Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer



Like dokumenter
Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Regulerer en vekk verdiene?

Markedsbaserte reguleringer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Mange gode drivkrefter

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Akvafakta. Prisutvikling

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

FHF Handlingsplan 2011

EU-markedet for fisk (og norsk torskeeksport)

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Takk for invitasjonen.

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Tjue-seksten Kor blir det av veksten?

Norsk hvitfiskindustri i endring

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

2

Strategi Riktig Laks!

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

ET HAV AV MULIGHETER

Barometer på fiskeindustrien

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Markedsbaserte reguleringer

Strategi Riktig Laks!

Hvor er vi? Oppsummering av status

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Valutakurs og konkurransekraft til norsk sjømat. Thomas Nyrud, Bjørn Inge Bendiksen og Bent Dreyer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Akvafakta. Prisutvikling

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Akvafakta. Prisutvikling

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Markedet for torsk i EU

Notatet fra fått følgende innhold: 1 NORSK MARIN SEKTOR KONKURRANSEFORTRINN OG SUKSESSKRITERIER FRAMTIDIGE UTFORDRINGER OG MULIGHETER...

Akvafakta. Prisutvikling

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Automatisering av foredlingsprosesser

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Kapasitetstilpasning i hvitfiskindustrien

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Strategi Riktig Laks

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kva skal til for å øke verdiskapningen rammebetingelsenes betydning. Petter Holm Norges fiskerihøgskole

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Globalisering av råvaremarkedet strategiske utfordringer for lokal fiskeindustri

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Akvafakta. Prisutvikling

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Transkript:

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg Høstingsstrategier og forvaltning av rettigheter Markedstesten effektivisering vs verdi Regionale fortrinn i en global verden

Makrotallenes tale

Status 30 000 direkte sysselsatte 25 000 indirekte Førstehåndsverdi norsk fangst på ca. 11 milliarder 550 tusen tonn laks og ørret Eksport ca. 30 milliarder Brutto verdiskapning 15-16 milliarder

Utviklingstrekk Fangst (- 40% siste 20 år) Oppdrett (- 20% siden 1995) Foredling (- 25% de siste 20 år) Eksport- og engrosleddet (vekst) Kvantum (inkludert import høyt) Redusert verdiskapningsgrad Økt verdiskapning pr sysselsatt

Norsk sjømateksport 2 500 35 000 30 000 2 000 25 000 Volum (1000 tonn) 1 500 1 000 20 000 15 000 Mill. kr. 10 000 500 5 000 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Fangst Oppdrett Eksportverdi

Konkurransefortrinn

Profitpool i norsk fiskerinæring i 1998

Lønnsomhet - 1993-2000 Rekepilling Lakseslakting Saltfisk Fiskemat Videreforedling Pelagisk Laks (filet/videreforedling) Filet hvitfisk 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Klippfisk Mel/olje Tørrfisk Realkapitalavkastning

Unormalt godt resultat EKSTERN VARIASJON Normalt resultat Unormalt dårlig resultat INTERN VARIASJON

Bransjespesifikk Bransjespesifikk turbulens turbulens Stimuli Lønnsomhet, Lønnsomhet, anvendelse, anvendelse, volum volum Seleksjonspress Fleksibilitet Fleksibilitet Volum- Volum-og og produksjonsfleksibilitet Varige Varige konkurransefortrinn konkurransefortrinn Stor Stor fleksibilitet fleksibilitet uten uten effektivitetstap effektivitetstap Ressursoppbygging Ressursoppbygging Prioriter Prioriter likviditet likviditetog og produksjonsutstyr. produksjonsutstyr. Unngå Unngå kapasitetsutbygging kapasitetsutbygging og og diversifisering diversifisering Seleksjonsmønster Bedriftsstruktur Bedriftsstruktur Høy Høy produksjons- produksjons-og og volumfleksibilitet volumfleksibilitet Spesialister Spesialister på på råstoffsiden/ råstoffsiden/ Generalister Generalister på på produksjonssiden produksjonssiden

Muligheter og trusler

Flyttestrøm og lokale fortrinn

Globalisering og lokaliseringsvalg

Ny struktur - den globale verdikjede Råstoffet kjøpes globalt (frosset, mange alternative arter) Produktene standardiseres Produksjonsanleggene legges der produksjonskostnadene er lavest Distribusjonsknutepunktene nært store markeder innenfor ulike handelsområder hvor produktene posisjoneres mot de store varekjedene

Alaska sei : kr. 21.90 Norsk sei: kr. 27.00 Oppdrettslaks levert i Japan: vel 2 kr pr kg

