielsen Tristesser i utvalg 24
25