Teknologiske endringer Ombordproduksjon (inkl. ombordfrysing) Fryse- og tineprosesser Distribusjon/logistikk Nye informasjonskanaler

Nasjonal råstoffbase Ombordproduksjon Internasjonal råstoffbase Fryselager Nasjonal landindustri Utenlandsk industri Sluttmarked

1998 1999 2000 2001 Råfisk levert til fryselager (Tusen tonn, rund vekt) 75 142 165 193 - ombordprodusert 15 36 31 48 - rundfrossen 60 106 134 145 % av totallandingene 11 % 22 % 28 % 34 %

80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1999 2000 2001 2002 Fryserier Konvensjonelle Ikke-industrielle aktører og industri utenfor NR-distriktet

Høstingsstrategier og forvaltning av rettigheter

Nasjonale virkemidler Koster mer enn de smaker; Allmenningens tragedie (knuste bestander og overkapasitet) Dumpinganklager Globaliseringsprosesser: Frihandel og WTO Reguleringer av fangstuttaket høstingsstrategier Oppdrettskonsesjoner Fellesarenaer - produkt/prosess

Høy bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer (Fjerning av subsidier) Lav bestand Høy fangstkapasitet

6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Antall årsverk (beregnet) Totalkapital (Millioner NOK)

1 900 20 000 1 850 18 000 1 800 16 000 1 750 14 000 1 700 12 000 1000 HK 1 650 1 600 10 000 8 000 Fartøy 1 550 6 000 1 500 4 000 1 450 2 000 1 400 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Motorkraft i flåten Antall fartøy

God tilgang på råstoff Gode marginer Dårlig tilgang på råstoff Lave marginer Overkapasitet i produksjonsleddet Høye utgangsbarrierer Ombordproduksjon Globale aktører Gamle aktører Nye aktører Irreversibel investeringer Få alternative anvendelser P olitisk legitimitet

Markeds - test Høyere verdi Lavere kostnader Høyere inngangsbarrierer Overkapasitet i produksjonsleddet Lavere utgangsbarrierer Svingende input Stabilt uttak Kappfiske

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 Tonn rund fisk

Perspektiv Biologi Fangst Fangst Regulering Regulering Produksjon Produksjon Marked Biologi Marked

Framtidige høstningsstrategier Stabilisering av årlig uttak Unngå kappfiske Ta ut de mest verdifulle delene av bestandene Utvikle prissystemer som fremmer kvalitet på råstoffet Unngå produkter som kan produseres i en global verdikjede

Framtidige institusjonelle virkemidler Fra nasjonal til internasjonal lovgivning (harmonisering) Nasjonal liberalisering Ressursrente/-avgift på rettigheter Miljøavgift - transport Faren for dumpinganklager reduseres

Markedstesten effektivisering vs verdi

Global verdikjede versus lokal verdikjede - Torskefilet 2002 Global Lokal diff Råstoffkostnad kr 18,00 kr 18,00 Frakt råstoff pr kg kr 1,25 - Total råstoffkostnad pr kg kr 19,25 kr 18,00 7 % Utbytteprosent 65 % 53 % Råstoffkostnad pr kg filet kr 29,62 kr 33,96-13 % Produksjonskostnad kr 3,35 kr 15,00 Finanskostnader kr 1,50 kr 0,60 Frakt til EU kr 1,75 kr 1,75 Kostpris CIF kr 36,22 kr 51,31-29 % Toll kr 3,75 kr 0,45 Totalkostnad EU kr 39,97 kr 51,75-23 %

Bedrift A Bedrift B Produksjonsmiks Loins 44 % 23 % LP 8-12 10 % 9 % Loinsfri blokk 46 % 68 % Filetutbytte 58.1 % 55.9 % Priser Loins 46.00 46.00 LP 8-12 40.00 40.00 Loinsfri blokk 30.00 30.00 Råstoff torsk 1.0-2.5 13.50 13.50 Avgifter, lossing, etc 0.35 0.35 Kalkyle Inntekt FV 38.04 100.0 % 34.58 100.0 % Råstoffkostnad 23.84 62.7 % 24.78 71.6 % Emballasje 0.85 2.2 % 0.85 2.5 % Lønnskostnader 7.21 19.0 % 6.45 18.7 % Dekningsbidrag 6.14 16.1 % 2.50 7.2 %

Regionale fortrinn i en global verden

Reguleringspolitikk Fangst/ Oppdrett Ressursforvaltning Energiforbruk Matvaretrygghet Produksjon Merkevarebygging Handelspolitikk Marked Forbrukerpreferanser

Takk for oppmerksomheten!!!!